Moskva

Moskva
Moskva / Москва (ru) B
Flagg Våpen
Land		Russland
Føderal krets		Den sentrale FK
Økonomisk region		Sentral
Status		Føderal by
Ligger ved		Moskva Jauza Vodootvodny Canal Skhodnya Derivation Canal Moskvakanalen
Grunnlagt		ukjent
Oppkalt etter		Moskva
Tidssone		UTC+03.00
Postnummer		101001–135999
Retningsnummer		495
Areal  – Totalt		rangert som nr. 83 2 562 km²
Befolkning  – Totalt		rangert som nr. 1 13 149 000 (2024)
Bef.tetthet		5 132,32 innb./km²
Høyde o.h.		156 meter
Grunnlagt		1147
Nettside		Nettside
Politikk
Borgermester		Sergej Sobjanin
Beliggenhet
Moskva i Russland
Moskva 55°45′02″N 37°37′03″Ø
Moskva på Commons

Moskva (russisk: Москва́) er Russlands hovedstad. Byen ble hovedstad etter den russiske revolusjon i 1918, og var også hovedstad før 1712. Byen er med sine 12,6 millioner innbyggere (2021)^[1] Russlands og Europas største by. Byen er en føderal by, omkranset av Moskva oblast i Den sentrale føderasjonskrets i den vestlige delen av Den russiske føderasjon.

Moskva var hovedstad i Storfyrstedømmet Moskva og Tsar-Russland, før hovedstaden ble flyttet til St. Petersburg i forbindelse med etableringen av Det russiske keiserdømmet tidlig på 1700-tallet. Ved etableringen av Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk i 1917 ble hovedstaden flyttet tilbake til Moskva, og byen var også hovedstad i Sovjetunionen.

Den røde plass i sentrum av Moskva er utgangspunkt for de brede gatene som går ut i alle retninger, og disse er igjen forbundet med et system av ringgater. Gjennom sentrum av byen renner Moskvaelven. Blant byens mest kjente bygninger er Vasilijkatedralen, Leninmausoleet, Kreml og Bolsjojteateret. Moskvas metro er et av verdens travleste metro-systemer, og kjent verden over for sin punktlighet.

De olympiske leker for sommeren 1980 gikk av stabelen her.

Moskva ligger i Russlands europeiske del ved Moskvaelven som er en bielv til elveen Oka. De geografiske koordinatene er 37,62 østlig lengde og 55, 75 nordlig bredde, og byen ligger 156 moh. Landskapet er kupert og Teplostanskaya er byens høyeste punkt, 255 moh. Sentrale Moskva avgrenses i hovedsak av en 109 km lang motorvei som ble anlagt på 1960-tallet. Den meandrende Moskvaelven skaper iblant høye skråninger. Elvens lengde gjennom byen er omtrent 80 km og bredden varierer mellom 115 og 200 meter. Den 128 km lange Moskvakanalen begynner i byens vestra del og binder sammen Moskvaelven med elven Volga. Det går 49 broer over Moskvas elver og kanaler.

Moskva har innlandsklima og ligger i den tempererte klimasonen. Kjennetegn på dette er kalde vintre og varme somre med korte vår- og høstperioder. Årsmiddeltemperaturen er 4,4 °C og den gjennomsnittlige nedbørsmengden 575 millimeter.

Vinterstid ligger middeltemperaturen mellom -8° og -10 °C. Medregnet i middeltemperaturen er kortvarige kuldeperioder hvor temperaturen kan synke under -30 °C. Takket være lav vindhastighet og tørr luft er det likevel disse temperaturene til å leve med. Sommeren er ofte varm og solrik, til tider svært varm med temperaturer over 35 °C.

I midten av mars begynner snødekket å smelte og i april bryter Moskvaelvens is opp. De første minusgradene etter sommeren måles som regel i midten av september og i slutten av oktober inntreffer ofte det første snøfallet. Regioner i utkanten av byen er i gjennomsnitt to til tre grader kaldere enn i Moskvas sentrum.

