[go: up one dir, main page]
More Web Proxy on the site http://driver.im/Hopp til innhold

Dvergmaurslukere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dvergmaurslukere
Nomenklatur
Cyclopes
Gray, 1821
Synonymi
Cyclopedidae
Pocock, 1924
Populærnavn
dvergmaurslukere,
silkemaurslukere
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OverordenGomlere
OrdenPilosa
UnderordenMaurslukere
Økologi
Antall arter: 7
Habitat: trelevende
Utbredelse: Mellom- og Sør-Amerika
Inndelt i

Dvergmaurslukere (Cyclopes) er eneste slekt i dvergmaurslukerfamilien (Cyclopedidae), som sammen med maurslukerfamilien (Myrmecophagidae) utgjør delgruppen maurslukere (Vermilingua) i ordenen Pilosa. Dette er gomlere (Xenarthra).

Taksonomi

[rediger | rediger kilde]

Tidligere regnet man bare med én art til denne slekten, men en studie publisert i 2017 viser at tre tidligere underarter er selvstendige arter (og de resterende er omgjort til synonymer), samtidig som det ble oppdaget tre helt nye arter. Nå teller slekten derfor sju arter.[1][2]

Dvergmaurslukere har en skulderhøyde på cirka 18–21 cm og veier rundt 175–400 g. Kroppslengden er cirka 36–45 cm, inkludert halen som normalt utgjør cirka 17–24 cm.[3]

Artene er nattaktive og lever i trekronene på trærne i den tropiske skogen i Sør- og Mellom-Amerika. Dvergmaurslukere er kjent som svært diskrete og dermed vanskelige å finne, noe som hjelper til med å forklare hvorfor Cyclopes didactylus, den vanlige dvergmaurslukeren, var en av de minst studerte maurslukerne i verden, og ansett å være én enkelt art helt fram til i 2017. Det var først da Flávia Miranda, forsker ved Universidade Federal de Minas Gerais, oppdaget at populasjonen av dvergmaurslukere i Amazonas i Brasil hadde andre farger enn populasjonen i Mata atlântica, at hun fikk mistanke om at det kunne være mer enn én art. Gjennom 19 ekspedisjoner samlet hun og forskerteamet inn 33 DNA-prøver fra ville dvergmaurslukere og undersøkte over 280 museumseksemplarer, før de til slutt kunne fastslå at det faktisk var sju arter.[1][2]

Artene har lange klør og store tråputer på beina. Maten består for det meste av maur og andre insekter. De har lange, bøyde klør på andre og tredje tå på framføttene slik som store maurslukere. Klørne er det eneste disse små artene har å forsvare seg med. De bruker klørne til og grave fram insekter fra bolene, som artene finner oppe i trærne. Tungen er lang og klebrig.

Inndeling

[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger i hovedsak Delsuc et al. (2012),[4] men med ny inndeling av dvergmaurslukerfamilien (Cyclopedidae) i henhold til Miranda et al. (2017).[1]

Treliste

Fylogeni etter Delsuc et al. (2012).[4]

 Vermilingua 
 Cyclopedidae 

 Cyclopes


 Myrmecophagidae 
 Tamandua 

 T. mexicana



 T. tetradactyla




 Myrmecophaga





Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c Miranda, F.R.; Casali, D.M.; Perini, F.A.; Machado, F.A.; Santos, F.R. (2017). "Taxonomic review of the genus Cyclopes Gray, 1821 (Xenarthra: Pilosa), with the revalidation and description of new species". Zoological Journal of the Linnean Society. 183(3): 687–721. doi:https://doi.org/10.1093/zoolinnean/zlx079
  2. ^ a b Mike Gaworecki (2017) Scientists determine there are seven species of silky anteater, not one. Mongabay, 22 December 2017. Besøkt 2021-08-24
  3. ^ Flávia R. Miranda: Cyclopedidae (Silky anteaters). In: Don E. Wilson und Russell A. Mittermeier (Hrsg.): Handbook of the Mammals of the World. Volume 8: Insectivores, Sloths and Colugos. Lynx Edicions, Barcelona 2018, S. 92–102 ISBN 978-84-16728-08-4
  4. ^ a b Frédéric Delsuc, Mariella Superina, Marie-Ka Tilak, Emmanuel J. P. Douzery und Alexandre Hassanin: Molecular phylogenetics unveils the ancient evolutionary origins of the enigmatic fairy armadillos. In: Molecular Phylogenetics and Evolution. 62, 2012, S. 673–680.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]