[go: up one dir, main page]
More Web Proxy on the site http://driver.im/

NO330122B1 - Fremgangsmate og anordning for termisk hydrolyse av biomasse og dampeksplosjon av biomasse - Google Patents

Fremgangsmate og anordning for termisk hydrolyse av biomasse og dampeksplosjon av biomasse Download PDF

Info

Publication number
NO330122B1
NO330122B1 NO20092647A NO20092647A NO330122B1 NO 330122 B1 NO330122 B1 NO 330122B1 NO 20092647 A NO20092647 A NO 20092647A NO 20092647 A NO20092647 A NO 20092647A NO 330122 B1 NO330122 B1 NO 330122B1
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
biomass
tank
pressure
pressure relief
reactor
Prior art date
Application number
NO20092647A
Other languages
English (en)
Other versions
NO20092647A1 (no
Inventor
Odd Egil Solheim
Pal Jahre Nilsen
Paul Walley
Original Assignee
Cambi As
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Cambi As filed Critical Cambi As
Priority to NO20092647A priority Critical patent/NO330122B1/no
Priority to PT107304735T priority patent/PT2454198T/pt
Priority to LT10730473T priority patent/LT2454198T/lt
Priority to PCT/EP2010/059952 priority patent/WO2011006854A1/en
Priority to US13/383,452 priority patent/US8673112B2/en
Priority to SI201031954T priority patent/SI2454198T1/sl
Priority to EP10730473.5A priority patent/EP2454198B1/en
Priority to CN201080031702.6A priority patent/CN102471093B/zh
Priority to HUE10730473A priority patent/HUE047000T2/hu
Priority to PL10730473T priority patent/PL2454198T3/pl
Priority to ES10730473T priority patent/ES2758541T3/es
Priority to DK10730473T priority patent/DK2454198T3/da
Publication of NO20092647A1 publication Critical patent/NO20092647A1/no
Publication of NO330122B1 publication Critical patent/NO330122B1/no
Priority to DKBA201400145U priority patent/DK201400145Y4/en
Priority to HRP20192154TT priority patent/HRP20192154T1/hr

Links

Classifications

    • DTEXTILES; PAPER
    • D21PAPER-MAKING; PRODUCTION OF CELLULOSE
    • D21CPRODUCTION OF CELLULOSE BY REMOVING NON-CELLULOSE SUBSTANCES FROM CELLULOSE-CONTAINING MATERIALS; REGENERATION OF PULPING LIQUORS; APPARATUS THEREFOR
    • D21C3/00Pulping cellulose-containing materials
    • D21C3/22Other features of pulping processes
    • D21C3/26Multistage processes
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C02TREATMENT OF WATER, WASTE WATER, SEWAGE, OR SLUDGE
    • C02FTREATMENT OF WATER, WASTE WATER, SEWAGE, OR SLUDGE
    • C02F1/00Treatment of water, waste water, or sewage
    • C02F1/02Treatment of water, waste water, or sewage by heating
    • C02F1/025Thermal hydrolysis
    • BPERFORMING OPERATIONS; TRANSPORTING
    • B01PHYSICAL OR CHEMICAL PROCESSES OR APPARATUS IN GENERAL
    • B01JCHEMICAL OR PHYSICAL PROCESSES, e.g. CATALYSIS OR COLLOID CHEMISTRY; THEIR RELEVANT APPARATUS
    • B01J3/00Processes of utilising sub-atmospheric or super-atmospheric pressure to effect chemical or physical change of matter; Apparatus therefor
    • B01J3/006Processes utilising sub-atmospheric pressure; Apparatus therefor
    • BPERFORMING OPERATIONS; TRANSPORTING
    • B01PHYSICAL OR CHEMICAL PROCESSES OR APPARATUS IN GENERAL
    • B01JCHEMICAL OR PHYSICAL PROCESSES, e.g. CATALYSIS OR COLLOID CHEMISTRY; THEIR RELEVANT APPARATUS
    • B01J3/00Processes of utilising sub-atmospheric or super-atmospheric pressure to effect chemical or physical change of matter; Apparatus therefor
    • B01J3/02Feed or outlet devices therefor
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C12BIOCHEMISTRY; BEER; SPIRITS; WINE; VINEGAR; MICROBIOLOGY; ENZYMOLOGY; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING
    • C12MAPPARATUS FOR ENZYMOLOGY OR MICROBIOLOGY; APPARATUS FOR CULTURING MICROORGANISMS FOR PRODUCING BIOMASS, FOR GROWING CELLS OR FOR OBTAINING FERMENTATION OR METABOLIC PRODUCTS, i.e. BIOREACTORS OR FERMENTERS
    • C12M45/00Means for pre-treatment of biological substances
    • C12M45/02Means for pre-treatment of biological substances by mechanical forces; Stirring; Trituration; Comminuting
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C12BIOCHEMISTRY; BEER; SPIRITS; WINE; VINEGAR; MICROBIOLOGY; ENZYMOLOGY; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING
    • C12MAPPARATUS FOR ENZYMOLOGY OR MICROBIOLOGY; APPARATUS FOR CULTURING MICROORGANISMS FOR PRODUCING BIOMASS, FOR GROWING CELLS OR FOR OBTAINING FERMENTATION OR METABOLIC PRODUCTS, i.e. BIOREACTORS OR FERMENTERS
    • C12M45/00Means for pre-treatment of biological substances
    • C12M45/20Heating; Cooling
    • DTEXTILES; PAPER
    • D21PAPER-MAKING; PRODUCTION OF CELLULOSE
    • D21CPRODUCTION OF CELLULOSE BY REMOVING NON-CELLULOSE SUBSTANCES FROM CELLULOSE-CONTAINING MATERIALS; REGENERATION OF PULPING LIQUORS; APPARATUS THEREFOR
    • D21C1/00Pretreatment of the finely-divided materials before digesting
    • D21C1/02Pretreatment of the finely-divided materials before digesting with water or steam
    • DTEXTILES; PAPER
    • D21PAPER-MAKING; PRODUCTION OF CELLULOSE
    • D21CPRODUCTION OF CELLULOSE BY REMOVING NON-CELLULOSE SUBSTANCES FROM CELLULOSE-CONTAINING MATERIALS; REGENERATION OF PULPING LIQUORS; APPARATUS THEREFOR
    • D21C7/00Digesters
    • D21C7/08Discharge devices
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C02TREATMENT OF WATER, WASTE WATER, SEWAGE, OR SLUDGE
    • C02FTREATMENT OF WATER, WASTE WATER, SEWAGE, OR SLUDGE
    • C02F2301/00General aspects of water treatment
    • C02F2301/06Pressure conditions
    • C02F2301/066Overpressure, high pressure
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C02TREATMENT OF WATER, WASTE WATER, SEWAGE, OR SLUDGE
    • C02FTREATMENT OF WATER, WASTE WATER, SEWAGE, OR SLUDGE
    • C02F2301/00General aspects of water treatment
    • C02F2301/10Temperature conditions for biological treatment
    • C02F2301/106Thermophilic treatment
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C02TREATMENT OF WATER, WASTE WATER, SEWAGE, OR SLUDGE
    • C02FTREATMENT OF WATER, WASTE WATER, SEWAGE, OR SLUDGE
    • C02F2303/00Specific treatment goals
    • C02F2303/06Sludge reduction, e.g. by lysis

