Tjølling

Tjølling Tidligere norsk kommune
Land		Norge
Fylke		Vestfold
Innbyggernavn		tjøllingsokning
Grunnlagt		1. januar 1838
Avviklet		1. jan. 1988
Adm. senter		Tjøllingvollen
Areal		70 km²
Befolkning		7 878 (1988)
Bef.tetthet		112,54 innb./km²
Tjølling 59°03′24″N 10°07′32″Ø
Tjølling på Commons

Tjølling (norrønt: Tjodalyng eller Þjóðalyng, tolket som «folke-lyngheien», der man tenkte seg at folk samlet seg^[1])^[2] er en tidligere kommune i Vestfold. Den 1. januar 1988 ble Tjølling kommune slått sammen med kommunene Brunlanes, Hedrum, Larvik og Stavern til én kommune, dagens Larvik kommune. Tjølling hadde på det tidspunktet 7 878 innbyggere og et areal på 70 km².

Tjøllingvollen er ei nåværende bygd og et tettsted som var kommunesenteret i tidligere Tjølling kommune.

Tjøllings kommunevåpen, «På blå bunn to sølv langskip», ble godkjent i 1971. I 1988 ble Tjølling slått sammen med Brunlanes, Hedrum, Larvik og Stavern til dagens storkommune Larvik.

Tjølling omfatter det 69,5 km² store området mellom Numedalslågen og Sandefjordsfjorden, sør for E18.

I Tjølling er det en del jordbruk, og industri i form av en rekke store steinbrudd (larvikitt). Det største bruddet er Klåstad som utvinner larvikitt-typen Mørk Labrador.^[3]

Tjølling har en lang kystlinje med mange fine badestrender og viker. Tjølling er også kjent som et populært hytteområde. De mest kjente uthavnene er Ula og Kjerringvik. Viksfjord, en sidefjord til Larviksfjorden, ligger i Tjølling.

I dag er vikingtidens handelsplass Kaupang ved Viksfjord, også omtalt som kaupangen i Skiringssal, det kanskje mest kjente stedet i denne delen av Larvik kommune. Kaupang regnes som Norges første by, omtalt av Ottar fra Hålogaland da han besøkte Alfred den stores hoff rundt 890.

«Situations-Cart af den Deel af Tiølling og Hedrum Sogn», håndtegnet kart fra 1801

Kart: Fra Nasjonalbibliotekets samling

Historiske tall viser at Tjøllings befolkning økte fra 1800-tallets begynnelse fram til kommunesammenslåingen.

Tjøllingvollen er beliggende på det høyeste partiet av den ytre raryggen. Navnet Þjóðalyng (folke-lyng-sletten) tyder på at dette var sted der man ble samlet til ting. Navnet ble senere brukt om kirken og overført til sognet og kommunen.^[1]

Tjøllings administrative og religiøse sentrum har vært beliggende her siden hedensk tid.

Vollen er et velutviklet bygdesentrum med blant annet dagligvarebutikk, barnehage, barne- og ungdomsskole, helse- og eldreinstitusjoner, bygdetun og forsamlingslokale.

Det er fine idretts- og turmuligheter i området rundt Løveskogen.

I 1960- og 1970-årene ble boligområdet Vollen utbygd. Også i de seneste årene har det vært stor byggeaktivitet i området.

Tjodalyng skole er en barne- og ungdomsskole som ligger på Tjøllingvollen.^[4]

Tjølling IF ble stiftet i 1888 og holder til på Løveskogen Idrettspark.

«Tjøllingsangen» er skrevet av Georg A. Berntsen i 1953 og er tilegnet Tjølling Historielag. Den går på den kjente melodien til losjesangen «Holder skansen».

• Liste over ordførere i Tjølling
• Hemskilen Naturreservat
• Istrehågan
• Tjølling kirke
• Valbysteinene
• Viksfjorden

• Jan W. Krohn-Holm: Tjølling bygdebok. Bind 3: Gårder og slekter. Tjølling kommune 1972. (no) Boka hos Bibsys.
• Folke- og boligtelling 1980 - Tjølling - Statistisk sentralbyrå/Kongsvinger 1982. Besøkt 17.04.13
• Arealstatistikk 1993 - Statistisk sentralbyrå - Besøkt 17.04.13

• Larvik kommunes hjemmeside
• Tjølling - Store norske leksikon
• Tjølling kirke