José Martí
| José Martí | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 28. jan. 1853[1][2][3][4] Havanna (Captaincy General of Cuba, Det spanske imperiet)[5] José Martí House Museum | ||
| Død | 19. mai 1895[1][2][3][4] (42 år) Oriente Province | ||
| Beskjeftigelse | Lingvist, lyriker, skribent, oversetter, militært personell, politiker, essayist, journalist, kunstmaler, revolusjonær | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universidad de Zaragoza | ||
| Ektefelle | María del Carmen de Zayas-Bazán e Hidalgo | ||
| Mor | Leonor Pérez Cabrera | ||
| Barn | José Francisco Martí Zayas Bazán | ||
| Parti | Cubas autentiske revolusjonære parti | ||
| Nasjonalitet | Spania | ||
| Signatur | |||
 | |||
José Julián Martí y Perez (født 28. januar 1853 i Havanna på Cuba, død 19. mai 1895 i Dos Ríos ved Jiguaní i Oriente på Cuba) var en cubansk filosof, tenker, inspirator og president [1]. Han var den store pådriveren for cubansk uavhengighet fra kolonimakten Spania. Han anses også som den intellektuelle inspiratoren i den cubanske uavhengighetskrigen.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]José Martís foreldre var begge sendt ut fra sitt spanske fedreland til kolonien Cuba. Faren Mariano Martí Navarro fra Valencia ble forflyttet ditt som underoffiser for å virke i kolonihæren, og moren Leonor Pérez Cabrera stammet fra Tenerife, en av Kanariøyene. José var den førstefødte av åtte barn.[6]
Dikter og forfatter
[rediger | rediger kilde]Martí begynte allerede i ungdomstiden å skrive dikt og begynte å sympatisere med motstanden mot den spanske kolonimakten. I sitt korte teaterstykke Abdala uttrykker han som 16-åring sin patriotisme med ordene el odio invencible a quien la oprime[7] (det uovervinnelige hat mot undertrykkeren). For dette uttrykket ble han i 1871 dømt til tvangsarbeid og deportert til Spania. Der brukte han anledningen til å studere jus i Zaragoza.
Han vendte tilbake til Cuba i 1878, men ble allerede i 1879 igjen sendt i eksil. Først bodde han i Mexico, der han beskjeftiget seg med mayaenes kultur og besøkte ruinene etter deres byer.[8] Fra april 1877 til juli 1878 var han i Guatemala. Deretter var han tilbake i Havanna en kort tid, før han i 1881 dro til New York City for å bedrive politikk derfra.
Da krigshandlingene startet på nytt i 1895 var Martí og den cubanske generalen Antonio Maceo to sentrale pådrivere.
President: På samme måte som Maceo returnerte også Martí til Cuba i 1895 fra landflyktighet i New York. Martí ble straks utnevnt til president av de cubanske opprørerne. Han fungerte i denne rollen fra 5. mai 1895 til 19. mai 1895 da han red ut sammen med Los Mambies og ble drept i kamp med spanske tropper, vel 40 år gammel [2].
Nytt eksil: José Martí levde mesteparten av sitt voksne liv i USA etter å ha blitt landsforvist fra Cuba for anti-spansk virksomhet. Under sitt eksil skrev han utallige bøker og filosofiske tekster. Fra sitt hjem i New York advarte han blant annet mot å la amerikanerne få innpass på Cuba, med den begrunnelse at Cuba da ville gå fra å være en spansk til amerikansk koloni. Hans litterære verker er samlet i 28 store bind.
Martí anses i dag for å være Cubas «landsfader» og nyter stor respekt i den cubanske befolkningen. Som den andre «landsfaderen» regnes Carlos Manuel de Céspedes y del Castillo som i 1869 startet det første opprøret mot den spanske kolonimakten.
Martí er også mannen bak det kjente utsagnet «for å være fri, må du være belest».[trenger referanse]
Martí har fått byen Marti på Cuba oppnevnt etter seg og flyplassen i Havanna bærer navnet «José Martí International Airport». Portrettet hans finnes på de cubanske 1 peso-sedlene [3].
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Med stjerneskrift, dikt i utvalg av Jon O. Lorentzen med etterord av Hans Jacob Ohldieck. Wigestrand Forlag 2008
- John M. Kirk (1984) «José Martí: mentor of the Cuban nation». University Press. ISBN 0-8130-0812-3
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Jose Marti, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jose-Julian-Marti, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Archive of Fine Arts, abART person-ID 144694, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gran Enciclopedia Aragonesa, oppført som José Julián Martí y Pérez, Gran Enciclopedia Aragonesa-id 8518[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. juni 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Pedro Antonio García: Leonor Pérez Cabrera: La tierna madre del apóstol Arkivert 23. september 2015 hos Wayback Machine., i: Bohemia 30. mai 2012, lest 1. august 2013
- ^ José Martí: Abdala, i: Obras Completas, Band 18, La Habana 1964, S. 19.
- ^ Carlos Bojorquez Urzaiz: Indigenous Components in the Discourse of "Nuestra América". I: Radical History Review. 89, våren, s. 206 – 213, her s. 208.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) José Martí – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Kronologi på www.latinamericanstudies.org (spansk)
- Om Marti på www.fiu.edu
- Bilder av Martí på www.latinamericanstudies.org