Landscapes

  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Health & Medical Sciences (AREA)
  • Zoology (AREA)
  • Wood Science & Technology (AREA)
  • Bioinformatics & Cheminformatics (AREA)
  • Molecular Biology (AREA)
  • General Engineering & Computer Science (AREA)
  • Genetics & Genomics (AREA)
  • General Health & Medical Sciences (AREA)
  • Biochemistry (AREA)
  • Sustainable Development (AREA)
  • Biomedical Technology (AREA)
  • Biotechnology (AREA)
  • Microbiology (AREA)
  • Chemical Kinetics & Catalysis (AREA)
  • Environmental & Geological Engineering (AREA)
  • Hydrology & Water Resources (AREA)
  • Thermal Sciences (AREA)
  • Physics & Mathematics (AREA)
  • Water Supply & Treatment (AREA)
  • Mechanical Engineering (AREA)
  • Processing Of Solid Wastes (AREA)

Abstract

Det er beskrevet en fremgangsmåte for termisk hydrolyse og dampeksplosjon av biomasse, hvilken fremgangsmåte innbefatter følgende trinn: (i) føre biomassen tilnærmet kontinuerlig inn i et første forvarmingstrinn og oppvarme biomassen, (ii) føre den forvarmede biomassen sekvensielt inn i minst en reaktor, (iii) varme opp og trykksette reaktoren ved tilførsel av damp, (iv) holde reaktoren(e) ved en viss temperatur og trykk i et visst tidsrom (v) føre den oppvarmede og trykksatte biomassen fra reaktoren(e) til en første trykkavlastningstank uten vesentlig trykkreduksjon og avlaste trykket i biomassen raskt ved hjelp av en dyse, slik at biomassen brytes opp, (vi) eventuelt føre biomassen fra den første trykkavlastningstanken til en andre trykkavlastningstank med et lavere trykk enn trykket i den første trykkavlastningstanken, (vii) føre den behandlede biomassen til et nedstrøms anlegg for videre behandling. Det er også beskrevet en anordning for termisk hydrolyse av biomasse, hvilken anordning innbefatter en forvarmingstank (2) for forvarming av biomassen (1) til en ønsket temperatur, en eller flere reaktorer (5) forbundet med forvarmingstanken og en eller flere trykkavlastningstanker (9, 20) forbundet med reaktoren(e) for avlastning av trykket til biomassen, hvilken anordning innbefatter en damptilførselsledning (6) som tilfører damp fra en damp- tilførselskilde til den minst ene reaktoren (5), en første trykkavlastningstank (9) for avlastning av trykket til biomassen fra reaktoren (5) og en ledning (10) for tilførsel av damp fra den ene trykkavlastningstanken (9) til forvarmingstanken (2), eventuelt en andre trykkavlastningstank (20) forbundet med den første trykkavlastningstanken (9) for avlastning av trykket til biomassen fra den første trykkavlastningstanken (9), hvilken andre trykkavlastningstank(20) er forbundet med forvarming-stanken (2) med en ledning (23) for retur av damp fra den andre trykkavlastningstanken (20) til forvarmingstanken (2).

