Luftforsvarets historie
Luftforsvarets historie begynner i 10. november 1944 da Hærens flyvevesen og Marinens flyvevesen ble forent til Luftforsvaret som Norges tredje forsvarsgren.[1] Opprettelsen skjedde ved kongelig resolusjon under annen verdenskrig, av den norske eksilregjeringen ledet av Johan Nygaardsvold, og med Oscar Torp som forsvarsminister.[2]
Resolusjonen inneholdt blant annet følgende formulering:
- «Inntil Stortinget annerledes måtte bestemme opprettes Luftforsvaret som en 3dje forsvarsgren, og hvori blant annet inngår det nåværende Hærens og Marinens Flygevåpens enheter, personell og materiell m.v. av enhver art.»
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Hærens flyvevesen ble opprettet i 1912, Marinens flyvevesen i 1916. I 1941 ble de to våpnene underlagt Flyvåpnenes Felleskommando. De to våpen ble 10. november 1944 forenet til en egen forsvarsgren, Luftforsvaret.[3]
Navnet
[rediger | rediger kilde]Navnet på forsvarsgrenen har endret seg noen ganger siden opprettelsen, alt etter som Luftvernartilleriet (LVA) har blitt inkludert eller utskilt. I 1946 ble LVA utskilt fra Hæren og inngikk i Luftforsvaret. Fra 1953 ble LVA tilbakeført til Hæren, og Luftforsvaret ble Det kongelige norske flyvåpen, eller Flyvåpnet. En stortingsproposisjon fra 1957 ble vedtatt i 1959, og LVA inngikk atter en gang i forsvarsgrenen som siden har vært hetende Luftforsvaret.[4]
Materiell
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Luftforsvarets materiell
Blant tidligere flytyper er Dassault Falcon 20[5], General Dynamics F-16 Fighting Falcon, North American F-86K, Republic F-84G, Lockheed F-104 Starfighter, Northrop F-5, Lockheed T-33, Fairchild PT-26, Catalina PB5Y-A, Douglas C-47, DHC-3 Otter, Noorduyn Norseman, Cessna L-19, Bell UH-1B og Bell 47G helikopter.[6][7]
Merking av fly
[rediger | rediger kilde]I perioden 1946–1951 ble flyene merket etter typen.
- Spitfire:A
- Mosquito:F
- Vampire: B
- Lodestar:T
- Dakota: T
- Norseman:R
- Ju52: Y
- Catalina:K
- Cornell: L
- Harvard: M
- Oxford: V
- Anson: W
- Storch: N
- N-3PB: S (ble ikke tatt i bruk)
Fra 1952 gikk man tilbake til to-bokstavers skvadronmerking som ble innført av skvadronene i Storbritannia under krigen, og videreførte denne tradisjonen også for skvadroner som ble opprettet etterpå.
- 330: WH
- 331: FN
- 332: AH
- 333: KK
- 334: RI
- 335: BW
- 336: PX
- 337: ZK
- 338: MU
- 339: SI
- 717: T3, AZ
- 718: DP
- 719: XJ
- 720: JT
Merkingen av fly med bokstavkoder opphørte i 1972.
Norske militære luftfartøyer skal merkes med rondellen. I tillegg skal et luftfartøy identifiseres ved at de siste sifrene i luftfartøyets serienummer er utvendig merket.[8]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ (no) «Luftforsvarets historie» i Store norske leksikon
- ^ «Hvorfor ble luftforsvaret opprettet i 1944?». Stratagem (på norsk). 31. juli 2019. Besøkt 15. oktober 2021.
- ^ Arheim, Hafsten, Olsen, Thuve (1994)
- ^ Arheim, Hafsten, Olsen, Thuve (1994) s. 37
- ^ «DA-20 har gjort en forskjell». Forsvaret. Arkivert fra originalen 1. oktober 2022. Besøkt 2. oktober 2022.
- ^ «World Air Forces 1955 pg. 652». flightglobal.com. Arkivert fra originalen 17. januar 2018.
- ^ «World Air Forces 1975 pg. 307». flightglobal.com. Arkivert fra originalen 17. januar 2018.
- ^ «Forskrift om militær luftfartsmyndighet - Lovdata». lovdata.no (på norsk). Besøkt 14. februar 2017.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Fredrik Meyer (1973). Hærens og marinens flyvåpen : 1912–1945. Gyldendal. ISBN 8205056080.
- Vera Henriksen (1994). Luftforsvarets historie : Fra opptakt til nederlag (juni 1912 – juni 1940). 1. Aschehoug. ISBN 8203220681.
- Tom Arheim, Bjørn Hafsten, Bjørn Olsen, Sverre Thuve (1994). Fra Spitfire til F-16 : Luftforsvaret 50 år 1944–1994. Oslo: Sem & Stenersen. ISBN 82-7046-068-0.