Knott

For insektene som vanligvis kalles knott på Vestlandet, se sviknott (ceratopogonidae). For drivstoffet, se knottgenerator.

Knott
Knott er små blodsugende insekter Foto: Fritz Geller-Grimm
Nomenklatur
Simuliidae Newman, 1834
Populærnavn
knott
Hører til
mygg, tovinger, vingede insekter, insekter
Økologi
Antall arter:		omtrent 2100 arter, 50 i Norge
Habitat:		I og ved rennende vann.
Inndelt i

Knott (Simuliidae) er en familie av kraftig bygde mygg med larver som utvikler seg i rennende vann. Omtrent 50 arter knott er kjent fra Norge. Merk at på Vestlandet brukes betegnelsen oftest om den mindre sviknotten, som ikke er innenfor familien Simuliidae.

Hunnene til mange arter er blodsugere, og en del kan bli meget plagsomme. Tuneflua (Simulium truncatum) er et kjent eksempel. Andre arter kan spre alvorlige sykdommer og parasitter, for eksempel elveblindhet (onchocerciasis) i Afrika. Men det er også arter som ikke biter.

Knott er små til middelsstore (1,2 - 6 mm lange) kraftige mygg. Hodet er noe kortere enn bredt, med store fasettøyne som møtes i pannen hos hannene, men uten punktøyne (ocelli). Antennene er korte og korthårete, sylindriske og består av 9-11 ledd. Munndelene er korte og kraftige, stikkende. Vingene er trekantede, de forreste årene er tydelige mens årene lenger bak er ganske utydelige. Beina er oftest ganske kraftige, og har ofte iøynefallende hvite flekker eller tverrbånd.

Larvene er pølseformede, med en tydelig hodekapsel. Munndelene omfatter fire vifter av lange hår, som brukes til å filtere matpartikler fra vannet.

Alle tovinger gjennomgår en fullstendig forvandling, med et puppestadium. Puppene, som finnes fastsittende under vann, har et karakteristisk knippe av lange ånderør i den fremre enden.

Langt fra alle artene biter mennesker. Som hos alle blodsugende mygg er det bare hunnene som stikker, eller mer korrekt, biter.

• Noen er autogene, og drikker ikke blod i det hele tatt.
• Andre arter er primipart autogene, og legger et kull av egg uten å drikke blod, men må ha blod om de skal utvikle flere kull.
• Andre arter er obligat anautogene, og må ha blod for i det hele tatt å kunne legge egg.

Larvene lever i rennende vann, der de sitter fast på steiner eller vegetasjon og bruker viftene på munndelene til å filtrere ut matpartikler. De er avhengige av oksygenrikt vann, men noen arter tåler en viss forurensing.

Larvene går gjennom fire til åtte, vanligvis sju, larvestadier (hudskifte). Dette er uvanlig mye for tovinger, men så mange hudskift finnes også hos hårmygg.

Levetid på en knott er rundt 1 dag

Vassdragsreguleringer kan synes av og til å favorisere arter som er plagsomme for mennesker og husdyr. Arten Prosimulium ursinum kan i svært kalde bekker droppe det voksne stadiet – den nye generasjon egg frigjøres direkte fra puppen uten at det har skjedd noen paring, og det voksne insektet klekkes aldri. Slik sparer den tid høyt til fjells der sommersesongen er kort.

Når knotten drikker blod, sprøyter de inn et stoff for å hindre at blodet levrer seg. Dette forårsaker kløe, men kan også gi alvorlige allergiske reaksjoner. De norske knottartene skaper sjelden problemer utover det at de er plagsomme, selv om mange kan reagere kraftig på bittene. Enkelte tropiske knottarter overfører alvorlige sykdommer.

Elveblindhet eller oncocerciasis, som forårsakes av rundormen Oncocerca volvulus er mest kjent. Denne sykdommen, som kan føre til blindhet, finnes langs mange elver i Afrika, og Verdens helseorganisasjon (WHO) har kalkulert at så mange som 85 millioner mennesker er utsatt for sykdommen.

Knott sprer også parasitten Leucocytozoon (Protozoa) til fugler, der den fremkaller en malarialignende sykdom, og kan spre farlige virus.

Man har funnet at opptil 6000 knott kan angripe ei ku samtidig, og dette kan være nok til å ta livet av dyret. Ved knottangrep kan det hos kveg oppstå en tilstand kalt simuliotoxicose, som kan ta livet av ei ku på bare 15 minutter, men det er uklart hva som forårsaker dette. Mer vanlig er det at bitende knott plager beitende dyr så mye at de ikke får spist skikkelig og taper seg i vekt og allmenntilstand.

