Artikkel (ordklasse)

Artikkel er en ordklasse som består av ord som normalt brukes sammen med substantiver for å skille mellom bestemt og ubestemt form av substantivet. Artikkelen kan også fortelle hvilket kjønn, tall og kasus substantivet har.

Urindoeuropeisk hadde ikke artikler, og ordklassen fantes ikke i eldre språk som latin eller urnordisk. Alle de nålevende germanske og romanske språkene har utviklet artikler. De ubestemte artiklene er utviklet fra tallord og de bestemte artiklene fra påpekende pronomener. På de vesteuropeiske språkene, ungarsk og nygresk står både ubestemte og bestemte artikler foran substantivet, men i de nordiske språkene og rumensk henges den bestemte artikkelen på substantivet som en endelse. Noen danske dialekter har likevel foranstilt bestemt artikkel. Albansk, makedonsk og bulgarsk har som en del av språkbunten på Balkan, etterhengt bestemt artikkel. Islandsk og de nevnte balkanspråkene mangler ubestemt artikkel.

I Norsk referansegrammatikk fra 1997 er ikke artikkel lenger egen ordklasse, og de tidligere artiklene er tatt opp i den nydefinerte ordklassen determinativ.^[1] Dette er også anbefalt for skoleverket.^[2]

Ordene en, ei og et, for eksempel en bil, ei jente, et fly. Her viser artikkelen henholdsvis hankjønn, hunkjønn og intetkjønn. Foran substantiver av hunkjønn kan man ifølge offisiell rettskrivning valgfritt benytte en eller ei på bokmål.

I norsk språk er den ubestemte artikkelen i entall alltid et eget ord.

Ubestemt artikkel i flertallsform finnes egentlig ikke på norsk, den oppgaven er ivaretatt av endelser. Gutter, jenter, hus (uten endelse)

Bestemt artikkelen kan på norsk og andre skandinaviske språk forstås som et suffiks til substantivet; alternativt kan man si at den bestemte form normalt ikke trenger artikkel og i stedet markeres med et bøyningssuffiks. Artikkelen er avhengig av hvilket kjønn substantivet har.

• Intetkjønn får endelsen et. Eks.: Huset.
• Hankjønn får endelsen en. Eks.: Bilen.
• Hunkjønn får endelsen a eller en. Eks.: Musa, sengen/senga.

Flertallsformen til bestemt artikkel er også ivaretatt av endelser: I flertall guttene.

Ordene den, det og de brukes som foranstilt bestemt artikkel. Dersom artikkelen står foran substantivet, må det komme et adjektiv mellom: «Den store mannen kom imot meg». Da kalles artikkelen Adjektivets bestemte artikkel. Det varierer om man da velger også bruker etterstilt artikkel:

• Den store mannen (med etterstilt artikkel)
• Den amerikanske borgerkrig eller den amerikanske borgerkrigen (valgfri etterstilt artikkel)
• Det tiende Storting (uten etterstilt artikkel)
• De gamle husene (med etterstilt artikkel)

På engelsk blir den bestemte artikkel plassert foran substantivet. Artikkelen forteller ingenting om mengde og kjønn (engelske substantiv deles ikke inn i kjønn).

• The car (bilen).
• The girl (jenta).

På fransk forteller den bestemte artikkelen om kjønn i entall, men ikke i flertall. I flertall forteller ikke artikkelen noe om kjønn.

• La voiture (bilen, hunkjønn).
• Le garçon (gutten, hankjønn).
• Les murs (veggene, flertall)
• La fille (jenta, hunkjønn)

På tysk er det mange bestemte artikler; formen bestemmes av substantivets kjønn, tall og kasus.

• Der Pullover (genseren, hankjønn nominativ)
• Den Pullover (genseren, hankjønn akkussativ)
• Dem Pullover (genseren, hankjønn dativ)
• Des Pullovers (genserens, hankjønn genitiv)
• Die Frau (fruen, hunkjønn nominativ og akkussativ)
• Der Frau (fruen, hunkjønn dativ)
• Der Frau (fruens, hunkjønn genitiv)
• Das Auto (bilen, intetkjønn nominativ og akkussativ)
• Dem Auto (bilen, intetkjønn dativ)
• Des Autos (bilens, intetkjønn genitiv)
• Die Schüler (elevene, flertall nominativ og akkussativ)
• Den Schülern (elevene, flertall dativ)
• Der Schüler (elevenes, flertall genitiv)

Hvis antallet er helt uvesentlig for begrepet som brukes så bør artikkelen fjernes. «Naturen er utsatt for et press fra mange kanter.» Her kan artikkelen med fordel fjernes.

En vanlig feil er å fjerne en artikkel og derved få et begrep som er noe annet enn det tiltenkte. «Finn den største og minste verdien.» Her burde en skrive «Finn den største og den minste verdien» om det er to verdier en snakker om og ikke en kombinert verdi.