NO742091L - - Google Patents

Description

Nitroimidazoltiokaramater.

Oppfinnelsen vedrorer nye N-lavalkyl-0-/2(2-lavalkyl-5-nitro-l-imidazolyl)etyl7tiokarbamater, med formel:

hvor R og R<1>betegner lavalkyl, samt deres terapeutisk aktive ugiftige syreaddisjonssalter.

I foreliggende forbindelse kan "lavalkyl" betegne rett- kjedede eller forgrenede grupper med fra 1-5 C-atomer som f.eks. metyl, etyl, propyl, isopropyl, butyl, pentyl og lignende.

Forbindelsene med formel (i) fremstilles på enkel måte ved å omsette et egnet nitroimidazol-etanol med formel (II) med et egnet lavalkyl-isotiocyanat (III) i nærvær av en base som f.eks. et trialkylamin, pyridin, natriumacetat eller lignende,

i et aprotisk, organisk opplosningsmiddel. Typiske slike opp-losningsmidler er aromatiske hydrokarboner,, som f.eks. benzen, toluen, xylen o.l.rdifalkylketoner som f.eks. dietylketon, metyl-isobutylketon o.l., etere som f.eks. tetrahydrofuran, dioksan o.l, samt aeetonitril. Reaksjonen foretas fortrinnsvis under tilbakelbpskoking.

Basene med formel (I) kan overfores til de tilsvarende terapeutisk aktive, ugiftige syreaddisjonssalter ved omsetning

med egnede uorganiske syrer som f.eks. saltsyre, hydrogenbromsyre, hydrogenjodsyre, svovelsyre, fosforsyre, salpetersyre og lignende syrer, eller med egnede organiske syrer som f.eks. eddiksyre, pro-pionsyre. glykolsyre, melkesyre, oksalsyre, malonsyre, sulfamin-syre, p-toluensulfonsyre o.l. For sin del kan salter med formel (I) omdannes til de tilsvarende frie baser ved vanlig behandling med egnede alkalier.

Nitroimidazolderivater med formel (I) og deres syre-addis jonssalter har antiparasittvirkning, særlig virkning mot protozoer, som f.eks. mot organismer som forårsaker parasittsyk-dommer, av typen trichomoniasis, enterohepåtitis og amoebiasis. Typiske for slike kausative organismer er Trichomonas vaginalis, Trichomonas columbae, Histomonas meleagridis og Entamoeba histolytica. Man vil naturligvis forstå at de aktuelle forbindelser har forskjellig virkningsgrad mot de forskjellige organismer.

De foreliggende forbindelser er særlig brukbare, hvilket vil fremgå av de folgende forsok, ved behandling av protozo-sykdommen trichomoniasis. som forårsakes av parasitter av slekten Trichomonas. De er effektive mot den særlig ubehagelige form av trichomoniasis betegnet T. vaginalis vaginitis som forårsakes ved infisering av vagina med T. vaginalis.

A. Trichomonas vaginalis hos mus;

Voksne mus infiseres kunstig ved subkutan injeksjon

av 1 x 10^ (- 100.000) levende Trichomonas vaginalis ved eksperi-mentets begynnelse (dag 0). Behandling med den aktuelle forsoks-forbindelse startes samtidig, med.en oral standarddose på 160, 80, 40, 20, 10 eller 5 mg/kg kroppsvekt. Den spesielle dose for hver gruppe av mus gjentas i fire fortlbpende dager. Alle dyrene drepes på eksperimentdag .7 og man bruker nærvær eller fravær av Trichomonas på injeksjonsstedet som kriterium for forbindelsens effektivitet. Alle kontrolldyr som har fått saltvann istedenfor aktiv forbindelse viser seg. å være sterkt infisert med Trichomonas syv dager etter infeksjon. Man har fonnet at ved orale doser på ca. 5 - 160 mg/kg blir dyrene negative (dvs. ingen Trichomonas

kan finnes på injeksjonsområdet) etter behandling med fem gjen-tatte daglige doser av den aktuelle forbindelse.

