NO751453L - - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører skibindinger, særlig en

binding beregnet som hælbinding for en turskistøvell -

Turskiløping foregår idag ved hjelp av meget

lette og smale ski. Turløpsterreng er ikke så bratt som al-pint terreng, og innbefatter både klatring, flatløp og utfor. Turløpsski er lange, smale og lette, og er vanligvis oppbygg-et av laminert tre eller fiberglass. De støvler som benyttes ved turløping er lette og lave og har en meget fleksibel såle som muliggjør at støvelhælen kan løftes fritt opp under ski-løpingen. Vanlige turløpsskibindinger bygger på det prinsipp at bare støveltåen festet til skien.

Både støvler og bindinger for vanlig turskiløping atskiller seg klart fra det utstyr som benyttes innen de mer alpine grener. Som nevnt er turløpsskistøvler komfortable og lette og har fleksible overlær og såler. Sålene festet vanligvis til skien bare reden fremre del,av sålen. Alpine ski-støvler er tunge, har tykke stive såler, og disse sålene er festet til skien både foran og bak. Turløpsskibindinger er vanligvis av en type som bare fester støvlens fremre del til skien, og disse tåbindinger har ikke noen sikkerhetsutløsning, og de må således utløses manuelt. Alpine skibindinger har innebyggede sikkerhetsutløsere slik at skistøvlen automatisk frigjøres f.eks. ved et fall.

Tåbindinger er meget gunstige fordi de tillater skiløperen å bevege skiene med en naturlig bevegelse ,bpåef lat - mark og også i ikke altfor bratte terreng nedover. Er terren-get særlig bratt, vil de vanlige tåbindinger ikke gi skikkelig styremuligheter. Dette skyldes den myke utførelsen av støv-len, idet støvelhælen ikke har noen sideveis stabilitet når skiløperen står på skien utfor. For å gi en bédre styring er det derfor et ønskemål å kunne feste skistøvlen til skien i hæl-området.

Por å bedre den sideveis stabilitet for skistøvlens hæl på skien er det kjent å bruke en plate med tagger, pigger eller lignende på skien under støvelhælen, slik at støvelhælen derved holdes på plass når støvelhælen belastes mot skien. •Slike hælplater gir imidlertid ingen positiv forankring av stø-velhælen og er derfor ikke helt tilfredsstillende. Ved kraftig, sideveispåvirkning vil samvirket mellom hæl og hælplate glippe og styringen av skien vanskeliggjøres. En annen kjent måte innbefatter bruk av en wire som strekker seg rundt støvelhælen, enten frem til tåbindingen eller til en utløser som er plassert foran tåbindingen. Slike wirebindinger har primært til hensikt å holde støvlen på plass i tåbindingen, samtidig som hælen skal kunne løftes relativt fritt. Bruk av ører eller lignende på skiens sider, mellom tå og hæl, vil gi en viss positiv nedholding av støvelhælen, men på grunn av den myke sålekonstruksjonen i støvlen vil man få en sammentrykking og bukling av støvel-sålen, og dette begrenser derfor en nedholdingskraft som man kan ha i praksis. Slike bindinger vil heller ikke gi den ønsk-ede hælstabilisering som man trenger ved styring av skiene i svinger og lignende. Disse kjente wirebindinger er heller ikke utformet som sikkerhetsbindinger, og ved et fall fremover vil man derfor som regel brekke skien.

Den holdekraft i hælområdefr som kreves ved utfor-kjøring med turski er meget mindre enn den man krever ved ren

alpinkjøring. Allikevel bør støvelhælen tilføres en viss vertikal nedholdingskraft og ha-en god sideveis stabilitet under ut-forkjøring med turski. Den vertikale nedholding av støvelhælen kan være av den positive type, dvs. at den ikke kan løsgjøres utilsiktet, eller den kan være av sikkerhetstypen, dvs. at nedholding utløses automatisk når påkjenningen på bindingen over-skrider en viss verdi, f.eks. når en skitupp går ned i sneen eller skiløperen faller. Under vanlig løping eller gåing bør hælbindingen gi størst mulig fri vertikal bevegelse for hælen. Ved oppfinnelsen har man tilveiebragt en binding som tilfreds-stiller disse nevnte krav. Bindingen er lett, pålitelig og kan lett tas av og på. Den påvirker ikke i noen vesentlig grad virkemåten eller sikkerheten til den separate tåbinding.

