NO885211L - Autovern. - Google Patents

Abstract

Autovern for veier utgjøres av vertikale trestolper (l). som bærer minst en horisontal stang eller skinne (2) sammensatt av trestokker (3lf 32....) som er forbundet ende mot ende med par av metall-laaker (4lt 42....). som er sammenknyttet med skruer (6). der hver skrue passerer gjennom begge lasker og en ende av stokken.Hver forbindelse mellom stokkene er forsterket ved å Innarbeide metallstenger (8) som løper gjennom hver stokk og krysser dlametralplanet som Inneholder skruene (S) som forbinder laskene.

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører autovern tilvirket av rundtre og beregnet for plasserings langs veier eller ferdselsårer.

Det tekniske området for oppfinnelsen er bygging av sikker-hetsanordning for veier.

Verneskinner av metall er kjent og som plasseres langs veier og som utgjør sikkerhetsbarrierer. Sikkerhets-verneskinner eller autovern tilvirket av trevirke er også kjent.

U.S. patentene 2 085 058 (Wood), 1 493 088 (Van Epps) og 3 989 226 (Burgess) omtaler sikkerhetssperrer innbefattende skinner tilvirket av trevirke med rektangulært snitt.

Europeisk patentsøknad nr 0 184 525 (85.420202.5) (Eynard) beskriver, autovern for veier innbefattende en tverrstang av trestokker montert ende mot ende med T-formede metallfor-sterkninger og av trestolper.

Europeisk patentsøknad 0 228 334 (86.430049.6) (Compagnie Francaise de Etablissements Gaillard) beskriver også autovern innbefattende stolper av rundtre og tverrstenger av rundtre montert ende mot ende med par av metallbånd som fordelaktig innbefatter tagger eller stifter på sine innvendige sider for å trenge inn i tverrstengene.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en forbedring av autovernet beskrevet i den publiserte europeiske patentsøknad nr. 0 228 334.

Problemet- som skal løses er det følgende:

Autovern av tre må tilfredsstille spesifikasjonene som krever at de monterte tverrstenger må ha en gitt strekkstyrke, for eksempel en styrke på 200 kilonewton, slik at i tilfellet av et støt fra et kjøretøy vil tverrstangen ikke løpe faren for å komme fra hverandre som derved ville tillate kjøretøyet å passere gjennom dem.

Statistiske forsøk utført på prøver av tømmerstokker holdt sammen av båndpar som er sammenknyttet med bolter har vist at det horisontale diamentralplan i hvilke boltene er plassert utgjør et svekkelsesplan og også at de målte strekkstyrker har en -bred spredningsgrad omkring midtverdien, nemlig omkring 10%. Som et resultat er det vanskelig å imøtekomme strekkstyrke-spesifikasjoner uten vesentlig å øke diameteren på stokkene som tverrstolpene er satt sammen av.

Problemet er således å forbedre sikkerhetssperrer innbefattende minst en tverrstang eller skinne satt sammen av rund-tømmer montert ende mot ende på en slik måte at den statiske strekkstyrke forøkes for koplingene mellom stokkene ved bruk av forsterkende innretninger som er enkle og billige, for slik å gjøre autovern av tre fortsatt konkurransedyktig med hensyn til pris.

I tillegg til deres til statiske trekkstyrke må sikkerhetssperrer for veier også imøtekomme spesifiserte dynamiske oppførselskrav. I tilfellet av støt fra et kjøretøy må koplingene mellom komponentdelene muliggjøre at en stor størrelse for total forlengelse kan finne sted uten brudd for slik å absorbere den kinetiske energi til kjøretøyet.

Et formål med den foreliggende oppfinnelse er derfor å forbedre ende-mot-ende koplingen mellom stokkene for å gi disse høy statisk trekkstyrke mens de fortsatt muliggjør at en betraktelig forlengelse kan skje ved koplingene plassert på hver side av et støt kan skje i tilfellet av støt fra et kjøretøy.

Belgisk patentnummer 883 395 (Yves Durand) omtaler ende-mot-ende koplinger mellom bjelker med rektangulært snitt som innbefatter både monteringsbolter som passerer gjennom et antall inntil hverandre satte bjelker eller som passerer gjennom en enkelt bjelke og to forbindelsesbånd, sammen med forsterkende element som utgjøres av to plater som klemmes mot sidene av hver bjelke ved deres ender med gjengede stenger som passerer gjennom bjelkene og som forløper vinkelrett til monteringsboltene. Slike forsterkende element sammentrykker veden i sonene som monteringsboltene gjennom-løper .

Forsterkning med slike plater er ikke egnet for sammenknytting av stokker i et autovern ettersom slike forsterkninger nødvendigvis krever at plate og stangender stikker frem over og under stokkene og dette ville være svært farlig for sikkerheten til passasjerene i kjøretøyene. I tillegg kan platene som sammentrykker veden ikke benyttes utendørs fordi trevirket ville svelle på grunn av fuktighetsvariasjoner og dette ville løsgjøre klemplatene og gjøre disse lite virk-ningsfulle.

Til slutt når platene er klemt sammen for å sammentrykke veden blir enheten stiv og i tilfellet av støt fra et kjøretøy er den kun i stand til forlengelse over en liten lengde.

Den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer et autovern for veier av konvensjonell type som innbefatter trestolper som bærer minst en horisontal tverrstang eller skinne tilvirket av tømmer som er forbundet ende mot ende med par av metallbånd som er sammenknyttet med bolter der hver av disse passerer gjennom begge bånd og en av stokkene, hvor boltene ligger i det horisontale diametrale plan av stokkene, og hvor hver forbindelse mellom to påfølgende stokker er forsterket ved å innarbeide metallstenger i hver stokk, hvilke stenger passerer gjennom stokken og er plassert minst i den umiddelbare nærhet av boltene på den samme side av boltene som den nærmeste skjøt mellom stokkene, hvor stengene krysser nevnte horisontale diametrale plan.

Fordelaktig er metallforsterkningstrengene gjengede stenger eller bolter.

I en foretrukket utførelse er forsterkningsstengene vertikale .

Hver bolt som krysser to metallbånd kan tilknyttes med en enkelt metallforsterkningsstang som da blir plassert i det vertikale diametralplan av stokken. Det er også mulig å tilknytte hver av boltene som krysser to metallbånd med to metallforsterkningsstenger som er plassert symmetrisk omkring det vertikale diametralplan av stokken. Kombinerte løsninger kan også benyttes der en enkelt forsterkningsstav er tilknyttet en av boltene og to stenger er tilknyttet den andre bolt.

Det er også mulig å forsterke strekkstyrken ved å utruste autovernet i samsvar med oppfinnelsen innbefattende to identiske skinner som settes på hverandre og i kontakt med hverandre, der skinnene blir mekanisk forbundet til hverandre med en enkelt plate plassert på den side som vender bort fra veien, der denne plate er forbundet med horisontale bolter til to bånd plassert på veisiden av skinnene.

I dette tilfellet kan forbindelsene mellom påfølgende stokker i hver av skinnene også forsterkes med vertikale metallstenger tilknyttet hver bolt.

Fordelaktig kan hver vertikale stang passere gjennom to på hverandre satte stokker for slik å delta i å tilveiebringe den mekaniske forbindelse mellom to på hverandre satte skinner.

Formålet med oppfinnelsen er å tilveiebringe autovern i tre hvis strekkstyrke og støtstyrke er betraktelig forbedret ved tillegget av forsterkningsstengene som er innarbeidet i stokkene,"det vil si med midler som er billige ut fra materialet og med hensyn til arbeidet som er nødvendig for installering.

Statistiske målinger har vist, når andre forhold er like, at trekkstyrken er mer enn fordoblet ved tilføring av slike forsterkende metallstenger. Disse stenger kan innarbeides i stokkene på fabrikken som derved gjør denne operasjon mulig for mekanisering og således redusere deres kostnader.

Alternativt kan boringene for mottak av de forsterkende stenger bores på fabrikken samtidig som boringene for mottak av boltene som sammenknytting av båndene, og de forsterkende stenger kan settes på plass på stedet samtidig med monteringsboltene. Et maksimalt antall boringer kan anordnes og antallet forsterkningsstenger som faktisk installeres kan tilpasses spesifikasjonene for hver enkelt anvendelse.

Utførelsen som innbefatter to på hverandre satte skinner som er i kontakt med hverandre og som er mekanisk sammenbundet minst med en felles monter ingsplate og eventuelt med forsterkningsstenger som passerer gjennom par av på hverandre satte stokker gjør det mulig å bygge autovern i tre med gode mekaniske egenskaper, og spesielt svært god strekkstyrke, mens samtidig antallet sammenknytninger reduseres og således reduserer byggekostnaden.

Ulike utførelser av oppfinnelsen er beskrevet gjennom eksempler med henvisning til de vedlagte tegninger hvor: Figurene 1, 2 og 3 er respektivt en perspektivavbildning og to tverrsnitt gjennom en første utførelse av et autovern i samsvar med oppfinnelsen; Figurene 4 og 5 er respektivt en perspektivisk avbilding og et snitt gjennom en andre utførelse; Figurene 6 og 7 er respektivt en perspektivskisse og et snitt gjennom en tredje utførelse; Figurene 8 og 9 er respektivt en perspektivisk avbildning og et snitt gjennom en fjerdeutførelse; Figurene 10 og 11 er respektivt en perspektivisk avbildning og et tverrsnitt gjennom en første utførelse av et autovern innbefattende to på hverandre satte horisontale skinner; Figurene 12 og 13 er respektivt en perspektivisk avbildning og et tverrsnitt gjennom en andre utførelse av en skinne innbefattende to på hverandre satte horisontale skinner; og Figurene 14 og 15 er respektivt en perspektivisk avbildning og et tverrsnitt gjennom en femte utførelse av et autovern i samsvar med oppfinnelsen og som innbefatter en enkelt horisontal skinne. Figur 1 er en perspektivisk avbildning av en autovernlengde i samsvar med oppfinnelsen som innbefatter rundtrestolper 1 som bærer en horisontal stang eller skinne 2 som er satt sammen av trestokker 3^, 33, .... etc.... som er sammenknyttet ende mot ende med par av horisontale metallbånd eller metall-lasker 4^, 4£plassert på hver side av endene av et par tilstøtende stokker og som er i seg selv sammenknyttet ved hjelp av bolter eller skruer 5 som forløper tvers over det horisontale diametralplan for stokkene, der hver bolt passerer både lasken og en av stokkene.

I en foretrukket utførelse innbefatter hver forbindelse eller kopling fire bolter 5 der to bolter passerer gjennom hver stokk.

Fordelaktig er stokkene 3^, 3g av konstant diameter og lasken 4-L plasseres i et horisontalt spor tilveiebragt i stokkene. Stolpene 1 plasseres ved skjøtene mellom par av stokker 3 og skinnen monteres til stolpene 1 med bolter 6 som passerer gjennom den bakre lask 42og stolpen 1, som best vises i figur 3.

Laskene 4^og 4g kan innbefatte metallpigger 7 på deres innvendige flater for det formål av å trenge inn i treet.

Autovern som beskrevet ovenfor er kjent og er beskrevet i publisert europeisk patentsøknad nr. 0 228 334.

Sammenknytningene mellom stokkene må være tilstrekkelig sterk slik at det ikke er noen for at disse brister når et kjøretøy støter mot skinnen ved høy hastighet.

Bestemmelser krever tester for mekanisk styrke. I Frankrike må for eksempel skinnene være i stand til å motstå en strekk-kraft på omkring 200 kilonewton.

Tester utført på autovern som beskrevet ovenfor har vist at dersom en montert skinne utsettes for en strekk-kraft er det horisontale diametralplan i hvilket boltene 5 ligger et svekkelsesplan ettersom trefibrene plassert i dette plan utsettes for trykk og trekk-krefter som er større enn de for hvilke andre fibre plassert utenfor dette planet er utsatt, slik at disse andre fibre bidrar mindre til total styrke.

Statistiske målinger for trekkstyrken utvist på mange prøver viser også en bred spredning av resultatene omkring middel-verdien, med forskjeller på omkring 10$ omkring middel-verdien .

Ifølge den foreliggende oppfinnelsen er ende mot ende forbindelsene for skinnekomponentene forsterket ved å innarbeide metallstenger 8 i endene av hver stokk, der disse stenger 8 er av lik eller lignende diameter med boltene 5. Stengene 8 er fordelaktige gjengede stenger, bolter eller skruer.

Hver stang 8 passerer rett gjennom en stokk. Hver stang 8 plasseres i det minste i den umiddelbare nærhet av en av boltene 5 (dvs. den kan være i kontakt med denne) og på den andre side av denne som er nærmest den nærmeste skjøt mellom to stokker, dvs. skjøten som delvis holdes sammen av boltene 5, slik at når trekket utøves på laskene, trekkes hver bolt 5 mot stangen 8 tilknyttet disse. Stangen 8 krysser det diametrale horisontalplan i hvilke boltene 5 forløper.

Figurene viser foretrukne utførelser der stengene 8 er vertikale og således vinkelrett til det horisontale diametralplan for stokkene.

I en variant kunne stengene 8 helle i forhold til det diametrale horisontalplan, men uansett krysser de dette, dvs. de er ikke parallelle med boltene 5. Figur 1 viser en første utførelse hvor hver bolt 5 er tilknyttet en enkelt vertikal metallstang 8 som er plassert i det vertikale diametralplan av stokkene 3. Figurene 2 og 3 er tverrsnitt gjennom figur 1. I dette eksempel er stengene 8 låseskruer (carriage bolts). Hodet 8a til hver skrue og mutteren 8b som er skrudd på skruen opptas hver i forsenkninger utformet i stokken for å forhindre at disse stikker ut fra stokken. Skruen 8 er opptatt i en boring boret gjennom stokken.

Når en trekk-kraft utøves på skinnen, ligger boltene 5 an mot stengene 8 som i sin tur ligger an i treet og således sprer kraften slik at trefibrene plassert i det vertikale diametralplan også deltar i å gi trekkstyrke. Videre er under belastning hver bolt 8 tilbøyelig til å krumme seg som har den virkning av å presse dens hode 8a og dens mutter 8b mot treet, og sammentrykker derved treet og denne sammentryk-ningskraft bevirker at en stor andel av trefibrene holdes sammen slik at de også deltar i å gi styrke til treet.

Statistisk utprøving har vist at trekkstyrken for skinner utstyrt med metallstengene 8 blir mer enn fordoblet i forhold til styrken av de samme skinner uten stengene 8. I tillegg reduseres betraktelig resultatspredningen med et standard-avvik som er i størrelsesorden 5$ omkring middelsstyrken. Figurene 4 og 5 er respektivt en perspektivisk avbildning og et tverrsnitt gjennom en andre utførelse i hvilke ende mot ende monteringen av to stokker forsterkes med fire vertikale skruer eller stenger 8 som danner to symmetriske par omkring det vertikale diametralplan for stokkene, der hvert par er i kontakt med eller i umiddelbar nærhet til en av de to bolter 5 som passerer gjennom hver av stokkene og med alle disse på samme side av boltene mot enden til den nærmeste stokk. Figurene 6 og 7 er respektivt en perspektivisk avbildning og et tverrsnitt gjennom en tredje utførelse av oppfinnelsen.

I denne utførelsen er ende mot ende forbindelsen av endene til to stokker 3 forsterket med 6 vertikale skruer eller stenger, dvs. tre stenger pr. stokk, nemlig et par stenger 8^og 82som er plassert i kontakt med eller i umiddelbar nærhet til en av de to bolter 5^, symmetrisk omkring det vertikale diametralplan, og en enkelt stang 83som er plassert i kontakt med eller i umiddelbar nærhet til den andre bolt 52som er fordelaktig en bolt eller skrue nærmest til skjøten mellom de to stokker, og der denne ene stang forløper i det vertikale diametralplan.

Figurene 8 og 9 er respektivt en perspektivisk avbildning og et tverrsnitt gjennom en fjerde utførelse av oppfinnelsen. I dette eksempel er hver forbindelse mellom endene av to stokker forsterket med 8 vertikale skruer eller stenger 8^,

83, 83og 84, dvs. fire stenger som passerer gjennom hver stokk. Disse fire stenger utgjør to stangpar, der hvert par er i kontakt med eller i umiddelbar nærhet til en av de to skruer 5^og 52»og der stengene i hvert par er plassert symmetrisk omkring det vertikale diametralplan.

Fordelaktig er avstanden mellom de to stenger 8^og 82i en av parene forskjellig fra avstanden mellom de to stenger 83og 84i det andre par, slik at kreftene spres ut over et større parti av tverrsnittsflaten av stokken og spenningene i treet reduseres.

Fordelaktig er de to stenger 83og 84av stangparet nærmest skjøten mellom de to stokker nærmere sammen enn de andre to stenger 8^og 82. For å tydeliggjøre tegningen er stengene 8 representert i figur 9 kun ved sine akser.

Figurene 10 og 11 er respektivt en perspektivisk avbildning og et tverrsnitt gjennom nok en utførelse av et autovern i samsvar med oppfinnelsen. I dette eksempel er trekkstyrken for autovernet forsterket ved å utruste autovernet med to identiske skinner 2 og 2' som er lagt på hverandre og sammenknyttet slik at deres trekkstyrker kombineres. Hver skinne utgjøres av stokker forbundet ende mot ende.

De tilstøtende ender av to stokker 3 som utgjør den samme skinne er sammenknyttet ved hjelp av to lasker som er sammenknyttet med fire horisontale skruer 5 eller 5'.

De to lasker 4^og 4'^plassert på veisiden er identiske med de benyttet i utførelsene vist i figurene 1 til 9, men innbefatter kun en skinne. Enheten forsterkes ved vertikale metallskruer eller stenger 10 som er innarbeidet i stokkene og er plassert i kontakt med eller i umiddelbar nærhet av boltene 5 og 5' ved å bli opptatt i vertikale boringer boret på forhånd gjennom stokkene.

Figurene 10 og 11 viser en utførelse der hver holt 5 og 5' er tilknyttet en enkelt metallstang 10 som løper langs det vertikale diametralplan.

I dette eksempel passerer hver metallstang 10 igjennom begge de på hverandre lagte stokker 3 og 3' og utgjør således en mekanisk forbindelse mellom de to på hverandre satte skinner som bevirker at disse virker sammen i tilfellet av at en strekk-kraft utøves på kun en av de to skinner.

Imidlertid er det ofte vanskelig å innføre en enkelt stang gjennom begge de på hverandre lagte stokker ettersom de vertikale boringer anordnet derigjennom ofte ikke er korrekt innrettet etter montering.

Dette er årsaken til at ende mot ende anordningen for de to skinner innbefatter en enkelt ryggplate 9 som erstatter de to rygglasker 42og 4'2, og som er forbundet med skruer 5 og 5' til de to fremre lasker 4^og 4 ' ^ .

Platen 9 har samme lengde som laskene 4^og 4' ^. Dens høyde er noe større enn avstanden mellom de to horisontale diametralplan for skinnene. Platen 9 har virkningen av å forsterke den mekaniske forbindelse mellom de to på hverandre satte skinner.

I utførelsene ifølge figurene 10 til 13 som innbefatter to på hverandre satte skinner som kan eller trenger ikke være sammenknyttet ved monteringsinnretninger uavhengig av de benyttet ved endene, vil støtmotstanden for skinnene for-bedres slik at det er mulig å benytte stokker som er lengre og derved redusere antallet koplinger mellom stokkene.

Som en sikkerhetsforanstaltning er imidlertid en ytterligere stolpe 11 da plassert mellom hvert par stolper 1 som bærer skjøtene mellom stokkene.

Den ytterligere stolpe 11 kan innbefatte en mekanisk forbindelse til skinnene. Den tjener som et bærepunkt for disse skinner i tilfellet av at et kjøretøy slår mot skinnene.

Figurene 12 og 13 er respektivt en perspektivisk avbildning og et tverrsnitt gjennom en andre utførelse av et autovern som innbefatter to på hverandre lagte skinner 2 og 2' som er sammenknyttet med plater 9 som tjener som en felles lask i ende-mot-ende-sammenknytningen av begge skinnene.

Gjennom et eksempel viser figurene 12 og 13 en plate 9 hvis innvendige flate innbefatter metallpigger eller tagger 7 som trenger inn i treverket.

Utførelsene ifølge figurene 12 og 13 avviker fra det ifølge figurene 10 og 11 ved antallet forsterkende stenger som benyttes, og i dette tilfellet har hver stokkende to par vertikale stenger 10^, lOg, IO3og 104istedenfor kun to stenger 10.

En annen forskjell ligger i det faktum at stengene er begrenset i høyde til en høyde som samsvarer med en enkelt stokk slik at stengene 10^, lOg, IO3og IO4som forsterker en av stokkene er adskilt fra stengene 10' ^, 10 ' 2, 10'3og 10'4som forsterker stokken plassert umiddelbart under den forutgående stokk (som kan best sees i figur 13), og derved unngå behovet for å innføre en enkelt stang i to boringer som kan være ute av linje.

I dette eksempel er den mekaniske forbindelse mellom to på hverandre satte skinner tilveiebragt kun ved ryggplatene 9.

Naturligvis, når et autovern innbefatter to på hverandre satte skinner, er det også mulig å gjøre bruk av metallforsterkningsstenger 10 som er plassert under forhold som vist i eksemplene ifølge figurene 2 til 7. Figurene 14 og 15 viser nok en utførelse av autoverne i samsvar med oppfinnelsen. Partier som er like med de vist i figurene 1 og 2 har de samme henvisningstall. I denne utførelsen er hver monteringsbolt 5 tilknyttet to forsterkningsstenger 8^og 8g som ikke er vertikale, men som isteden er symmetrisk skrånende i forhold til det horisontale diametralplan av stokkene, og som er ved en vinkel cx i forhold til hverandre, der vinkelen for eksempel kan ligge i området fra 30° til 60° . Stengene 8^og 8g krysser horisontalplanet i hvilket monteringsboltene 5 er plassert. De to stenger 8-^og 8g tilknyttet en enkelt bolt er forskjøvet lengdemessig i forhold til den andre og de er begge plassert på samme side av boltene 5 som skjøten mellom to stokker. Figur 15 viser to f or sterkningsstokker 8^og 8g i form av glatte stenger som hver kun innbefatter et hode 12 som forhindrer den i å falle ut. Hodet 12 er i anlegg i en forsenkning utformet i stokken slik at tilstedeværelsen av stengene 8^og 8g ikke gir opphav til at noe parti stikker ut utenfor stokkene.

Denne utførelsen viser at forsterkningsstengene ifølge oppfinnelsen kan være skrå i forhold til horisontalplanet, og behøver ikke å klemme trevirket, og illustreres således en forskjell sammenlignet med stengene beregnet for å klemme to forsterkningsplater påsatt mot topp- og bunnflatene av en skinne.

Claims (13)

1. Autovern av konvensjonell type, innbefattende trestolper (1) som bærer minst en horisontal stang eller skinne (2) satt sammen av trestokker (3-^ , 32 , •••) som er forbundet ende mot ende med par av metall-lasker (4^ , 4g, •••) som er sammenknyttet med bolter (5) hvor hver av disse passerer gjennom både laskene og en av stokkene, der boltene (5) ligger i det horisontale diametralplan av stokkene, karakterisert ved at hver forbindelse mellom to påfølgende stokker er forsterket ved at det er innarbeidet metallstenger (8) i hver stokk, hvilke stenger (8) passerer gjennom stokken og er plassert i det minste den umiddelbare nærhet av boltene (5) på den samme side av boltene som den nærmeste skjøt mellom stokkene (3^ , 33 , ...), idet stengene (8) krysser nevnte horisontale diametralplan.

2. Autovern ifølge krav 1, karakterisert ved at metallstengene (8) er gjengede stenger eller skruer.

3. Autovern ifølge krav 1, karakterisert ved at metallstengene (8) er vertikale og vinkelrett til nevnte horisontale diametralplan.

4 . Autovern ifølge krav 3, karakterisert ved at hver forbindelse mellom stokkene innbefatter en enkelt vertikal metallstang (8) tilknyttet minst en av dets bolter (5), der stangen er plassert i det vertikale diametralplan av stokkene.

5 . Autovern ifølge krav 3, karakterisert ved at hver forbindelse mellom stokkene innbefatter et par vertikale metall stenger (8) tilknyttet minst en av dens bolter (5), idet stengene (8) er symmetrisk plassert omkring diametralplanet.

6. Autovern ifølge krav 3, karakterisert ved at hver forbindelse mellom stokkene innbefatter, ved hver stokkende, en vertikal stang (83 ) tilknyttet en av dens bolter (5g) og plassert i det vertikale diametralplan av stokken, og to vertikale stenger (8^ , 83 ) tilknyttet den andre bolt (5^ ) og plassert symmetrisk omkring det vertikale diametralplan av stokken.

7. Autovern ifølge krav 3, karakterisert ved at forbindelsen mellom stokkene innbefatter, for hver stokk, et par vertikale stenger (83 , 84 ) plassert i det minste i den umiddelbare nærhet av en av skruene (^ 2) og et andre par vertikale stenger (8^ , 8g) plassert i det minste i den umiddelbare nærhet av den andre skrue (5^ ), der avstanden mellom de to stenger for et av parene er forskjellig fra avstanden mellom de to stenger i det andre paret.

8. Autovern ifølge krav 1, karakterisert ved at hver forbindelse mellom stokkene innbefatter to metallstenger tilknyttet hver boltenhet, hvilke stenger er skrå-stilt og' plassert symmetrisk omkring det horisontale diametralplan .

9. Autovern ifølge krav 1, karakterisert ved at metallstengene er glatte stenger med avrundede hoder.

10. Autovern ifølge krav 1, karakterisert ved at det innbefatter to på hverandre lagte horisontale stenger eller skinner (2, 2') som er i kontakt med hverandre og som utgjøres av trestokker forbundet ende mot ende med lasker (4] _, 4'i) og skruer (5), og at på den side som vender bort fra veien er endene av de fire stokker som utgjør de to på hverandre lagte skinner (2) sammenknyttet i par med en felles metallplate (9) som er forbundet med horisontale skruer (5, 5') til to horisontale lasker (4-^ , 4 ' ^ ) plassert på veisiden av skinnene (2).

11. Autovern ifølge krav 10, karakterisert ved at forbindelsene mellom stokkene av to på hverandre lagte stenger eller skinner (2) er forsterket med metallstenger (10) i forbindelse med hver av skruene (5, 5') og som passerer gjennom de to på hverandre lagte stokker (3^ , 3 ' ^ ).

12. Autovern "ifølge krav 1, karakterisert ved at laskene (4^ , 4 ' ^ ) innbefatter metallpigger (7) på sine innvendige flater som trenger inn i stokkene.

13. Autovern ifølge krav 10, karakterisert ved at laskene (4] _, 4'i )° g metallplatene (9) innbefatter metallpigger (7) på sine innvendige flater som trenger inn i stokkene.