få

Se også: fa

få (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. ikke mange; noen

   Det var få tilskuere på kampen.

   Det er stadig færre barn som spiser fisk jevnlig.

   De færreste aksepterer dyremishandling.

• fåe (nynorsk)

Av norrønt fár

Ingen samsvarsbøyning; brukes kun i flertall.

Gradbøying (uregelrett)
Positiv	Komparativ	Superlativ
få	færre	færrest
få	færre	færrast	(nynorsk)

• som få
• av få ord

• noen
• enkelte

mange

få

1. Beskriver en liten gruppe.
   • For mange er kalt, men få er utvalgt. 
     – Matteus 22,16, Bibelen

• fåe (nynorsk)

Fra norrønt fár.

• mange

spansk conseguir

få (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. motta

   Han fikk lønna i går.

2. bli utsatt for

   Han har fått mye kjeft.

   Bestefar fikk polio da han var 15 år gammel.

3. gis tillatelse, samtykke; få lov til

   Kan jeg få sitte på?

   Får jeg låne bilen i kveld?

4. forårsake, gjøre slik at noe skjer

   Jeg kan få henne til å smile til meg.

5. kunne kjøpes; kunne overtas

   Er den boka å få enda?

6. burde, måtte, kunne; som hjelpeverb

   Vi får vente med det til det blir lyst.

   Du får være her ei stund.

   Den som lever, får se.

7. lykkes med noe, klare

   Jeg får det ikke til, kan du hjelpe meg litt?

norrønt fá

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å få	får	fekk	har fått	få	fåande	fåast	(nynorsk)
å få	får	fikk	har fått	få	fående	fås	(bokmål/riksmål)

• det får så være / det får så vere
• få det for seg
• få fatt i
• få igjen
• få med seg
• få vann på mølla
• få så ørene flagrer / få så øra flagrer

• arve, motta, oppnå (1)
• kunne (2)

• gi, skjenke, donere (1)

Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)

få (nynorsk)

1. bleike

Fra norrønt fá («male», «pryde»).^[1]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å få	får	fådde	har fådd	få	fåande	fåast	(nynorsk)
å få	får	fådde	har fått	få	fåande	fåast	(nynorsk)

få

1. få

Fra norrønt fár.

• mange, mangen

• lidt, lille

få

1. få

Fra norrønt fár.

få

1. få

Fra norrønt fá.

få

1. få

Bøyning av få		Positiv	Komparativ	Superlativ
		Attributivt
Ubestemt entall	Felleskjønn	–	färre 1
	Intetkjønn	–
Bestemt entall	Hankjønn	–		–
	Alle	–		färsta 1, 2
Flertall		få
		Predikativt
Entall	Felleskjønn	–	färre 1	färst 1, 2
	Intetkjønn	–
Flertall		få
Kan også gradbøyes med mer og mest.
Adverbsavledning		–
Merk: 1. Brukes kun om flertall. 2. Sjeldent/alderdommelig.

få

1. få

få

1. få