Problemer med knott er ofte konsentrert rundt visse vassdrag. I Norge er særlig problemene med tuneflua, Simulium truncatum, i Østfold kjente.

• Insekter, Insecta
  • orden tovinger (Diptera)
    • underorden mygg (Nematocera)
      • overfamilie Chironomoidea
        • familie knott, Simuliidae Newman, 1834
          • underfamilie Parasimuliinae Smart, 1945
            • slekten Parasimulium Malloch, 1914
          • underfamilie Simuliinae Newman, 1834
            • stamme Prosimuliini Enderlein, 1921
              • slekten Araucnephia Wygodzinsky & Coscáron, 1973
              • slekten Araucnephioides Wygodzinsky & Coscáron, 1973
              • slekten Cnephia Enderlein, 1921
                • Cnephia pallipes (Fries, 1824) – Østlandet
              • slekten Cnesia Enderlein, 1934
              • slekten Cnesiamima Wygodzinsky & Coscáron, 1973
              • slekten Crozetia Davies, 1965
              • slekten Ectemnia Enderlein, 1930
              • slekten Gigantodax Enderlein, 1925
              • slekten Greniera Doby & David, 1959
              • slekten Gymnopais Stone, 1949
              • slekten Helodon Enderlein, 1921
                • Helodon ferrugineus (Wahlberg, 1844) – finnes over hele landet
              • slekten Levitinia Chubareva & Petrova, 1981
              • slekten Lutzsimulium d'Andretta & d'Andretta, 1947
              • slekten Mayacnephia Wygodzinsky & Coscáron, 1973
              • slekten Metacnephia Crosskey, 1969
                • Metacnephia saileri Stone, 1952 – finnes over hele landet
                • Gjendeflue, Metacnephia tredecimata (Edwards, 1920) – funnet over det meste av Norge
                • Metacnephia lyra (Lundström, 1911) – kjent fra Troms/Finnmark
              • slekten Paracnephia Rubtsov, 1962
              • slekten Paraustrosimulium Wygodzinsky & Coscáron, 1973
              • slekten Pedrowygomyia Coscáron & Miranda-Esquivel, 1997
              • slekten Prosimulium Roubaud, 1906
                • Prosimulium hirtipes (Fries, 1824) – finnes over hele landet
                • Prosimilium latimucro (Enderlein, 1925) – usikkert funn fra Østlandet
                • Prosimulium macropyga (Lundström, 1911) – kjent fra Sørlandet og Nord-Norge
                • Prosimulium ursinum (Edwards, 1935) – Sør-Norge, går høyt til fjells, biter ikke
              • slekten Stegopterna Enderlein, 1930
                • Stegopterna duodecimata (Rubzov, 1940) – Østlandet
                • Stegopterna trigonia (Lundström, 1911) – Østlandet
              • slekten Sulcicnephia Rubtsov, 1971
              • slekten Tlalocomyia Wygodzinsky & Diaz-Nájera, 1970
              • slekten Twinnia Stone & Jamnback, 1955
              • slekten Urosimulium Contini, 1963
            • stamme Simuliini Newman, 1834
              • slekt Austrosimulium Tonnoir, 1925
              • slekt Simulium Latreille, 1802 - over 1600 arter. I Norge:
                • underslekt Hellichiella
                  • Simulium (Hellichiella) dogieli (Rubzov, 1956)
                  • Simulium (Hellichiella) annulus (Lundström, 1911) – usikkert funn fra Nord-Norge
                  • Simulium (Hellichiella) arcticum (Rubzov, 1956) – Østlandet
                  • Simulium (Hellichiella) baffinense (Twinn, 1936) – Nord-Norge
                  • Simulium (Hellichiella) crassum (Rubzov, 1956) – spredt over det meste av landet
                  • Simulium (Hellichiella) fallisi (Golini, 1975)
                  • Simulium (Hellichiella) meigeni (Rubzov, 1971) – Østlandet
                  • Simulium (Hellichiella) olonicum Usova, 1961 – Østlandet
                  • Simulium (Hellichiella) rendalense (Golini, 1975)
                  • Simulium (Hellichiella) usovae (Golini, 1987)
                • underslekt Nevermannia
                  • Simulium (Nevermannia) angustitarse (Lundström, 1911) – Østlandet
                  • Simulium (Nevermannia) beltukovae (Rubzov, 1956) – spredt over hele landet
                  • Simulium (Nevermannia) bicorne Dorogostajsky, Rubzov & Vlasenko, 1935 – finnes over hele landet
