NO782325L - Telefonapparat. - Google Patents

Description

Helt siden telefonapparatene på slutten av 1800-tallet begynte

å utstyres med håndmikrotelefoner, er disse apparater blitt konstruert med en gaffel i hvilken mikrotelefonen er plassert når samtale ikke pågår. Gaffelen ble utført bevegelig i den faste apparatdel, men i og med tilblivelsen av apparater i bakelitt på 1930-tallet er den nå som regel utformet som et fast sete i apparathuset. Mikrotelefonen og gaffelen resp. setet er utført på en slik måte at den telefonerende bekvemt kan gripe om det rør som forener mikrotelefohens høretelefonboks og mikrofonboks og løfte den for telefonering.

Imidlertid forekommer det ofte at den telefonerende under samtal-ens løp flytter håndgrepet fra midten av røret og istedet holder mikrotelefonen om dens nedre del, dvs. mikrofonenden. Grunnen er at håndens fingre derved går mer fri fra kinnene og at jo lavere ned man kan holde i mikrotelefonen med bibehold av høre-telefonens stilling ved øret, desto mindre behøver man å holde opp armen og desto bekvemmere blir telefoneringen.. Et formåls-tjenlig telefonapparat bør derfor være konstruert slik at den telefonerende i motsetning til hva som skjer ved hittilværende konvensjonelle apparattyper, allerede ved griping av mikrotelefonen tar den i dens nedre del i stedet for om midten av røret.

Ifølge foreliggende oppfinnelse oppnås dette ved at apparathuset og mikrotelefonen er utformet slik i forhold til hverandre at når mikrotelefonen hviler i setet, kan den telefonerende ikke' elier bare med vanskelighet gripe tak i mikrotelefonens midterste del mens mikrofonenden er fri for grep. Det tilveie-bringes fortrinnsvis, ved en i forhold til kjente telefonapparater helt avvikende konstruksjon av apparathusets gaffel/sete.

Det karakteristiske for oppfinnelsen er at denne utgjøres av en renne, hvis sider omslutter mikrotelefonrøret ved dets midterste del på en slik måte, f.eks. til en slik høyde, at den telefonerende ikke kan få noe grep om denne del av røret og på tradisjonell måte løfte mikrotelefonen. Konstruksjonen av en til et slikt hus tilpasset håndmikrotelefon lettes ved at moderne plast-materialer og de inngående komponenters stadig reduserte vekt og dimensjoner muliggjør stadig lettere mikrotelefoner og derved større frihet når det gjelder deres utformning.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til tegning-en, hvor

fig. 1 viser de hittilværende telefonapparater av konvensjonell type,

fig. 2 viser et tilsvarende apparat ifølge oppfinnelsen,

fig. 3 og 4 viser et nykonstruert apparat, og

fig. 5 viser samme apparat som veggapparat.

I fig. 1 er grunnformen for en moderne bordtelefon i plast av konvensjonell utførelse avbildet. Apparatets hus (1) er utformet til et fast sete for mikrotelef onen (.2) i form av to gaffel-formede holdere (3), i hvilke mikrotelefonrøret (4) hviler og i hvilke omkoblerens manøverorgan er anordnet. Mellom de to holdere er der et fritt rom på begge sider av og under rørets midterste del slik at den telefonerende bekvemt kan gripe om røret og løfte opp mikrotelefonen. I visse apparattyper er for-dypningen på fremsiden mellom holderne (3) mindre, men når rør-ets midte er fritt på baksiden og nedentil, er det imidlertid lett å gripe om det.

Fig. 2 viser et tilsvarende apparat ifølge oppfinnelsens prinsipp. Istedenfor en gaffelformet holder i hver ende av røret,

er setet utformet som en langsgående renne (5) i huset for å oppta rørets midtdel (6). Mikrotelefonen hviler i pålagt stilling med røret på rennens bunn påvirkende omkobleren. Det ligger så dypt at rennens kanter (7) og (8) hindrer den telefonerende

i å få grep om røret. Han kan således ikke løfte mikrotelefonen opp på tradisjonell måte, men må istedet gripe om den frie mikrofonende (9), hvorved håndgrepet allerede fra begynnelsen blir bekvemmere for samtale.

Den i fig. 2 viste mikrotelefon er av konvensjonell type med en rund mikrofonboks (10) og ikke særlig egnet for telefonapparater ifølge oppfinnelsen. Dens konstruksjon tilpasses istedet huset slik at håndteringen blir den best mulige.

Fig. 3 og 4 viser et telefonapparat hvor en slik tilpasning konsekvent er gjennomført. Apparatet er av den type i hvilken mikrotelefonen er plassert i samme retning som apparathusets akselinje. Denne type som avviker fra den konvensjonelle apparat-type med tverslagt mikrotélefon, er blitt anvendt i noen i de senere år fremkomne nye apparatmodeller. Den gir konstruktøren større frihet i utformningen da hensyn ikke behøver å tas til at mikrotelefonen skal kunne legges på både fra høyre og venstre, og den er bedre egnet til å anvendes som både bord- og veggapparat.

Apparathuset 11 har likesom mikrotelefonen 12 en langstrakt form. Huset er forsynt med to flenser 13, 14 som sammen med husets overside 15 som bunn utgjør den renne som kjennetegner oppfinnelsen. Når mikrotelefonen er pålagt, rager flensene opp langs rørets midterste del til en slik høyde at deres kanter hindrer den telefonerende i her å få noe grep om røret. Røret har en rett flat seksjon med en bredde som stort sett følger høretelefon- og mikrofonendens. Mikrotelefonen har derfor rikelig plass også for transmisjonskretsens øvrige komponenter, f.eks. anordnet på et kretskort. Høretelefonfordypningen danner et anslag 16 mot røret som ved pålegging faller ned over kanten 17. I rennens bunn er manøverknappen 18 til omkobleren anordnet. På husets overside 20 anordnes ved automattelefoner apparatets pulssender i form av fingerskive eller knappesett.

Mikrotelefonens nedre del er utformet til et forholdsvis bredt håndtak 19, hvis innside fortrinnsvis på ett sted f.eks. langs den bakre kant, kan hvile på husets overside mens det forøvrig er helt fritt for håndgrep. For å løfte mikrotelefonen griper den telefonerende om dette håndt.ak med håndens tommel langs den ene sideflate og med de øvrige fingre langs den andre sideflate og med rørenden hvilende mot håndleddet. Fordypningene 21 er anordnet for å oppta fingerendene og gjøre grepet så effektivt som mulig. Det blir slik at mikrotelefonen mer eller mindre automatisk pendler i hånden fra den horisontale stilling den har i apparathuset til-den vertikale stilling den behøver innta under samtale og bare en ubetydelig bakoverbøyning av hånden fordres. Samtidig holdes mikrotelefonen i et bekvemt grep uten risiko for at fingrene ufrivillig kommer til å dekke mikrofonens lydinntak.

Fig. 5 viser apparatet som veggapparat.

De beskrevne telefonapparater er bare å betrakte som utførelses-former av denhye type som kan varieres på forskjellige måter uten å avvike fra oppfinnelsens prinsipp. Apparathuset kan være av meget forskjellig form og størrelse altefter de oppgaver apparatet skal fylle, f.eks. både lavt- og høyttalende, sjefs-og sekretærapparat, selvvelgerapparat, telefonistapparat etc.

Det renneformede sete med de i selve plasthuset utformede flenser kan utføres som en separat del, montert på huset. Flensene behøver heller ikke utføres som hele vegger for å hindre eller vanskeliggjøre gripingen av mikrotelefonen på dens midtdel. De kan også være utformet som en bevegelig gaffel eller være ad-skilt fra.det sete som holder mikrotelefonen.

Den viste håndmikrotelefon er også bare en utførelsesform. Dens utformning blir avhengig av hvilken type høretelefon og mikrofon som anvendes, om den skal inneholde også pulssender som fingerskive eller knappesett etc.

Claims (5)

1. Telefonapparat med en håndmikrotelefon og en fast underdel på hvis hus mikrotelefonen, når apparatet, ikke anvendes, er plassert i et i mikrotelefonens lengderetning åpent fast sete eller gaffel, karakterisert ved at nevnte sete eller gaffel er utformet til en renne (5, 15), hvis vegger i mikrotelefonens pålagte stilling strekker seg i det vesentlige langs lengden av mikrotelefonens midtdel mellom høretelefon og mikrofon, hvorved gripingen av midtdelen vanskeliggjøres, mens mikrofonenden er fri for håndgrep.

2. Telefonapparat som angitt i krav 1, karakterisert ved at gaffelen eller setet er utformet til en renne hvis vegger utgjøres av flenser, som omslutter mikrotelefonrørets midtdel.

3. Telefonapparat som angitt i krav 1, karakterisert ved at rennens sider er så høye at dens kanter hindrer håndgrep om rø rets midtdel.

4. Telefonapparat som angitt i krav 2 eller 3, karakterisert ved at rennens sider utgjøres av to flenser i apparathuset eller i en del montert på dette.

5. Telefonapparat som angitt i kravene 1-4, karakterisert ved at mikrotelefonens rør er tilpasset gaffelen/ setet ved at rø rets midtdel er utført med en flat seksjon.