Den høyeste temperaturen som er målt var på +38,2 °C, den 29. juli 2010.^[2] Den laveste -42,2 °C, den 17. januar 1940.

De første referanser til Moskva kan dateres tilbake til 1147, da Jurij Dolgorukij oppfordret fyrsten av Republikken Novgorod til å komme til ham, da byen var en liten provinsby.^[8] Ni år senere, i 1156, beordret fyrst Jurij Dolgorukij at det skulle bygges en tremur rundt Moskva.^[9] I perioden 1237–1238 brente mongolene ned byen og drepte innbyggerne. Moskva kom over dette og ble hovedstad i et selvstendig fyrstedømme i 1327.^[10] Byens gode plassering ved Volgaelva gjorde at byen kunne utvikle seg.

Under Ivan I erstattet Moskva byen Tver som hovedstad i Vladimir-Suzdal og ble eneinnsamler av skatt for de mongolske herskerne. Ved å betale en høy tributt fikk Ivan et viktig gode fra khanen. Motsatt av andre fyrstedømmer ble Moskva ikke delt mellom hans sønner, men ble overdratt til den eldste. I 1380 ledet fyrst Dmitrij Donskoj av Moskva en forenet russisk hær til en viktig seier over mongolene i slaget ved Kulikovo. Etter slaget fikk Moskva en ledende rolle i befrielsen av Russland fra mongolsk overherredømme. I 1480 vant Ivan III endelig frihet fra tatarernes kontroll ved Det store møte ved Ugraelva, hvilket tillot Moskva å bli sentrum for all makt i Russland.^[11] Hovedstaden i Russland, som tidligere hadde skiftet mellom Kiev og Vladimir, ble ved slutningen av hans regjeringstid endelig fastlagt til Moskva.

I det 17. århundre var det mange folkeopprør som befrielsen av Moskva fra polsk invasjon (1612), Saltopprøret (1648), Kobberopprøret (1662) og Moskvaopprøret i 1682. Byen opphørte med å være Russlands hovedstad i 1712 etter grunnleggelsen av St. Petersburg ved Østersjøen av Peter den store i 1703. Da Napoléon invaderte Russland i 1812 evakuerte moskovittene byen og brente den av, da Napoléons tropper nærmet seg den 14. september. Napoléons hær, som var plaget av sult, kulde og dårlige forsyningslinjer, ble da tvunget til hurtig å trekke seg tilbake.

I januar 1905 ble Alexander Adrianov utnevnt til Moskvas første offisielle borgermester. Etter den russiske revolusjon ble Moskva den 12. mars 1918 hovedstad i Føderasjonen av russiske sosialistiske sovjetrepublikker, som mindre enn fem år senere ble til Sovjetunionen.^[12]

I 1453 ble Konstantinopel erobret av tyrkiske styrker og underlagt sultanen. Sultanens rike omfattet blant annet Lilleasia, Bulgaria, Serbia og Romania og dermed store deler av den ortodokse kirkens områder som var knyttet til Bysants. Etter dette overtok Moskva som den østlige kirkens sentrum og ble kalt «det tredje Roma» (etter selve Roma og det andre Roma, Konstantinopel, hadde gått under). Moskva fremsto som ortodoksiens forsvarer og arvtaker etter Bysants.^[13]

Fra Bysants ble en form for øvrighetskirke overtatt: Keiseren (tsaren) var kirkens beskytter og idealet var en harmoni mellom kirke og keiser. Den russiske kirke hadde i den tidlige tiden ingen faglig teologi som kirken i vest. På 1500-tallet gjennomgikk den russiske kirken en fornyelse og konsolidering, og i 1589 ble russiske patriarkatet med sete i Moskva etablert.^[13]

Under den store fedrelandskrigen (det russiske navnet for østfronten under andre verdenskrig) var hovedkvarteret for forsvaret og generalstaben for Den røde armé plassert i Moskva. I 1941 ble 16 divisjoner (over 160 000 personer), 25 bataljoner (18 800 personer) og fire ingeniørregimenter dannet ut av frivillige moskovitter. I november 1941 ble den tyske Senterarmé stoppet i byens forsteder og dernest drevet ut under slaget om Moskva. Mange fabrikker ble evakuert sammen med mye av sentraladministrasjonen, og fra den 20. oktober ble byen erklært under beleiring. De tilbakeværende innbyggerne bygde og bemannet panservernvåpen-forsvarsverker, mens byen ble bombardert fra luften. Det er verdt å merke at Josef Stalin nektet å forlate byen, hvilket betydde at den øverste militære ledelsen også forble. Til tross for beleiringen og bombingene fortsatte byggingen av Moskvas metro, som begynte tidlig på 1930-tallet, og ved krigens slutt åpnet flere nye metrolinjer. Den 1. mai ble en medalje: For forsvaret av Moskva 1944 stiftet, og i 1947 ble en annen medalje innstiftet – Til minne om Moskvas 800-årsjubileum. For å feire 20 år siden seieren under andre verdenskrig ble Moskva den 8. mai 1965 sammen med elleve andre byer utnevnt til helteby.

I 1991 ble Moskva rammet av et kuppforsøk fra regjeringsmedlemmer imot Mikhail Gorbatsjovs reformer. I august 1991 ble det statskupp i Sovjetunionen. President Gorbatsjov ble arrestert, og landet ble styrt av en ortodoks militærjunta. Det ble portforbud. Kuppmakerene ble pågrepet og fengslet. Glasnost-og perestrojka-politikken til Gorbatsjov fortsatte. Da Sovjetunionen ble oppløst samme år fortsatte Moskva med å være hovedstad, nå i Russland. President Gorbatsjov oppløste etterhvert Sovjetunionen til mindre selvstendige land. Boris Jeltsin utnyttet kuppet til å bli ny president etter Gorbatsjov sin avsettelse. Allerede 1992 ble president Jeltsin syk, og i 1996 ble han hjerteoperert. Siden 1991 er det utviklet en markedsøkonomi som har skapt en eksplosjon i vestlige forretninger, servicetilbud, arkitektur og livsstil. I 1993 ble det erklært flere selvstendige republikker i det tidligere Sovjetunionen. Den tidligere sovjetiske utenriksminister Edvard Sjevardnaze ble president i republikken Georgia. Han arbeidet for at Georgia skulle samarbeide med Russland i alliansen SUS. Statsminister Primakov ønsket å overta presidentembetet fordi han mente at Boris Jeltsin var for syk i 1998. Statsminister Primakov stoppet reformpolitikken. Fra august 1999 hadde president Boris Jeltsin utnevnt Vladimir Putin til statsminister. Den nye statsministeren uttalte i russisk fjernsyn at Tsjetsjenia var russisk territorium. Statsminister Putin innførte planøkonomi i Russland for å regulere markedsøkonomien. Tsjetsjenere sa at Jeltsin og Putin var løgnere. Statsminister Putin påtok seg ansvaret for krigen i Tsjetsjenia. Nyttårsaften 1999/2000 kom melding om at Boris Jeltsin ønsket trekke seg som president, og statsminster Vladimir Putin ble etterkommeren til Jeltsin. Og 10. januar utnevnte Putin en ny regjering. Han ville vinne krigen i Tsjetsjenia for å vinne valget 26. mars 2000. Det skulle avholdes presidentvalg i Russland i mars år 2000. President Putin vant valget med 52,4 % og hans stormaktsvisjon for Russland begynte. Og i mai ble finansminister Kasianov utnevnt til statsminister.

Moskva er hovedstaden i Den russiske føderasjon. I sentrum av byen, i den sentrale administrative okrugen, ligger Kreml, der Russlands president og store deler av statsadministrasjonen holder til. Dette inkluderer også flere militære hovedkvarter og hovedkvarteret i Moskva militære distrikt. Som alle andre hovedsteder huser også Moskva alle utenlandske ambassader og diplomater som er utplassert i Russland.

Moskva har status som én av landets to føderale byer (sammen med St. Petersburg). Blant Russlands 83 føderasjonssubjekter er Moskva den minste i areal, men samtidig den største i befolkning. Moskva er også plassert i den sentrale økonomiske regionen, en av tolv spesielle økonomiske regioner i Russland.

Hele byen ledes av én ordfører (Sergej Sobjanin). Byen er delt inn i ti administrative okruger og 123 distrikter. Ett av de administrative distriktene, byen Zelenograd (nummer 1 på kartet under), ligger et stykke utenfor resten av byen.

Alle administrative okruger og distrikter har egne våpenskjold, flagg og valgte ledere av lokaladministrasjonen.

I tillegg til distriktene har Moskva territorielle enheter med spesiell status. Disse omfatter vanligvis områder med liten eller ingen fast bosetning, som for eksempel Det allrussiske utstillingssenteret, Moskvas botaniske hage, større parker og industriområder. I de senere år har enkelte territorier blitt slått sammen med distrikter.

Det er ingen spesielle etniske nabolag i Moskva. Som i de fleste andre byer er det deler av byen som anses som finere enn andre; faktorer som bestemmer dette er ofte nærhet til sentrum, nærhet til metro-stasjoner og tilgangen til grøntarealer.

Moskva er det administrative senteret i Moskva oblast, selv om byens status som føderal by gjør at den har sin egen lokaladministrasjon og dermed ikke er underlagt oblasten.

	Forvaltningsområde	Russisk navn	Innbyggere (2007)	Kart
	Nord	Северный	1 104 576
	Nordøst	Северо-Восточный	1 236 715
	Nordvest	Северо-Западный	794 341
	Øst	Восточный	1 382 407
	Zelenograd	Зеленоградский	216 120
	Syd	Южный	1 574 571
	Sydøst	Юго-Восточный	1 144 927
	Sydvest	Юго-Западный	1 217 653
	Vest	Западный	1 078 284
	Sentrum	Центральный	693 069
TOTALT			10 442 663

Moskvas arkitektur er verdensberømt. Byen er kjent for Vasilijkatedralen med sine elegante løkkupler, i tillegg til Frelseren Kristus-katedralen og De syv søstre. Patriarken av Moskva, som holder til i Danilov-klosteret, er overhode i Den russisk-ortodokse kirke. Moskva var også vertsby for Sommer-OL 1980. I lang tid var byen dominert av ortodokse kirker. Dette endret seg i sovjettiden, spesielt under Josef Stalin, der det ble iverksatt store tiltak for å modernisere byen. Stalin introduserte mange store byggeprosjekter og fikk bygget store boulevarder (mange på mer enn ti felter), men sørget også for rivningen av mange kulturhistoriske minnesmerker. Blant annet ble Sukharev-tårnet, Kazan-katedralen og Frelseren Kristus-katedralen alle revet i Stalins tid som leder. De to sistnevnte ble imidlertid bygget opp igjen på 1990-tallet.

Arkitekten Vladimir Sjukhov stod ansvarlig for byggingen av flere av Moskvas landemerker fra den tidlige sovjet-perioden. Sjukhov-tårnet, ett av mange hyperbolske tårn tegnet av Sjukhov, ble bygget mellom 1919 og 1922 som sendetårn for den russiske kringkastingen. Sjukhov etterlot seg også en varig arv til den sovjetrussiske konstruktivismen. Han designet store, langstrakte varemagasiner, der GUM i Moskva er det mest kjente.

Stalin er også kjent for De syv søstre, syv katedral-lignende skyskrapere som distinkt preger byens skyline. Skyskrapernes storslagne form er påstått å være inspirert av Manhattan Municipal Building i New York, og stilen deres – med et intrikat eksteriør og et høyt, sentralt spir – kalles ofte stalinistisk gotisk arkitektur. Alle syv tårn er synlige fra store deler av byen, og de utgjør sammen med Ostankinotårnet de høyeste byggene i det sentrale Moskva. Ostankino-tårnet var da det sto ferdig i 1967 verdens høyeste frittstående byggverk, og er fortsatt tredje høyest etter Burj Khalifa i Dubai og CN Tower i Toronto.

Sovjetisk boligpolitikk var preget av stor offentlig boligbygging. Den raske veksten i Moskvas befolkning i sovjet-tiden førte til en massiv utbygging av store, monotone boligblokker. Disse skiller seg fra nabolag til nabolag, og de forskjellige typene boligblokker kan inndeles etter alder, materialene som ble brukt og stilen. Flesteparten av disse kom etter Stalin-epoken, og stilartene er ofte oppkalt etter han som satt ved makten ved byggetidspunktet (Bresjnev, Khrustsjov, etc.). Mange av disse boligkompleksene er i dag nedslitt og dårlig vedlikeholdt.

Byggene i Stalin-stil ligger stort sett i sentrum, og er massive konstruksjoner ofte med ornamenter med sosialist-realistiske motiver som imiterer klassiske byggverk. Moskva har imidlertid også mange mindre kirker spredt utover byen som gir innblikk i en svunnen tid. Arbat, en populær turist-gate som en gang var hjertet i et bohemsk strøk, har fått beholde flesteparten av sine bygninger fra før nittenhundretallet. Mange bygninger utenfor hovedgatene i sentrum er også eksempler på borgerlig dekadanse fra tsar-tiden. Ostankino, Kuskovo, Uzkoe og andre gods like utenfor byen tilhørte opprinnelig adelen fra før revolusjonen, og enkelte kloster, både i og utenfor byen, er åpne for både moskovitter og for turister.

Det gjøres stadig forsøk på å restaurere og gjenoppbygge mange av byens eksempler på før-sovjetisk arkitektur. De nybygde og nyoppussede bygningene er lette å kjenne igjen på de lyse, nye farvene og de perfekte fasadene. Det finnes også eksempler på tidlige sovjetiske avant-garde bygninger, som for eksempel huset til arkitekten Konstantin Melnikov i Arbat-området. Mange av de gjenoppbygde bygningene har blitt kritisert for manglende tanke på autentisitet. Fasadisme er også vanlig. Senere eksempler på interessant sovjetisk arkitektur kjenner man vanligvis igjen på størrelsen og den semi-modernistiske stilen. Et eksempel på dette er Novyj Arbat-prosjktet, beryktet for sin omfattende ødeleggelse av et bevaringsverdig område i Moskva sentrum.

Som i Oslo og London – bare i enda større skala – er det satt opp skilt på fasadene til mange bygninger som opplyser om kjente personer som har bodd der. Ofte gjelder skiltene berømtheter fra sovjet-perioden, og disse er ofte lite kjent utenfor Russlands grenser. Mange tidligere boliger er også gjort om til museer, dette gjelder typisk hjemmene til kjente russiske forfattere, komponister og kunstnere.

I folketellingen i 2002 hadde Moskva et innbyggertall på 10 382 754. Dette tallet tar imidlertid ikke høyde for folk som ikke er folkeregistrert i byen.

Moskva har vært Russlands største by i flere hundre år. Etter Sovjetunionens fall har det gått nedover med mange byer i Sibir og andre steder i landet, så Moskvas dominans over andre russiske byer har økt de senere årene.

På grunn av lave fødselstall og høy mortalitet har Russlands befolkning minket med 700 000 årlig siden Sovjetunionens fall. I 2003 oversteg antallet dødsfall antall fødsler med omtrent 49 400. De senere årene har antallet barnefødsler økt noe, men gjennomsnittsalderen på Moskvas befolkning øker stadig.

Et relativt stort antall innflyttere til Moskva gjør at byens befolkning stadig øker, i motsetning til i mange andre byer i Russland der utviklingen går motsatt vei. Innflytterne tiltrekkes av Moskvas sterke økonomiske situasjon, som står i sterk kontrast til stagnasjonen mange andre steder i landet. For å regulere befolkningsveksten har Moskvas myndigheter innført et system som forbyr ikke-fastboende å oppholde seg i hovedstaden i mer enn 90 dager uten å registrere seg.

Per 2017 hadde byen ca. 146 000 overvåkningskameraer i bruk.^[14]

• (en) Offisielt nettsted
• (en) Moscow – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Москва – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) (en) Moskva hos Wikivoyage