Grunnrente
Grunnrente er avkastning av naturressurser. Grunnrente er et begrep fra økonomisk teori innført av Adam Smith,[1] som også beskrev skatt på grunnrente som en skatt på en monopolinntekt.[2] Verdien av visse innsatsfaktorer i en produksjonsprosess, kommer fra ressurser som ikke er knyttet til verdiskapningen i denne prosessen.
I Norge har vannkraftverk og petroleumsutvinning hatt grunnrenteskatt i mange år, og fra 2023 skattlegges også grunnrente fra havbruk og vindkraftverk.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Når olje utvinnes i Nordsjøen, er for eksempel en stor del av verdien av denne prosessen ikke direkte knyttet til verdien av selve utvinningsprosessen. Det er verdien av olje i bakken, «urørt av hender», som representerer den største verdien. Slike verdier kan da regnes som fellesskapet eiendom, og grunnrenteskatt er en metode for å sikre at verdiene kommer tilbake til fellesskapet i form av skatter.
Et annet eksempel på dette er grunnrentebeskatningen av vannkraftsressurser og petroleumvirksomhet i Norge, som har følgende skattenivåer:
- Vannkraftverk: 25 % bedriftsskatt + 33 % grunnrenteskatt = 58 % totalskatt.[3]
- Petroleumsvirksomhet: 25 % bedriftsskatt + 51 % særskatt (2014) = 78 % totalskatt.[4]
-
Vannkraftverk, som dette fra Øvre Numedal, er typisk for produksjonsprosesser hvor deler av verdien er såkalt grunnrente.
-
Oljeutvinning er et nyere eksempel, her Statfjord A-plattformen.
-
Ulike norske næringsorganisasjoners forsøkte å redusere grunnrenteskatt for oljesektoren, og å unngå innføring av grunnrentebeskatning for oppdrettsnæringen i 2019.[5] En offentlige utredning i 2019, NOU 2019:18 «Skattlegging av havbruksvirksomhet» (Havbruksskatteutvalget), foreslo å innføre grunnrentebeskatning på fiskeoppdrett, da hadde allerede Høyre, Venstre, Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet og Senterpartiet sagt nei til grunnrentebeskatning av havbruk.[6]
Høsten 2022 foreslo Jonas Gahr Støres regjering å innføre grunnrentebeskatning fra havbruk og vindkraftverk.[7] Dette medførte store protester fra havbruksnæringen, bl.a. fra Sjømat Norge. Detaljene i beskatningen var på høring og ble fremmet i et lovforslag 28. mars 2023.[8][9]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Land value tax - New World Encyclopedia». www.newworldencyclopedia.org. Besøkt 19. februar 2021. «He brought the new terms "ground rent" into his treatise.»
- ^ «Land value tax - New World Encyclopedia». www.newworldencyclopedia.org. Besøkt 19. februar 2021. «A tax upon ground-rents would not raise the rents of houses. It would fall altogether upon the owner of the ground-rent, who acts always as a monopolist»
- ^ http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/tema/andre/Bedrifts--og-kapitalbeskatning/Kraftverksbeskatning.html?id=449525
- ^ Utredning fra utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 15. mars 2013. (2. desember 2014). «NOU 2014:13, 2.4.3.4 Særlige skatteregimer». Finansdepartementet. Besøkt 7. november 2019.
- ^ Bård Bjerkholt (7. november 2019). «Da norske politikere holdt på å gi bort hundrevis av milliarder kroner». Dagens Næringsliv. Besøkt 7. november 2019.
- ^ «– Nyttig at utvalget fullfører sitt arbeid». e24.no. Besøkt 23. september 2022.
- ^ Hestenes, Sunniva Grimstad (28. september 2022). «Vil hente 33 milliarder kroner ekstra fra kraft og laks». NRK. Besøkt 29. september 2022.
- ^ Finansdepartementet (28. september 2022). «Høring - Grunnrenteskatt på havbruk». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 28. mars 2023.
- ^ Oterholm, Gard; Noem, Malin; Kværnes, Martin (28. mars 2023). «Statsminister Støre om lakseskatten: – Rettferdig at fellesskapet får en andel av verdiene». www.dn.no. Besøkt 28. mars 2023.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- (no) «Grunnrente» i Store norske leksikon