NO752830L - - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår et brannsikkert vindu og dets montering i en ramme.

Brannsikkerheten for et bygningselement er i det vesentligekarakterisert vedbrannstansings-tiden, d.v.s. mini-mumstiden uttrykt i minutter som elementet stanser ilden under en normalisert brannprøve (DIN 4102).

Kjente brannsikre vinduer benytter vindusglass av vanlig silikat-glass og bibringer glassplatene tilfredsstillende brannsikkerhet ved å benytte plater av trådglass, d.vvs. glass armert med metallduk eller -gitter, som har til hensikt å holde glassbitene på plass når varmen får glasset til å sprekke. For å hindre at disse glassbitene ikke glir ut av rammen er det kjent å holde vinduet på plass i det minste langs dets øvre kant ved hjelp av metallbolter som går fra metalltrådduken gjennom hull i glassplaten (DT-GM 6.605-011).

Man kan også benytte plater av vanlig silikatglass montert slik at man unngår utvidelses-spenninger i glassplatens kantområder, slik at disse plater ikke sprekker men får høy brannsikkerhet. Prinsippet ved en slik løsning er at varmestrøm-men skal kunne nå minst like lett ut til glassplatens kanter som resten av glassets omkretsområde.

I forbindelse med sistnevnte type av brannsikre vinduer er sikringsgraden avhengig av glassets mykning, idet det myknede glasset vil gli ut av rammen under sin egen vekt.

I henhold til oppfinnelsen kan man unngå denne ulempe ved å benytte sigesikrings- eller fastlåsingsorganer som utøver sin virkning mot glassplatens kanter under påvirkning av varmen. Denne virkning kan være av forskjellig art.

I henhold til en første utgave plaserer man mellom selve glassplaten og rammeveggene bånd. av et mineralsk materiale som f.eks. tynne bånd på glassbasis som vil mykne og befeste glassplaten til veggene ved oppvarmingen, eller av et materiale som under påvirkning av varme utvider seg kraftig og som derved virker ved fastlåsningseffekten. Ifølge en annen variant kan glassplaten fastholdes ved hjelp av støttevegger eller støtte-lister i form av to metallister med forskjellige utvidelses-koeffisienter og som klemmer platen kraftig fast ved bimetall-effekt under påvirkning av varme.

Disse løsninger har til felles at man ved vanlig bruk, dvs. ved romtemperatur, vil hindre enhver lokal spenning som vil kunne føre til fortidig brudd. En forspenning, lokal eller ikke lokal, gir ikke den ønskede virkning fordi forspenningene for-svinner ved oppvarming idet fastspenningsveggene eller rammen vrir seg slik at man ikke vil kunne garantere.klemvirkningen i disse tilfeller.

Et punkt-feste, særlig ved hjelp av hull gjennom glassplatekanten, skaper svekningspunkter som fører til fortidig brudd. Derimot oppnås i henhold til oppfinnelsen at glassplaten fastholdes uten spennings-konsentrasjoner selv når virkningen bygger på mekanisk fastlåsing idet glassplaten vil mykne etter hvert som låsevirkningen forsterkes, hvorved de mekaniske festeorganer vil kunne trenge inn i glassoverflaten og holde platen meget effektivt på plass.

Andre trekk og fordeler ved oppfinnelsen vil fremgå av de vedlagte tegninger som omfatter forskjellige utførelses-eksempler og hvor: Fig. 1 viser en del av et vindu montert i henhold til oppfinnelsen, Fig. 2 gjengir et snitt gjennom planet 2-2 på fig. 1, Fig. 3-6 viser tilsvarende snitt gjennom andre utførelser som bygger på vanlig plateglass, og Fig. 7-9 viser tilsvarende varianter hvor man har benyttet armert glass.

Som fig. 1 viser, er silikatglassplaten 1 montert i en ramme bestående av rektangelprofiler 2. Rammen kan være innsatt direkte i murverket men også danne rammen i en bevegelig vindus-fløy som er hengslet til en annen ramme festet til husveggen,

likeledes kan viste rektangulære profil erstattes med en hvilken

som helst annen form som er egnet.

Glassplaten 1 er festet til profilen 2 ved hjelp av to vegglister 3 og 4 med Z-form. Konstruksjonen vist på fig. 1 og 2 er assymmetrisk, idet man regner med at først og fremst den ene siden av vinduet vil utsettes for brannfare, i dette tilfelle dreier det seg om den siden som listen 3 vender mot. Listen 3

er langs hele lengden forsynt med utsparinger 5 adskilt av mate-rialbroer 6 som forbinder fløyen 7 som er skrudd fast til profilen 2 med fløyen 8 som ligger an mot platen 1 og holder denne fast. Utsparingene 5 vil, etter prinsippet som er.nevnt ovenfor, gjøre at varmen ved brann vil strømme ut i glassplate-kanten som er fastholdt i rammen, for slik å hindre en farlig temperatur-gradient mellom denne fastholdte kant og resten av glassplatens ytterparti. På motsatt side holdes glassplaten fast av listen 4, to isolasjonsbånd er anordnet, nemlig isolasjonsbåndet 10 mellom veggen 4 og glassplaten 1 og det andre, 11, mellom profilen 2 og glassplatekanten. Disse isolerende bånd består f.eks. av glimmer og hindrer at glassplatekanten avkjøles ved direkte kontakt med metallprofilene 2 og 4.

Tynne glassbånd 13 er innlagt mellom listen 3 og platen 1. Disse glassbånd kan være a<y>samme glasstype som platen 1 men kan også bestå av et glass med lavere mykningstemperatur. ,Det dreier seg ikke nødvendigvis om glass i vanlig forstand, ethvert uorganisk materiale som begynner å mykne og hefte til kontakt-flatene ved en temperatur som er minst lik mykningstemperaturen for glassplaten selv kan brukes. Båndene 13 blir således for-bundet med glassplaten 1 ved tilstrekkelig oppvarming og idet båndene også vil hefte til listen 3 og fastholdes av listens fløy 8, vil glassplaten 1 som er fanget inn mellom listene 3 og 4 ikke risikere å gli ut av rammen.

Man kunne oppnå samme resultat ved å avsette enten på glassplaten i kantområdet eller på de tilsvarende listområder, en glassur eller emalje med lavt smeltepunkt, som derved vil mykne før feste-listene deformeres og mister kontakt med platen.

Det er en fordel å benytte kjemisk eller termisk herdet glass og i sistnevnte tilfelle fortrinnsvis horisontalt herdede glassplater som er uten klemmerker som vil kunne utgjøre svake angrepspunkter.

Platen 1 kan også på en av sidene eller begge være forsynt med et varmereflekterende belegg som ytterligere forbed-rer ildfastheten. Man kan benytte de vanlige metall- eller metalloksyd-sjikt som reflekterer infrarød stråling, eksempelvis belegg av gull eller tinn- eller antimon-oksyder. Det er da en fordel å la glassplatens kanter være fri for belegg, slik at disse områder absorberer varmestråler sterkere enn resten av platen.

Man kan omforme utførelsen på fig. 1 og 2 slik at rammekonstruksjonen blir symmetrisk. Man kan da erstatte den heltrukne listen 4 med en hull-list, identisk med listen 33og det isolerende båndet 10 med et bånd av samme type, 13. Vinduet vil da være brannsikkert på begge sider.

Eksemplet som er vist på fig. 3 har symmetrisk montering. Glassplaten 21 er festet i rammen som dannes av profiler 22 ve'd hjelp av to Z-lister 23 og 24 som er fastskrudd til profilen 22. De to rammelister 23 og 24 er forsynt med utsparinger-eller åpninger som ved det tidligere eksempel, slik at kantområ-dene omkring platen 21 utsettes for flammene eller varmestråling ved brann. Hver av rammelistene 23 og 24 består av to separate metallprofiler, nemlig innerprofilen 23a, 24a og ytterprofilen 23b, 24b, sistnevnte består av et metall med større utvidelses-koeffisient enn innerprofilen. Man kan f.eks. benytte to stål-typer med forskjellig sammensetning. Rammelistene vil således bue seg inn mot platen 21 som en bimetallfjær og listenes kanter vil trenge inn i glassplaten når denne har myknet ved brann og man er således sikret at platen fastholdes i rammen. Mellom glassplatekanten og rektangelprofilen 22 er det innsatt et isolasjonsbånd 25 som samtidig besørger tetning mot rammen.

Utførelsen vist på fig. 4 virker på en litt annen måte. Glassplaten 31 er igjen festet til rektangelprofilen 32 med rammelister 33, 34 med samme profil som listene på fig. 1 og 2, og har de samme utsparinger. Et isolerende glimmersjikt 35 er innlagt mellom glassplatens 31 kant og rektangelprofilen 32. Båndene 36, 37 består av et materiale som utvider seg kraftig under påvirkning av varme og således kraftig fastlåser kantområdet mellom listene 33 og 34 når båndene er plasert som vist. Båndene 36, 37 er også forsynt med utsparinger eller åpninger som er anbragt over et med hullene i kantlistene 33, 34, disse utsparinger kan eventuelt være utarbeidet samtidig med listenes åpninger. Man kan benytte materialer som f.eks. beskrevet i tysk bruksmønster DT-GM 1.852.959 •

Oppbygningen av metallrammen vist på fig. 5 kan sammen-lignes med konstruksjonen på fig. 4. På rektangelprofilen 42 er det fastskrudd to rammelister 43, 44 som omslutter kanten av glassplaten 4l som igjen hviler på et glimmerbånd 45 som er varmeisolerende og tetter mot rammen. Imidlertid er dimensjo-nene slik at det dannes en åpen spalte mellom glassplaten 4l og rammelistenes kanter mot glassplaten og denne spalte oppfylles av et klebestoffsjikt46, 47, man kan f.eks. benytte mørtel eller natriumsilikatmasse. Det er naturligvis underforstått at disse stoffer beholder eller oppnår sine klebende egenskaper ved de temperaturer hvor silikatglassplaten mykner.

Fig. 6 viser et vindu som består av to glassplater 51a og 51b ved siden av hverandre. Brannsikkerheten for et slikt vindu er åpenbart større enn for vindu med enkeltglass. De to glassplatene er festet mot ytterflatene ved hjelp av to rammelister 53j 54 fastskrudd til profilen 52, glimmerbåndet 55 er plasert mellom snittkanten for vinduet 51»51b, og profilen 52

og tjener som før til varmeisolasjon og tetning. En U-profil 56 holder de to platene 51a og 51b i avstand fra hverandre. Denne profilens vinger er forsynt med åpninger 57 anbragt overfor åpningene i listene 53, 54, slik at strålene kan passere uhindret gjennom åpningene og gjøre at glassplaten som ligger lengst fra varmen også oppvarmes langs platekanten, men man kan naturligvis erstatte de to glassplater med et prefabrikert isolasjonsvindu forsynt med en avstandslist av stål. Mellom veggene 53, 54 og glassplatene 51a, 51b er det som før anordnet tynne glassbånd 58 og 59 som kleber seg til vinduskanten ved eventuell brann. Fig. 7 viser en annen variant hvor den fastlåste kant omkring glassplaten 6l ikke er direkte tilgjengelig for varmen-.-Platen 6l vil derfor gå i stykker ved brann, men bitene holdes sammen av metalltrådgitteret 62. Man kan da benytte de løsninger som ovenfor er beskrevet for å hindre at glassplaten glir ut av rammen. I det spesielle tilfelle vist på figuren er glassbåndene 65, 66 innlagt mellom platen 6l og rammelistene 63, 64. Disse er fastskrudd til metallprofilen 67 og et bånd 68 av glimmer er som tidligere innlagt mellom snittkanten og rammeprofilen.

Fig. 8 viser en annen versjon som anvender armert glass hvor man har oppnådd en ytterligere brannsikring. Platen 71 fastholdes av listene 73, 7^°S glassbåndene 75, 76 er innlagt mellom platen og rammelistene. Et glimmerbånd 78 er anordnet mellom rektangelprofilen 77 og den armerte glassplaten 71-

Dessuten er rammelistene 73, 74 dekket av stål-vinkelprofiler 80, 81 som langs den utsatte platekant omslutter et hulrom som øker isolasjonsevnen, dette hulrom kan dessuten fylles med et isolasjonsmateriale 82.

Virkningen av denne utførelse bygger på påsetting av vinkelprofilene 80, 81, og eventuelt isolasjonsmaterialet 82, idet disse elementer i vesentlig grad vil forsinke det øyeblikk hvor profilene 73, 74 oppvarmes til høy temperatur av flammene. Først når oppvarmingen begynner å virke på glassbåndene 75, 76 og disse mykner, vil de hefte til og fastlåse glassplaten i rammen. Denne montering øker således brannsikkerheten vesentlig. Hefteevnen som oppnås med glassbåndene 75, 76 kan bedres ytterligere hvis man forsyner listene 73, 74 med hull 84, ved mykningen vil glassbåndene 75, 76 trenge inn i og fasthukes til en viss grad i disse hull, som derfor har en annen funksjon enn utsparingene 5 i de tidligere eksempler.

Man kan naturligvis samle i et enkelt element rammelistene som fastholder glassplaten og dekk-vinkellistene som isolerer mot varmepåvirkning. En slik løsning er vist på fig. 9, hvor hulprofilene 86, 87 både tjener til å fastholde glassplaten 71 ved innlegg av glassbåndene 75, 76 og til å isolere kantområdet mot oppvarming. Man må som ved de tidligere løs-ninger bare benytte metaller som motstår kraftig oppvarming, det har vist seg at aluminium ikke er tilstrekkelig, men at stål-profiler derimot oppfyller kravene.

De beskrevne utførelser egner seg ikke bare for bruk i brannsikre vinduer i høybygg, men også på andre områder. De foreslåtte konstruksjoner kan benyttes når silikatglassplater vil kunne utsettes for sterk varme og hvor man vil oppnå brannsikkerhet. Dette kan f.eks. gjelde skillevegger i bygninger, isolerende eller brannsikre dører, blinddører, vinduer eller dører i ovner, skillevegger i gruver, etc.

Claims (18)

1. Brannsikre vinduer montert i en ramme, karakterisert ved fastlåsings-anordninger som virker på glassplatens kanter under påvirkning av varme.

2. Vinduer som angitt i krav 1, karakterisert v e d * at det mellom glassplaten (1) 51a, 51b) er anbragt et mineralsk materiale som mykner ved påvirkning av varme og ved klebeeffekt forbinder glassplaten(e) med rammelister (3, 53, 54, 63, 64) som holder vindusglasset på plass.

3. Vindu som angitt i krav 2, karakterisert ved at nevnte mineralbånd som mykner i varmen består av belegg av glasur eller emalje med lavt smeltepunkt avsatt langs minst en av holde-flåtene, nemlig på glassplatekanten eller på den tilsvarende rammelist-flate.

4. Vindu som angitt i krav 2, . karakterisert ved at materialet som forbinder glassplaten og rammelistene er innført som separate bånd (13» 58, 59» 65, 66).

5. Vindu som angitt i krav 4, karakterisert ved at nevnte bånd består av silikatglass med samme sammensetning som glassplatene.

6.. Vindu som angitt i krav 4, karakterisert ved at nevnte bånd består av silikatglass med lavere mykningstemperatur enn selve vindusglassplatene.

7. Vindu som angitt i krav 1, karakterisert ved at det mellom vindusglassplatene (31) og rammelistene (33» 34) er innsatt et materiale (36, 37) som under påvirkning av varme utvides og dermed fastlåser glassplatene langs kant-områdene.

8. Vindu som angitt i krav 1, karakterisert ved at glassplatene fastholdes av rammelister (23» 24) som består av to metalldeler med forskjellige utvidelseskoeffisien-ter og som derved fastklemmer glassplatene ved bimetall-effekt under påvirkning av varme.

9. Vindu som angitt i et eller flere av de ovenstående krav, karakterisert ved at rammelistene (3» 23» 24, 33, 34, 43, 44) langs hele lengden er forsynt med utsparinger (5) som gjør at varmen kan nå ut til vindusglassets ytterste kant.

10. Vindu som angitt i krav 9, karakterisert ved at glassplatene (1, 21, 31, 4l, 51a, 51b) består av kjemisk eller termisk herdet glass.

11. Vindu som angitt i krav 10, karakterisert ved at glassplatene er varmeherdet i horisontal stilling og således fri for klem-merker.

12. Vindu som angitt i et eller flere av kravene 1-9, karakterisert ved at glassplatene (6l) er av armert glass.

13- Vindu som angitt i et eller flere av de ovenstående krav, karakterisert ved at det omfatter flere glassplater (51a, 51b) adskilt av et luftrom.

14. Vindu som angitt i et eller flere av de ovenstående krav, karakterisert ved at glassplatene er forsynt med et belegg som reflekterer varmestråling.

15- Vindu som angitt i et eller flere av kravene 12 - 14, karakterisert ved at rammelistene (73, 74) er dekket av vinkelprofiler (80, 8l) bestående av et varmebestandig metall.

16. Vindu som angitt i krav 15, karakterisert ved at mellomrommet mellom rammelistene (73, 74) og dekkvinke-len (80, 8l) er oppfylt med et isolasjonsmateriale (82).

17». Vindu som angitt i et eller flere av kravene 15 og 16 og som omfatter monteringsbånd av mineral-materiale som mykner i varmen, karakterisert ved at rammelistene (73, 74)_ er forsynt med utsparinger (84) som glassbåndene (75, 76) kan gripe inn i ved mykning.

18. Vindu som angitt i krav 15-17, karakterisert ved at rammelistene som fastholder-glassplatene og vinkelprofilene som isolerer dem mot varmepåvirkning, er kombi-nert i en enkelt hulprofil (86, 87).