Description

Fremgangsmåte og anordning for termisk hydrolyse og dampeksplosjon av biomasse.
Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for termisk hydrolyse og dampeksplosjon av biomasse. Videre innbefatter oppfinnelsen en anordning for termisk hydrolyse av biomasse, hvilken anordning innbefatter en forvarmingstank for forvarming av biomassen til en ønsket temperatur, minst to reaktorer forbundet med forvarmingstanken og minst to trykkavlastningstanker forbundet med reaktorene for avlastning av trykket til biomassen.
Det benyttes spesielle dyser i trykkavlastningstankene som gir raskt og kraftig trykkfall og forbedret desintegrering av cellestrukturer i biomassen. Det nye systemet åpner for en raskere syklustid og mer optimal fylling av reaktorvolum. Fremgangsmåten og anordningen optimaliserer energibruk ved å benytte to trykkavlastningstanker, hvorav den siste operer med et undertrykk.
Bakgrunn
Termisk hydrolyse og dampeksplosjon er en kjent metode for å bryte ned biomasse så den egner seg bedre til anaerob utråtning. Det finnes flere patenterte metoder som beskriver både satsvise og kontinuerlige prosesser. Satsvis behandling av biomasse gir godkjent sterilisering og smittebrudd gjennom å sikre nødvendig oppholdstid ved høye temperaturer. Dette til forskjell fra kjente, kontinuerlige prosesser som ikke kan dokumentere at all biomasse har vært lenge nok ved riktig temperatur. Det er særlig to metoder for satsvis termisk hydrolyse som er kjent.
WO96/09882 (Solheim) beskriver en energieffektiv prosess hvor biomasse forvarmes i en forvarmingstank ved hjelp av dampretur fra nedstrøms prosess før den pumpes inn i en av flere parallelle reaktorer. Biomassen tilføres frisk damp til oppvarming og holdes på foreskrevet temperatur og trykk i nødvendig tid. Deretter avlastes reaktor og damp føres tilbake til forvarmingstanken for energigjenvinning. Når reaktortrykket har sunket til et ønskelig nivå (typisk 2-4 bara) stenges dampreturen fra reaktoren til forvarmingstanken. Biomassen blåses deretter over i en trykkavlastningstank med lavt trykk (typisk 1,2 bara). Fordelen med dette systemet er at man med relativt lavt trykk i trykkavlastningstanken kan gjenvinne en stor andel av energien fra reaktoren etter endt termisk hydrolyse. Trykkreduksjonen i reaktoren før det blåses til trykkavlastningstank, beskrives som nødvendig for å redusere erosjonsproblemer i rørsystemet mellom reaktor og trykkavlastningstank.
US 6,966,989 (Højsgaard) bruker til forskjell fra Solheim ikke en forvarmingstank men har parallelle reaktorer som også virker som forvarmingstanker. Dette oppnås ved at en reaktor ved høyt trykk avlastes ved å slippe damp over i en ventende reaktor med lavt trykk. Når disse reaktorene er trykkutlignet, stenges dampoverføringen og den hydrolyserte biomassen i reaktoren blåses over til en lavtrykk trykkavlastningstank. Det er ikke beskrevet energigjenvinning fra trykkavlastningstank. Ved å fylle en reaktor med damp fra en annen reaktor kommer man ikke langt ned i trykk, og dermed er energigjenvinning ikke optimal.
Felles for disse to systemene er en begrenset mulighet for å blåse biomassen fra reaktor til trykkavlastningstank ved høyt trykk. De har begge en kontrollert trykkavlasting av dampfasen fra reaktor før biomasse blir blåst over i en trykkavlastningstank. Dette skjer ved et betydelig lavere trykk enn hydrolysetrykket.
Et fordyrende element i de to systemene er at reaktorene må ha både en damplinje med kontrollventil på toppen og en væske/slurry-linje med stengeventil i bunnen av reaktoren.
En annen begrensning med de tidligere prosessene er tiden det tar med trykkavlasting av reaktor før man blåser biomassen til trykkavlastningstank. Det tar tid å koke av dampen til trykkavlastning. Dette er beskrevet i Højsgaard med typisk syklustid på 100-360 minutter, med foretrukket syklustid på 150-160 minutter ved bruk av tre reaktorer.
Fra NO 310717 er det kjent en fremgangsmåte og en anordning for kontinuerlig hydrolyse av biomasse, slam. Biomassen forvarmes med brukt damp fra prosessens trykkavlastningstank i en tank. Det oppvarmede slammet føres via en matepumpe og en blandeenhet til en reaktor. Trykket på slammet er økt før dette føres inn i reaktoren. I reaktoren blir temperatur og trykk kontrollert og friskdamp kan tilføres reaktoren. Den oppvarmede og trykksatte biomassen føres så inn i en trykkavlastningstank som er utstyr med en dyse for avlastning av trykket. I denne tanken skjer den en brå reduksjon av trykket, en såkalt dampeksplosjon. Damp fra trykkavlastningstanken kan returneres til forvarmingsenheten.
Fra NO 300094 er det kjent en fremgangsmåte og anordning for hydrolyse av organisk materiale. Det organiske materialet blir forvarmet i en tank ved hjelp av damp, som resirkuleres fra et trinn senere i prosessen. Prosessen omfatter videre flere reaktorer, hvorpå massen oppvarmes ytterligere ved tilførsel av damp. Ved hjelp av trykkdifferansen overføres massen fra den ene reaktoren til den andre. Den hydrolyserte massen kan så overføres til enda en reaksjonsbeholder, hvor massen, på grunn av trykkforskjellen mellom reaktoren og reaksjonsbeholderen, utsettes for en dampeksplosjon. Trykket i reaktorene reduseres ved hjelp av ventiler, som er plassert på ledningene mellom reaktorene.
Fra NO 324955 er det kjent en fremgangsmåte for termisk hydrolyse av lignocellulose. Lignocellulosen blir hydrolysert ved bruk av to reaktorer, hvorpå disse tilføres damp for oppvarming og trykkøkning. Reaktorene kan opereres sekvensielt før massen føres til en flashtank, hvor det på grunn av trykkdifferansen mellom disse skjer en dampeksplosjon av massen.
Siden dampen skal gå ut på toppen av reaktoren uten at biomassen følger med, må reaktoren ha et betydelig dampvolum over væskefasen for å unngå skumming og væskemedrivning i dampreturlinjen. Dette begrenser det aktive volumet til reaktoren. En ytterligere begrensning er behovet for stor væskeoverflate for å hindre støtkoking. Dette gir seg utslag i krav om et stort diameter/høyde-forhold i reaktoren, hvilket ikke er optimalt for en trykktank.
Dampeksplosjon av biomasse ved store trykkfall over kort tid vil gi større celledestruksjon og større biotilgjengelighet av biomassen. Dette vil føre til større produksjon av biogass i en nedstrøms, anaerob råtnetank. Det er derfor ønskelig med et raskest mulig og et størst mulig trykkfall når biomassen blåses over i trykkavlastningstank.
Systemet i henhold til den foreliggende oppfinnelsen ivaretar muligheten til å blåse biomassen ved hydrolysetrykk, det høyeste trykket i prosessen. Dette gjøres ved å benytte en spesiell robust dyse i enden av blåserøret mellom reaktor og trykkavlastningstank som tar nesten hele trykkfallet. Dermed sikrest størst mulig dampeksplosjon og celledestruksjon i biomassen. Dysen består av et erosjonsbestandig materiale, fortrinnsvis et keramisk materiale og er utformet slik at biomassen blåses ned på væskeoverflaten i trykkavlastningstanken. Dermed reduseres erosjon til et minimum. Hastigheten oppstrøms dysen er lav og vanlige rørdeler kan dermed benyttes i blåserøret mellom reaktor og trykkavlastningstank.
