NO742418L - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for fremstilling av nye heterocykliske forbindelser.

Foreliggense oppfinnelse vedrorer en fremgangsmåte for fremstilling av.nye forbindelser med formel I

hvori R1står for hydrogen eller en CHR^R^-gruppe, hvori R^og

R^står for hydrogen eller lavere alkyl,

R2 betyr hydrogen, en lavere alkylgruppe, en cykloalkylgruppe med

5 eller 6 karbonatomer eller en fenylalkylgruppe med 7 til 9 karbonatomer, som eventuelt i fenylresten ytterligere er substituert med halogen, en lavere alkyl-, lavere alkoksy- eller trifluormetyl-resten, og

R^ betyr hydrogen, en primær eller sekundær lavere alkylgruppe,

en cykloalkylgruppe med 3 til 6 karbonatomer, en fenylalkylgruppe med 7 til 9 karbonatomer som på karbonatomet ved siden av nitrogenatomet som den er bundet til, bærer minst et hydrogenatom og idet fenylresten eventuelt er substituert med halogen, lavere alkyl, lavere alkoksy, eller trifluormetylresten, allyl-, hydroksy- eller aminogruppen, eller en NRgR^-gruppe, hvori Rg og R^står for lavere alkyl, og idet substituentene R^, R2og R^ikke alle samtidig betyr hydrogen og, hvis R^står for alkyl, allyl, cykloalkyl eller den ovenfor definerte, eventuelt substituerte fenylalkylgruppe, betyr R2hydrogen, og syreaddisjonssalter derav.

Står R.J for en gruppe CHR^R^, så inneholder denne spesielt 1 til

3 karbonatomer' og står foretrukket for metyl.

R2står foretrukket for hydrogen.. Står R2 for lavere alkyl, så, inneholder"denne foretrukket 1 til h, spesielt 1 eller 2 karbonatomer.

Hvis'symbolet R^står for cykloalkyl med 3 til 6 karbonatomer, betyr dette foretrukket cyklopropyl.

Rg og Rr7 inneholder foretrukket 1 til h, spesielt 1 eller 2 karbonatomer-.

Hvis R2, R^jR^og/eller R^står for lavere alkyl, inneholder de

1 til k, spesielt 1 eller 2 karbonatomer.

Hvis R2 og/eller R^betyr substituert fenylalkyl, inneholder de mulig forekommende lavere alkyl og/eller alkoksysubstituenter foretrukket 1 til<!>+, spesielt 1 eller 2 karbonatomer. Særlig egnet som lavere alkylsubstituent er metylgruppen, spesielt egnet som lavere ålkoksysubstituent er metoksygruppen. Mulig forekommende halogensubstituenter på en fenylalkylrest R2eller R^er fluor, klor, brom, foretrukket klor eller brom, spesielt klor.

Hvis R2betyr fenylalkyl og fenylresten er substituert, er denne foretrukket monosubstituert.

Hvis R^betyr fenylalkyl og fenylresten er substituert, er denne foretrukket mono- eller disubstituert.

Spesielt foretrukket er forbindelser med formel I, hvori R^står for hydrogen.

Det særegne ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen er at

a) forbindelser med formel II

hvori R^og R2har den ovennevnte betydning, og Rg står for en

lavere alkylrest, omsettes med forbindelser med formel III

hvori R^ har den ovennevnte betydning, eller

b) for fremstilling av forbindelser med formel Ia

I

hvori R1og R2 har den ovennevnte betydning og R^betyr hydrogen, en primær eller sekundær lavere alkylgruppe, en cykloalkylgruppe med 3 til 6 karbonatomer, en fenylalkylgruppe med 7 til 9 karbonatomer, som på karbonatomet ved siden av nitrogenatomet, som den er bundet til, bærer minst - yA- hydrogenatom og idet fenylresten eventuelt er substituert med halogen, lavere alkyl, lavere alkoksy eller trifluormetylresten, eller betyr allylgruppen, idet R1, R2og R^ ikke alle samtidig betyr hydrogen, og, hvis R^ står for alkyl, allyl, cykloalkyl eller det ovenfor definerte, eventuel substituerte fenylalkyl, betyr R2hydrogen, omsettes forbindelser med formel IV

hvori R^ har den ovennevnte betydning, med forbindelser med forme]

V

hvori R2og R^ har den ovennevnte betydning og R^q står for lavere alkyl,

og de erholdte forbindelser med formel I utvinnes som base eller som syreaddisjonssalter.

