Koreansk kalender
Koreansk kalender er en lunisolarkalender som på samme måte som med tilsvarende tradisjonelle kalendre i Øst-Asia er basert på den kinesiske kalender. Datoer er kalkulert fra den koreanske meridianen, og merkedager og festivaler er basert på koreansk kultur.
Den gregorianske kalenderen ble offisielt tatt i bruk i 1895, men tradisjonelle festivaler og årsberegning for eldre generasjoner er fremdeles basert på den gamle kalenderen.[1] Den største festivalen i Korea er Seolnaal, den første dagen i den tradisjonelle koreanske nyttårsfeiringen. Andre viktige festdager er Daeboreum eller Boreumdaal (den første fullmåne), Dano (vårfest) og Chuseok (høstfest).
Historie
[rediger | rediger kilde]Den tradisjonelle kalenderen viste årstall via koreanske æranavn fra 270 til 963. Kinesiske æranavn ble brukt til 1895 da en fra offisielt hold sluttet å bruke månekalenderen.
Den gregorianske kalenderen ble tatt i bruk av det nye Det koreanske imperiet 1. januar 1895, men med årstall nummerert fra etableringen av Joseon i 1393. Fra 1897 ble koreanske æranavn brukt for årsperiodene inntil Japans kolonisering av Korea i 1910. Da overtok Japanske æranavn for å telle år i den gregorianske kalenderen inntil okkupasjonen tok slutt i 1945.
Fra 1945 til 1961 benyttet Sør-Korea den gregorianske kalenderens årstall, talt fra etableringen av Gojoseon i år 2333 f. Kr. (ansett som år 1), året da det første koreanske kongedømmet ble grunnlagt av Dangun Wanggeom, derfor ble disse årene Dangi (단기) 4278 til 4294. Denne nummereringen ble benyttet uformelt i den koreanske månekalenderen før 1945, men er i dag bare i sporadisk bruk.
I Nord-Korea benyttes Juchekalenderen siden 1997, der årstallene nummereres etter fødselsåret til Kim Il-sung.
Funksjoner
[rediger | rediger kilde]- Kinesisk zodiac av 12 jordgrener (dyr) blr brukt for å telle tiler og år;
- De ti himmelstammene ble kombinert med de 12 jordgrenene for på forme 60-års sykler;
- Årets 24 stasjoner ligger vel 15 dager fra hverandre;
- Måne-månedene inkluderer skudd-måneder hvert andre eller tredje år.
Festivaler
[rediger | rediger kilde]Månekalenderen er brukt for å markere tradisjonelle festdager, som koreansk nyttår, Chuseok og Buddhas bursdag. Den er også brukt for jesaseremonien, for forfedrene og for å markere eldre koreaneres bursdag.
Tradisjonelle merkedager
[rediger | rediger kilde]| Festdag | Betydning | Hendelse | Dato (måne) | Mat |
|---|---|---|---|---|
| Seollal | Nyttårsdag | Seremoni ved forfedrenes graver, nyttårshilsner er utvekslet med familie, slektninger og naboer; bukke for eldre (sebae), yutnori. | 1. dag, 1. måned | oppskårne riskaker i suppe (tteokguk), honningkaker (yakwa). |
| Daeboreum | Første fullmåne | Hilse månen (dalmaji), drageflygning, talisman-brenning for å beskytte mot onde ånder (aengmagi taeugi), bålbrenning (daljip taegi) | 15. dag, 1. måned | ris kokt med fem kornsorter (ogokbap), spise nøtter (bureom), drikke vin (gwibalgisul) |
| Meoseumnal | Festival for tjenere | Renhold i hjemmet, seremoni for alder, fiskers sahman-rite (yeongdeunggut) | 1. dag 2. måned | fylte furusmakende riskaker (songpyeon) |
| Samjinnal | Trekk-svalene vender tilbake | Fotkamp, historiefortelling | 3. dag, 3. måned | Azaleavin (dugyonju), pannekake (dungyeon hwajeon) |
| Hansik | Landbrukssesongen begynner | Besøke forfedrenes graver og gjennomføre et offerrite, vaske og vedlikeholde. Se også Ching Ming-festivalen | 105 dag etter vintersolverv | bare kald mat: burotkake (ssuktteok), burotdumplings (ssukdanja), burotsuppe (ssuktang) |
| Chopail | Buddhas bursdag | Lanternefestival | 8. dag, 4. måned | riskake (jjinddeok), blomsterkake (hwajeon) |
| Dano | Vårfestival | Vaske håret med irisvann, ssireum, gi vifter som gave | 5. dag, 5. måned | riskake med urter (surichitteok), sildesuppe (junchiguk) |
| Yudu | Vann hilsen | Vannhilsen, vaske håret for å vaske bort ulykke | 15. dag, 6. måned | Femfargede nudler (yudumyeon), ris dumplings (sudan) |
| Chilseok | Dagen da Gyeonwoo og Jiknyeo møttes, i koreansk folkeeventyr | Ferdigveving | 7. dag, 7. måned | hvetepannekake (milijeonbyeong), riskake med røde bønner (sirutteok) |
| Baekjung | Tilbedelse til Buddha | Tilbe Buddha | 15. dag, 7. måned | varierte riskaker (seoktanbyeong) |
| Chuseok | Høstfestival | Besøker forfedrenes graver, ssireum, ofre de tidligste riskornene (olbyeosinmi), runddans (ganggang suwollae) | 15. dag, 8. måned | riskaker med furusmak, fylt med kastanjer, sesam eller bønner (songpyeon), taro suppe (torantang) |
| Jungyangjeol | Trekk-spurvene drar | Feirer høsten med poesi, maling og naturopplevelser. Se også Chung Yeung-festivalen | 9. dag, 9. måned | krysantemum pannekake (gukhwajeon), riskerogn (eoran), honningsitronte (yujacheong) |
| Dongji | Vintersolverv | Riter for å drive ut onde ånder | rundt 22. desember i solkalenderen | rød bønnesuppe med risdumplings (patjuk) |
| Seotdal Geumeum | Nyttårskveld | Våker hele natta ned åpne dører for å motta forfedrenes ånder | Siste dag i 12. måned | ris og grønsaker (bibimbap), riskaker av bønnepulver (injeolmi), tradisjonelle kjeks (hangwa) |
Det er også mange regionale festdager som feires etter månekalenderen.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Korean Holidays Arkivert 13. juli 2012 hos Wayback Machine.
- Pyeon, Prof. M. Y. The Folkloric Study of Chopail (Buddha's Birthday). Seoul: Minsokwon, 2002.
| Prinsipper |  | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| I vanlig bruk |
| ||||
| Andre |
| ||||