Siden man blåser ved hydrolysetrykket og ikke har noen trykkavlastning av damp på toppen av reaktoren, kan man fylle reaktorene nesten fulle. Den eneste begrensningen blir å ha tilstrekkelig volum til den kondenserende dampen som brukes til oppvarming (typisk ca. 10 % ekstra volum).
Reaktorene i systemet i henhold til foreliggende oppfinnelse kan lages lange og slanke, siden det ikke stilles krav til væskefasens overflates real fordi det ikke skal kokes av damp til trykkavlastning. Dette er kostnadseffektivt med hensyn til materialbruk og gir mindre behov for gulvareal.
Systemet og fremgangsmåten i henhold foreliggende oppfinnelse optimaliserer syklustid for å utnytte reaktorvolumet optimalt. Normalt vil krav til sterilisering være å holde biomasse ved 133 °C i minimum 20 minutter. Når systemet for eksempel omfatter tre reaktorer vil, fylling i 15 minutter, holding i 20 minutter og tømming i 10 minutter gi konstant forbruk av damp samtidig som krav til sterilisering er oppfylt. Denne syklustiden på 45 minutter gir en betydelig økt kapasitet sammenlignet for eksempel systemet til Højsgaard. Dersom krav til sterilisering ikke er tilstede, kan holdetiden og temperaturen være forskjellig fra det som er nevnt over. En utførelsesform av systemet i henhold til foreliggende oppfinnelse med tre reaktorer kan med denne syklustiden fylle og tømme fire reaktorer i timen, (se fig. 2).
Systemet i henhold til foreliggende oppfinnelse inneholder minst to trykkavlastningstanker i serie for å gjenvinne mer energi. Den andre trykkavlastningstanken blir satt under vakuum slik at damp koker av ved lavere temperatur (for eksempel 0,7 bar gir 90 °C). Dette gir typisk 20 % bedre energieffektivitet enn Solheim.
Ved å kontrollere energistrøm til henholdsvis reaktor og/eller forvarmingstank kan man oppnå nøyaktig ønsket trykk og temperatur i forvarmingstanken. Dette gir et fleksibelt system med god prosesskontroll. Med denne kontrollen er man fleksible med hensyn til ytterligere forvarming av biomasse også før denne kommer inn i forvarmingstanken. Ved å føre mer av energien til reaktor, kan man tillate å forvarme slam med lavtemperaturenergi.
Ved å benytte to trykkavlastningstanker kan trykket i den første være høyere enn slik det er beskrevet i Solheim, uten at det går på bekostning av den totale energigjenvinningen. Dette kan ha fordeler fordi forvarmingstanken dermed når et høyere trykk. Alle ikke-kondenserbare gasser i prosessen (foul gas) ender i forvarmingstanken. Disse gassene er ofte meget illeluktende og bør sendes i et lukket system til råtnetank for biologisk nedbryting. Dersom trykket i forvarmingstanken er lavt kan det være nødvendig med et system som komprimerer de ikke-kondenserbare gassene for å transportere dem inn i råtnetanken. Med foreliggende oppfinnelsen eliminerer man behovet for et slikt system.
Verken Solheim eller Højsgaard beskriver håndtering av de ikke-kondenserbare gassene. I Højsgaards system kan disse gassene bli akkumulert i reaktorene siden flashdamp bare går mellom reaktorene. Dette representerer et betydelig problem, da trykk og temperatur dermed ikke henger sammen med metningskurven til vann/damp. Trykket i reaktorene kan komme opp på nominelt riktig nivå uten at den nødvendige hydrolysetemperaturen blir oppnådd.
En mulig måte å eliminere akkumulering av ikke-kondenserbare gasser på er å sikre at reaktoren tømmes helt for væskefasen, og deretter også tømme dampfasen fra reaktoren til trykkavlastningstanken. Dette er tidkrevende og reduserer kapasiteten til systemet. Foreliggende oppfinnelse løser dette problemet ved å føre de små mengdene av ikke-kondenserbare gasser fra reaktor til forvarmingstanken i en liten gassreturlinje. Denne linjen åpnes en kort periode ved fylling av biomassen i reaktor.
Hensikten med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe et system og en fremgangsmåte med hvilke de ovenfor nevnte ulemper med de tidligere kjente løsningene blir eliminert eller sterkt redusert.
Dette oppnås med en fremgangsmåte for termisk hydrolyse og dampeksplosjon av biomasse, hvilken fremgangsmåte innbefatter følgende trinn: (i) føre biomassen tilnærmet kontinuerlig inn i et første forvarmingstrinn og oppvarme biomassen, (ii) føre den forvarmede biomassen sekvensielt inn i minst to reaktorer,
(iii) varme opp og trykksette reaktorene ved tilførsel av damp,
(iv) holde reaktoren(e) ved en viss temperatur og trykk i et visst tidsrom (v) føre den oppvarmede og trykksatte biomassen fra reaktoren(e) til en første trykkavlastningstank uten vesentlig trykkreduksjon og avlaste trykket i biomassen raskt ved hjelp av en dyse, slik at biomassen brytes opp, (vi) føre biomassen fra den første trykkavlastningstanken til en andre trykkavlastningstank med et lavere trykk enn trykket i den første trykkavlastningstanken, (vii) føre den behandlede biomassen til et nedstrøms anlegg for videre behandling.
Trykkreduksjonen i trinn (v) er fortrinnsvis i området 2-13 bar og trykkreduksjonen i trinn (vi) er fortrinnsvis i området 0,4 - 1,6 bar.
Trykket i reaktoren er fortrinnsvis i størrelsesorden 4-14 bar abs.
Trykket i den første trykkavlastningstanken er fortrinnsvis i størrelsesorden 1,2 - 2 bar abs.
Trykket i den andre trykkavlastningstanken er fortrinnsvis i størrelsesorden 0,3-0,8 bar abs.
Antallet sekvensielle reaktorer er fortrinnsvis tre og trinn (ii) har en varighet på fortrinnsvis ca. 15 minutter, trinn (iv) har en varighet på fortrinnsvis ca. 20 minutter og trinn (v) har en varighet på fortrinnsvis ca. 10 minutter.
Fremgangsmåte er videre kjennetegnet ved å stanse fyllingen av den første reaktoren og umiddelbart starte fylling av den andre reaktoren, og når den andre reaktoren er fylt, starte fyllingen av den tredje reaktoren, og gjenta denne sekvensen kontinuerlig.
Damp fra den første trykkavlastningstanken blir fortrinnsvis ført til forvarmingstanken for oppvarming av denne.
Damp fra den andre trykkavlastningstanken blir fortrinnsvis ført til forvarmingstanken og/eller reaktor for oppvarming av disse.
Ikke-kondenserbare gasser føres tilbake fra reaktor til forvarmingstanken og deretter føres de ikke-kondenserbare gassene fra forvarmingstanken til et etterfølgende behandlingstrinn.
