Aleksandr Radisjtsjev
| Aleksandr Radisjtsjev | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 20. aug. 1749[1][2][3][4] Øvre Ablyazov (Det russiske keiserdømmet, Kazan Governorate) Moskva (Det russiske keiserdømmet, kildekvalitet: nær) | ||
| Død | 12. sep. 1802[1][5][6][3] (53 år) St. Petersburg (Det russiske keiserdømmet)[7][4] | ||
| Beskjeftigelse | Filosof, skribent, romanforfatter, lyriker, samfunnsøkonom | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Leipzig (1766–1771)[4] | ||
| Ektefelle | Anna V. Radishcheva (1775–1783)[2] | ||
| Far | Nikolaj Afanasevitsj Radisjtsjev | ||
| Barn | Afanassi Radichtchev Pavel Radichtchev Nikolaj Aleksandrovitsj Radishchev Q116196236 | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet | ||
| Gravlagt | Volkovo gravplass[3] | ||
Aleksandr Nikolajevitsj Radisjtsjev (russisk: Алекса́ндр Никола́евич Ради́щев, født 31. august 1749 i Moskva, død 24. september 1802 i St. Petersburg) var en russisk forfatter, embetsmann og samfunnskritiker som ble arrestert og sendt i eksil under Katarina II av Russland.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Radisjtsjev ble født inn i en mindre fornem familie på en eiendom rett utenfor Moskva.[trenger referanse] Hans ungdom ble tilbrakt hos en slektning i Moskva, hvor han fikk lov til å bruke mye tid ved det nylig etablerte universitetet i Moskva.[trenger referanse] Familien hans hadde forbindelser som ga ham en mulighet til å tjene ved Katarina den store sitt hoff, der han utmerket seg med sine tjenester og intellektuelle evner.[trenger referanse]
Radisjtsjov ble sammen med et dusin andre unge studenter sendt utenlands for å skaffe seg vestlig læring som de skulle ta med tilbake til Russland. I flere år studerte han derfor ved Universitetet i Leipzig i Tyskland. Hans utenlandske utdanning påvirket hans tilnærming til det russiske samfunnet.
Karriere
[rediger | rediger kilde]Da han kom tilbake til hjemlandet håpet han å introdusere opplysningstidens vestlige filosofi som naturrett.[trenger referanse]
Radisjtsjov støttet revolusjonære tenkere som George Washington, og han var en tilhenger av de tidlige stadiene av den franske revolusjonen.[trenger referanse] Hans mest berømte verk – Reise fra Petersburg til Moskva (Путешествие из Петербурга в Москву) – som ble publisert i 1790 var en kritikk av det russiske samfunnet. Han var særlig kritisk til livegenskap og grensene for personlig frihet som var blitt pålagt av det russiske eneveldet.[trenger referanse] Hans skildring av de sosio-økonomiske forholdene i Russland gjorde at han ble sendt i eksil til Sibir fram til 1797.
Katarina den store leste mange av arbeidene hans, og hun anså Radisjtsjovs verker om reformer som bevis på hans revolusjonære radikalisme,[trenger referanse] og hun beordret kopier av tekstene hans konfiskert og ødelagt. Han ble deretter arrestert og dømt til døden. Denne dommen ble senere omgjort til eksil i Ilimsk i Sibir, men før hans eksil gjennomgikk han både fysisk og psykisk tortur. Radisjtsjov ble løslatt av Katarina den stores etterfølger, Paul I av Russland.
Radisjtsjov begikk selvmord ved å drikke gift etter å ha blitt truet med et nytt eksil til Sibir. Han var da 53 år gammel og var i frihet, men stod fremdeles under politiets tilsyn. Han arbeidet som advokat da han tok sitt eget liv i 1802.
Verker
[rediger | rediger kilde]- Радищев А. Н. Путешествие из Петербурга в Москву — СПб.: б. и., 1790. — 453 с.
- Радищев А. Н. Князь М. М. Щербатов, «О повреждении нравов в России»; А. Н. Радищев, «Путешествие из Петербурга в Москву». С предисловием Искандера (А. И. Герцен). — London, Trübner, 1858.
- Радищев А. Н. Сочинения. В двух томах./ Под ред. П. А. Ефремова. — СПб., изд. Черкесова, 1872. (издание уничтожено цензурой)
- Радищев А. Н. Полное собрание сочинений А. Радищева / Ред., вступ. ст. и прим. В. В. Каллаша. Т. 1. — М.: В. М. Саблин, 1907. — 486 с.: п., То же Т. 2. — 632 с.: ил.
- Радищев А. Н. Полное собрание сочинений. Т. 1 — М.; Л.: Академия наук СССР, 1938. — 501 с.: п. То же Т. 2 — М.; Л.: Академия наук СССР, 1941. — 429 с.
- Радищев А. Н. Стихотворения / Вступ. ст., ред. и примеч. Г. А. Гуковского. Ред. коллегия: И. А. Груздев, В. П. Друзин, А. М. Еголин [и др.]. — Л.: Сов. писатель, 1947. — 210 с.: п.
- Радищев А. Н. Избранные сочинения / Вступ. ст. Г. П. Макогоненко. — М.; Л.: Гослитиздат, 1949. — 855 с.: П, к.
- Радищев А. Н. Избранные философские сочинения / Под общей ред. и с предисл. И. Я. Щипанова. — Л.: Госполитиздат, 1949. — 558 с.: п.
- Радищев А. Н. Путешествие из Петербурга в Москву. 1749—1949 / Вступит. статья Д. Д. Благого. — М.; Л.: Гослитиздат, 1950. — 251 с.: ил.
- Радищев А. Н. Избранные философские и общественно-политические произведения. [К 150-летию со дня смерти. 1802—1952] / Под общ. ред. и со вступит. статьей И. Я. Щипанова. — М.: Госполитиздат, 1952. — 676 с.: п.
- Радищев А. Н. Стихотворения / Вступ. ст., подготовка текста. и примеч. Г. Макогоненко. — Л.: Сов. писатель, 1953. — 210 с.: п., 50 000 экз. (Библиотека поэта. Малая серия).
- Радищев А. Н. Путешествие из Петербурга в Москву / [Вступит. статья Д. Благого]. — М.: Дет. лит., 1970. — 239 с. То же — М.: Дет. лит., 1971. — 239 с.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Chuvash encyclopedia[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Russkij biografitsjeskij slovarj, 1896—1918[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Brockhaus-Efron leksikon[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Kratkaja literaturnaja entsiklopedija[Hentet fra Wikidata]
- ^ Historical Encyclopedia of Siberia[Hentet fra Wikidata]
- ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 39808, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Радищев Александр Николаевич, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Geschichte in Gestalten, Bd. 4, Das Fischer Lexikon, 1963
- Meyers Taschenlexikon, 1967
- Harri Jünger (utg.): Literaturen der Völker der Sowjetunion, Leipzig 1967
- Annelies Grasshoff: Radischtschew, i: Helmut Grasshoff (Hrsg.): Geschichte der russischen Literatur von den Anfängen bis 1917, Bd. 1 Von den Anfängen bis zur Mitte des 19. Jahrhunderts, s. 217–231, Aufbau-Verlag Berlin 1986
- David Marshall Lang: First Russian Radical, Alexander Radischev, 1749-1802, London: George Allen & Unwin, 1959
- Peter Hoffmann: Aleksandr Nikolaevič Radiščev (1749 - 1802). Leben und Werk. Peter Lang Edition, Frankfurt am Main 2015, ISBN 978-3-631-65896-3.