Den nye hælbindingen innbefatter i hovedsaken en ramme som er beregnet til å festes til skien. I rammen er det dreibart montert en hællås som kan dreie seg forover, i hvilken stilling den er beregnet til å samvirke med støvelhælen, og bakover i hvilken stilling den er frigjort fra samvirket med støvelhælen. Videre fortfinnes det låseanordninger som holder hællåsen i samvirke med skistøvelhælen når .hællåsen er i sin fremre stilling, og holder hællåsen ut av samvirket med støvel-hælen når hællåsen er i sin bakre stilling. Disse låseorganer innbefatter en betjeningsarm som er svingbart montert i rammen bak den dreibare hællås. De•innbefatter videre et fjærbelastet stempel som er montert slik at det kan bevege seg i rammens lengderetning bak hællåsen og kan dreie hællåsen til dens bakre stilling.

Betjeningsarmen kan dreies fra en hovedsakelig horisontal stilling til en vinkelstilling i forhold til horisontal-stillingen, og tilbake. Ved en utførelse av oppfinnelsen er betjeningsarmen direkte forbundet med hællåsen ved hjelp av et ledd slik at en dreiing av betjeningsarmen til den horisontale stilling bevirker en dreiing av hællåsen til dens fremre stilling og holder hællåsen i denne stilling, og slik at en dreiing av betjeningsarmen til vinkelstillingen vil bevirke en dreiing av hællåsen til dens bakre stilling, hvilken bakre stilling sik-res ved hjelp av det nevnte fjærbelastede stempel. Ved en annen utførelse er hællåsen fastholdt løsgjørbart i sin fremre stilling og i sin bakre stilling ved hjelp av det fjærbelastede stempel som er forbundet med hællåsen ved hjelp av en eksentrisk oversenterleddanordning. Betjeningsarmen dreier høllåsen fra dens bakre stilling til dens fremre stilling når betjeningsarmen dreies fra sin horisontale stilling til sin vinkelstilling. Ved en annen utførelse holdes hællåsen løsgjørbart i sin fremre stilling og i sin bakre stilling ved hjelp av det fjærbelastede stempel som på sin side er forbundet med hællåsen ved hjelp av en eksentrisk oversenterleddanordning. Betjeningsarmen er forbundet med et f jærtryLkkledd slik at fjæren i det f jærbelastede stempel vil presse mot stempelet når betjeningsarmen er i sin horisontale stilling, slik at fjærtrykket på stempelet avlastes når betjeningsarmen er i sin vinkelstilling. En frigjøring av fjærtrykket på stempelet tillater hællåsen å dreie seg fritt i fra sin fremre stil sin bakre stilling og tilbake.

Betjeningsarmen virker enten direke eller indirekte for dreiing eller for å tillate dreiing av hællåsen. Hællåsen kan på en positiv måte holdes i sin fremre stilling ved hjelp av betjeningsarmen, eller den kan holdes løsgjørbart i sin fremre stilling ved hjelp av det fjærbelastede stempel og den tilhørende eksentriske oversenterleddanordning. I det sistnevnte tillfelle innbefatter hælbindingen en sikkerhetsutløser. Andre trekk og fordeler ved den nye hælbindingevil gå frem av den etterfølgende beskrivelse av en del utførelseseksempler.