Oppfinnelsen vedrører også en anordning for termisk hydrolyse av organisk materiale, hvilken anordning innbefatter en forvarmingstank for forvarming av biomassen til en ønsket temperatur, to eller flere reaktorer forbundet med forvarmingstanken og to eller flere trykkavlastningstanker forbundet med reaktoren(e) for avlastning av trykket til biomassen, hvilken anordning er kjennetegnet ved at den innbefatter en damptilførselsledning som tilfører damp fra en damptilførselskilde til de minst to reaktorene, en første trykkavlastningstank for avlastning av trykket til biomassen fra reaktoren og en ledning for tilførsel av damp fra den ene trykkavlastningstanken til forvarmingstanken, og en andre trykkavlastningstank forbundet med den første trykkavlastningstanken for avlastning av trykket til biomassen fra den første trykkavlastningstanken, hvilken andre trykkavlastningstank er forbundet med forvarmingstanken med en ledning for retur av damp fra den andre trykkavlastningstanken til forvarmingstanken.
Forvarmingstanken er fortrinnsvis forbundet med en omrøringspumpekrets for resirkulasjon av forvarmet biomasse, at dampreturledningen fra den andre trykkavlastningstanken er forbundet med omrøringspumpekretsen via en ejektor, og/eller at dampreturledningen fra den andre trykkavlastningstanken er forbundet via en ejektor med damptilførselsledningen for tilførsel av damp til reaktoren(e).
Eventuelt er dampreturledningen fra den andre trykkavlastningstanken forbundet med en eller flere kompressorer for å komprimere damp fra den andre trykkavlastningstanken og føre den komprimert dampen til forvarmingstanken og/eller reaktoren(e).
Reaktorene er fortrinnsvis forbundet med forvarmingstanken med en ledning for ikke-kondenserbare gasser, og forvarmingstanken innbefatter en ledning for å føre de ikke-kondenserbare gassene til et nedstrøms behandlingsanlegg.
Den første trykkavlastningstanken innbefatter fortrinnsvis en eller flere dyser for tilførsel av hydrolysert biomasse fra reaktorene for å oppnå maksimal trykkavlastning og desintegrering av biomasse.
Kort tegningsbeskrivelse
Figur 1 viser skjematisk en utførelsesform av systemet i henhold til foreliggende oppfinnelse. Figur 2 er et prosessdiagram som viser eksempler på syklustider for de ulike operasjonene til systemet og fremgangsmåten i henhold til foreliggende oppfinnelse. Fig. 3 viser en utførelsesform en dyse som kan anvendes i systemet i henhold til foreliggende oppfinnelse.
Detaljert beskrivelse av foretrukne utførelsesformer
Som vist skjematisk i figur 1, blir biomasse med typisk tørrstoffinnhold på 5-30 % (1) pumpet inn i en forvarmingstank 2 og forvarmet av dampretur (10, 23) fra en første trykkavlastningstank 9 og en andre trykkavlastningstank 20. Biomassen blir deretter pumpet via en ledning 3 til reaktor 5. Damp blir tilført reaktor 5 under og etter fylling av biomassen for å varme opp denne til ønsket temperatur. Trykket i reaktor 5 blir lik metningstrykket til vann ved samme temperatur. Etter ønsket behandlingstid blir bunnventil 7 i reaktoren 5 åpnet og den hydrolyserte biomassen blåses over i første trykkavlastningstank 9 via en ledning 24.1 enden av ledningen 24 mellom reaktor 5 og første trykkavlastningstank 9, er det en robust dyse 8 som tar det meste av trykkfallet fra reaktortrykk (typisk 4-14 bar abs) til første trykkavlastningstank 9 trykk (typisk 1,2-2 bar abs). Dermed sikres en meget rask og kraftig ekspansjon av dampen, hvilket medfører en meget effektiv desintegrering av biomassens cellestrukturer.
Flashdamp fra første trykkavlastningstank 9 ledes til væskefasen i forvarmingstanken 2 via en damplinje 10 og en dampdyse 11 for energigjenvinning. Dampdyse 11 sikrer en god blanding av damp og væske fro energigjenvinning til væsken. Trykket i forvarmingstanken 2 balanser derved med trykket i første trykkavlastningstank 9. Biomasse fra første trykkavlastningstank 9 strømmer videre inn i andre trykkavlastningstank 20 via en dyse 13, som sikrer små dråper og stort overflateareal for maksimal trykkavlastning og dertil kjøling av biomassen. Flashdampen fra andre trykkavlastningstank 20 ledes til reaktor 5 og/eller forvarmingstank 2 for energigjenvinning. Trykket i andre trykkavlastningstank 20 holdes lavt (undertrykk) ved hjelp av dampejektorer som sikrer nødvendig sugetrykk. En dampdrevet ejektor 17 komprimerer noe av dampen fra andre trykkavlastningstank 20 og fører denne inn i reaktor 5. Dermed reduseres behovet for frisk damp til reaktoren 5 med tilsvarende mengde. En væskedrevet ejektor 18 er koblet til pumpeomrøring 22 av forvarmingstanken 2 og komprimerer resten av dampen fra andre trykkavlastningstank 20 og fører denne til forvarmingstank 2 for energigjenvinning. Den væskedrevne ejektoren kan eventuelt være plassert i ledning 3 som fører biomasse til reaktorene. Dette vil muliggjøre ytterligere oppvarming av biomassen til reaktoren. Biomasse fra andre trykkavlastningstank 20 kan for eksempel pumpes til en etterfølgende råtnetank (ikke vist). Siden andre trykkavlastningstank 20 har undertrykk er det påkrevd med en elevasjon av væskespeilet i andre trykkavlastningstank 20 for å sikre tilstrekkelig sugetrykk på pumpene 16 som leverer biomassen videre til en etterfølgende råtnetank (ikke vist).
I figur 1 er det også vist en returlinje 21 for ikke-kondenserbare gasser. Ikke-kondenserbare gasser fra reaktorene 5 føres tilbake til forvarmingstanken 2. Fra forvarmingstanken 2 føres de ikke-kondenserbare gassene i en linje 25 til en nedstrøms råtnetank.
I den i fig. 1 viste utførelsesformen av foreliggende oppfinnelse, er det tilveiebragt tre parallellkoblede reaktorer 5. Antallet reaktorer kan selvfølgelig være forskjellig fra dette. Med tre reaktorer kan man oppnå en kontinuerlig fylling av reaktorene.
Figur 2 viser skjematisk et eksempel på hvordan syklus for fylling, holding og tømming av tre reaktorer er faseforskjøvet for å sikre konstant dampforbruk, kort syklustid og jevnest mulig dampretur fra trykkavlastningstank til forvarmingstank. En første reaktor 5A fylles med forvarmet biomasse fra forvarmingstanken 2 og det tilføres damp inntil ønsket trykk og temperatur er oppnådd. Deretter holdes biomassen i reaktoren 5A mens reaktor 5B fylles. Så snart reaktor 5B er fylt, starter fyllingen av reaktor 5C. Etter ønsket holdetid i reaktor 5A, åpnes ventilen 7A i bunnen av reaktor 5A, og biomassen føres over i trykkavlastningstanken 9, hvor det skjer en meget rask trykkavlastning som river opp cellestrukturen i den hydrolyserte biomassen. Etter at reaktor 5A er tømt, stanses fyllingen av reaktor 5C og fyllingen av reaktor 5A starter igjen, samtidig som tilførselen av biomasse fra forvarmingstanken til reaktor 5C stanses. Denne syklusen gjentas kontinuerlig.
Med denne fremgangsmåten skjer det en tilnærmet kontinuerlig overføring av biomasse fra forvarmingstanken 2 til reaktorene 5.
Figur 3 viser typisk utforming av dyse i den første trykkavlastningstanken, som sikrer maksimal dampeksplosjon og desintegrering av biomasse. Det er tenkelig å bruke mer enn en dyse i trykkavlastningstanken. Dysen er beskrevet mer detaljert i vår patentsøknad inngitt samtidig med foreliggende søknad.
Selv om dampretur vha ejektorer er beskrevet her, er det også mulig å hente lavtrykksdamp fra andre trykkavlastningstank 20 med andre metoder, slik som væskeringskompressorer eller gasskompressorer.

Claims (15)

1. Fremgangsmåte for termisk hydrolyse og dampeksplosjon av biomasse, hvilken fremgangsmåte innbefatter følgende trinn: (i) føre biomassen tilnærmet kontinuerlig inn i et første forvarmingstrinn og oppvarme biomassen, (ii) føre den forvarmede biomassen sekvensielt inn i minst to reaktorer, (iii) varme opp og trykksette reaktoren ved tilførsel av damp, (iv) holde reaktoren(e) ved en viss temperatur og trykk i et visst tidsrom (v) føre den oppvarmede og trykksatte biomassen fra reaktoren(e) til en første trykkavlastningstank uten vesentlig trykkreduksjon og avlaste trykket i biomassen raskt ved hjelp av en dyse, slik at biomassen brytes opp, (vi) føre biomassen fra den første trykkavlastningstanken til en andre trykkavlastningstank med et lavere trykk enn trykket i den første trykkavlastningstanken, (vii) føre den behandlede biomassen til et nedstrøms anlegg for videre behandling.
2, Fremgangsmåte i henhold til krav 1, karakterisert vedat trykkreduksjonen i trinn (v) er i området 2-13 bar og trykkreduksjonen i trinn (vi) er i området 0,4 - 1,6 bar.
3. Fremgangsmåte i henhold til krav 1 eller 2, karakterisert vedat trykket i reaktoren er i størrelsesorden 4 -14 bar abs.
4. Fremgangsmåte i henhold til hvilke som helst av de foregående krav, karakterisert vedat trykket i den første trykkavlastningstanken er i størrelsesorden 1,2-2 bar abs.
5. Fremgangsmåte i henhold til hvilke som helst av de foregående kravkarakterisert vedat trykket i den andre trykkavlastningstanken er i størrelsesorden 0,3 - 0,8 bar abs.
6. Fremgangsmåte i henhold til hvilke som helst av de foregående kravkarakterisert vedat antallet sekvensielle reaktorer er tre og at trinn (ii) har en varighet på ca. 15 minutter, trinn (iv) har en varighet på ca. 20 minutter og trinn (v) har en varighet på ca. 10 minutter.
7. Fremgangsmåte i henhold til krav 6, karakterisert vedå stanse fyllingen av den første reaktoren og umiddelbart starte fylling av den andre reaktoren, og når den andre reaktoren er fylt, starte fyllingen av den tredje reaktoren, og gjenta denne sekvensen kontinuerlig.
8. Fremgangsmåte i henhold til hvilke som helst av de foregående kravkarakterisert vedå føre damp fra den første trykkavlastningstanken til forvarmingstanken for oppvarming av denne.
9. Fremgangsmåte i henhold til hvilke som helst av de foregående kravkarakterisert vedå føre damp fra den andre trykkavlastningstanken til forvarmingstanken og/eller reaktor for oppvarming av disse.
10. Fremgangsmåte i henhold til hvilke som helst av de foregående kravkarakterisert vedat å føre ikke-kondenserbare gasser tilbake fra reaktor til forvarmingstanken og deretter føre de ikke-kondenserbare gassene fra forvarmingstanken til et etterfølgende behandlingstrinn.
11. Anordning for termisk hydrolyse av biomasse, hvilken anordning innbefatter en forvarmingstank (2) for forvarming av biomassen (1) til en ønsket temperatur, to eller flere reaktorer (5) forbundet med forvarmingstanken og to eller flere trykkavlastningstanker (9, 20) forbundet med reaktoren(e) for avlastning av trykket til biomassen, karakterisert vedat anordningen innbefatter en damptilførselsledning (6) som tilfører damp fra en damptilførselskilde til de minst to reaktorene (5), en ledning (24) som fører trykksatt biomasse fra reaktoren(e) (5) til en dyse (8) i den første trykkavlastningstank (9), uten vesentlig trykkreduksjon, for avlastning av trykket til biomassen fra reaktoren (5) og en ledning (10) for tilførsel av damp fra den ene trykkavlastningstanken (9) til forvarmingstanken (2), og en andre trykkavlastningstank (20) forbundet med den første trykkavlastningstanken (9) for avlastning av trykket til biomassen fra den første trykkavlastningstanken (9), hvilken andre trykkavlastningstank (20) er forbundet med forvarmingstanken (2) med en ledning (23) for retur av damp fra den andre trykkavlastningstanken (20) til forvarmingstanken (2).
12. Anordning i henhold til krav 11, karakterisert vedat forvarmingstanken (2) er forbundet med en omrøringspumpekrets (3) for resirkulasjon av forvarmet biomasse, at dampreturledningen (23) fra den andre trykkavlastningstanken (20) er forbundet med omrøringspumpekretsen (3) via en ejektor (18), og/eller at dampreturledningen (23) fra den andre trykkavlastningstanken (20) er forbundet via en ejektor (17) med damptilførselsledningen (6) for tilførsel av damp til reaktoren(e) (5).
13. Anordning i henhold til krav 11, karakterisert vedat dampreturledningen (23) fra den andre trykkavlastningstanken er forbundet med en eller flere kompressorer for å komprimere damp fra den andre trykkavlastningstanken (20) og føre den komprimert dampen til forvarmingstanken (2) og/eller reaktoren(e) (5).
14. Anordning i henhold til hvilke som helst av kravene 11-13,karakterisert vedat de minst to reaktorene (5) er forbundet med forvarmingstanken (2) med en ledning (21) for ikke-kondenserbare gasser, og at forvarmingstanken (2) innbefatter en ledning (25) for å føre de ikke-kondenserbare gassene til et nedstrøms behandlingsanlegg.
15. Anordning i henhold til hvilke som helst av kravene 11-14,karakterisert vedat den første trykkavlastningstanken (20) innbefatter en eller flere dyser (8) for tilførsel av hydrolysert biomasse fra den minst ene reaktoren (5) for å oppnå maksimal trykkavlastning og desintegrering av biomasse.
NO20092647A 2009-07-13 2009-07-13 Fremgangsmate og anordning for termisk hydrolyse av biomasse og dampeksplosjon av biomasse NO330122B1 (no)

Priority Applications (14)

Application Number Priority Date Filing Date Title
NO20092647A NO330122B1 (no) 2009-07-13 2009-07-13 Fremgangsmate og anordning for termisk hydrolyse av biomasse og dampeksplosjon av biomasse
CN201080031702.6A CN102471093B (zh) 2009-07-13 2010-07-12 用于生物质的热水解和蒸汽爆炸的方法和设备
HUE10730473A HUE047000T2 (hu) 2009-07-13 2010-07-12 Eljárás és eszköz biomassza termikus hidrolízisére és gõzzel végzett robbantására
PCT/EP2010/059952 WO2011006854A1 (en) 2009-07-13 2010-07-12 Method and device for thermal hydrolysis and steam explosion of biomass
US13/383,452 US8673112B2 (en) 2009-07-13 2010-07-12 Method and device for thermal hydrolysis and steam explosion of biomass
SI201031954T SI2454198T1 (sl) 2009-07-13 2010-07-12 Postopek in naprava za toplotno hidrolizo in parno eksplozijo biomase
EP10730473.5A EP2454198B1 (en) 2009-07-13 2010-07-12 Method and device for thermal hydrolysis and steam explosion of biomass
PT107304735T PT2454198T (pt) 2009-07-13 2010-07-12 Processo e dispositivo para hidrólise térmica e explosão de vapor de biomassa
LT10730473T LT2454198T (lt) 2009-07-13 2010-07-12 Terminės hidrolizės ir biomasės garų sprogdinimo būdas ir įrenginys
PL10730473T PL2454198T3 (pl) 2009-07-13 2010-07-12 Sposób i urządzenie do hydrolizy termicznej i eksplozji parowej biomasy
ES10730473T ES2758541T3 (es) 2009-07-13 2010-07-12 Procedimiento y dispositivo para hidrólisis térmica y explosión de vapor de biomasa
DK10730473T DK2454198T3 (da) 2009-07-13 2010-07-12 Fremgangsmåde og apparat til termisk hydrolyse og dampeksplosion af biomasse
DKBA201400145U DK201400145Y4 (en) 2009-07-13 2014-10-24 Device for thermal hydrolysis and steam explosion of biomass
HRP20192154TT HRP20192154T1 (hr) 2009-07-13 2019-11-28 Postupak i uređaj za termičku dijalizu i parnu eksploziju biomase

Applications Claiming Priority (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
NO20092647A NO330122B1 (no) 2009-07-13 2009-07-13 Fremgangsmate og anordning for termisk hydrolyse av biomasse og dampeksplosjon av biomasse

Publications (2)

Publication Number Publication Date
NO20092647A1 NO20092647A1 (no) 2011-01-14
NO330122B1 true NO330122B1 (no) 2011-02-21

Family

ID=42670717

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO20092647A NO330122B1 (no) 2009-07-13 2009-07-13 Fremgangsmate og anordning for termisk hydrolyse av biomasse og dampeksplosjon av biomasse

Country Status (13)

Country Link
US (1) US8673112B2 (no)
EP (1) EP2454198B1 (no)
CN (1) CN102471093B (no)
DK (2) DK2454198T3 (no)
ES (1) ES2758541T3 (no)
HR (1) HRP20192154T1 (no)
HU (1) HUE047000T2 (no)
LT (1) LT2454198T (no)
NO (1) NO330122B1 (no)
PL (1) PL2454198T3 (no)
PT (1) PT2454198T (no)
SI (1) SI2454198T1 (no)
WO (1) WO2011006854A1 (no)

Cited By (2)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
CN102718376A (zh) * 2012-06-21 2012-10-10 上海同济普兰德生物质能股份有限公司 一种用于污泥水热预处理的装置及方法
US10183265B2 (en) 2013-02-07 2019-01-22 Cambi Technology As Method and device for pretreatment of biomass for conversion to energy

Families Citing this family (35)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
BE1020209A5 (nl) 2011-08-30 2013-06-04 Renovius Man Opwerking van vervuilde biomassa stromen.
WO2013082616A2 (en) 2011-12-02 2013-06-06 Bp Corporation North America Inc. Compositions and methods for biomass liquefaction
WO2013163998A1 (en) 2012-05-03 2013-11-07 Haarslev Industries A/S Method for continuous treatment of biological material
FR2990429B1 (fr) * 2012-05-10 2014-06-13 Veolia Water Solutions & Tech Procede et installation pour l'hydrolyse thermique des boues
BR112015005584A2 (pt) 2012-09-19 2017-07-04 Andritz Inc método e aparelho para adicionar vapor d'água para processo de pré-tratamento de explosão de vapor d'água
EP2917156B1 (en) * 2012-11-09 2020-11-25 Sekab E-Technology AB Method of increasing the production of biogas from a waste activated sludge
NO335177B1 (no) * 2013-03-06 2014-10-13 Cambi Technology As Fremgangsmåte og anordning for termisk biologisk nedbryting og avvanning av biomasse
ES2551144T3 (es) 2013-03-08 2015-11-16 Aquatec, Proyectos Para El Sector Del Agua, S.A.U. Procedimiento que opera en continuo para la hidrólisis térmica de materia orgánica e instalación para la puesta en práctica del procedimiento
CN103397553B (zh) * 2013-07-09 2015-06-24 安徽工程大学 一种用在定向拆解秸秆纤维设备上的解压装置及解压方法
CN103382669B (zh) * 2013-07-09 2015-05-13 安徽工程大学 一种定向拆解秸秆纤维设备及其拆解方法
DE102014108682A1 (de) 2014-02-28 2015-09-03 Harnisch Gmbh Filter-, Apparate- Und Anlagenbau Thermische Hydrolyse von Biomasse
ES2538176B1 (es) * 2014-06-11 2015-10-05 Te Consulting House 4 Plus, Sl Procedimiento e instalación para la hidrólisis térmica de materia orgánica con bajos tiempos de residencia y sin bombas
DE102014013813A1 (de) * 2014-09-23 2016-03-24 Bma Braunschweigische Maschinenbauanstalt Ag Verfahren und Anordnung zur Abwasserbehandlung
MX360733B (es) 2014-10-29 2018-11-14 Cambi Tech As Método y dispositivo para tratar desechos de biomasa y orgánicos.
FR3027895B1 (fr) * 2014-10-31 2018-11-09 Veolia Water Solutions & Technologies Support Procede et installation pour l'hydrolyse thermique des boues.
ES2570812B1 (es) * 2014-11-19 2017-09-05 Aquatec, Proyectos Para El Sector Del Agua, S.A.U. Procedimiento para la hidrólisis térmica en continuo de materia orgánica y una instalación apta para la puesta en práctica del procedimiento
CN104944716A (zh) * 2015-06-04 2015-09-30 青岛坎比环保能源有限公司 基于中压热蒸汽的连续流污泥厌氧消化预处理装置及方法
FR3037056B1 (fr) 2015-06-05 2019-11-29 Degremont Procede et dispositif de carbonisation hydrothermale a melange optimise de boue et vapeur
FR3037057B1 (fr) 2015-06-05 2019-06-14 Degremont Procede et dispositif de carbonisation hydrothermale a rendement energetique optimise
FR3039533B1 (fr) * 2015-07-31 2017-08-11 Veolia Water Solutions & Tech Procede et installation pour l'hydrolyse thermique semi-continue des boues.
DK3328793T3 (da) * 2015-07-31 2021-08-09 Veolia Water Solutions & Tech Energieffektiv fremgangsmåde til hydrolyse af slam
PL3458413T3 (pl) 2016-05-20 2020-08-10 Cambi Technology As Sposób odzyskiwania fosforanu
CN106044904B (zh) * 2016-08-09 2019-02-05 河北宇泽环保科技有限公司 一种高浓有机废水的热活化处理设备及方法
ES2608598B1 (es) * 2016-12-13 2017-10-09 Te Consulting House 4 Plus, Sl Procedimiento e instalación para la hidrólisis térmica de materia orgánica en régimen estacionario y con recuperación total de energía
WO2018137794A1 (de) 2017-01-27 2018-08-02 Ferrum Ag Extraktionsverfahren, zur behandlung eines ligninhaltigen gemischs in einer zentrifuge
CN108101333B (zh) * 2017-12-29 2022-03-22 东北大学 一种剩余污泥厌氧消化预处理工艺
EP3898999A1 (en) 2018-12-17 2021-10-27 Cambi Technology AS Two-times-two tank process and system
EP4003921A1 (en) * 2019-07-29 2022-06-01 SUEZ Groupe Process for anaerobic digestion of carbonaceous material
WO2021032623A1 (en) 2019-08-16 2021-02-25 Cambi Technology As Device for controlling thermal hydrolysis decompression and process plant comprising such device
EP3848468A1 (en) * 2020-01-08 2021-07-14 Valmet Ab Method for cooling and detoxifying biomass
EP3848467A1 (en) 2020-01-08 2021-07-14 Valmet Ab Method for cooling and detoxifying biomass
CN113800732A (zh) * 2021-09-07 2021-12-17 东方电气集团东方电机有限公司 一种污泥热水解装置及其控制方法
GB2602882B (en) * 2021-11-22 2023-03-29 Mostex Global Solutions Ltd Biomass steam explosion apparatus
DK181708B1 (en) * 2022-04-22 2024-10-24 Clean Vantage Llc Method and apparatus for pretreatment of a biomass comprising lignocellulosic fibers
WO2024110643A1 (en) 2022-11-24 2024-05-30 Cambi Technology As Methods, systems and process equipment for optimized control of thermal hydrolysis processes

Family Cites Families (12)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US4017421A (en) 1975-12-16 1977-04-12 Othmer Donald F Wet combustion process
US4138311A (en) * 1977-02-10 1979-02-06 International Paper Company Method and apparatus for batch production of pulp including improved energy reclamation
SE434652B (sv) * 1977-04-27 1984-08-06 Commw Scient Ind Res Org Forfarande for explosionsdefibrering av cellulosafibrer fran vextmaterial samt utmatningsmunstycke for genomforande av forfarandet
DE2826132C2 (de) * 1978-06-15 1980-03-27 Vereinigte Kesselwerke Ag, 4000 Duesseldorf Verfahren zur kontinuierlichen Konditionierung von Schlamm
NO300094B1 (no) 1994-09-28 1997-04-07 Cambi As Fremgangsmate og anordning ved hydrolyse av organisk materiale under reduserende betingelser
WO2000073321A1 (en) 1999-05-28 2000-12-07 Human Genome Sciences, Inc. Human tumor necrosis factor receptor tr10
NO310717B1 (no) * 1999-05-31 2001-08-20 Cambi As Fremgangsmate og anordning for kontinuerlig hydrolyse av avlopsvann
BR9902607B1 (pt) * 1999-06-23 2010-08-24 aparelho e processo de prÉ-hidràlise de biomassa.
DE10117321A1 (de) * 2000-10-02 2002-04-18 Atz Evus Applikations & Tech Verfahren und Vorrichtung zur Behandlung tierischer Nebenprodukte
FR2820735B1 (fr) 2001-02-14 2004-05-14 Vivendi Water Systems Procede et installation pour l'hydrolyse thermique des boues
NO324955B1 (no) * 2006-08-30 2008-01-14 Cambi As Fremgangsmate for termisk enzymatisk hydrolyse av lignocellulose
EP2185734B1 (en) * 2007-07-25 2011-03-23 Haarslev A/S A method and a system for the pretreatment of lignocellulosic material

Cited By (2)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
CN102718376A (zh) * 2012-06-21 2012-10-10 上海同济普兰德生物质能股份有限公司 一种用于污泥水热预处理的装置及方法
US10183265B2 (en) 2013-02-07 2019-01-22 Cambi Technology As Method and device for pretreatment of biomass for conversion to energy

Also Published As

Publication number Publication date
HRP20192154T1 (hr) 2020-02-21
DK2454198T3 (da) 2019-11-25
DK201400145Y4 (en) 2016-04-08
CN102471093B (zh) 2016-11-23
LT2454198T (lt) 2019-12-10
PT2454198T (pt) 2019-12-06
CN102471093A (zh) 2012-05-23
HUE047000T2 (hu) 2020-04-28
US8673112B2 (en) 2014-03-18
NO20092647A1 (no) 2011-01-14
US20120111515A1 (en) 2012-05-10
EP2454198B1 (en) 2019-08-28
PL2454198T3 (pl) 2020-05-18
SI2454198T1 (sl) 2020-02-28
EP2454198A1 (en) 2012-05-23
ES2758541T3 (es) 2020-05-05
WO2011006854A1 (en) 2011-01-20

Similar Documents

Publication Publication Date Title
NO330122B1 (no) Fremgangsmate og anordning for termisk hydrolyse av biomasse og dampeksplosjon av biomasse
KR101868303B1 (ko) 바이오매스 및 유기 폐기물을 처리하기 위한 방법 및 장치
EP2003241B1 (en) Two vessel reactor system and method for hydrolysis and digestion of wood chips with chemical enhanced wash method
US8444925B2 (en) Lignocellulosic biomass saccharification pre-treatment device
NO20130207A1 (no) Fremgangsmåte for forbehandling av biomasse til energikonvertering
US9751791B2 (en) Method and facility for thermal hydrolysis of organic matter having short residence times and no pumps
JP5150199B2 (ja) 汚泥処理システム
EP3222591B1 (en) Method for the continuous thermal hydrolysis of organic matter, and a system suitable for carrying out said method
JP5471748B2 (ja) 嫌気性処理設備及び嫌気性処理方法
US11820685B2 (en) Two-times-two tank process and system
NO832694L (no) Fremgangsmaate til batch-koking av treflis.
CN218692549U (zh) 湿垃圾水热资源化处理系统
CN110745842B (zh) 一种脱氨换热回收系统及使用方法
WO2001094691A1 (en) Method for batch cooking
EA044578B1 (ru) Способ (варианты) и установка (варианты) для термического гидролиза жидкого субстрата, а также способ (варианты) модернизации существующей установки для гидролиза жидкого субстрата
CN114985434A (zh) 一种有机剩余物水解处理装置后续物质与能量综合利用工艺
CN115646998A (zh) 湿垃圾水热资源化处理系统及其方法
JP2003275798A (ja) 有機性廃棄物の加熱処理装置

Legal Events

Date Code Title Description
CHAD Change of the owner's name or address (par. 44 patent law, par. patentforskriften)

Owner name: CAMBI TECHNOLOGY AS, NO