                  • Simulium (Nevermannia) carpathicum (Knoz, 1961)
                  • Simulium (Nevermannia) costatum Friedrichs, 1920 – Østlandet
                  • Simulium (Nevermannia) cryophilum (Rubzov, 1959) – spredt over hele landet
                  • Simulium (Nevermannia) silvestre (Rubzov, 1956) – Østlandet
                  • Simulium (Nevermannia) vernum (Macquart, 1826) – finnes over hele landet
                • underslekt Eusimulium Roubaud, 1906
                  • Simulium (Eusimulium) angustipes (Edwards, 1915) – Østlandet
                  • Simulium (Eusimulium) aureum Fries, 1824 – over hele landet bortsett fra lengst i nord
                  • Simulium (Eusimulium) velutinum (Santos Abreu, 1922) – Østlandet
                • underslekt Schoenbaueria
                  • Simulium (Schoenbaueria) pusillum Fries, 1824 – Østlandet
                • underslekt Wilhelmia
                  • Simulium (Wilhelmia) equinum (Linnaeus, 1758) – Østlandet
                • underslekt Parabyssodon
                  • Simulium (Parabyssodon) transiens Rubzov, 1940 – usikkert funn
                • underslekt Boophthora
                  • Simulium (Boophthora) erythrocephalum (DeGeer, 1776) – Østlandet og Sørlandet
                • underslekt Gnus
                  • Simulium (Gnus) corbis Twinn, 1936 – finnes over hele landet
                • underslekt Odagmia
                  • Simulium (Odagmia) frigidum Rubzov, 1940 – Østlandet
                  • Simulium (Odagmia) intermedium Roubaud, 1906 – over hele landet bortsett fra lengst i nord
                  • Kvitsokk, Simulium (Odagmia) ornatum Meigen, 1818 – finnes over hele landet
                  • Simulium (Odagmia) rotundatum (Rubzov, 1956) – spredt over det meste av landet
                • underslekt Simulium Latreille, 1802
                  • Simulium (Simulium) argyreatum Meigen, 1838 – usikkert funn fra Østlandet
                  • Simulium (Simulium) curvistylus Rubzov, 1957 – Østlandet
                  • Simulium (Simulium) monticola Friederichs, 1920 – finnes over hele landet
                  • Simulium (Simulium) morsitans Edwards, 1915 – Østlandet, Trøndelag og Troms/Finnmark
                  • Simulium (Simulium) noelleri Friederichs, 1920 – spredt over det meste av landet
                  • Simulium (Simulium) paramorsitans Rubzov, 1956 – Østlandet, Sørlandet og lengst i nord
                  • Simulium (Simulium) posticatum Meigen, 1838 – Østlandet og Sørlandet
                  • Simulium (Simulium) reptans (Linnaeus, 1758) – Østlandet, Vestlandet og Trøndelag
                  • Fjellsokk, Simulium (Simulium) rostratum (Lundström, 1911) – finnes over hele landet
                  • Tuneflue, Simulium (Simulium) truncatum (Lundström, 1911) – finnes over hele landet, mest plagsom i Østfold
                  • Simulium (Simulium) tuberosum (Lundström, 1911) – finnes over hele landet
                  • Simulium (Simulium) tumulosum Rubzov, 1956 – finnes over hele landet

• Jedlicka, L. og Stloukalova, V. 1997. Family Simuliidae. Side 331-347 i: Papp, L. og Darvas, B. (red.): Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera, Volume 2. Science Herald, Budapest.
• Jensen, F. 1997. Diptera Simuliidae, Blackflies. Side 209-241 i: Nilsson, A.N. (red.): Aquatic Insects of North Europe. A Taxonomic Handbook. Apollo Books, Stenstrup.
• Raastad, J.E. 1996. Simuliidae, knott. Side 206-209 i: Aagaard, K. og Dolmen, D. (red.) Limnofauna norvegica. Katalog over norsk ferskvannsfauna. Tapir Forlag, Trondheim.

• (en) knott – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
• (en) knott i Encyclopedia of Life
• (en) knott i Global Biodiversity Information Facility
• (no) knott hos Artsdatabanken
• (sv) knott hos Dyntaxa
• (en) knott hos Fauna Europaea
• (en) knott hos Fossilworks
• (en) knott hos ITIS
• (en) knott hos NCBI
• (en) Kategori:Simuliidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Simuliidae – detaljert informasjon på Wikispecies
• Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter.