Dvergmaurslukere

Dvergmaurslukere
	C. didactylus
	Nomenklatur
	Cyclopes; Gray, 1821
	Synonymi
	Cyclopedidae; Pocock, 1924
	Populærnavn
	dvergmaurslukere, ; silkemaurslukere
	Klassifikasjon
Rike	Dyreriket
Rekke	Ryggstrengdyr
Klasse	Pattedyr
Overorden	Gomlere
Orden	Pilosa
Underorden	Maurslukere
	Økologi
Antall arter:	7
Habitat:	trelevende
Utbredelse:	Mellom- og Sør-Amerika
	Inndelt i
	se inndeling!;

Dvergmaurslukere (Cyclopes) er eneste slekt i dvergmaurslukerfamilien (Cyclopedidae), som sammen med maurslukerfamilien (Myrmecophagidae) utgjør delgruppen maurslukere (Vermilingua) i ordenen Pilosa. Dette er gomlere (Xenarthra).

Taksonomi

Tidligere regnet man bare med én art til denne slekten, men en studie publisert i 2017 viser at tre tidligere underarter er selvstendige arter (og de resterende er omgjort til synonymer), samtidig som det ble oppdaget tre helt nye arter. Nå teller slekten derfor sju arter.^[1]^[2]

Biologi

Dvergmaurslukere har en skulderhøyde på cirka 18–21 cm og veier rundt 175–400 g. Kroppslengden er cirka 36–45 cm, inkludert halen som normalt utgjør cirka 17–24 cm.^[3]

Artene er nattaktive og lever i trekronene på trærne i den tropiske skogen i Sør- og Mellom-Amerika. Dvergmaurslukere er kjent som svært diskrete og dermed vanskelige å finne, noe som hjelper til med å forklare hvorfor Cyclopes didactylus, den vanlige dvergmaurslukeren, var en av de minst studerte maurslukerne i verden, og ansett å være én enkelt art helt fram til i 2017. Det var først da Flávia Miranda, forsker ved Universidade Federal de Minas Gerais, oppdaget at populasjonen av dvergmaurslukere i Amazonas i Brasil hadde andre farger enn populasjonen i Mata atlântica, at hun fikk mistanke om at det kunne være mer enn én art. Gjennom 19 ekspedisjoner samlet hun og forskerteamet inn 33 DNA-prøver fra ville dvergmaurslukere og undersøkte over 280 museumseksemplarer, før de til slutt kunne fastslå at det faktisk var sju arter.^[1]^[2]

Artene har lange klør og store tråputer på beina. Maten består for det meste av maur og andre insekter. De har lange, bøyde klør på andre og tredje tå på framføttene slik som store maurslukere. Klørne er det eneste disse små artene har å forsvare seg med. De bruker klørne til og grave fram insekter fra bolene, som artene finner oppe i trærne. Tungen er lang og klebrig.

Inndeling

Inndelingen følger i hovedsak Delsuc et al. (2012),^[4] men med ny inndeling av dvergmaurslukerfamilien (Cyclopedidae) i henhold til Miranda et al. (2017).^[1]

Treliste

Pilosa, (dovendyr og maurslukere)
- Folivora, dovendyr
- Vermilingua, maurslukere
  - Cyclopedidae, dvergmaurslukerfamilien
    - Cyclopes, dvergmaurslukere
      - C. didactylus, (ikke navngitt)
      - C. catellus, (ikke navngitt)
      - C. dorsalis, (ikke navngitt)
      - C. ida, (ikke navngitt)
      - C. thomasi, (ikke navngitt)
      - C. rufus, (ikke navngitt)
      - C. xinguensis, (ikke navngitt)
  - Myrmecophagidae, maurslukerfamilien
    - Protamandua †
    - Myrmecophaga
      - M. tridactyla, kjempemaursluker
    - Neotamandua †
    - Tamandua, tremaurslukere
      - T. mexicana, nordtremaursluker
      - T. tetradactyla, sørtremaursluker

Fylogeni

Fylogeni etter Delsuc et al. (2012).^[4]

Vermilingua

Cyclopedidae

Cyclopes

Myrmecophagidae

Tamandua

	T. mexicana

	T. tetradactyla

Myrmecophaga

Referanser

^ ^a ^b ^c Miranda, F.R.; Casali, D.M.; Perini, F.A.; Machado, F.A.; Santos, F.R. (2017). "Taxonomic review of the genus Cyclopes Gray, 1821 (Xenarthra: Pilosa), with the revalidation and description of new species". Zoological Journal of the Linnean Society. 183(3): 687–721. doi:https://doi.org/10.1093/zoolinnean/zlx079
^ ^a ^b Mike Gaworecki (2017) Scientists determine there are seven species of silky anteater, not one. Mongabay, 22 December 2017. Besøkt 2021-08-24
^ Flávia R. Miranda: Cyclopedidae (Silky anteaters). In: Don E. Wilson und Russell A. Mittermeier (Hrsg.): Handbook of the Mammals of the World. Volume 8: Insectivores, Sloths and Colugos. Lynx Edicions, Barcelona 2018, S. 92–102 ISBN 978-84-16728-08-4
^ ^a ^b Frédéric Delsuc, Mariella Superina, Marie-Ka Tilak, Emmanuel J. P. Douzery und Alexandre Hassanin: Molecular phylogenetics unveils the ancient evolutionary origins of the enigmatic fairy armadillos. In: Molecular Phylogenetics and Evolution. 62, 2012, S. 673–680.

Eksterne lenker

(en) Dvergmaurslukere i Encyclopedia of Life
(en) Dvergmaurslukere i Global Biodiversity Information Facility
(en) Dvergmaurslukere hos Fossilworks
(en) Dvergmaurslukere hos ITIS
(en) Dvergmaurslukere hos NCBI
(en) Kategori:Cyclopes – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Cyclopes – detaljert informasjon på Wikispecies

[Miranda_''et_al.''_(2017)-1] Miranda, F.R.; Casali, D.M.; Perini, F.A.; Machado, F.A.; Santos, F.R. (2017). "Taxonomic review of the genus Cyclopes Gray, 1821 (Xenarthra: Pilosa), with the revalidation and description of new species". Zoological Journal of the Linnean Society. 183(3): 687–721. doi:https://doi.org/10.1093/zoolinnean/zlx079

[Gaworecki_(2017)-2] Mike Gaworecki (2017) Scientists determine there are seven species of silky anteater, not one. Mongabay, 22 December 2017. Besøkt 2021-08-24

[Miranda_(2018)-3] Flávia R. Miranda: Cyclopedidae (Silky anteaters). In: Don E. Wilson und Russell A. Mittermeier (Hrsg.): Handbook of the Mammals of the World. Volume 8: Insectivores, Sloths and Colugos. Lynx Edicions, Barcelona 2018, S. 92–102 ISBN 978-84-16728-08-4

[Delsuc_''et_al.''_(2012)-4] Frédéric Delsuc, Mariella Superina, Marie-Ka Tilak, Emmanuel J. P. Douzery und Alexandre Hassanin: Molecular phylogenetics unveils the ancient evolutionary origins of the enigmatic fairy armadillos. In: Molecular Phylogenetics and Evolution. 62, 2012, S. 673–680.

[1]

[2]

[3]

[4]