B. Trichomonas vaginalis hos rotter;

Man fjerner ovariene hos unge hunnrotter (midlere kroppsvekt 100 g) og behandler dem 10 dager deretter med 10 mg ovocyklino.

10 dager etter denne ovocyklinbehandling befinner rottene seg i pseudooestrus og på dette tidspunkt infiseres de intravaginalt med 3' - 4 x 10^ levende Trichomonas vaginalis pr. rotte. En uke derpå tar man en prove av vaginalutsondring som "kontrollprove", som angir nærvær eller fravær av Trichomonas. Positive dyr behand-les oralt med den aktuelle forbindelse i standarddoser på 40, 20, 10, 5 og 2,5 mg/kg kroppsvekt som gis i 5 fortlopende dager. Derpå .stanses behandlingen og en uke senere tar man igjen ut vaginalutsondring og undersoker den med hensyn på nærvær eller fravær av Trichomonas. I henhold til dette forsok blir dyrene negative med hensyn på Trichomonas i doseringsnivåer på 2,5 - 40 mg/kg.

Ved behandling av T. vaginalis vaginitis kan de aktuelle forsoksforbindelser gis oralt eller topisk som farmasøytiske preparater, fortrinnsvis som doseringsenheter, inneholdende en effektiv mengde antiprotozoforbindelse, i blanding med farmasoy- tiske bærestoffer. For oral administrasjon bruker man vanligvis doseringsenheter som tabletter, kapsler eller pulvere som inneholder fra ca. 25 til ca. 500 mg aktivt stoff, fortrinnsvis fraz . 25 - 250 mg. Disse fremstilles på kjente måter og inneholder de vanlige fortynningsmidler, granuleringsmidler, droyningsmidler, fyllstoffer, smoremidler o.l. som man vet er tilfredsstillende for sammensetning av tabletter, kapsler, og pulvere. Om b'hsket kan tablettene overtrekkes med sukkerbelegg eller belegges for tarmoppsuging på vanlig måte. Alternativt kan de aktuelle forbindelsene gis oralt i flytende farmasøytiske bæremedia som opp-løsninger?, emulsjoner, siruper, eleksiBer, suspensjoner o.l. som inneholder fortynningsmidler, smaksstoffer, konserveringsmidler, fargestoffer o.l., av den typen som vanligvis brukes innen farma-sien.. For slike preparater kan en doseringsenhet bestå av en teskje, spiseskje o.l. Man kan også bruke parenterale medikamenter i forbindelse med egnede bærestoffer som f.eks. steriltt vann, særlig i forbindelse med vannopplbselige salter med formel (I), selv om andre flytende injiserbare bærestoffer kan brukes i likhet med andre ingredienser, f.eks. for å gjore forbindelsene opploselige eller konservere dem. Det er. gunstig å gi forbindelsene oralt i doseringsmengder på fra ca. 25 - 1.000 mg/dag,

i enkle eller oppdelte doser.

Typiske eksempler på en fast doseringsenhet for oral bruk er folgende:

A. Kapsler ( 10. 000 kapsler.250 mg aktivt stoff) :

B. Tabletter ( 5. 000 pressede tabletter, 50 mg aktivt stoff) :

For topisk bruk kan man benytte vaginalkremer eller suppositorier som inneholder de aktive ingredienser. F.eks. fremstilles en slik krem ved å blande tilstrekkelige mengder hydrofil olje og vann inneholdende fra ca. 5 - 10 vektprosent aktiv ingrediens, til en krem med bnsket konsistens.

I tillegg til antiparasittvirkningen for de aktuelle forbindelser mot Trichomonas, har de også vist seg effektive mot Histomonas. Enterohepatitis er en sykdom som hovedsakelig fore-kommer hos kalkuner og forårsakes av protozoparasitten Histomonas meleagridis. Den kjennes også som kalkun-svarthode-sykdom (turkey blackhead disease). Nitroimidazolderivater med formel (I) og deres salter er nyttige til forhindring og behandling av denne sykdommen og gis for dette formål til kalkuner, i blanding med et f6relement for kalkuner, f.eks. i f6ret eller drikkevannet. Selv om optimalt doseringsnivå vil avhenge- av den spesielle forbindelse og infeksjonens fremskredenhet, oppnår man god kontroll av enterohepatitis ved å gi kalkunene et f6r som inneholder fra 0,003 til 0,1 vektprosent aktivt stoff. Når stoffet gis via drikkevannet kan man bruke noe hbyere nivåer,,særlig for terapeutisk bruk. F.eks. kan drikkevannet inneholde opptil ca. 0,2 vektprosent aktivt stoff med gode resultater.

Folgende forsbksteknikk demonstrerer antiprotozovirkningen av de aktuelle forbindelser mot Histomonas meleagridis, hvor. man tar bkningen av kalkun-kroppsvekten som en indikator på slik virkning. Unge kalkuner (3-4 uker gamle, 120 - 150 g kroppsvekt) infiseres rektalt (i cloaca) med 2 ml suspensjon inneholdende Histomonas meleagridis (dag 0). Suspénsjonen fremstilles ved å finfordele leveren og begge coeca fra en kunstig infisert kalkun i 50 ml saltvann. Alle dyrene settes enkeltvis i bur og får mat og vann ad libitum under eksperimentet.. Maten består av vanlig ferdigkjbpt kalkun-grbt som ikke inneholder tilsetninger, cocci-diostat eller medikamenter. Den aktuelle forsbksforbindelse blandes med maten i forskjellige konsentrasjoner (0,01, 0,02, 0,05-, 0,1 .... %) og gis til dyrene fra dag 2 til dag 9.. Okning i kroppsvekt, matinntak og mortalitet noteres daglig. Man tar midlere okning i kroppsvekt (dvs. forholdet på kroppsvekten på dag 7 i forhold til kroppsvekten på dag 0) som et mål, idet kropps-°- vektøkningen for ikke-infiserte kontrolldyr på dag 7 sammenlignet med dag 0 er 160%, mens kroppsvektbkningen for infiserte kontrolldyr i samme periode bare er 120%. Signifikante virkninger av forbindelsene antas å foreligge hvis okningen i kroppsvekt for de behandlede dyr på dag 7 er minst 150% sammenlignet med kroppsvekten på dag 0. Man har funnet at de aktuelle forbindelser i fSrkonsentrasjoner på ca. 0,01 - 0,1% forer til en slik okning på 150% eller mer i kroppsvekt.

I lys av de aktuelle forbindelsenes antiparasittiske virkning tilveiebringes med dette en fremgangsmåte for inhibéring av protozovekst, som består i å administrere internt eller påfbre topisk på et varmblodig dyr infisert med protozoorganismer en farmasoytisk sammensetning, fortrinnsvis som doseringsenhet, inneholdende en effektiv antiprotozomengde av en forbindelse blant gruppen nitroimidazolderivater med formel (i) samt deres terapeutisk aktive syreaddisjonssalter i blanding med farmasøytiske bærestoffer.

De folgende eksempler skal illustrere oppfinnelsen uten å begrense den. Mengdeangivelser er på vektbasis hvor intet annet er anfbrt.

Eksempel I

En blanding av 5,1 deler 2-metyl-5-nitro-l-imidazol-etanpl, 2,2 deler metylisotiocyanat, 3 deler trietylamin og 80 deler acetonitril rores under tilbakelbpskoking i 3 dager. Ved til-setning av diisopropyleter felles produktet ut. Det filtreres fra og omkrystalliseres fra acetonitril (aktivkull) og gir N-metyl-0-^2-(2-metyl-5-nitro-l-imidazolyl)etyl7tiokarbamat, smeltepunkt 182 - 188°C. Vanlig behandling med salpetersyre gir det tilsvarende nitratsalt.

Eksempel II

Man gantar prosessen fra eksempel I bortsett fra at en ekvivalent mengde av både etyl- og n-propyl-isotiocyanat brukes istedenfor det anvendte metylisotiocyanat, og gir respektivt de

•tilsvarende N-etyl- og N-n-propyl-derivater. N-etyl-derivatet: smeltepunkt 129,5°C, NTn-propyl-derivatet: smeltepunkt 102,2°C. Eksempel III

En blanding av 6 deler 2-isopropyl-5-nitro-l-imidazol-etanol, 2,3 deler metylisotiocyanat, 6 deler trietylamin og 80 deler acetonitril rbres under tilbakelbp i 24 timer. Opplbsnings-

midlet avdampes i vakuum og residuet gnis ut i diisopropyleter hvorved produktet stivner. Det filtreres fra og krystalliseres fra en blanding av 2-propanol og vann og gir 2,8 deler 0-/2-(2-isopropyl-5-nitro-l-imidazolyl)etyl7-N-metyltiokarbamat, smeltepunkt 134,5 - 135,5°C. Vanlig'behandling med eterisk HC1 gir det tilsvarende hydrokloridsalt.

Eksempel IV

Ved å gjenta prosessen fra eksempel III, bortsett fra at en ekvivalent mengde av etyl- og n—butylisotiocyanat benyttes istedenfor metylisotiocyanatet, får man de tilsvarende N-etyl-og N-n-butyl-derivater.

Eksempel V

En blanding av 8,5 deler |3-(2-metyI-5-nitro-l-imidazolyl)-etanol, 5 deler isopropylisotiocyanat, 8 deler trietylamin og 80 deler acetonitril rores og kokes under tilbakelop over en weekend. Reaksjonsproduktet inndampes og residuet gnis ut i 80 deler 2-propanol. Produktet frafiltreres og renses ved kolonne-kromatografering på silikagel med kloroform som elueringsmiddel. De rene fraksjoner oppsamles og elueringsmidlet inndampes.'Residuet krystalliseres fra 2-propanol, og gir 3,6 deler N-isopropyl-2-metyl-5-nitro-l-imidazoletanol-tiokarbamat, smeltepunkt 153,2°C.

Claims (5)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av O-(nitroimidazolyl)-etyl-tiokarbamater med formel:

og deres terapeutisk aktive syreaddisjonssalter, hvor R og R"1" hver betegner lavalkyl, karakterisert ved at man omsetter en forbindelse med formel

med en forbindelse med formel

i nærvær av en base, i et aprotisk organisk opplosningsmiddel, og, om onsket, omdanner forbindelsene til terapeutisk aktive syreaddisjonssalter.

2. Fremgangsmåte for fremstilling av N-metyl-0-/f3-(2-metyl-5-nitro-l-imidazolyl)-etyl7tiokarbamat, karakterisert ved at man omsetter 2-metyl-5-nitro-l-imidazoletanol med metylisotiocyanat.

3. Fremgangsmåte for fremstilling av 0-/2-(2-isopropyl-5-l-imidazolyl)-etyl7-N-metyltiokarbamat, karakterisert ved at man omsetter 2-isopropyl-5-nitro-l-imidazol-etanol med metylisotiocyanat.

4. Fremgangsmåte for fremstilling av N-isopropyl-2-metyl-5-nitro-l-imidazoletanoltiokarbamat, karakterisert ved at man omsetter p-(2-metyl-5-nitro-l-imidazolyl)etanol med isopropylisotiocyanat.

5. Preparat for behandling av parasittiske sykdommer, karakterisert ved at den aktive ingrediens har formel I som angitt i krav 1.