Rg og R^q står foretrukket for metyl.

Fra de fri baser lar seg på kjent måte.syreaddisjonssalter frem-stille og omvendt.

Omsetningene i henhold til oppfinnelsen (fremgangsmåten a) henhv.

b)) kan gjennomfores under de for fremstilling av analoge guanidiner kjente reaksjonsbetingelser. Hensiktsmessig skjer omsetningene i

henhold til oppfinnelsen i nærvær av en mineralsyre som saltsyre, bromhydrogensyre, jodhydrogensyre eller svovelsyre.

Foretrukket arbeider man i nærvær av minst en ekvivalent mineralsyre, regnet på forbindelsene med formel II eller IV, men forbindelsene med formel II eller III (fremgangsmåte a)) eller IV eller V (fremgangsmåten b)) anvendes hensiktsmessig i delvis uprotonert form.

Fremgangsmåten a) kan f.eks. gjennomfores ved at forbindelsene med formel II, f.eks. som syreaddisjonssalt, omsettes med forbindelsene med formel III. Denne omsetning gjennomfores foretrukket ved forhoyet temperatur, eventuelt i autoklav, men kan også skje i et under reaksjonsbetingelsene inert, polart løsningsmiddel, f.eks. en blanding av vann med dimetylformamid eller en lavere alkanol, ved normaltrykk og romtemperatur eller forhoyet temperatur. Hvis kondensasjonen gjennomfores uten løsningsmiddel og med hoyt-kokende forbindelser med formel III, kan det for raskere fjernelse av alkylmerkaptanet anordnes et vakuum (ca. 12 Torr).

Reaksjonsvarigheten-er avhengig av reaksjonsbetingelsene (temperatur og trykk).

Ved fremgangsmåten b) går man f.eks. frem på den måte at forbindelsene med formel IV i et under reaksjonsbetingelsene inert løsningsmiddel, f.eks. i en lavere alkanol som isopropanol, med romtemperatur og under omroring tilsettes et mineralsurt salt, foretrukket hydrojodidet, hydrobromidet eller hydrokloridet av

en forbindelse med formel V. Blandingen oppvarmes til koking under tilbakelop i lengre tid og det frigjorte alkylmerkaptan fjernes foretrukket ved g-jennomledning av en inert gass, f.eks. nitrogen. Deretter inndampes til torrhet. Etter en annen utforelsesmåte for denne fremgangsmåte kan omsetningen gjennomfores uten løsnings-middel i nærvær av en ekvivalent mineralsyre i smelte, eventuelt

i autoklav.

De etter de foregående beskrevne fremgangsmåter fremstilte guanidinforbindelser med formel I kan isoleres på vanlig måte og renses etter kjente metoder.

De som utgangsprodukt anvendte forbindelser med formel II kan f.eks. fremstilles på folgende måte: Forbindelsene med formel Ila

hvori R^og Rg har den ovennevnte betydning og R^ står for en lavere alkylgruppe, en cykloalkylgruppe med 5 eller 6 karbonatomer eller en fenylalkylgruppe med 7 til 9 karbonatomer, som eventuelt i fenylresten ytterligere er substituert med halogen, en lavere alkoksy-, lavere alkyl- eller trifluormetylresten, kan f.eks. fremstilles ved at forbindelser med formel IV, hvori R^ har den ovennevnte betydning, omsettes med forbindelser med formel VI hvori Rp har den ovennevnte betydning, til forbindelsene med formel VII hvori R1og R^ har den ovennevnte betydning, og disse forbindelser overfores ved omsetning med alkyljodider til forbindelsene med formel Ila. Forbindelsene med formel Ilb hvori R.Jog Rg har den. ovennevnte betydning, kan fremstilles ved at forbindelser med formel IV omsettes med N-benzoylisotiocyanat eller en blanding av ammoniumrodanid og benzoylklorid til forbindelser med formel VIII hvori har den ovennevnte betydning, forbindelsene med formel VIII hydrolyseres til forbindelser med formel IX hvori R^har den ovennevnte betydning, og forbindelsene med formel IX omsettes med alkyljodider til forbindelsene med formel Ilb. Forbindelsen med formel IXa kan også fremstilles ved at 1-amino-1,2,6,7,8,8a-heksahydrobenz (c,d)indol med formel IVa

omsettes med tiourinstoff.

Utg.angsforbindelsene med formel IV kan f.eks. erholdes ved hjelp av de i det folgende beskrevne fremgangsmåter:

For fremstilling av 1 -amino-1 ,2,6,7?8,8a-heksahydrobenz (c,d) indol med formel IVa kan 1-nitroso-1,2,6,7,8,8a-heksahydrobenz (cd)indol reduseres, f.eks. ved hjelp av sink i maursyre. Forbindelsen 1-metylamino-1,2,6,7,8,8a-heksahydrobenz(cd)indol med formel IVb kan f.eks. fremstilles ved at forbindelser med formel X

hvori R^betyr en lavere alkylrest, reduseres. Forbindelsene med formel X kan på sin side utvinnes av forbindelsen med formel IVa ved omsetning med en .-lavere alkylester av klormaursyre.

Forbindelsene med formel IVc

hvori R^ har den ovennevnte betydning og R^ står for lavere alkyl, kan fremstilles f.eks. ved at 1-amino-1,2,6,7,8,8a-heksahydrobenz (cd)indol med formel IVa kondenseres med aldehyder eller ketoner og det erholdte hydrazon reduseres. De som utgangsprodukt anvendte isotiouronium-forbindelser med formel V kan f.eks. fremstilles fra tiourinstoffene med formel XI hvori Rg og R^ har den ovennevnte betydning, ved omsetning med alkylhalogenider med formel XII

hvori R^q har den ovennevnte betydning og Hal står for et halogen-atom, fortrinnsvis jod.

Forbindelsene med formel I og deres syreaddisjonssalter, i det folgende kort betegnet som nye substanser, er tidligere ikke beskrevet i litteraturen. De utmerker seg ved interessante farmakodynamiske egenskaper og kan folgelig anvendes som medisiner. De har spesielt salidiuretisk aktivitet som vises ved dyreforsok, f.eks. med rotter (metoden til E. Flttckiger for undersøkelse av den renale virksomhet) med doser på omtrent 1 til 10 mg/kg per os.

På grunn av deres salidiuretiske virkninger kan de nye substanser anvendes som salidiuretika.

De doser som anvendes varierer selvfolgelig etter typen av substans-en, tilforselsmåten og den tilstand som skal behandles. Generelt oppnås dog tilfredsstillende resultater med en dose på omtrent 0,1 til omtrent 10 mg/kg kroppsvekt. Denne dose kan om nodvendig tilfores i 2 til h deldoser. For storre pattedyr ligger dagsdosen ved 5 til 50 mg. For orale tilforsler inneholder deldosene omtrent 1 til omtrent 20 mg av de nye substanser ved siden av faste eller flytende bæresubstanser.

Som medisin kan de nye forbindelser med den alminnelige formel

I henhv. deres vannloselige, fysiologisk tålbare syreaddisjonssalter tilfores alene eller i passende preparatformer.

Foretrukne representanter for denne forbindelsesklasse er forbindelsene med formel Ib

hvori Rg"<5>"står for hydrogen eller lavere alkyl og R^ betyr hydrogen, hydroksy, lavere alkyl, cykloalkyl med 3 til 6 karbonatomer eller en fenylalkylgruppe med 7 til 9 karbonatomer, som ved C-atomet ved siden av N-atomet som den er bundet til, bærer minst 1 hydrogenatom og idet fenylresten eventuelt er mono- eller disubstituert med klor, metyl, metoksy eller trifluormetylresten, og idet substituentene R-1 og R?<1>ikke begge samtidig betyr hydrogen, og hvis R^ II står for en alkyl-, cykloalkyl-gruppe eller står for den ovenfor definerte, eventuelt substituerte fenylalkylgruppe , betyr R^1 hydrogen;

Særlig foretrukket er 2-cyklopropyl-1 - (1 ,2,6 ,7 ,8,8a-heksahydrobenz (cd)indol-l-yl)guanidin og 1 — Cl,2,6,7,8,8a-heksahydrobenz(cd)indol-1-yl)-2-C<l>+-metoksyfenetyl)guanidin og deres syreaddis jons salter.

Hvis fremstillingen av de anvendte utgangsmaterialer ikke er beskrevet, er disse kjente eller kan fremstilles etter kjente metoder henhv. analogt med de her beskrevne eller analogt med i og for seg kjente fremgangsmåter.

I de folgende eksempler, som skal illustrere oppfinnelsen, er alle temperaturangivelser i °C, uten korreksjoner.

Eksempel 1 ; 1 - (1__J2_j6_27ji8jl8a-heksahydrobenz (cd) indol-1_-yl)-1 -

8 g 1-(1 ,2,6,7,8,8a-heksahydrobenz(cd)indol-1-yl)-1,2-dimetyl-isotiourinstof f-hydrojodid opptas i 250 ml ammoniakkmettet isopropanol under forsiktig oppvarming. Det filtreres til klarhet og filtratet oppvarmes i en autoklav i 6 timer ved hjelp av et oljebad på 150°C. Etter avkjoling og inndamping i vakuum opptas resten i alkohol. Etter tilsetning av etanolisk saltsyre til sur reaksjon koker man med aktivkull. Etter fjernelse av aktivkullet ved filtrering inndampes filtratet under vakuum. En varm ekstrakt av inndampningsresten med 1 N saltsyre innstilles alkalisk med vandig natriumhydroksyd. Etter avkjoling til romtemperatur ekstraheres den utskilte base flere ganger med kloroform. De forenede kloro-formekstrakter inndampes etter torring med natriumsulfat under vakuum. Resten loses i vann under tilsetning av saltsyre (til pH 6) under oppvarming. Det filtreres til klarhet og filtratet får stå for krystallisasjon. Hydrokloridet av den i overskriften nevnte forbindelse smelter ved 295 til 296°C (spalting).

Utgangsmaterial:

a) ' 1,2,6,7?8,8a-heksahydro-1-nitrosobenz(cd)indol reduseres med sink i maursyre til 1 -amino-1 ,2,6,758,8a-heksahydrobenz(cd)indol

(smeltepunkt 60 - 62°C).

b) Ved omsetning av den ovennevnte amino-forbindelse med klor-maursyreetylester erholdes 1,2,6,7,8,8a-heksahydrobenz(cd)indol-1-karbaminsyreetylester (smeltepunkt 163 - 165°C) som reduseres med litiumalujniniumhydrid i tetrahydrofuran til 1,2,6,7,8,8a-heksahydro-1-metylaminobenz(cd)indol (smeltepunkt av det noytrale 1,5-naftalendisulfonat 262 til 26h°C).

c) Omsetning av den ovennevnte forbindelse med en blanding av ammoniumrodanid og benzoylklorid i tetrahydrofuran gir 1-benzoyl-3-(heksahydro-1-metylaminobenz(cd)indol-l-yl)tiourinstoff, som ved -forsåpning med natriumhydroksyd og påfolgende metylering med metyljodid overfores i 1 -(1,2,6,7,8,8a-heksahydrobenz(cd)indol-1-yl)-1,2-dimetylisotiourinstoff-hydrojodid og anvendes videre i rå tilstand.

Eksempel 2: liili^^iZjS^Sa^eksahydrobenz^cd.)indol=1 =v]>2=

hydroksyguanidin

En blanding av 5,8 g hydroksylamin-hydroklorid og 3,33 g natriumhydroksyd i 50 ml isopropanol oppvarmes i 1 time til koking under tilbakelop under nitrogenatmosfære. Etter fjernelse av koksaltet ved filtrering av den avkjolte losning tilsettes filtratet i sulfoneringskolbe under nitrogen 6,26 g 1 -(1,2,6,7,8,8a-heksahydrobenz(cd)indol-1-yl)-2-metylisotiourinstoff-hydrojodid og oppvarmes 1 5 timer under omroring til koking under tilbakelop. Etter inndamping loses resten i 20 ml alkohol og tilsettes omtrent 15 ml 2 N hydrogenjodid til svak sur reaksjon. For avfarging kokes losningen opp med aktivkull, tilsettes omtrent 20 ml vann og får stå for krystallisasjon. Hydrojodidet av den i overskriften nevnte forbindelse smelter ved 200 - 202°C (spalting).

Utg ang smaterial:

Ved omsetning av 1-amino-1,2,6,7,8,8a-heksahydrobenz(cd)indol med tiourinstoff erholdes 1-(1,2,6,7,8,8a-heksahydrobenz(cd)indol-l-yl) tiourinstoff med smeltepunkt 2^-0 - 258°C (karakteristiske IR-bånd ved 1520 og 1580 cm-<1>).

Metylering av denne forbindelse med metyljodid gir 1 -(1,2,6,7,8,8a- heksahydrobenz (cd) indol-1 -yl) -2-metylisotiourinstoff -hydrojodid med smeltepunkt 220 - 222°C (spalting).

Eksempel 3: liilj2i6i7j8i8a=heksahydrobenz_(cd) indol=1 -yl)-2-hydroksy=3imetylguanidin

Det gås frem analogt med eksempel 2, ved å gå ut fra 1 -(1,2,6,7,8, 8a-heksahydrobenz(cd)indol-1-yl)-2,3-dimetylisotiourinstoff-hydrojodid og den i overskriften nevnte forbindelse med smeltepunkt 155 til 157°C (fra isopropanol)- erholdes.

Utgangsmaterial:

Ved omsetning av 1-amino-1,2,6,7,8,8a-heksahydrobenz(cd)indol med metylisotiocyanat erholdes 1-(1,2,6,7,8,8a-heksahydrobenz(cd)indol-1-yl)-3-metyltiourinstoff med smeltepunkt 181 - 183°C (spalting). Metylering av denne forbindelse med metyljodid gir 1 -(1 ,2,6,7,8,8a-heksahydrobenz(cd)indol-1-yl)-2,3-dimetylisotiourinstoff (smeltepunkt av hydrojodidet 120 - 1 22°C).

Eksempel h: 3-ben.zyl-l - (i ^Sj^^jiSjSa^heksahydrobenz^cd) indol-

Man går frem analogt med eksempel 2 ved å gå ut fra 3-benzyl-1-(1,2,6,7,8,8a-heksahydrobenz(cd)indol-1-yl)-2-metylisotiourinstoff-hydrojodid (smeltepunkt av det noytrale 1,5-naftalendisulfonat av den i overskriften nevnte forbindelse er 168 - .170°C - fra alkohol).

Utgangsprodukter:

• a) 3-benzyl-1-(1,2,6,7,8,8a-heksahydrobenz(cd)indol-1-yl)tiourinstoff (smeltepunkt 167 - 171°C - fra metanol) fra 1-amino-1,2,6,7, 8,8a-heksahydrobenz(cd)indol og benzylisotiocyanat.

b) 3-benzyl-1-(l,2,6,7,8,8a-heksahydrobenz(cd)indol-1^yl)-2- metylisotiourinstoff-hydrojodid (amorft) - fra 3-bénzyl-1 -(1,2,6, 7,8,8a-heksahydrobenz(cd)indol-1-yl)tiourinstoff og metyljodid.

Eksempel 5: 2=C;yklo£ro£yl=1 - (ij^éj^jS^Sa^heksahydrobenz^cd)

En blanding av 1,,88g 1 - (1 ,2,6 ,7 ,8,8a-heksahydrobenz (cd)indol-l -yl)-2-metylisotiourinstoff-hydrojodid og 0,35 ml cyklopropylamin i 20 ml isopropanol oppvarmes under nitrogen i 19 timer til koking under tilbakelop, idet det etter V, 8 henhv. 12 timer hver gang tilfores ytterligere 0,35 ml cyklopropylamin. Etter inndamping ekstraheres resten mellom 2N natriumhydroksyd og eter. Eterlosningene vaskes med vann, forenes og torres med magnesiumsulfat. Etter fjernelse av torremidlet ved filtrering inndampes filtratet og resten loses i alkohol. Etter forsiktig tilsetning av 1 mol vandig 1,5 naftalen-disulfonsyre til sur reaksjon lar man blandingen stå for krystallisering. Krystallene avsuges på filter og omkrystalliseres fra alkohol/vann. Det noytrale 1,5-naftalendisulfonat av den i overskriften nevnte forbindelse har et smeltepunkt på 280 - 282°C (spalting). Hydrojodidet smelter ved 182 - 18!+°C.

Aanalogt med eksempel 5 erholdes

Eksempel 1 5: 2= C3^=dimetoksyf ene tyl) Z1 = Cli2J6J7J8i8a=heksahydro=

benz_(cd)indol =1 -yl)-guanidin

En blanding av 9,38 g 1 -(1,2,6,7,8,8a-heksahydrobenz(cd)indol-1-yl)-2-metylisotiourinstoff-hydro;jodid og ^,53 g homoveratrylamin settes ned i et oljebad med 100°C. Temperaturen okes i lopet av 2 timer til 150°C. Deretter utoves i lopet av -g- time et vakuum på ca. 15 Torr. En losning av resten i 50 ml alkohol kokes opp med aktivkull, inndampes til ca. 25 ml og tilsettes 60 ml 50% KOH.

Det utfelte produkt ekstraheres tre ganger med eter. Etter torring med magnesiumsulfat inndampes eterekstrakten. En losning av resten i alkohol tilsettes eterisk saltsyre til sur reaksjon, kokes opp med aktivkull, konsentreres noe og tilsettes abs. eter til begynnende uklarhet. De utfelte krystaller frafUtreres og omkrystalliseres fra alkohol/abs. eter. Hydrokloridet av den i overskriften nevnte forbindelse smelter ved 183 - 185°C.

Analogt med eksempel 15 erholdes:

Eksempel 22: 2ibenzyl-1_-_0 iii^ i2i^ i§^^^ I^ 2^^ i^ l^^ 2lz-; (fremgangsmåte b)

En homogen blanding av 1,7^ g 1-amino-1,2,6,7,8,8a-heksahydrobenz (cd)indol og 3,08 g 1-benzyl-2-metylisotiourinstoff-hydrojodid oppvarmes i en rundkolbe ved hjelp av et oljebad på 150 - 160°C så lenge under leilighetsvis utovelse av et vakuum, til metyl-merkaptan-utviklingen er avsluttet. Etter avkjolingen opploses resten i alkohol og kokes opp med aktivkull. Etter fjernelse av aktivkullet ved filtrering tilsettes filtratet forsiktig petrol-eter. Etter noen tid frafiltreres krystallene og omkrystalliseres flere ganger fra alkohol/petroleter. Etter torring i hoyvakuum i 16 timer ved 70°G erholdes hydrojodidet av den i overskriften nevnte forbindelse med smeltepunkt 170 - 171°C.

Analogt med eksempel 22 erholdes:

Claims (3)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av nye forbindelser med formel I

hvori R1 står for hydrogen eller en CHR^ R^ -gruppe, hvori R^ og R^ står for hydrogen eller lavere alkyl, R2 betyr hydrogen, en lavere alkylgruppe, en cykloalkylgruppe med 5 eller 6 karbonatomer eller en fenylalkylgruppe med 7 til 9 karbonatomer, som eventuelt i fenylresten ytterligere er substituert med halogen, en lavere alkyl, lavere alkoksy eller trifluormetylresten, og R^ betyr hydrogen, en primær eller sekundær lavere alkylgruppe, en cykloalkylgruppe med 3 til 6 karbonatomer, en fenylalkylgruppe med 7- til 9 karbonatomer, som på karbonatomet ved siden av nitrogenatomet som den er bundet til, bærer minst 1 hydrogenatom og idet fenylresten eventuelt er substituert med halogen,.lavere alkyl, lavere alkoksy eller trifluormetylresten, allyl-, hydroksy-eller amino-gruppen, eller en ERgR^ -gruppe, hvori Rg og R^ står for lavere alkyl, og idet substituentene R^ , Rg og R^ ikke alle samtidig betyr hydrogen og, hvis R^ står for alkyl, allyl, cykloalkyl eller den ovenfor definerte eventuelt substituerte fenylalkylgruppe, betyr Rg hydrogen, og syreaddisjonssalter derav, karakterisert ved ata) Forbindelser med formel II

hvori IL og Rg har den ovennevnte betydning og Rg står for en lavere alkylrest, omsettes med forbindelser med formel III

hvori R^ har den ovennevnte betydning, ellerb) for fremstilling av forbindelser med formel Ia

hvori R^ og Rg har den ovennevnte betydning og R^ betyr hydrogen, en primær eller sekundær lavere alkylgruppe, en cykloalkylgruppe med 3 til 6 karbonatomer, en fenylalkylgruppe med 7 til 9 karbon atomer, som på karbonatomet ved siden av nitrogenatomet som den er bundet til, bærer minst 1 hydrogenatom og idet fenylresten eventuelt ytterligere er substituert med halogen, lavere alkyl, lavere alkoksy eller trifluormetylresten, eller betyr allylgruppen, idet R^ , Rg og R^ ikke alle samtidig betyr hydrogen og, hvis R^ står for alkyl, allyl, cykloalkyl eller det ovenfor definerte, eventuelt substituerte fenylalkyl, betyr Rg hydrogen, omsettes forbindelser med formel IV

hvori R^ har den ovennevnte betydning, med forbindelser med formel V

hvori Rg og R^ har den ovennevnte betydning og R^q står for lavere alkyl, og de erholdte forbindelser med formel I utvinnes i form av base eller som syreaddisjonssalter.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at man fremstiller 2-cyklopropyl-1 - (1 ,2,6,7 ,8,8a-heksahydrobenz (cd)indol-1 -yDguanidin.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at man fremstiller 1 -(1,2,6,7,8, 8a-heksahydrobenz (cd) indol-1 -yl)-2- (^-metoksyf enetyDguanidin.