NO871767L - Fremgangsmaate til innstilling av et magnetisk egenbeskyttelses-(meb-)anlegg. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår innstilling av et magnetisk egenbeskyttelses(MEB)-anlegg til kompensasjon av det magnetiske støyfeltet til et fartøy, spesielt et skips.

Skip, båter og andre fartøyer i "Bundeswehr", men også handels-skip blir direkte truet av miner og torpedoer med magnetiske sensorer eller kan oppspores av peilesystemer med magnetiske sensorer. Av denne grunn er de fartøyer som skal beskyttes utstyrt med et MEB-anlegg som har til oppgave å redusere det magnetiske egenfelt og dermed risikoen.

Slike anlegg er tilstrekkelig beskrevet i litteraturen (f.eks. Kosack og Wangerin "Elektrotechnik auf Handelsschiffen", Springer Verlag 1956, sidene 255-257 (ill. 234)), slik at det her ikke er nødvendig å gå nærmere inn på nærmere beskrivelse av prinsippet og virkningen av et slikt anlegg.

Hvert skip utstyrt med et MEB-anlegg registrerer på grunn av

en såkalt magnetisk måling først en grunn- eller førsteinnstil-ling av MEB-anlegget, hvorved det ved innstilling av egnede viklingsstrømmer oppnås en optimal kompensasjonsverdi. Den deretter innkoblede regulering av MEB-anlegget styrer også strømmene i de individuelle spolene under kvart slik at den innstilte kompensasjon av støyfeltet opprettholdes. Under farten må hvert skip foreta en fornyet magnetisk måling med bestemte tidsintervaller og MEB-anlegget må eventuelt tilsvarende innstilles på ny (innstillingskontroll).

Innstillingene er på grunn av de sterke magnetiske vekselvirk-ningene mellom de enkelte spoler (og delspoler) i MEB-anlegget uforholdsmessig kompliserte. På grunn av spolenes uregelmessige geometriske former undrar også problemet seg enkle matematiske beregningsmetoder, spesielt hva angår virkningen av ferromagnetiske komponenter på spolenes magnetfelt (reelle effekter).

I tillegg begrenser feilbeheftede geometriske data for dannelse av spoleposisjonene i skipet anvendeligheten av feltberegninger. Det er kjent å inndele skipet i bestemte "magnetiske seksjoner" og for disse bestemme ampereviklingstallene, dvs. viklings-strømmene som er nødvendige for utgjevning av skipets magnetiske egenfelt (Deutsche Marineraumdienstvorschrift nr. 16, 1946, spesielt side 9-13). Denne fremgangsmåte vil ikke innenfor økonomiske rammer med hensyn på dagens reaksjonsfølsomhet for miners magnettennere lenger sikre henholdsvis noen tilstrekkelig kompensasjon eller tilstrekkelig reduksjon av mineutløs-ningsrisikoen.

Det er også kjent at først ved en sterkt idealisert beregning kan en utgangsinnstilling med grov tilnærmelse foretas. Ved iterasjon mellom gjenntatte målinger av restegenfeltet og for-andringene av MEB-innstillingene oppnås det et minimalt rest-egenfelt som sikrer det tilstrekkelige risikonivå. Denne itera-sjonsprosessen er en flertrinns prøving hvor det etter hver strømforandring i MEB-anlegget foretas en ny måling inntil egenfeltet er minimert (empirisk forløp), idet den årelange erfaring til målelederen i skipsmålesentralen derved spiller en vesentlig rolle.

Ulempen ved denne praktiserte fremgangsmåte består i et betyde-lig tidsforbruk, mangelen på nøyaktighet og reproduserbarhet av innstillingen og i avhengigheten av målelederens erfaring. De iverksatte tiltak lar seg selv ved god journalføring ut-føre på ny i sine enkelte trinn og er dermed ikke tilgjengelig hverken for innhenting av kunnskap eller for å oppnå en tek-nisk innsikt. Nøyaktige skipsinnstillinger er enda vanskeligere å oppnå på overløpsmålestrekninger enn på stasjonære måleanlegg, men mobile målestrekninger har inntil nå bestemt skips-innstillingen.

Det har også blitt kjent et forslag (DE-PS 31 32 933) for å automatisk skaffe den til kompensasjon nødvendige viklingsstrøm fra et signalbehandlingsanlegg som blir matet med signaler fra magnetfeltmålesonder og for skipets posisjon og som inneholder en matematisk modell tilordnet bestemte områder av skipet for den magnetiske virkning av de enkelte MEB-viklinger på de rommelige steder hvor målesondene befinner seg. Denne kjente metode ved bruk av en matematisk analog i signalbehand-lingsanlegget har følgende ulemper. Modellens (analogens) til-nærming til sant skip er forholdsvis stor og unøyaktig, da innflytelsen til skipet på de magnetiske effektene av (uforstyrrede) MEB-spoler (sterkt idealisert) bare kan betraktes ved at skipsområdene "blokkvis" er tilordnet de forekommende spoler og blir betraktet med hensyn på deres transferfunksjon samt i bare noen få nabo-områder ved transferfunksjonen, likeledes sterkt idealisert, hvorved virkningen av de langt fra den skipsseksjon som skal bestemmes med hensyn på den magnetiske virkning forekommende MEB-spoler blir latt ute av betrakt-ning for å holde oppgaven på et rimelig nivå. En effekt av ferromagnetiske komponenter på spolenes magnetfelt kan ikke realistisk bestemmes, feilaktige geometriske data for angivelse av spoleposisjonene i skipet begrenser likeledes brukbarheten av feltberegningen, dvs. analogen. Den kjente fremgangsmåte er derfor bare i begrenset grad anvendelig.

Hensikten med oppfinnelsen er å utføre innstillingen av MEB-anlegget for et fartøy med automatisk innhentede verdier for kompensasjonsstrømmen slik at den blir mest mulig realistisk og dermed nøyaktig slik at det oppnås en minst mulig minefare.

Denne hensikt oppnås ved en fremgangsmåte til innstilling av

et MEB-anlegg til kompensasjon av det magnetiske støyfelt for et fartøy, spesielt skips i henhold til oppfinnelsen ved at hver enkelt spole tilføres en enhetsstrøm med forhåndsbestemt retning og minst en komponent av det tilhørende magnetfelt måles samt at "viklingseffekten" for hver spole, dvs. forskjellen mellom en virkelig spole hvis felt påfirkes av ferromagnetiske masser og det tilsvarende uforstyrrede spolefelt (luftspole) bestemmes iterativt med en første algoritme og med korreksjon av posisjonskoordinatfeil og at det ved bruk av de korrigerte spolegeometridata og viklingseffektene bestemmes optimale strømmer til tilnærmelse av spolesystemfeltet til fartøystøyfeltet som skal kompenseres ved hjelp av en annen algoritme.

Ved bestemmelse av "viklingseffekten" bestemmes de samme skips-forhold og i tillegg blir unøyaktigheter - feil i spolegeometri-dataene "korrigert" slik at kompensasjonen av fartøystøyfeltet blir meget nøyaktig.

Ved bestemmelse av de "magnetiske viklingseffekter" fra øye-blikkelige målinger og deres lagring i en databank blir i henhold til oppfinnelsen en innstillingskontroll som også er enkel å gjennomføre mulig. Lagringen av de magnetiske viklingseffekter og de øvrige data ved førsteinnstillingen tillater ved innstillingskontrollen en rask sammenligning med tilstanden av MEB-anlegget med hensyn på forandringers inntreden og dermed en hurtig og entydig bestemmelse av eventuelt nye kompensasjons-strømmer.

I tilknytning til et på tegningen vist utførelsoseksempel skal oppfinnelsen forklares nærmere. Fig. 1-3 viser spolesystemet for et MEB-anlegy i et skipsskrog.

Fig. 4 viser målingen av et skip i to måleplan.

Fig. 5 viser en dataflyteplan for fremstillingen av en databank. Fig. 6 viser systemet for dataoverføring ved innstillingskontrollen . Fig. 7 viser dataflyteplanen for MEB-innstillingen ved en innstillingskontroll.

På fig. 1-3 er vist det voluminøse, treaksige spolesystem til et MEB-anlegg i et skip (som eksempel et fartøy som ferromag-netisk støyelement). Dette spolesystem består av spoler i de tre ortigonale akser. Hver spole er vanligvis delt i tre ikke nærmere viste delspoler. Den ene delspole tjener til kompakt-stasjonen av en permanent støyfeltkomponent (og blir derfor tilført permanent strøm). En annen delspole tjener til kompensasjon av et jordfeltet indusert støyfeltkompoennt (og blir matet med strøm avhengig av jordfelt og kurs).

Da det på grunn av skipets bevegelse i jordfeltet induseres virvelfelt i systemets metalliske deler skjer disses kompensasjon med en tredje delspole.

De magnetiske skipsfeltene blir vanligvis etter skipskoordi-natene betegnet som følger:

Langskipskomponenten = X-komponenten

Tverrskipskomponenten = Y-komponenten

Vertikalkomponenten = Z-komponenten

X-Y-Z-koordinatsystemet antas å være objektfiksert, dvs. at

det er anordnet på frembringeren av det magnetiske støyfelt

- på utførelseseksempelet skipet.

Spolene blir til gjengjeld betegnet med hensyn på deres magnetiske hovedretningsvirkninger. Spolene i henhold til fig. 1

som ligger parallelt med Y-Z-planet er L-spolene (L-MEB-viklingen), hvis magnetiske virkningsakser ligger i skipslengde-retningen (X) (L tilsvarer "longitudinal").

Spolene i henhold til fig. 2 (bare en er vist) som ligger parallelt med X-Y-planet, er V-spolene (V-MEB-viklingen) med vertikale magnetiske akser) (V motsvarer "vertikal"). Spolene i henhold til fig. 3 som ligger parallelt til eller i X-Z-planet er A-spolene (A-MEB-vikling) med den magnetiske virkningsret-ning i Y-retningen (A motsvarer "athwort-ship").

Spolene blir tilført likestrømmer i forskjellige retninger.

De positive strømretningene fremkommer derved fra de positive retningene til det på fig. 1 viste koordinatsystem.

Ved førsteinnstillingen og innstillingskontrollene (magnetisk måling) blir strømmene innstilt slik at det kompenseres mest mulig optimalt for det magnetiske egenfelt til skipsskroget, dvs. støyfeltet. I fart sørger en regulator for at de innstilte strømverdier opprettholdes.

Den magnetiske måling av skipet skal nå omtales. Denne måling, skjer på vanlig måte ved at skipet 1 i henhold til fig. 4 an-bringes i et måleanlegg med en målematte av magnetfeltsonder 2 og spoleinnstrømmene innstilles slik at støyfeltet kompenseres optimalt. Bestemmelsen av de optimale spolestrømmer på kortest mulig tid er som omtalt i innledningen det vanlige problem ved magnetisk måling. På fig. 4 er derfor målesondene 2 anordnet i to forskjellige måleplan for å skaffe en bestemmelse ved forskjellige måledybder. Målesondene registrerer derved skipets magnetiske støyfelt med hensyn på størrelse og retning.

I og for seg er en måling av skipsstøyfeltets 3 komponenter mulig og kan medføre tallrike fordeler. For anvendelsen av fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen er dette dog ikke tvingende nødvendig. Det er som vist på fig. 4 tilstrekkelig å måle en komponent.

Fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen ved magnetisk måling ved en førsteinnstilling blir utført som følger: I et første trinn blir skipets støyfelt som skal kompenseres målt. Støyfeltmåleverdiene lagres.

I et annet skritt blir samtlige spoler i MEB-anlegget etter hverandre tilført en strøm med gitt størrelse og retning (en-hetsstrøm) og det magnetiske støyfelt for hver av de således påtrykte spoler måles.

Fra dette målte magnetfelt (enhets-måleverdien) og de kjente geometriske dimensjoner og data for den genererende spole (stilling og viklingstall for spolen blir fastlagt ved byggingen av skipet) blir den såkalte "viklingseffekt" (også kalt viklingskoeffisienten) bestemt som følger:

Med hensyn på hvert spolefelt gjelder for det uforstyrrede,

dvs. det for ferromagnetiske komponentpåvirkninger frie magnetfelt for den k-te-spole av systemet (luftspole) i et målepunkt n Biot-savartsche lov på formen:

med index k for den k-te spole

index n for n-te målepunkt

AW^. = ampereviklingstall for k-te spole

Ik.Wk(1.2) = viklingstallet for k-te spole

1^= strømmen (ampere) i k-te spole

For komponentene til det uforstyrrede magnetfelt til k-te spole setter man nå hensiktsmessig (fra 1.1 og 1.2) med index i = 1.2.3 = X-, Y-, Z-retningen.<p>åvirker ferromagnetiske konstruksjonsdeler (-masser) spolens magnetfelt så antar man at en slik forstyrrelse frembringer en proporsjonal forandring av det uforstyrrede magnetfelt. Alså gjelder for det forandrede magnetfelt S for den k-te spole

Den proporsjonale forandring P. av det uforstyrrede spolefelt

x, k

blir i magnetteknikken betegnet "viklingseffekt". Dette begrep omfatter riktignok også virkningen av feilene i spolegeome-triene ved siden av virkningen av ferromagnetiske konstruksjonsdeler. Virkningene av feilene i spolegeometrien er dog i alle fall av overproporsjonal, altså av alvorlig art, og disse feil må derfor "korrigeres". Den derved dannede rene "viklings-ef fekt" blir deretter kalt "viklingskoeffisienten".

Magnetfeltet til et system bestående av flere, totalt n spoler fås derved ved stedsriktig oppsummering av feltene til de enkelte spoler i et punkt n som:

På basis av denne forbetraktning skjer bestemmelsen av viklings-ef fekten som følger:

Som utgangsstørrelser forekommer følgende verdier:

a) N måleverdier av en eller flere ( tre) komponenter for støy- flusstetthetsfeltét BK . (n = 1, .. N, i = 1,2,3) med de

■— n,i

tilhørende målesteder Xm^ ^ (n = 1,-...N, i = l,2,3) gitt på forhånd ved posisjonene til målesondene 2 særskilt for de enkelte spoler i systemet, hvorved hver enkelt spole skal mates med den forhåndsgitte enhetsstrøm.

Måleverdiene BK . skal tilordnes beregningsverdiene S. ,

n, i -n t>i, k, n

for ligningen (1.5) og er etter sin art beheftet med en spredning^ ^ n> De målefeil som forårsaker denne spredning er nor-malt fordelt om null.

b) De geometriske karakteristikker, viklingstallene og enhets-strømmene for de enkelte spolene. De geometriske karakteristikker kan være beheftet med feil hvorav som regel bare de såkalte stillingskoordinatfeil er alvorlige og følgelig må korrigeres. Som "stillingskoordinater" forstås i denne sammenheng de ved alle hjørnepunkter av en spole konstante koordinater, dvs. ved en

V-spole Z-koordinaten ved en

L-spole X-koordinaten og ved en

A-spole Y-koordinaten.

Derved er de gitte verdiene for stillingskoordinatene til de enkelte spoler å forstå som en - eventuelt korreksjonsnødven-dig - tilnærmelse. Fra formel (1.1) og (1.3) kan det umiddel- bart utledes at koordinatene inngår eksonensielt i magnetfelt-beregningen.

Algoritmen skal nå bestemme

- stillingskoordinatene (ikke lineære parametre) og

- proporsjonalitetsstørrelsene Pi. , , k (lineære parametre)

for hver enkelt spole av systemet og fremfor alt slik at en-hetsfelt-måleverdiene Bk n, i . på målestedene Xm n, i . ap c roksyJmeres best mulig. Hertil blir det anvendt en minimum-feilkvadratrella-sjon på følgende form.

Måleverdispredningen ^ tjener som vektingstørrelse og bevirker at måleverdien tas mindre hensyn til jo større dens spredning er.

For å bestemme avhengigheten for det til enhetsfeltmåleverdien aproksymerte spolemagnetfelt av de søkte størrelser, skriver man på form av et Taylor-trykk:

Her er

J antallet av de søkte ukjente,

UO en første tilnærmelse til disse ukjente og

AU "forbedringen" av disse ukjente og som skal gi minimum av

det midlere feilkvadrat.

Forbedrede ukjente fås dermed ved:

idet o er skrittallet for en iterasjon.

Setter man formelen (1.7) inn i feilkvadratuttrykket (1.6) fås

Feilkvadratminimumet oppnås når de partielle deriverte etter de funnende forbedringer uj forsvinner, altså

Koeffisientene for matrisen A og vektoren R fås uten videre ved overgang fra formel (1.10) til (1.11).

Formelen (1.11) gjengir et ligningssystem hvormed forbedringer £\U lar seg beregne for en gitt tilnærmelse til de søkte stør-relser Uq (viklingskoeffisienter og spolestillinger). Med formel (1.8) fås deretter de forbedrede størrelser UQ+-^ hvilke på sin side fører til beregning av nye forbedringer AUq+^. Denne iterasjon skal - med bruk at prossedyrer som sikrer kon-vergens (gjenntas inntil det fås et minimum av det midlere feilkvadrat eller inntil to på hverandre følgende tilnærmelser ikke lenger skiller seg vesentlig fra hverandre. Resultatet omfatter da en korrigert spolestillingskoordinat og viklingsko-ef f isientene Pi for hver av de undersøkte spoler.

I neste, det vil si tredje trinn av fremgangsmåten skal nå kompensasjonsstrømmen bestemmes, dvs. det dreier seg om den oppgave å bestemme strømmen 1^. i de enkelte spoler i et MEB-spolesystem slik at det i tilstanden "ubeskyttet fartøy" målte magnetiske støyfelt best mulig blir eliminert.

Som utgangsstørrelse er følgende verdier gitt:

a) fra det annet fremgangsmåtetrinn de (korrigerte) spolegeometridata, viklingstall og viklingseffekter P., for alle

Nsp-spoler i et system og

b) N-støyfeltmåleverdier for tre eller minst én av komp.onentene til det magnetiske støyfelt B^(n=l,...N,i=l,2,3) som skal

kompenseres med de tilhørende målesteder Xm^ ^ (n=l,...N, i=l,2,3).

Måleverdiene kan også nå være beheftet med en spredning ^ n og den forårsakene målefeilfordeling skal være normal og middel-verdien o.

Den søkte kompensasjonsstrøm i spolene skal generere et magnetfelt som henholdsvis aproksymerer eller opphever det målte støyfelt på stedene Xm med hensyn på det minste feilkvadrat.

Som i annet fremgangsmåtetrinn settes igjen

RS^ ^ representerer det av alle spoler i systemet N i de n målepunkter genererte magnetfelt og setter man uttrykket (1.6) inn så blir det midler feilkvadrat:

Strømmen 1^er åpenbart en lineær parameter og minimumet for det midlere feilkvadrat fås således uten iterasjon ved

Den tilsvarende differensiering fører til følgende ligningssystem:

Bestemmelsesligningen for strømmen 1^er: Dermed er strømmer som approksymerer det målte støyfelt ^ ved stedene Xm^ ^ med hensyn på det minimale feilkvadrat, og en kompensasjon av det målte støyfelt fås ved et skifte av fortegn, altså fås for kompensasjonen

I motsetning til den i innledningen omtalte kjente løsning

med en direkte matematisk modellrelasjon mellom det målte far-tøystøyfelt og kompensasjonsstrømmene fås ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen en bestemmelse av "viklingseffektene", dvs. verdier som tar hensyn til et sant skip og som er avhengig av materialegenskapene for den ytterkledning som reelt skal gjennomtrenges og de virkelige konstruksjonsdeler samt bestemmelse av en korreksjon for unøyaktige spolegeometridata.

Viklingseffekten beskriver endelig forskjellen mellom en virkelig, i skipet anordnet spole hvis felt forandres av de ferromagnetiske masser av konstruksjonsdeler og ytterhuden og et tilsvarende uforstyrret spolefelt (luftspole).

Ved å trekke inn denne virkningseffekten er den ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen oppnåelige kompensasjon bedre tilpasset virkeligheten (som ikke lar seg fremstille så omfattende i en matematisk modell, dvs. den er derved vesentlig nøyaktigere, så meget mer som også spolefeil henholdsvis bestemmes og korrigeres og som i tilfelle av en matematisk modell likeledes ikke kan betraktes. Fra det målte støyfelt for skipet blir ved hjelp av viklingseffektene kompensasjonsstrømmer bestemt. Det overlagrede felt for de enkelte MEB-spoler gir etter et eller flere optimeringstrinn (matematisk optimering) det målte støyfelt med omvendt fortegn. Dermed er den enkelte kor-reks j ons-MEB-strøm bestemt og må adderes med riktig fortegn til de allerede innstilte MEB-strømmer.

Den gjennsidige påvirkning av spolefeltene er tilstrekkelig kjent ved målingen av spolefeltene med en målematte og kan betraktes tilsvarende og således forebygges faren for en over-kompensasjon .

Ovenstående trinn kan utføres manuelt eller ved hjelp av tilsvarende innretninger automatisk, men også kombinert manuelt automatisk. Slike innretninger til kobling og måling av vik-lingsstrømmer, registrering av magnetfelt, behandling av algo-ritmer og lignende finnes i rikt utvalg til disposisjon for fagfolk og kan sammenstilles til egnede signalbehandlingsinn-retninger i måleanlegget som en stasjon.

I fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen allerede ved første innstillingen betydelige fordeler, så viser fordelene seg også særlig tydelig ved innstillingskontrollen ved de vanlige etter-følgende rutinemålinger.

Ved en førstegangsmåling blir dertil vesentlige data lagret

i en databank, f.eks. de viklingsstrømmer som bevirker kompensasjonen med hensyn på størrelse og retning (koblingstilstanden for spolene), de (korrigerte) spoledata og viklingseffektene.

Det er likeledes nødvendig å bestemme skipets induserte komponent delt i horisontale og vertikale komponenter (nøyaktig)

og likeledes lagre denne informasjonen i databanken. De induserte felter har ikke bare informasjonsverdi, men kan også benyttes til feilbestemmelse. Transferfunksjonen for kompensasjon av det horisontale og vertikale induserte felt er gitt når det er en gang bestemt for et skip, og er bare avhengig av støyverdiene "kurs" og "operasjonsområde". Kompensasjonen av kursavhengighet er en oppgave for MEB-kontrollanlegget.

Om operasjonsområdet endrer seg kan de innmatede verdier for MEB til kompensasjon av den induserte andel lett finnes. Har

et skip vært gjenstand for omfattende ombygninger må bestemmelsen av det induserte felt foretas på ny.

Fig. 5 viser en dataflyteplan "databankgenerering" for en skips-databank 3. Denne dataflyteplanen inneholder ved siden av de egentlige tekniske verdier også de nødvendige underdata, trinn for datatestingen og datastyringen.

Skjer målingen av et skip 1 innenfor rammen av innstillingskontrollen så blir som vist på fig. 6 koblingstilstander og spolestrømmer for MEB-anlegget overført til målestedet 4 før målingen av skipet 1 og sammenlignet med de i databanken 3 lagrede og inntil da aktuelle verdier. Den tilhørende dataflyteplanen "MEB-innstilling" er vist på fig. 7 hvor måleverdiover-føringsposisjoner er vist ved lynsymboler.

Blir det fastslått avvikelser så må det i hvert tilfelle klar-legges hvordan disse er oppstått og av hvilken årsak.

Deretter blir skipet målt med innkoblet MEB-anlegg og deretter foretas eventuelt ved hjelp av informasjoner fra databanken henholdsvis en ny beregning eller nyinnstilling av MEB-kompen-sasjonsstrømmene svarende til den i tredje fremgangstrinn for førsteinnstillingen beskrevne fremgangsmåte med en etterfølg-ende kontrollmåling en oppdatering av skipsdatabanken.

En automatisk eller manuell overføring av koblingstilstandene og de aktuelle viklingsstrømmene fra skipet 1 til informasjons-behandlingsanlegget i stasjonen 4 er mulig. Den magnetiske måling og registrering av data kan skje i et stasjonært anlegg eller ved en skannemetode i et land- eller skipspassert måleanlegg ved hjelp av distansebestemmelser.

Ved et MEB-anlegg som må kobles manulet skjer hensiktsmessig leveringen av innstillingsdatane ved hjelp av et display.

Ved automatisk innstilling skjer leveringen av innstillingsdatane hensiktsmessig ved automatikk-koblingspulten i skipet eller ved MEB-bordatamaskinen.

Ved bestemmelse av MEB-strømmene til innstilling av MEB-anlegget ved hjelp av et informasjonsbehandlingssystem basert på en databank for viklingseffektene kan således en optimal, reproduserbar MEB-stilling oppnås på kortest mulig tid.

Antallet målinger kan innskrenkes til en ankomst- og en avreise-måling.

Fordelaktig er en hurtig, eksakt og reproduserbar innstilling av MEB-anlegg også -mulig ved målesteder som ikke har noen målematte, henholdsvis tillater fremgangsmåten en MEB-innstilling med et mobilt måleanlegg, dvs. ved hjelp av et måleskip med en distansebestemmelse for det objekt som skal måles.

Claims (7)

1. Fremgangsmåte til førsteinnstilling av et magnetisk egenbeskyttelses (MEB)-anlegg med et voluminiøst, tre-aksig spolesystem bestående av strømforsynte spoler i tre ortogonale akser til kompensasjon av det megnetiske støyfelt for et fartøy, hvorved det i første trinn i et stasjonært måleanlegg ved ut-koblet MEB-anlegg foretas en måling av det støyfelt som skal kompenseres i minst én koordinatretning i to måledybder og spolestrømmen (kompensasjonsstrømmen) automatisk bestemmes med hensyn på størrelse og retning slik at støyfeltet minimeres, karakterisert ved at hver spole i et annet skritt etter hverandre tilføres en enhetsstrøm i gitt retning og minst én kompoent av det derved dannede enhets-magnetfelt måles ved et forhåndsgitt sted, samt at "viklings-ef fekten" for hver spole, dvs. forskjellen mellom en virkelig i fartøyet forekommende spole, hvis felt forandres av ferromagnetiske masser av konstruksjonsdeler og ytterhud og som beskriver et tilsvarende uforstyrret spolefelt (luftspole) med bruk av forhåndsgitte måleverdier for enhetsstrømmen, en-hetsmagnetfeltet og spoledataene og under korreksjon av stillingskoordinatfeil i spoledataene bestemmes ved spoleiterativ tilnærmelse av den beregnede verdi for enhetsmagnetfeltene på de tilsvarende måleverdier ved hjelp av en første algoritme, at det i tredje skritt med bruk av verdiene for det første skritt målte fartøy-støyfelt og de i annet skritt innhentede verdier for viklingseffekten og de korrigerte spoledata foretas en bestemmelse av den optimale kompensasjonsstrøm ved strøm-iterativ approksymasjon av spolesystemfeltet på det målte støy-felt ved hjelp av en annen algoritme.

2. Fremgangsmåte i henhold til krav 1, karakterisert ved at viklingseffekten for hver spole og spoledataene samt den optimale kompensasjonsstrøm-mer med hensyn på størrelse og retning (koblingstilstanden for spolene) lagres i en fartøyspesifikk databank.

3. Fremgangsmåte i henhold til krav 2, karakterisert ved at verdiene for permanent-det induserte- og virvelfeltkomponenten av det magnetiske støy-felt i tillegg blir lagre sepparat.

4. Fremgangsmåte til innstillingskontroll av et magnetisk egenbeskyttelses (MEB)-anlegg med et voluminiøst, tre-aksig spolesystem bestående av strømmatede spoler i tre ortigonale akser til kompensasjon av det magnetiske støyfeltet for et fartøy, karakterisert ved at i en databank lagrede verdier for spoledataene og de optimale kompensasjons-strømmer for førsteinnstUlingen sammenlignes med de aktuelle verdier for MEB-anlegger, at det deretter foretas en støyfelt-måling med innkoblet MEB-anlegg og eventuelt at det på basis av de i databanken lagrede verdier via spolenes viklingseffekter og korrigerte spoledataer bestemmes nye optimale kompen-sas j ons strømmer ved strømiterativ approksymasjon av den beregnede verdi av støyfeltet til det målte støyfelt ved hjelp av en algoritme og at det deretter innenfor rammen av en kontrollmåling fastslås om den ønskede minimering av støyfeltet er opp-nådd.

5. Fremgangsmåte i henhold til krav 4, karakterisert ved at innstillingskontrollen skjer ved stasjonære så vel som skanneanlegg ved de siste dog med samtidig bestemmelse av målepunktkoordinatene ved skan-ningen.

6. Fremgangsmåte i henhold til krav 4 eller 5, karakterisert ved at innstillingsdataene for MEB-anlegget leveres ved on-line-metoder til tilsvarende sig-nalbehandlingsinnretninger i fartøyet (MEB-automatikkpult, MEB-bordatamaskin).

7. Fremgangsmåte i henhold til krav 4 eller 5, karakterisert ved at innstillingsdataene for MEB-anlegget overføres til operatøren for MEB-anlegget ved hjelp av en bildeskjerm.