[go: up one dir, main page]
More Web Proxy on the site http://driver.im/Hopp til innhold

Kaste smutt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Skjematisk framstilling av en smuttstein som skjener og spretter, eller rikosjetterer, bortover en vannflate.
Bilde av flat stein som kastes slik at den spretter bortover en vannflate.

Kaste smutt, også kalt slå smutt, smutte stein, kaste flyndre, flindre, flintre, slå munk, munke, fiskesprett, fiske, skjene, kaste floppestein og annet, er en lek eller et spill der et barn eller en voksen kaster en liten, flat stein bortover en vannflate slik at den faller på flatsida og spretter opp i flere hopp («slår smutt»). Det gjelder å få til flest mulige hopp («smutt») på vannet. Hoppene sees som ringer på vannoverflaten.

Det er viktig å finne en passe stor, flat og rund stein, holde kroppen og armen i rett stilling og utføre kastet med kraft og i den riktige, flate vinkelen i forhold til vannflaten slik at steinen kommer i rotasjon og skjener bortover. Ifølge matematikere ved University of Bristol skal også potetformede steiner egne seg godt. https://www.guinnessworldrecords.com/world-records/most-skips-of-a-skimming-stone [1] Verdensrekorden skal være 51 smutt med ett steinkast. Kastet ble videofilmet av en amerikaner i 2007 og er godkjent av redaksjonen bak Guinness rekordbok.[2] Fordi det kan være vanskelig å skille og telle ringene på vannet, er det andre som heller konkurrerer i lengste hopp.[3]

Steinen en kaster, finner en vanligvis på stranda eller i vannkanten. Den kan kalles en smuttstein eller skive. «Å kaste smutt» kalles på dansk kaste smut eller stensmut og på engelsk vanligvis stone skipping, men også play ducks and drakes og dap, skim eller skitter stones. Leken er nevnt i skrift allerede i 1583, i et engelsk dokument som forteller at en kan kaste både med steiner og østersskall.

Seilskipstypen skonnert har fått navn etter det engelske ordet for «smuttstein», schoon, det vil si «(noe) som glir lett i vannet».

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata