NO318307B1 - Fremgangsmate og anordning for posisjonsbestemming av mobilstasjoner - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte og en anordning for posisjonsbestemming av mobilstasjoner i et cellulært oppbygd mobilsendernett, hvor mobilstasjonene, i tillegg til funksjonene innenfor mobilsendernettet, for posisjonsbestemming, evaluerer signaler fra sendere som hver for seg danner en lokalt begrenset utløsercelle (underlay broadcast cell).

Dessuten vedrører oppfinnelsen en fremgangsmåte for posisjonsbestemming av kjøretøyer som befinner seg på en kjørevei.

Det er kjent forskjellige metoder for innkreving av bruksavgifter (gebyrer) for trafikkårer, særlig veier. Vanlig utbredt hittil er imidlertid bare bomstasjoner, hvor kjøretøyene stopper og etter å ha erlagt gebyret, kan trafikkere den avgiftspliktige veistrekning. Ved sterkt trafikkerte veier vil dette, til tross for et stort antall enkelte betalingssteder, medføre kødannelser. Innretninger hvor det i langsom fart kastes en mynt i en trakt, er imidlertid også til hjelp bare i begrenset grad.

Videre er det kjent metoder for automatisk fast-setting og avregning av bruksgebyrer. Ved den metode som er beskrevet i NTZ, bind 46 (1993), hefte 4 "Zukiinftige automatische Gebiihrenerfassung fiir den Strassenverkehr"

("fremtidig automatisk gebyrinnkrevning for veitrafikk")

utstyres innkrevningssteder med anordninger for oppret-telse av kommunikasjon mellom innkrevningsstedet og kjøre-tøyet .

Ved slike systemer har posisjonsbestemmelsen, nemlig konstateringen hvorvidt et kjøretøy har passert et inn-krevingssted eller befinner seg på en avgiftspliktig veistrekning, en vesentlig betydning. For posisjonsbestemmelse er det kjent orienteringsmerkesystemer med infrarød-eller mikrobølger. En senderoverføring tjener derved utelukkende for posisjonsbestemmelsen. Disse systemer krever ofte betydelige, byggemessige tiltak.

Et innkrevningssystem som er beskrevet på side 2-3 i "VDI-Nachrichten" av 20.08.93, er basert på bestemming av kjøretøyets posisjon ved bruk av GPS-systemet (global pos-itioning system), hvormed posisjoner bestemmes ved hjelp av satellitter. Bortsett fra at GPS-systemets nøyaktighet eventuelt er utilstrekkelig med henblikk på gebyrinnkrevningen krever posisjonsbestemming med GPS-systemet ekstra utstyr i kjøretøyene.

Oppfinnelsens formål er å kunne gjennomføre pålitelig posisjonsbestemmelse av mobilstasjoner og dermed av kjøre-tøyer med minst mulig behov for infrastruktur og kjøre-tøysinnretninger.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at mobilstasjonene sammenligner informasjoner som utsendes for den angjeldende utløsercelle fra den tilknyttede sender, med informasjoner fra utløsercellene, som utsendes i mobilsendernettet, og at signalene fra senderen tilknyttet utløsercellen bare anvendes for posisjonsbestemming, hvis informasjonene overensstemmer.

De foretrukne utførelsene av fremgangsmåten fremgår av de uselvstendige kravene 2-13.

Anordningen ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved de trekk som fremgår av karakteristikken i det etterfølg-ende krav 14, mens de foretrukne utførelsene er angitt i krav 15 og 16.

Det er en fordel med oppfinnelsen at et allerede eksisterende mobilsendernett samtidig oppfyller funksjonen for posisjonsbestemming. Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan derved anvendes på gunstig måte sammen med GSM-nettet, men anvendelse i cellulært oppbygde mobilsendernett med andre spesifikasjoner er imidlertid ikke utelukket. Ved bruk av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen be-høves på infrastruktursiden bare en sender av enkel type ved kanten av trafikkåren, særlig motorveien. Derved spares betydelige infrastrukturkostnader. I kjøretøyet ut-vides mobilstasjonen med noen programvarefunksjoner som eksempelvis gjør det mulig å telefonere og samtidig foreta posisjonsbestemmingen. Mobilstasjonene fremstilles prisgunstig i store partier, hvilket også lett lar seg gjøre for de utvidete mobilstasjoner for gjennomføring av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Det kan også anvendes mobilstasjoner som ikke er konstruert for telefonering med utelukkende for posisjonsbestemming, slik at den nødvend-ige kostnad for telefoneringen bortfaller.

I GSM-nettet er rekkevidden ikke kritisk og overfør-ingsprosessen er tilpasset for kjøretøyshastigheter på mer enn 300 km/h. Et nett for motorveigebyrinnkrevning ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan følgelig opprettes prisgunstig.

Ved en videreføring av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen blir utløsercellenes frekvenser meddelt mobilstasjonen gjennom mobilsendernettet ved hjelp av Broadcast-metoden. Derved utnyttes på gunstig måte et cellulært oppbygd mobilsendernetts evne til å sammenknytte mobilstasjoner med hver sin celle og dermed tilnærmelsesvis bestemme den angjeldende mobilstasjons posisjon. Ved denne videre-føring er det ikke lenger nødvendig at mobilstasjonen søker i registreringsseksjonen på samtlige frekvenser som benyttes for utløserceller.

Ved en annen videreføring av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen vil mobilstasjonene foreta sammenligne mellom informasjoner som utstråles for den angjeldende utløser-celle fra den tilknyttede sender og informasjoner gjennom utløsercellene, som utstråles i mobilsendernettet, hvorved informasjonene fra utløsercellen bare benyttes for posisjonsbestemming, når informasjonene overensstemmer med hverandre. Sikkerheten ved posisjonsbestemmingen blir derved betydelig forbedret.

Ved en fordelaktig sammenligning av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan mobilstasjonene utnytte den angjeldende utløsercelles feltstyrke for posisjonsbestemmingen. Hos mobilstasjonene kan det derved fortrinnsvis skjelnes mellom minst to av utløsercellens feltstyrkenivåer.

Hvis det er hensiktsmessig at de enkelte utløser-celler får forskjellige feltstyrkenivåer, vil det være fordelaktig hvis det enkelte eller hvert feltstyrkenivå som er relevant for utløsercellene, meddeles gjennom mobilsendernettet ved bruk av Broadcast-metoden.

En fordelaktig utførelsesform av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kjennetegnes ved at mobilstasjonene avsøker utløsercellefrekvensene regelmessig, og at en av frekvensene avsøkes hyppigere, straks mottaksnivået overstiger et første, forutgitt feltstyrkenivå.

Ved denne utførelsesform oppnås for det første sikkerhet for at de frekvenser, meddelt gjennom mobilsendernettet, fra utløserceller som kjøretøyet muligens nærmer seg, avsøkes tilstrekkelig hyppig. I sonen ved en utløsercelle blir for det andre denne celles frekvens avsøkt tilstrekkelig hyppig til at den mottatte informasjon kan vurderes i løpet av det korte tidsrom hvorunder denne sone tilbakelegges. Ved en annen, fordelaktig ut-førelsesform av oppfinnelsen oppnås en nøyaktig posisjonsbestemming, ved at mobilstasjonen regelmessig avsøker ut-løsercellef rekvensene og den mottatte informasjon vurderes når mottaksnivået overstiger et forutgitt feltstyrkenivå.

Sikrere posisjonsbestemming samt innvinning av retningsinformasjon kan oppnås ved at resultatene fra vurderingen av signaler fra flere sendere (utløserceller) sammenknyttes.

Det vil bidra til forenkling av mobilstasjonene, hvis utløsercellenes sendere utsender signaler i form av enkelt-Bursts som motsvarer det fysikalske plan i GSM-standard. Fortrinnsvis sendes derved vekselvis frekvenskorrigerings-Bursts (FB) og informasjons-Bursts (UBB).

Ifølge en videreføring av oppfinnelsen inneholder de utsendte signaler fra senderne en identifisering av et innkrevningssted som er bestemmende for gebyrinnkrevningen. Dette vil muliggjøre en feilfri posisjonsbestemming. For å muliggjøre en motsvarende vurdering i mobilstasjonen i tilfelle av et innkrevningssted bestående av flere utløserceller, kan de utsendte signaler fra senderne, dersom flere utløserceller danner et innkrevningssted for gebyrer for bruk av trafikkårer, inneholde et nummer for den angjeldende utløsercelle som angir dens tilhørighet til innkrevningsstedet.

Innkrevning av gebyrer for bruk av trafikkårer vil vanligvis også nødvendiggjøre en kontroll hvorvidt de kjøretøyer som benytter trafikkåren, tidligere har vært avkrevet gebyr. Dette kan gjennomføres på forskjellige kjente måter, blant annet ved at kjøretøyer som rettmessig benytter trafikkårene, utsender egnede signaler. Ved bruk av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan det i dette øyemed være fordelaktig at sendersignalene inneholder en informasjon om det på det angjeldende innkrevningssted finner sted overvåking vedrørende gebyrinnkrevning.

Fo"r~ å unngå feil ved gebyrinnkrevningen, må det blant annet kunne avgjøres hvorvidt et kjøretøy ferdes på en avgiftspliktig veistrekning eller på en parallell veistrekning i umiddelbar nærhet. Dette kan foregå ved hjelp av et system for gjennomføring av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, ved at senderne i to utløserceller som danner et innkrevningssted, er anordnet på forskjellige sider av en trafikkåre.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan eventuelt også kombineres med andre metoder for posisjonsbestemming, f.eks. ved anvendelse av GPS. Fremgangsmåten er heller ikke begrenset til posisjonsbestemming for motorveigebyr-innkrevning, men kan også benyttes for andre formål som krever posisjonsbestemming.

Detaljer ved mobilsendernettet ifølge GSM-anbefålingen (i det etterfølgende benevnt GSM-nett) er beskrevet i den tekniske spesifikasjon GSM 05.01 i det Europeiske Telekommunikasjonsinstitutts (ETSI) standardutførelsesform 4.0.1, oktober 1992, og GSM's anbefalinger 05.02-05.10.

Ifølge oppfinnelsen er fremgangsmåten for posisjonsbestemming av kjøretøyer som befinner seg på en kjørevei kjennetegnet ved signaler fra sendere som er rettet mot seksjoner av kjøreveien, mottas av mottakere i kjøretøy-ene, idet signalene inneholder informasjon for identifisering av den angjeldende sender, at en posisjonsbestemming bare gjennomføres hvis signaler fra to innbyrdes tilknyttede sendere oppfanges, og at de innbyrdes tilknyttede sendere er anordnet på hver sin side av kjøre-veien. Ifølge en foretrukket utførelse er signalene fra de innbyrdes tilknyttede sendere forskjøvet i tid.

Ytterligere fordeler og muligheter ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er angitt i det etterfølgende:

1. Normal GSM- drift:

Posisjonsbestemmingen foregår parallelt med normal GSM-drift, uten på noen måte å forstyrre denne. Posisjonsbestemmingen er spesielt mulig også under en samtale.

2. Driver- uavhengighet:

Posisjonsbestemmingen er mulig for alle mobilstasjoner. Dette gjelder deltakere i et vilkårlig GSM-nett, men også for mobilstasjoner uten tilknytning til GSM-nett.

3. Nøyaktighet bedre enn 20m:

Nøyaktigheten er avhengig av hastigheten. Ved en hastighet av 250 km/h utgjør nøyaktigheten ca. 20m. I lokalområdet er nøyaktigheten bare avhengig av antenne-karakteristikken.

4. Virkningsområde:

Posisjonsbestemmingen kan bare foregå på steder med en utløsercelle. Posisjonsbestemmingen er følgelig ikke kontinuerlig og ikke flatedekkende.

5. Kjøreretninqsbestemmelse:

Ved dobbeltutløsing (to utløserceller på et innkrevningssted) kan fartsretning konstateres.

6. Frekvensbehov:

Frekvensbehovet er meget lite og kan lett tilpasses til et eksisterende sendernettprosjekt. Alle utløserceller kan benytte samme frekvens.

Ved bruk av et fordelaktig system for gjennomføring av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er fjernbetjening og overvåking av senderne i tilknytning til utløsercellene mulig uten kabelforbindelse ved at den tilordnede sender er forbundet med en sender/mottakerinnretning som funksjonsmessig tilsvarer en mobilstasjon innenfor mobilsendernettet og som overfører data fra og til en betjen-ings- og driftsinnretning (OMC).

Hvis det i et enkelttilfelle gis avkall på de fordeler som er forbundet med bruken av mobilsendernettet, kan posisjonene av kjøretøyer som befinner seg på en kjørevei, bestemmes bare ved at mottakere i kjøretøyene mottar signaler fra sendere som er rettet mot seksjoner av kjøreveien, idet signalene inneholder informasjoner for identifisering av den angjeldende sender og en posisjonsbestemming bare foretas hvis signalene fra to innbyrdes tilknyttede sendere mottas, og at disse sendere er anordnet på hver sin side av kjøreveien.

Dette system har den fordel at kjøretøyer på andre veier som forløper parallelt med hovedveien, ikke inn-peiles. Kjøreretningen kan derved konstateres ved at de innbyrdes tilknyttede sendere er anordnet gjensidig for-skjøvet i kjøreretningen.

Oppfinnelsen er nærmere beskrevet i det etterfølgende i tilknytning til de medfølgende tegninger, hvori: Fig. 1 viser et skjematisk riss av et første system for gjennomføring av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 viser et skjematisk riss av en utløsercelle. Fig. 3 viser et koplingsdiagram for en kjøretøysinn-retning. Fig. 4 viser en annen utførelsesform av systemet for gjennomføring av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Fig. 5 viser et innkrevningssted med to utløser-celler. Fig. 6 viser skjematisk de signaler som utgår fra utløsercellen. Fig. 7 viser strukturen av en synkroniseringskanal ifølge GSM-anbefålingen. Fig. 8 viser strukturen av en kanal i utløsercellen. Fig. 9 viser et diagram som forklarer avsøkingen av ulike frekvenser gjennom en mobilstasjon i beredskapsdrift. Fig. 10 viser et diagram som forklarer avsøkingen av ulike frekvenser gjennom mobilstasjonen i sende/mottaks-funksjon. Fig. 11 viser et diagram som forklarer mottaket av utløsercellesignalene under beredskapsdrift av mobilstasjonen. Fig. 12 viser et diagram som forklarer mottaket av utløsercellesignalene mens mobilstasjonen står i forbindelse med en basisstasjon i GSM-nettet.

I figurene er identiske deler forsynt med samme betegnelser. Som kjennetegn på forskjellige signaler og komponenter av GSM-nettet benyttes i litteraturen ulike forkortelser, hvorav noen er forklart i det etterfølgende sammen med de engelske betegnelser som er vanlig forekom-mende på fagområdet.

AGCH Access Grant Channel

BA Basestation Allocation

BCCH Broadcast Control Channel

BSIC Base Station Identity Code

DCCH Dedicated Control Channel

FB Frequency correction bursts

FCCH Frequency correction channel

GPRS General Packet Radio Service

MS Mobilstation

MCS Mobile Services Switching Centre

PCH Paging Channel

RFC Reduced TDMA Frame Number

S-Celle Serving cell; sendercelle fra det normale

GSM-nett

SACCH Slow Associated Control Channel

SCH Synchronization Channel

SMSCB Short Message Service Cell Broadcast

I forbindelse med oppfinnelsen anvendes dessuten følgende forkortelser:

AGE motorveigebyr-innkrevning

UB Underlay Broadcast Burst

UBC Underlay Broadcast Cell

UBCH Underlay Broadcast Channel

Midler for gjennomføring av fremgangsmåten.

For gjennomføring av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen anvendes ved det utførelseseksempel som er vist i fig. 1, tre komponenter, nemlig

GSM-nettet som er vist som en utgangsstasjon 1 (GSM-BTS) i fig. 1,

en utløsercelle, dvs. senderområdet for en utgangs-stas jon 2 (AGE-BTS) hvis antenne 3 er rettet mot en kjøre-vei 4, og

en mobilstasjon som er anordnet i et motorkjøretøy 5.

Ved komponenten GSM-nett er det tale om det offent-lige GSM-nett. For posisjonsbestemmingen er det ikke nød-vendig å være deltager i et GSM-nett. Mobilstasjonen be-høver bare informasjoner om utløsercelle-frekvensen. Posisjonsbestemmingen kan også foretas uten GSM-nett. I så fall kreves imidlertid forkunnskap om UBC-frekvensene.

I GSM-definisjonen er ovennevnte Serving Cell eller også S-Celle sendersellen i GSM-mobilsendernettet til en vilkårlig nettbruker som er tilknyttet mobilstasjonen. I forbindelse med AGE blir cellen eller cellene i GSM-nettet betegnet som S-Celle som opptar UBC innenfor sitt område. For posisjonsbestemmingen med UBC er S-cellenes beliggen-het, størrelse og trafikkapasitet uten betydning. Det stilles ingen krav til S-cellene (standplass, frekvens, celleradius, ) bortsett fra at det innrettes en AGE-radiokanal. For at posisjonsbestemmingen skal kunne gjennomføres av mobilstasjoner fra forskjellige GSM-nett, må alle de respektive nettbrukere innrette AGE-radiokanalen. Denne kanal kan i likhet med Cell Broadcast-kanalen CBCH anordnes for Short Message Service Cell Broadcast SMSCB. Det gis imidlertid også andre muligheter, f.eks. radiotjenesten ved den nye pakkedatatjeneste GPRS.

I AGE-radiokanalen sendes informasjoner som kan deles i to grupper, i informasjoner for hurtig oppdaging av UBC og informasjoner for brukeren: Derav omfatter UBC-informasjonene UBC-frekvensen, mottaks-minimumsnivået og innkrevningsstedets identitet. Brukerinformasjonene omfatter tariffinformasjoner, trafikkinformasjoner og øvrige informasjoner fra motorveitrafikkselskapet.

UBC-informasjonene er nødvendige for posisjonsbestemmingen, mens brukerinformasjonene er valgfrie. Alt etter systemtariffen kan tariffinformasjonene være nødvendig for gebyravregningen, men de er uten betydning for posisjonsbestemmingen. Hvis det dessuten er nødvendig med kommunikasjon mellom AGE-enheten i kjøretøyet og nettet, f.eks. i kontrolløyemed, kan denne avvikles gjennom S-cellen.

Komponenten utløsercelle (Underlay Broadcast Cell UBC) er slik anordnet at den om mulig bare dekker kjøre-banen ved innkrevningsstedet. Cellen består utelukkende av en svak sender 2 (fig. 1) som utsender utløsersignalet. De fleste funksjoner for en GSM-BTS, f.eks. Frequency-Hopping, Power-Control, Ciphering, språkkoding, data-tjenester, Hand-over, Paging, osv. er ikke nødvendige. Endog hele Aj-^g-grensesnittet er unødvendig, da utløser-cellen ikke har behov for forbindelse med GSM-nettet. Sendesluttrinnets utgangsytelse er meget lav (under 1 watt) da rekkevidden er begrenset og det dessuten kan anvendes retningsantenner. BTS i utløsercellen er derfor meget enkel og prisgunstig.

Med henblikk på hurtig og sikker utløserfunksjon er utløsercellen delt i tre soner {fig. 3).

Sone 1: Utenfor utløsercellen for mottaksnivå

UBC-Rx < Pl,

Sone 2: Avlesingssone for Pl < mottaksnivå

UBC-Rx < P2,

Sone 3: Utløsersone for P2 < mottaksnivå UBC-Rx.

Kjøretøyet er utstyrt med en modifisert GSM-mobilstasjon 5 (fig. 2) og med AGE-enheten 6. Det anvendes en normal GSM mobilstasjon eller en prisgunstig AGE-mobilstasjon uten display, tastatur, høretelefon, mikrofon, osv. Den er i alle fall utvidet med AGE-tilleggsfunksjonene. Mobilstasjonen har således et grensesnitt til AGE-enhet og programvare, for å avlese AGE-radiokanalen og reagere i overensstemmelse dermed. Videre er stasjonen i stand til å gjennomføre avsøkningen etter naboceller hurtigere enn mobilstasjoner, som må spare på batteristrømmen. Ved å gjennomløpe utløsercellen mottar mobilstasjonen signalet fra UBC og utløser i AGE-enheten den funksjon som medfører avregning av gebyrer på brikkekortet 7.

Betjeningen og vedlikeholdet av S-cellen og mobil-stas jonen i kjøretøyet gjennomføres i henhold til de av-taler som gjelder for de enkelte GSM-nett. Som regel har imidlertid utløsercellens BTS ingen forbindelse med et kommunikasjonsnett. Overvåkingsfunksjoner er likevel nød-vendig. I dette øyemed blir utløsercellens BTS 2 utstyrt med en normal mobilstasjon 8 (fig. 4). Ved hjelp av denne blir det ved behov opprettet en dataforbindelse gjennom basisstasjonen 1 og GSM-nettets formidlingssystem 9 til en Operation & Maintenance-sentral (drifts- og vedlikeholds-sentral) 10. Det fremheves at utløsercellens data praktisk talt aldri behøver å endres, da samtlige viktige informasjoner utsendes gjennom S-cellen.

Virkemåte

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er beskrevet i det etterfølgende i forbindelse med de mobilstasjons-funksjoner som fremgår av fig. 3.

Mobilstasjonen mottar det utsendte AGE-radiosignal fra S-cellen, lagrer UBC-informasjonene og viderefører bruksinformasjonen til rapport. For deltageren angis således den aktuelle tariff allerede innen den neste veistrekning trafikkeres. Ved dynamiske, dvs. temporært for-anderlige gebyrer har deltageren på denne måte mulighet til å bestemme seg i tide enten for eller mot bruk av motorveien. AGE-radiokanalen avleses i hvert fall alltid når mobilstasjonen tilordnes en ny S-celle. Hvis mobilstasjonen befinner seg i samtaletilstand, meddeles UBC-inf ormas jonen over S-cellens AGCH.

Mobilstasjonen kjenner utløsercellefrekvensene fra AGE-radiokanalen og avsøker disse frekvenser regelmessig i sone 1, dvs. utenfor utløsercellen. For å fremskaffe flest mulige avsøkningsverdier må det ikke anvendes mer enn 10 forskjellige utløserfrekvenser. Allerede på grunn av sendernettplanleggingen vil det i omkretssonen for en S-celle såvidt mulig benyttes samme frekvens for alle ut-løserceller. For hvert 120. ms beregner mobilstasjonen middeltallet av måleverdiene for de siste 240 ms og oppnår derved verdien UBC-Rx.

Hvis mobilstasjonen befinner seg i en utløsercelles sone 2, dvs. at mottaksnivået UBC-Rx har overskredet verdien Pl, økes avsøkningsraten for den aktuelle utløser-celle til minst 10 avsøkninger per 120 ms. Avsøkningen av de øvrige utløserfrekvenser kan samtidig senkes til én av-søkning per 120 ms. Mobilstasjonen beregner kontinuerlig middeltallet av måleverdiene for de siste 120 ms, hvilket gir verdien UBC-Rx.

Hvis det oppdages en utløserfrekvens med feltstyrke UBC-Rx > Pl, forsøker mobilstasjonen å avlese signalet. For dette mottar stasjonen en Frequency Correction Burst FB på Frequency Correction Channel FCCH og en Underlay Broadcast Burst UB på Underlay Broadcast Channel UBCH. For kontrollering av UBC-multipleksformatet må både FB og UB mottas minst to ganger og på slik måte at en forveksling med FB og SCH på en BCCH er utelukket. Dette foregår eksempelvis ved mottaking i forskjellige tidsluker.

Mobilstasjonen dekoder utløsercellesignalet og sammenligner informasjonen med de data som er utsendt fra AGE-radiokanalen. Denne datasammenligning er nødvendig, dels for å kunne skjelne mellom utløserceller, dersom flere benytter.samme frekvens, og dels for å kunne skjelne entydig mellom GSM-celler og utløserceller. Mobilstasjonen videremåler utløsercellens mottaksnivå og dekoder utløser-celle-informasjonen periodisk med noen sekunders mellom-rom.

Hvis utløsercellens feltstyrke UBC-Rx overstiger nivået P2, dvs. UBC-Rx > P2, og de øvrige kriterier (multipleksformat, innkrevningssteds-indentitet, fler-gangsutløsing) stemmer avsender mobilstasjonen et signal til AGE-enheten. Der blir derved gebyrene innkrevd. Ut-løserf unks jonen vil være blokkert, helt til utløsercellens feltstyrke, hvori det sist ble avregnet, har sunket under verdien Pl, eller en annen utløsercelle er funnet.

Flergangsutløsning

Utløsercellens form er tilpasset motorveien. Likevel kan det ikke unngås at disse kan mottas med liten feltstyrke også på naboveier. For å øke sikkerheten, må ut-løsercellens plassering planlegges omhyggelig. Motorvei-strekninger uten parallellveier eller veikryss bør fore-trekkes. Dalskjæringer og støyskjermer vil lette utform-ingen av utløsercellene i betydelig grad. I kritiske situasjoner kan flergangsutløsning sørge for den nød-vendige sikkerhet.

Ved flergangsutløsning kan feilutløsninger, dvs. ube-rettigede gebyrinnkrevninger, forebygges. Samtidig mulig-gjøres også kjøreretningskonstatering og dermed en ret-ningsavhengig tariffbruk.

Ved flergangsutløsning må mobilstasjonen gjennomkjøre to eller flere gitte utløserceller som tilhører samme innkrevningssted, utsendes fra Serving-cellen i AGE-radiokanalen. Utløsingsbetingelsene (f.eks. feltstyrke P2) må være oppfylt for hver enkeltutløsercelle. Dertil kommer utløsermodusen som utsendes i AGE-radiokanalen og angir i hvilke tilfelle utløsingen, dvs. gebyrinnkrevingen, foretas. Det kan f.eks. nevnes følgende tilfeller:

1. Alle n utløserceller ble gjenkjent.

2. En av n utløserceller ble gjenkjent.

3. m av n utløserceller ble gjenkjent (1 < m < n).

4. Tilfelle 1 eller 3 inntraff, og utløserfrekvensens eller -frekvensenes feltstyrkenivå mellom utløser-cellen har ikke underskredet et visst nivå. 5. Ett av tilfellene 1-4 inntraff, og utløsercellene

ble funnet i løpet av et begrenset tidsrom.

De utløserceller som tilhører et innkrevningssted, kan benytte samme eller også forskjellige frekvenser. For utløsingen i mobilstasjonen er det bare viktig at cellene tilhører samme innkrevningssted. Cellen kan adskilles ut-fra sine UBC-numre.

Med flergangsutløsning kan kjøreretningen konstateres på grunnlag av den rekkefølge hvori cellene gjennomkjøres. Dette er mulig, ikke bare på enkle strekninger, men endog i motorveikryss. De to utløsningsmåter "enkeltutløsning" og "flergangsutløsning" kan anvendes kombinert i samme nett.

Små celler kan anvendes ved flergangsutløsning. Et eksempel på dette er vist i fig. 5. Også når den kritiske sone P2 strekker seg ut over kjørebanen, kan feilutløsning ikke forekomme, da såvel UBC1 som UBC2 må mottas.

Kriterier for gebyravregning

For gebyravregning behøves en rekke kriterier som skal forhindre feilbokføring. Samtlige kriterier som er beskrevet i det etterfølgende, må være oppfylt.

1. Kriterium frekvens

Informasjonen om utløsercellenes sendefrekvenser utsendes fra de omliggende GSM-celler i AGE-radiokanalen. Mobilstasjonen kontrollerer utelukkende disse frekvensers feltstyrke. Andre GSM-frekvenser tas ikke i bruk for AGE-utløsningen.

2. Kriterium feltstyrke

Den minste feltstyrkeverdi P2 hvormed utløsercelle-signalet må mottas, utsendes fra de omliggende GSM-celler (S-celler). Utløseren bringes i funksjon bare hvis ut-løsercellen mottas ihvertfall med feltstyrken P2.

3. Kriterium synkronisering

Utløsercellene utsender et signal som har en annen kanalstruktur enn GSM-kanalene. Valget er gjort slik at normale GSM-mobilstasjoner ikke kan synkroniseres på ut-løsercellen. AGE-mobilstasjonene gjenkjenner utløser-cellenes multipleksstruktur og kontrollerer denne under synkroniseringsprosessen. Bare når synkroniseringen lykkes, blir det mottatte signal godtatt som utløser-signal.

4. Kriterium UBC- identitet

Basert på utløsercellesignaler kan mobilstasjonen dekode innkrevningssteds-identiteten. Bare når denne identitet overensstemmer med den som ble mottatt i AGE-radiokanalen, aksepteres utløsercellen.

5. Kriterium flergangsutløsing

Ved flergangsutløsing må det angjeldende kriterium som foreskriver utløsermodusen, oppfylles. Eventuelt må flere celler mottas, innen utløseren bringes i funksjon.

Utløsersignalets sammensetning

Utløsercellen består av en sender for utsending av signaler som fysikalsk overensstemmer med GSM-anbe-fålingene. Modulasjon, båndbredde, kanalkoding, Burst-oppbygningen og tidsmultipleksfaktoren 8 er identisk med GSM-spesifikasjonene. Dette letter utøvingen av de AGE-spesielle funksjoner i vanlige GSM-mobilstasjoner.

I utløsercellen finnes imidlertid bare to logiske kanaler, nemlig Frequency Correction Channel FCCH og Underlay Broadcast Channel UBCH. FCCH sendes i tidslukene 0, 2, 4 og 6 (fig. 6.1) og UBCH i tidslukene 1, 3, 5 og 7

(fig. 6.2). Tidslukene er i seg selv ikke strukturert, og det finnes derfor ingen flergangsramme. Det sendes kontinuerlig Frequency Correction Bursts FB eller Underlay-Broadcast-Bursts UB.

Grunnet den valgte multipleksstruktur oppstår på Burst-planet det mønster som er vist i fig. 6.3 og hvor FB og UB veksler stadig med hverandre.

En GSM-mobilstasjon uten AGE-funksjon, som tar utløs-ercellen for en GSM-celle og forsøker å innføres i denne celle, søker først FCCH. Den finner Frequency Correction Burst og tar denne tidsluke for å være tidsluken null. I tilslutning forsøker den å dekode SCH i samme tidsluke. Da det imidlertid i den funnede tidsluke utelukkende sendes Frequency Correction Bursts, kan stasjonen ikke dekode kanalen og vil, etter GSM-anbefåling 05.06, stryke bæreren fra sin liste. Den velger en ny frekvens og forsøker prosessen på ny.

Frequency Correction Burst FB motsvarer spesifika-sjonen ifølge GSM-anbefåling 05.02, kapittel 5.2.4. Underlay Broadcast Burst UB er oppbygd, som Synchronization Burst (SB), etter GSM-anbefåling 05.02, kapittel 5.2.5. UBCH-kanalkodingen tilsvarer likeledes kodingen i Synchronization Channel SCH, jevnfør GSM-anbefåling 05.03, kapittel 4.6. Bare informasjonsinnholdet er annerledes enn hos SCH.

UBCH har et annet informasjonsinnhold enn Synchronization Channel SCH. SCH-meddelelsen er beskrevet i GSM-Recommendation 04.08, kapittel. 9.1.2.28. SCH-informasjonsfeltene er vist i fig. 7. For UBCH blir de nydefinert som vist i fig. 6.2.

Informasjonsfeltene er Trigger Point Identity, UBC Number og Control-Bit, hvis betydning fremgår av det etterfølgende.

Trigger Point Identity er den entydige betegnelse på innkrevningsstedet i et land. Sammen med landsreferanse-tallet som utsendes i AGE-radiokanalen, er innkrevningsstedet entydig i hele verden. Ett og samme land kan ha 65.536 innkrevningssteder.

Et innkrevningssteds utløserceller er fortløpende nummerert. UBC-nummeret angir nummeret på den aktuelle utløsercelle. Det er viktig bare ved flergangsutløsning. Opptil 8 UBC er mulig per innkrevningssted.

Kontrollbrikken angir hvorvidt det på dette innkrevningssted er overvåkning. Det eksisterer ingen overvåkning hvis brikken er "0" men derimot hvis den er "1".

AGE- radiokanal

AGE-Broadcast-kanalen utsender informasjoner av to typer. Den første, UBC-informasjonen er bestemt for mobilstasjonen og er absolutt nødvendig for utløserprosessen. Den andre type av informasjon, brukerinformasjonen, er bestemt for billisten. Bortsett fra tariffinformasjonen er den ikke ubetinget nødvendig for posisjonsbestemmingen.

De nødvendige informasjoner (UBC-informasjoner) for gjenkjenning av en utløsercelle og for igangsetting av gebyravregningen fremgår av det etterfølgende.

UBC- frekvens

Mobilstasjonen må kjenne UBC-frekvensen, for priori-tert ettersøking av denne. Grunnet denne forkunnskap vil stasjonen påskynde søkingen etter utløserceller betydelig.

Minste Pl- og P2- mottaksnivå

Hvis en utløsercelle mottas i det minste med mottaksnivået Pl, avleser mobilstasjonen informasjonene i UBCH. Hvis mottaksnivået P2 overskrides, utløses gebyravregningen.

Innkrevningssteds- identitet

Innkrevningsstedets identitet utsendes også fra ut-løsercellen. Mobilstasjonen sammenligner disse informasjoner.

Antallet utløserceller på innkrevningsstedet

Antallet utløserceller på innkrevningsstedet er viktig for flergangsutløsningen.

Utløsermodus

Utløsermodusen angir når gebyravregningen igangsettes ved flergangsutløsning.

Tariffinformasjoner

Tariffinformasjoner er viktig for AGE-apparaturen idet denne tariff må anvendes ved gebyravregningen. Disse informasjoner kan være forskjellige for de enkelte ut-løserceller. De utsendes for hver utløsercelle som ligger i den utvidede GSM-cellesone.

Brukerinformasjoner er informasjoner om driveren av innkrevningsstedet samt tariffinformasjoner. Sistnevnte er viktig for brukeren, slik at denne har kjennskap til den aktuelle tariff, innen veistrekningen trafikkeres. Videre kan brukerinformasjonene inneholde trafikkinformasjoner og andre opplysninger fra motorveitrafikkselskapet, som er av interesse for brukeren men ikke av betydning for systemet. Disse informasjoner er valgfrie. De kan variere fra celle

til celle.

For posisjonsbestemmingen behøver mobilstasjonen UBC-inf ormas jonene fra AGE-radiokanalen. Disse kan stasjonen imidlertid bare motta i beredskapstilstand (idle mode), dvs. når den ikke har forbindelse med nett. Hvis det f.eks. opprettholdes en samtaleforbindelse, kan mobilstasjonen ikke avlytte AGE-radiokanalen. For å sikre at mobilstasjonen alltid får de aktuelle informasjoner, mottar den UBC-informasjoner fra AGE-radiokanalen, som over-føres ved singalisering gjennom SACCH.

Ihvertfall etter hver celleveksling (Hand-over) må mobilstasjonen motta den aktuelle informasjon fra AGE-radiokanalen. For posisjonsbestemmingen er brukerinformasjonene ikke nødvendig, men må eventuelt av andre grunner, likeledes under en samtale, videreformidles til deltak-eren.

Mobilstasjon

En oppgave for mobilstasjonen er hurtig å spore ut-løsercellen, uten derved å forsømme de øvrige GSM-opp-gaver. Følgende tiltak vil gjøre dette lettere for mobilstasjonen:

1. Forkunnskaper om utløsercellenes frekvenser.

2. Færrest mulige utløserfrekvenser, slik at alle ut-løserceller om mulig sender på samme frekvens. 3. Hyppig utsending av Frequency Correction Bursts

FB.

4. Hyppig utsending av Underlay Broadcast Bursts UB.

Frekvensene for naboceller i GSM-nettet blir i BA-listen overført i BCCH, mens frekvensene for utløserceller overføres i AGE-radiokanalen. Disse forholdsregler har to årsaker: GSM-mobilstasjoner uten AGR forsøker ikke å motta ut-løsercellene, og AGE-mobilstasjoner kan skjelne utløser-celler fra GSM-naboceller og prioritere behandling av førstnevnte.

Mobilstasjonene befinner seg i idle mode, når de ikke opprettholder aktiv forbindelse med nettet. Særlig benytter de ingen radiokanal og har derfor tilstrekkelig tid for sporing av utløserceller. De kan gjennomføre frekvens-avsøking (Monitoring) for GSM-cellene etter GSM-anbefåling 05.06, hvilket innebærer at disse frekvenser avsøkes rela-tivt sjelden. Det gjenstår tilstrekkelig tid for hyppig måling av utløserfrekvensenes feltstyrke, f.eks. en måling i hver TDMA-ramme av 4,615 ms.

Trangpass eller "flaskehalser" eksisterer utelukkende i det tidsrom hvorunder kanalene PCH eller AGCH avlyttes. Da mobilstasjonen ikke får sende i dette tidsrom, kan den innenfor en TDMA-ramme uten videre måle to forskjellige frekvensers feltstyrke. Fig. 9 viser et eksempel på vekselvis avsøking av en utløserfrekvens og en GSM-BCCH-frekvens. Det er endog mulig å avsøke mer enn to frekvenser i mottakspausen av 4,04 ms.

To feltstyrkemålinger per ramme på 4,615 ms gir 433 feltstyrkemålinger per sekund. Hvis det antas at noen feltstyrkeverdier må midles, kan mobilstasjonen i "idle mode" med stor sikkerhet oppdage en utløsercelle-bærebølge innenfor 100 ms.

Mobilstasjonen befinner seg i connected mode hvis den opprettholder en aktiv forbindelse med nettet, i dette tilfelle med S-cellen, og utveksler data eksempelvis over en TCH. I denne tilstand blir de største kravene vedrør-ende måling av mottaksytelsen på nabocellers og utløser-cellers frekvenser (Monitoring) stilt til mobilstasjonen (fig. 10).

I connected mode må avsøkingen (Monitoring) av naboceller gjennomføres mellom sending og mottak på den egne kanal (Tx og Rx i fig. 10). I dette tidsrom som utgjør 2,3 ms, kan det gjennomføres to feltstyrkemålinger. For dette må frekvensen omtones tre ganger innen 2,3 ms. Ved en om-toningstid av 0,1 ms for den anvendte frekvens-syntheziser gjenstår en måletid av to ganger 1 ms, hvilket er fullstendig tilstrekkelig ved kanalbåndbredden av 270 kHz. Den ene av de to frekvensavsøkninger er reservert for utløser-cellene og den annen for GSM-nabocellene.

Innenfor en flerdobbeltramme av 120 ms kan det foretas avsøkninger, hver gang i et antall av 26, for utløser-frekvenser og for GSM-naboceller. Under hensyntaking til at den tomme tidsluke (jevnfør Idle timeslot GSM-Rec. 05.02) behøves for avlesing av SCH fra GSM-naboceller, bortfaller avsøkningene umiddelbart før og etterpå. Det gjenstår fremdeles 24 avsøkninger av utløserfrekvenser i 120 ms. Dette gir, alt etter tidssituasjonen, 19-21 av-søkninger per 100 ms. I connected mode er det også mulig å spore en utløsercelle med sikkerhet innenfor 100 ms.

For å spore utløserceller må det på den ene side

eventuelt avsøkes flere frekvenser og på den annen side må det, av hensyn til et sikrere utsagn, fremlegges flere av-søkningsverdier. Hvis en utløsercelle skal kunne gjenkjen-nes med sikkerhet og ytterst hurtig, må det treffes spesi-elle forholdsregler, for at flest mulige avsøkninger som

er reservert for utløserfrekvensene, skal kunne anvendes

for den aktuelle utløsercelle. Dette fremgår av det etter-følgende eksempel.

Det antas at det for utløsercellene i omgivelsen rundt Serving Cell behøves seks forskjellige frekvenser, hvilket i og for seg er et høyt tall. Av de 24 avsøkninger for utløserceller i 120 ms gjenstår følgelig 24/6 = 3 av-søkninger per utløserfrekvens i 120 ms. Dette tall er for lavt til å kunne avgi et sikkert utsagn om tilstedeværel-sen av en utløsercelle. Det er imidlertid tilstrekkelig for en grov forutsigelse. Hvis mobilstasjonen oppdager en merkbar feltstyrke, hvilket eksempelvis forekommer når den nærmer seg sone 2, kan denne celle innrømmes prioritet for sikrere konstatering av feltstyrken. I dette øyemed av-søker ms ikke de seks frekvenser regelmessig, men inn-rømmer dem prioritet i motsvarighet til deres feltstyrke. Av de 24 avsøkninger i 120 ms får den sterkeste celle eksempelvis 10, den nest sterkeste seks og de øvrige seks avsøkninger fordeles på de fire svakeste celler.

Hvis utløsercellen mottas ved meget høyt nivå, kan mobilstasjonen endog avstå fra avsøkningen av GSM-nabocellene til gunst for utløsercellen, fordi det på den korte avstand under 50 m ikke ubetinget kreves Hand-over. Antallet nødvendige frekvenser har bare indirekte forbindelse med antallet utløserceller, og er fremfor alt avhengig av sendernettplanleggingen. I gunstigste tilfelle behøves bare én frekvens for samtlige utløserceller.

Hvis mobilstasjonen har funnet en tilstrekkelig feltstyrke, f.eks. feltstyrken Pl (fig. 3) på utløserfrekven-sen, søker den etter Frequency Correction Burst FB som ved GSM sendes i tidsluke 0. FB muliggjør synkroniseringen. For å kunne finne FB allerede ved éngangsavlesing, sendes den for hvert 9,23 ms (fig. 6.3).

UB sendes nøyaktig like ofte som FB og kan ved den valgte kanalstruktur avleses samtidig med FB. Fig. 11 viser det tilfelle da synkroniseringen og avlesingen av UB foregår innenfor idle-tidsluken. Denne idle-tidsluken hvori mobilstasjonen har tid for avlesingen av andre enn sin egen celle, inntreffer hvert 120 ms. Mobilstasjonen kan innlese og vurdere et signal av varighet opptil 6,7 ms. Mindre enn halvparten av signalvarigheten er imidlertid tilstrekkelig. I løpet av 2,9 ms, kan minst 4 Bursts, hvert på 0,577 ms, innleses fullstendig. Ved den valgte signalsammensetning ifølge fig. 6.3 står følgelig minst to FB og to UB klar for vurdering. Ved den høye feltstyrken og den direkte sikt mellom sender- og mottakerantenne vil det høyst sannsynlig være tilstrekkelig med bare én FB og én UB for dekoding av utløsersignalet.

Fig. 12 viser synkroniseringen av avlesingen av UB ved opprettet forbindelse mellom mobilstasjonen og Serving Cell, dvs. i connected mode. I pausen mellom sendingen Tx og mottakingen Rx kan FB og UB mottas sikkert. På denne måte kan mobilstasjonen avlese utløsersignalet på mindre enn 50 ms. Som vist, kan mobilstasjonen med sikkerhet dekode utløsercellen i løpet av 120 ms.

Utløsercellens størrelse

Utløsercellens utbredelse avhenger av den hastighet hvormed utløsercellen kan gjennomkjøres og hvor hurtig mobilstasjonen kan gjenkjenne utløsercellen. Utløsercellen må ihvertfall være så stor at mobilstasjonens oppholdstid i cellen er lengre enn det nødvendige tidsrom for regi-strering av cellen. Forholdet oppholdstid = cellestør-relse/kjøretøyshastighet har gyldighet. Hvis det forut-settes oppholdstid > enn gjenkjenningstid og det oppløses med hensyn på cellestørrelsen, fremkommer: cellestørrelse > gjenkjenningstid <*> kjøretøyshastig-het. Den maksimale kjøretøyshastighet antas å utgjøre 250 km/h {= 70 ms). Størrelsen av sone 2 og 3 (fig. 3) må undersøkes hver for seg.

Innenfor sone 3 må mobilstasjonen registrere feltstyrken P2 med sikkerhet. For feltstyrkemålingen anslås 100 ms. Ved en hastighet av 250 km/h utgjør størrelsen av sone 3 7 m.

Innenfor sonen 2 må mobilstasjonen registrere feltstyrken Pl med sikkerhet og avlese Underlay Broadcast Channel UBCH. For feltstyrkemålingen ved overgang fra sone

1 til sone 2 anslås 240 ms midlingstid og for avlesingen av UBCH ytterligere 120 ms. Den nødvendige tid utgjør følgelig 360 ms. Dessuten inngår sonen P2 i sonen Pl, og et tidsrom av 100 ms må også adderes til de 360 ms. For sonen Pl fremkommer

33 m er følgelig tilstrekkelig for sonen 2, og stør-relsen er ikke kritisk, fordi gebyravregningen ikke igangsettes i denne sone. Den kan uten betenkning økes i stør-relse .

Claims (18)

1. Fremgangsmåte for posisjonsbestemming av mobilstasjoner i et cellulært oppbygd mobilsendernett, hvor mobilstasjonene, i tillegg til funksjonene innenfor mobilsendernettet, for posisjonsbestemming, evaluerer signaler fra sendere som hver for seg danner en lokalt begrenset utløsercelle (underlay broadcast cell), karakterisert ved at mobilstasjonene sammenligner informasjoner som utsendes for den angjeldende utløsercelle fra den tilknyttede sender, med innfor-masjoner fra utløsercellene, som utsendes i mobilsendernettet, og at signalene fra senderen tilknyttet utløser-cellen bare anvendes for posisjonsbestemming, hvis informasjonene overensstemmer.

2. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1, karakterisert ved at utløsercellefrekvensene meddeles mobilstasjonene ved Broadcast-metoden gjennom mobilsendernettet .

3. Fremgangsmåte i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at mobilstasjonene evaluerer den angjeldende utløsercelles feltstyrke, for posisjonsbestemming.

4. Fremgangsmåte i samsvar med krav 3, karakterisert ved at det av mobilstasjonene skjelnes mellom minst to feltstyrkenivåer hos utløser-cellen .

5. Fremgangsmåte i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at det eller de feltstyrkenivåer som er relevante for utløsercellene, meddeles mobilsendernettet ved Broadcast-metoden.

6. Fremgangsmåte i samsvar med krav 4, karakterisert ved at mobilstasjonene avsøker ut-løsercellefrekvensene, og at en av frekvensene avsøkes hyppigere straks mottaksnivået overskrider et første forutgitt feltstyrkenivå.

7. Fremgangsmåte i samsvar med et av kravene 3-6, karakterisert ved at mobilstasjonene avsøker utløsercellefrekvensene regelmessig, og at den mottatte informasjon evalueres, hvis mottaksnivået overskrider et forutgitt feltstyrkenivå.

8. Fremgangsmåte i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at resultatene av evalueringen av signaler fra flere sendere (utløserceller) sammenknyttes.

9. Fremgangsmåte i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at utløsercellenes sendere utsender signaler bestående av enkeltvise Bursts som motsvarer det fysikalske plan i GSM-standard.

10. Fremgangsmåte i samsvar med krav 9, karakterisert ved at det vekselvis utsendes frekvenskorrigerings-Bursts (FB) og informasjons-Bursts (UBB).

11. Fremgangsmåte i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at signalene som utgår fra senderne identifiserer et innkrevningssted som er bestemmende for en gebyrinnkrevning.

12. Fremgangsmåte i samsvar med krav 13, karakterisert ved at signalene som utgår fra senderne inneholder den angjeldende utløsercelles nummer i forbindelse med innkrevningsstedet, i tilfelle av at flere utløserceller danner et innkrevningssted for gebyrer for bruk av kjøreveier.

13. Fremgangsmåte i samsvar med krav 11 eller 12, karakterisert ved at hvert av sendersignalene gir informasjon hvorvidt det på det angjeldende innkrevningssted overvåkes i forbindelse med gebyrinnkrevning.

14. Anordning for posisjonsbestemming av mobilstasjoner i et cellulært oppbygd mobilsendernett, hvor mobilstasjonene, i tillegg til funksjonene innenfor mobilsendernettet, for posisjonsbestemming, er utstyrt med innretninger for evaluering av signaler fra sendere som hver for seg danner en lokalt begrenset utløsercelle (underlay broadcast cell), karakterisert ved at mobilstasjonene omfatter innretninger for sammenligning av første informasjoner som utsendes for den angjeldende utløsercelle fra den tilknyttede sender (2), med andre informasjoner fra utløsercellene, som utsendes i mobilsendernettet, og at kun dersom de første informasjoner overensstemmer med de andre informasjoner, blir de første informasjoner overført til en posisjonsbestemmingsinn-retning.

15. Anordning i samsvar med krav 14, karakterisert ved at senderne i to utløserceller som danner et innkrevningssted, er anordnet på hver sin side av en kjørevei.

16. Anordning i samsvar med krav 14, karakterisert ved at den tilordnede sender (2) er forbundet med en sender/mottakerinnretning (8) som funksjonsmessig tilsvarer en mobilstasjon innenfor mobilsendernettet og som overfører data fra og til en vedlikeholds- og driftsinnretning (OMC) (10).

17. Fremgangsmåte for posisjonsbestemming av kjøretøyer som befinner seg på en kjørevei, karakterisert ved at signaler fra sendere som er rettet mot seksjoner av kjøreveien, mottas av mottakere i kjøre-tøyene, idet signalene inneholder informasjon for identifisering av den angjeldende sender, at en posisjonsbestemming bare gjennomføres hvis signaler fra to innbyrdes tilknyttede sendere oppfanges, og at de innbyrdes tilknyttede sendere er anordnet på hver sin side av kjøre-veien.

18. Fremgangsmåte i samsvar med krav 17, karakterisert ved at signalene fra de innbyrdes tilknyttede sendere er forskjøvet i tid.