På tegningene viser:

fig. 1 et sideriss av en skistøvel sammen med en hælbinding i innkoblet stilling,

fig. 2 viser et sideriss som i fig. 1, med hælbindingen under utkobling,

fig. 3 viser et' sideriss som i fig. 2, med hælbindingen helt utkoblet,

fig. 4 viser et grunnriss av hælbindingen i fig. 1, fig. 5 viser et snitt etter linjen 5-5 i fig. ^,

fig. 6 viser et snitt som i fig. 5, og svarende til den stilling som hælbindingen har i fig. 2,

fig. 7 viser et perspektivriss av en annen fordelaktig utførelses form av hælbindingen,

fig. 8 viser et snitt horisontalt gjennom rammen til hælbindingen i fig. 7,

fig. 9 viser et snitt etter linjen 9-9 i fig. 8, og viser hælbindingen innkoblet, I

fig. 10 viser et snitt som i fig. 9, med hælbindingen utløst,

fig. 11 viser et perspektivriss av en annen utførel-sesform av hælbindingen,

fig. 12 viser.et sideriss av hælbindingen i fig 11, men hælbindingen i innkoblet tilstand,

fig. 13 viser et sideriss som i fig. 12, med hælbindingen utkoblet,

fig. 14 viser et snitt vertikalt gjennom senter-linjen til hælbindingen i fig. 12,

fig. 15 viser et snitt som i fig. 14, og med hælbindingen i den stilling som er vist i fig. 13, og

fig. l6 viser et snitt etter linjen 16-I6 i fig.

15.

Som tidligere nevnt er en turski vanligvis lang, smai og har en meget lett konstruksjon, enten av laminert tre eller fiberglass. Tilsvarende skistøvler er letter og lave og har en meget fleksibel såle slik at støvelhælen uten vanskelig-heter kan løftes fritt under løpingen. Skibindingéne er vanligvis rene tåbindinger slik at skistøvlen kan bevilges relativt fritt opp og ned. De-ski og de skistøvler som er vist på tegningene er av turtypen. I fig. 3 er det således vist en tur-skistøvel 11 som er festet til en turløpski 12 ved hjelp av en vanlig turløps-tåbinding (ikke vist). Hælen til skistøvlen 11 kan fastgjøres løsbart til skien 12 ved hjelp av hælbinding 14.

I den utførelsen som er vist i fig. 1-6 innbefatter hælbindgen en ramme 15 som er festet til skien 12 ved hjelp av skruer 16. En dreibar hællåse 17 er svingbart montert i rammen, ved hjelp av en tverrgående svingetapp 18. Hællåsen> kan dreies forover til den stilling hvormed den har samvirke med hælen på støvlen 11, som vist i fig. 1 og 5, og kan dreies bakover til en bakre stilling, i hvilken stilling den er ute av samvirke med hælen, se fig. 2 og 6. Hælbindingen innbefatter videre låseorganer som tjener til å holde hællåsen 17 i samvirke med skistøvelhælen og til å holde hællåsen 17 i den bakre stilling, dvs. i den frigjorte stilling. Hælen 19 på skistøvlen 11 er fordelaktig forsynt med en låsetapp 20 som strekker seg bakover fra hælen og er beregnet for samvirke med hællåsen 17 når hællåsen er i sin fremre stilling.

Låseorganene innbefatter en betjeningsarm 21 som er svingbart montert til rammen 15 ved hjelp av en tverrgående svingetapp 22. Denne befinner seg bak hællåsen 17- Betjeningsarmen kan dreies til en hovedsakelig horisontal låsestilling som vist i fig. l,og til en vinkelstilling i forhold til horisontalen, som vist i fig. 2 og 3. Som best vist i fig. 4-6 er et forbindelsesledd 23 svingbart forbundet ved sin fremre ende med hællåsen 17 over dreieaksen, dvs. over tappen 18, og er ved sin bakre ende svingbart forbundet med betjeningsarmen 21 foran dennes dreieakse, dvs. tappen 22. Et fjærbelastet stempel 25 er montert i rammen 15 og har dreiesamvirke i punktet 27 med hællåsen 17. Svingepunktet 27 ligger under dreieaksen 18 til hællåsen 17.

Når betjeningsarmen 21 dreies til sin horisontale stilling som vist i fig. 1; 4 og 5, vil hællåsen 17 dreies til sin fremre stilling og vil samvirke med støvelhælen, dvs. med tappen 20, som vist i fig. 1,4 og 5. Forbindelsesleddet 23

er fordelaktig svingbart forbundet med betjeningsarmen 21 på

et sted på betjeningsarmen som ligger under betjeningsarmens dreieakse når betjeningsarmen er i sin horisontale stilling. Som et resultat av dette vil hællåsen 17 holdes eller "låses" i siniinngrepsstilling ved hjelp av forbindelsesleddete 23 og betjeningsarmen 21. Det oppoverrettede trykk som tappen 20 på hælen utøver mot hællåsen 17 motvirkes av hællåsen som ikke kan dreie seg i retning bakover når betjeningsarmen er i sin horisontale stilling. Når betjeningsarmen 21 dreier til vinkelstillingen som er vist i fig. 2, 3 og 6, vil imidlertid hællåsen 17 kunne dreie seg til sin bakre frie stilling, som vist i figurene 2, 3 og 6. Det fjærbelastede stempel 23 vil presse hællåsen 17 mot den bakre stilling, og stemplet 25 vil holde hællåsen i denne åpne stilling.

Når hællåsen 17 er i låseinngrep, se f i. 1, 4 og holdes hælen 19 på skistøvlen 11 godt mot skien 12, og man får en god styring på skien ved utforkjøring. Når hællåsen 17 er sin frie stilling, se fig. 2, 3 og 6, kan skistøvelhælen fritt løftes opp fra skioverflaten og man kan da fullt ut utnytte tå-bindingens gode egenskaper. Hællåsen 17 kan lett bringes fra inngrepsstilling- til fri stilling ved å presse den bakre ende av betjeningsarmen 21 ned med en ski som 29, som vist i.fig. 2, og kan lett bringes tilbake til inngrepsstilling ved å presse den fremre ende av betjeningsarmen nedover ved hjelp av skista-ven .

Ved utførelsen i fig. 7-10 innbefatter bindingen 14 en ramme 30 som er festet til skien 12 ved hjelp av skruer 31. En dreibar hællås 32 er svingbart montert i rammen 30 ved hjelp av den tverrgående svingetapp 33. Som tidligere er hællåsen 32 dreibart opplagret slik at den kan dreie seg til en fremre stilling hvori den samvirker med støvelhælen, som vist i fig. 7 og 9, og den kan dreies til en bakre stilling som er en fri stilling, se fig. 10. Låseorganene innbefatter en betjeningsarm 34 som er lire ib art~op pl ågret i rammen 30 ved hjelp av en tverrgående tapp 35 som ligger bak hællåsen 32,• Betjenings armen 34 kan dreies fra en hovedsakelig horisontal stilling som vist i fig. 7 til en vinkelstilling i forhold til horisontalen, som vist i fig. 9,med stiplede linjer.

Et fjærbelastet stempel 36 er montert i rammen 30 bak hællåsen 32. Stempelets 36 lengdeakse forløper hovedsakelig perpendikulært på dreieaksen 33 til hællåsen 32. En forbindelsesstang 37 er svingbart forbundet ved sin bakre ende med stempelet 36 og er ved sin fremre ende svingbart forbundet med hællåsen 32 i svingepunkt 39• Dette svingepunkt er eksentrisk i forhold til hællåsens dreieakse. Fjæren 40 som belaster stemplet 36, presser stempelet og forbindelsesstangen 37 mot hællåsen 32 slik at når det eksentriske tyngdepunkt 39 ligger over svingetappen 33, som vist i fig. 9, holdes hællåsen 32 i sin fremre inngrepsstilling på en løsgjørbar måte under påvirkning av det fjærbelastede stempel 35, se fig. 9. Når det eksentriske svingepunkt 39 bligger under svingetappen 33 som vist i fig. 10, holdes hællåsen 32 løsgjørbart i sin bakre frie stilling under påvirkning av det fjærbelastede stempel 36, se fig. 10.

Som best vist i fig. 8 er fjæren 40 en bladfjær som på midten presser mot den bakre enden til stemplet 36, og ved sine ender presses mot de fremoverrgaende endene til en trykkdel 41. Trykkdelen 4l er montert slik at den kan bevege seg i en utsparing 42 i rammen 30, og i utførelseseksemplet har den C-f form, idet dens frém^Dve^rr^gende" - ender eller ben ligger an mot fjæren 40 som nettopp nevnt. Trykket av fjæren 40 mot stemplet 36 kan reguleres ved hjelp av en skrue 43. Ved hjelp av skruen

43 kan trykkdelen 4l skyves forover eller bakover etter behov.

I stedet for bladfjæren i fig. 8 kan man naturligvis også be-nytte andre fjærtyper, f.eks. en vanlig skruefjær. Som best vist i fig. 9 og 10, er det på rammen 30 montert en fjær 45 som presser betjeningsarmen 34 til den horisontale stilling.

Når hællåsen 32 er i sin fremre stilling som vist

i fig. 7 og 9, holdes den i denne stilling under påvirning av stemplet 36, og kan bare dreies bakover for frigjøring ved å overvinne det trykk som utøves av fjæren 40 mot stemplet 36. Denne fjærkraften kan overvinnes ved å presse hællåsen 32 bakover, enten ved hjelp av hånden eller ved hjelp av en skistav.

I tillegg kan hællåsen 32 dreies bakoyer ved å utøve en opp- over retter kraft på låsetappen 20 på støvelhælen. Denne oppoverrettede kan enten utøves av skiløperen når han ønsker å frigjøre hælen, eller den kan tilveiebringes automatisk av tappen 20 i tilfelle at skiløperen f.eks. faller forover. I sistnevnte tilfelle vil man således ha en sikkerhetsanordning innebygget i bindingen. Den kraft som er nødvendig forrå overvinne trykket til fjæren 40 kan økes eller senkes ved hjelp av skruen 43, som nevnt foran.

Når hællåsen 32 er i sin bakre frie stilling som vist i fig. 10, vil den bakre flaten på hællåsen ligge an mot den fremre flaten på.betjeningsarmen 34, og hællåsen 32 holdes løsgjørbart i denne stilling ved hjelp av det fjæbelastede stempel 36. I denne stilling kan skistøvelhælen fritt løftes opp fra skien. Hællåsen 32 bringes tilbake til sin fremre inngreps-stilling ved å presse betjeningsarmens 34 bakre ende ned. Her-ved vil den fremre enden til betjeningsarmen 34 gå opp og derved presse eller kamstyre hællåsen 32 til dens fremre stilling som vist i fig. 9.

I utførelsen i fig. 11-16 innbefatter bindingen 14 en ramme 48 som er festet til skien' 12 ved hjelp av skruer 49. En hællås 50 er dreibart montert i rammen 48 ved hjelp av en tverrgående tapp 51. Som ved de foran nevnte utførelseseksemp-ler er hællåsen utført slik at den kan dreies fremover til en inngrepsstilling, se fig. 11, 12 og 14, og bakover til en fri stilling, se fig. 13, 15 og 16. Låseorganene innbefatter i dette tilfelle en betjeningsarm 52 som er dreibart opplagret i rammen 48 ved hjelp av en tverrgående tapp 53 anordnet bak hællåsen 50. Betjeningsarmen 52 kan dreies fra en hovedsakelig horisontal stilling, se fig. 12.og 14, og til en vikelstilling i forhold til horisontalen, som vist i fig. 13 og 15.

Et fjærbelastet stempel 54 er montert i rammen 48 bak-hællåsen 50. Stemplets 54 lengdeakse forløper hovedsakelig perpendikulært på dreieasken 51 til hællåsen 50. En forbindelsesstang 55 er ved sin bakre ende svingbart forbundet med stemplet 54 og er ved sin fremre ende svingbart forbundet med hællåsen 50 i et svingepunkt 57 som er eksentrisk i forhold til hællåsens dreieakse 51-

Fjæren 59 som belaster stemplet 54, presser stemplet og forbindelsesstangen 55 mot hællåsen 50 slik at når det eksentriske svingepunkt 57 er plassert over svingetappen 51, som vist i fig. 14, vil hællåsen 50 holdes løsgjørbart fast i sin fremre inngrepsstilling under påvirkning av det fjærbelastede stempel 54, som vist i fig. 14, og når det eksentriske svingepunkt 57 er plassert under svingetappen 51, som vist i £ fig. 15, holdes hællåsen 50 løsgjørbart fast i sin bakre frie stilling ved hjelp av det fjærbelastede stempel 54, som vist i fig. 15.

Som best vist i fig. 16 er fjæren 59 en bladfjær v viss midtre del virker mot den bakre enden til stemplet 54, se fig. 14. Fjærens ender presses.mot de foroverragende endene til en trykkdel 60. Trykkdelen 60 er montert for bevegelse i en utsparing 6l utformet i rammet 48, og i utførelseseksemplet har trykkdelen form av en C, med benene liggende an mot endene til fjæren 59, som nevnt foran. Trykket til fjæren 59 mot stemplet 54 kan reguleres ved hjelp av en skrue 62 hvorved man kan bevege trykkdelen 60 forover eller bakover etter behov. Det kan naturligvis også benyttes andre fjærtyper, f.eks. den vanlige skruefjær i stedet for den i fig. 16 viste bladfjær.

Den bakre enden til reguleringsskruen 62 kan være festet til rammen 48, på samme måte som i fig. 8, og i så tilfelle vil mekanismen virke som i fig. 8. I fig. 11-16 er re-guleringsskruens 62 bakre ende forbundet med betjeningsarmen 52 ved hjelp av en leddanordning som gjør at det utøves et fjærtrykk mot stemplet 54, henholdsvis muliggjør at dette fjær-, trykk kan oppheves ved betjening av betjeningsarmen.

Leddanordningen innbefatter et trykkoverføringsele-ment 63 som er montert for bevegelse i rammen bak trykkdelen 60. Trykkoverføringselementet 63 er forbundet med trykkdelen 60 ved hjelp av den før nevnte reguleringsskrue 62 og er forbundet med betjeningsarmen 62 ved hjelp av et par ledd 64. Disse ledd 64 er svingbart forbundene med endene til trykkoverføringselementet 63 og er også svingbart forbundet med betjeningsarmen 62 på et punkt 66 som ligger bak svingeaksen 63 til betjeningsarmen 62. En dreiebevegelse av betjeningsarmen til den horisontale stilling vil bevege trykkoverføringselementet 63 til den fremre stilling i fig. 12 og 14, og en dreiebevegelse av betjeningsarmen 52 til vinkelstillingen vil bevirke en bevegelse av trykkoverfør-ingselementet til den bakre stilling i fig. 13 og 15. Når trykk- overføringselementet 63, er i sin fremre stilling, vil fjæren 59 virke mot stemplet 54, som vist i fig. 14, og i dette tilfelle vil hællåsen 50 bare kunne dreies fra sin fremre til sin bakre stilling og tilbake ved å overvinne det trykk som utøves av det fjærbelastede stempel 54 og tilhørende eksentriske oversenterleddanordning '(forbindelsesstangen 55).

Når trykkoverføringselementet 63 er i sin bakre stilling som vist i fig. 15 og 16, er trykket til fjæren 59 på stemplet 54 helt avlastet, og i dette tilfelle kan hællåsen 50 fritt dreies uten fjærmotstand fra den fremre til den bakre stilling og tilbake.

Når hællåsen 50 er i sin fremre stilling og betjeningsarmen 52 er i sin horisontale stilling, som vist i fig. 11, 12 og 14, hoQides hællåsen 50 i denne stilling under påvirkning av stemplet 54 og kan bare dreies til sin bakre stilling ved å overvinne det trykk som utøves av fjæren 59 mot stemplet 54. Dette kan skje ved manuelt å presse hællåsen 50 bakover, eller ved å presse hællåsen bakover ved hjelp av en skistav. I tillegg kan hællåsen 50 dreies bakover under utøvelse av en opp-overrettet kraft fra tappen 20 som sitter på skistøvelhælen. Denne oppoverrettéde kraft kan enten utøves av skiløperen med vilje når han ønsker å frigjøre hælen fra bindingen, eller den utøves automatisk i tilfelle skiløperen faller. Den kraft som er nødvendig for å overvinne trykket til fjæren 59 kan innstill-es ved hjelp av skruen 62. Alternativt kan hællåsen 50 lett dreies til sin bakre stilling ved helt enkelt å bevege betjeningsarmen 52 til dens vinkelstilling, hvorved man avlaster fjærtrykket på stemplet 54.

Når hællåsen 50 er i sin bakre stilling, som vist

i fig. 13, 15 og 16, kan støvelhælen fritt løftes opp fra skioverflaten og man kan da utnytte tåskibindingen fullt ut. Når bet jeningsarmen 52 beveges til' sin horisontale stilling og fjærtrykket derved utøves på stemplet 54, vil hællåsen 50 holdes løsgjørbart fast i sin bakre stilling under påvirkning av stemplet 5.4. Hællåsen 50 kan bringes til sin fremre stilling enten ved manuelt å dreie hællåsen fremover mot trykket til det fjærbelastede stempel, eller fortrinnsvis ved at betjeningsarmen 52 beveges til den viste vinkelstilling, hvorved fjærtrykket avlastes og hællåsen da kan dreie seg fritt forover uten fjærmot-

stand. Når hællåsen 50 er sin fremre inngrepsstilling, bringes betjeningsarmen tilbake til den horisontale stilling og fjærtrykket vil da igjen virke mot stemplet 54.

Claims (12)

1. Hælbinding for en turløpsskistøvel, beregnet til å monteres på en turløpsski for løsbart samvirke med hælen til en turløpsstøvel,karakterisert vedat den innbefatter en ramme beregnet til å festes til turløpsskien, en dreibar hællås som er svingbart montert på rammen, hvilken hællås kan dreies forover til en fremre stilling i hvilken den samvirker med hælen på skistøvlen, og kan dreies bakover til en bakre stilling i hvilken stilling den er ute av inngrepssamvirke med støvelhælen, og låseorganer for holdig av hællåsen i samvirke med støvelhælen når hællåsen er i sin fremre stilling, og for holding av hællåsen ut av samvirket med støvelhælen nåt hællåsen er i sin bakre stilling, hvilke låseorganer innbefatter en betjeningsarm som er dreibart montert på rammen bak den dreibare hællås, for dreiing av hællåsen til den fremre stilling, samt et fjærbelastet stempel som er montert for langsgående bevegelse i rammen bak hællåsen for dreiing av hællåsen til dens bakre stilling.

2. Skibinding ifølge krav 1,karakterisertved attbetjeningsarmen er dreibart fra en hovedsakelig ■horisontal låsestilling for hællåsen og til en vinkelstilling i forhold til horisontalen og tilbake, og ved at et forbindelsesledd er svingbart forbundet med hællåsen over hællåsens dreieakse og også er svingbart forbundet med betjeningsarmen foran betjeningsarmens dreieakse, idet en dreiebevegelse av betjeningsarmen til dens horisontale stilling bevirker en dreiing av hællåsen tilddens fremre stilling og holder hællåsen i denne stilling, og en dreiebevegelse av betjeningsarmen til vinkelstillingen bevirker en dreiebeveJLse av hællåsen til dens bakre stilling.

3. Skibinding ifølge krav 2,karakterisert, ved at forbindelsesleddet er svingbart forbundet med betjeningsarmen et sted på betjeningsarmen som er anordnet under dreieaksen til betjeningsarmen når betjeningsarmen er i sin horisontale stilling.

4. Skibinding ifølge krav 1,karakterisertved at det fjærbelastede stempel er svingbart forbundet med hællåsen under dreieaksen til hællåsen, idet det fjærbelastede stempel presser den dreibare hællås til dens bakre stilling.

5- Skibinding ifølge krav 1,karakterisertved at betjeningsarmen kan dreies fra en hovedsakelig horisontal stilling i hvilken den låser hællåsen, og til en vinkelstilling i forhold til horiosntalen, i hvilken stilling den fri-gjør hællåsen, at det fjærbelastede stempel er svingbart forbundet med hællåsen under dreieaksen til hællåsen, og ved at et forbindelsesledd er svingbart forbundet med hællåsen over dreieaksen til hællåsen og også er svingbart forbundet med betjeningsarmen foran betjeningsarmens dreieakse på et sted på betjeningsarmen som ligger under betjeningsarmens dreieaske når betjeningarmen er i den horisontale stilling, idet en dreiebevegelse av betjeningsarmen til dens horisontale stilling bevirker en dreiebevegelse av hællåsen til dens fremre stilling og holder hællåsen i denne stilling, og en dreiebevegelse av betjeningsarmen til vinkelstillingen bevirker en dreining av hællåsen til denssbakre stilling, idet det fjærbelastede stempel presser den dreibare hællås til dens bakre stilling.

6. Skibinding ifølge krav 1,karakterisertved at betjeningsarmen er dreibar fra en hovedsakelig horisontal stilling til en vinkelstilling i forhold til horison-talstillingen og tilbake, at lengdeaksen til det fjærbelastede stempel forløper hovedsakelig perpendikulært på dreieaksen til hællåsen, og ved at en forbindelsesstang er svingbart forbundet jned det. f jærbelastede stempel og også er svingbart forbundet med cfeællå&en i" et svingepunkt som er eksentrisk i forhold til ftæl- lås^ens- dreieakse, idet det f jærbelastede stempel presser den dreibare hællåsetil dens fremre stilling når den eksentriske svingeforbindelse med forbindelsesstangen ligger over dreieaksen til hællåsen og presser hællåsen til denssbakre stilling når den eksentriske svingeforbindelse med forbindelsesstangen ligger under dreieaksen til hællåsen.

7- Skibinding ifølge krav 6,karakterisertved at det fjærbelastede stempel er forsynt med reguler-bare fjæranordninger for innstilling av det fjærtrykk som ut-øves av stemplet.

8. Skibinding ifølge krav 6,karakterisertved at den dreibare hællås hviler mot den fremre ende av betjeningsarmen når hællåsen er i sin bakre stilling og betjeningsarmen er i sin horisontale stilling, og ved at en dreiebevegelse av betjeningsarmen fra den horisontale stilling til vinkelstillingen bevirker en dreining av hællåsen til den fremre stilling når den har kontakt med betjeningsarmen.

9. Skibinding ifølge krav 6,karakterisertved at fjæranordninger montert på rammen presserrbetjen-ingsarmen til dens horisontale stilling.

10. Skibinding ifølge krav 1,karakterisertved at betjeningsarmen er dreibar fra en hovedsakelig horisontal stilling til en vinkelstilling i forhold til den horisontale stilling og tilbake, at lengdeaksen til det f jærbelastede stempel forløper hovedsakelig perpendikulært på dreieaksen til hællåsen, at en forbindelsesstang er svingbart forbundet med det fjærbelastede stempel og også er svingbart forbundet med hællåsen i et svingepunkt som er eksentrisk i forhold til dreieaksen til hællåsen, at en fjær er montert på rammen i kontakt med den bakre ende av stemplet, at et fjær-trykkelement er montert for langsgående bevegelse i rammen i kontakt med den bakre ende av fjæren, og ved at en leddanordning er svingbart forbundet med betjeningsarmen bak svingeaksen til betjeningsarmen og også er svingbart forbundet med fjærtrykkelementet, idet det fjærbelastede stempel presser den dreibare hællås til dens fremre stilling når den eksentriske svingeforbindelse med forbindelsesstangen ligger over dreieaksen til hællåsen, og presses hællåsen til dens bakre stilling når den eksentriske svingepunktforbindelse med forbindelsesstangen ligger under dreieaksen til hællåsen, idet en dreiebevegelse av betjeningsarmen til dens horisontale stilling bevirker en bevegelse av fjærtrykkelementet forover og bevirker fjæren til å presse mot stemplet, og en dreiebevegelse av be-tj eningsarmen til dens vinkelstilling bevirker en bevegelse av fjærtrykkelementet bakover for frigjøring av fjærtrykket på stemplet.

11. Skibinding ifølge krav 10,karakterisert vedat det er anordnet reguleringsorganer for fjærtrykket for regulering av fjærtrykket mot stemplet.

12. Skibinding ifølge krav 10,karakterisert vedat den nevnte leddanordning innbefatter et trykkoverføringselement som er montert for langsgående bevegelse i rammen bak fjærtrykkelementet, en fjærreguleringsskrue som forbinder trykkoverføringselementet med fjærtrykkelementet, og et ledd som er svingbart forbundet med betjeningsarmen bak betjeningsarmens svingeakse, og også er svingbart forbundet med trykkoverføringselementet.