NO316754B1 - Indolylpyrrolydenmetylpyrrolderivater, farmasoytisk preparat inneholdende slike derivater, deres anvendelse, og fremgangsmater for deres fremstilling - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører nye indolylpyrrolydenmetylpyrrolderivater og deres anvendelse som terapeutiske midler, f.eks som midler for immunrnodulerende midler, spesielt som immunosuppresjonsmidler, en fremgangsmåte for deres fremstilling og farmasøytiske preparater som inneholder disse.

Cyklosporin A, et immunosuppresjonsmiddel, anvendes i dag i kombinasjon med andre supplerende terapier, slik som azatioprin og kortikosteroider, er valget av behandling for å hindre avstøtning ved organtransplantasjoner.

Andre immunosuppresjonsmidler slik som FK506, mocyfenolat, mofteil og rapamycin, er blitt anvendt eller er blitt foreslått å benyttes ved behandling og/eller forhindring av avstøtning ved transplantasjon.

Anvendelse av hvilke som helst av disse kjente immunosuppresive forbindelsene, enten alene eller i kombinasjon, er forbundet med en høy forekomst av bivirkninger slik som nefrotoksisitet og/eller hepatotoksisitet. Det er således behov for forbedrede terapier for å erstatte eller for å anvendes i kombinasjon med cyklosporin eller andre for tiden kjente immunsuppresive legemidler for behandling og/eller forebyggelse av avstøtning ved organtransplantasjon, graft versus host-sykdom, autoimmunsykdommer og kroniske inflammatoriske sykdommer, som omfatter, men er ikke begrenset til psoriasis og reumatoid artritt.

IndolylpyrTolydenmetylpyrrol-forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse er anvendbare som terapeutiske midler alene så vel som i kombinasjon med andre forbindelser som for tiden anvendes i disse kliniske regimene slik som cyklosporin. I betrakning av sine biologiske egenskaper bør forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse være anvendbare for å gjøre det mulig å administrere reduserte doser av andre immunosuppresive midler som anvendes i kombinasjon med disse, og derved redusere ugunstige virkninger av disse midler.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det tilveiebragt nye 2-(lH-indol-2-yl)-5-[(2H-pyrrol-2-yliden)metyl]-lH-pyrrolforbindelser som er kjennetegnet ved at de har formelen (I)

hvor

hver av RI, R2, R3 og R4 representerer hydrogen;

R5 representerer Ci-C4-alkoksy som er usubstituert eller substituert medfenyl; og R6 representerer Ci-Cu-alkyl;

eller et farmasøytisk akseptert)art salt derav.

Foretrukne og fordelaktige forbindelser av formel I fremgår fra medfølgende krav 2 og 3.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan også angis ved følgende teutomere formel (Ia)

hvor RI, R2, R3, R4, R5 ogR6 er som angitt ovenfor. De kjemiske forbindelsene som er tilveiebragt ifølge foreliggende oppfinnelse er følgelig navngitt heri i henhold til den kjemiske nomenklaturen som er gitt for forbindelsene enten av formel (T) eller (Ia), på basis av de strukturelle indikasjoner som er anerkjent av fagfolk på området.

Et halogenatom er fortrinnsvis klor eller fluor.

Alkyl- og alkoksygruppene kan ha rette eller forgrenede kjeder.

En C]-C4-alkoksygruppe substituert med fenyl er typisk benzyloksy eller fenetyloksy.

En Ci-Ci4-alkylgruppe er fortrinsvis en undecylgruppe.

Eksempler på farmasøytisk akseptable salter av forbindelsene ifølge oppfinnelsen er enten de med uorganiske baser, slik som natrium-, kalium-, kalsium- og aluminiumhydroksyder, eller med organiske baser, slik som lysin, arginin, N-metylglucamin, trietylamin, trietanolamin, dibenzylamin, metylbenzylamin, di-(2-etylheksyl)amin, pipridin, N-etylpiperidin, N,N-dimetylaminoetylamin, N-etylmorfolin, P-fenetylamin, N-benzyl-p-fenetylamin, N-bentyl-N,N-dimetylamin og andre akseptable organiske aminer, så vel som saltene med uorganiske, f.eks saltsyre, hydrobromsyre og svovelsyre og organiske syrer, f.eks sitronsyre, vinsyre, maleinsyre, eplesyre, fumarsyre, metansulfonsyre og etansulfonsyre.

Eksempler på spesielt foretrukne forbindelser ifølge oppfinnelsen er: 2-(lH-indol-2-yl)-4-metoksy-5-[(5-undecyl-2H-pyrrol-2-yliden)metyl]-lH-pyrrol; 2-(lH-indol-2-yl)-4-metoksy-5-[(5-metyl-2H-pym)l-2-yliden)metyl]4H-pyrrol; 2-(lH-indol-2-yl)-4-benzyloksy-5-[(5-metyl-2H-pyrrol-2-yliden)metyl]-lH-pyrrol; 2-(lH-indol-2-yl)-4-metoksy-5-[(5-pentyl-2H-pyrrol-2-yliden)metyi]-lH-pyrrol; 2-( 1 H-indol-2-yl)-4-benzyloksy-5 - [(5-pentyl-2H-pyrrol-2-yliden)metyl] -1 H-pyrrol; 2-(lH-indol-2-yl)-4-metoksy-5-[(5-etyl-2H-pyrrol-2-yliden)metyl]-lH-pyrrol; 2-( 1 H-indol-2-yl)-4-metoksy-5-[(5-propyl-2H-pyrrol-2-yliden)metyl]- lH-pyrrol; 2-(lH-indol-2-yl)-4-metoksy-5-[(5-isopropyl-2H-pyrrol-2-yliden)metyl]-lH-pyrrol; 2-(lH-indol-2-yl)-4-metoksy-5-[(5-butyl-2H-pvrrol-2-yliden)metyl]-lH-pyrrol; 2-(lH-indol-2-yl)-4-benzyloksy-5-[(5-etyl-2H-pyrrol-2-yliden)metyl]-lH-pyrrol; 2-(lH-indoI-2-yl)-4-benzyloksy-5-[(5-propyl-2H-pyn>3l-2-yliden)metyl]-lH-pyrrol; 2-(lH-indol-2-yl)-4-benzyloksy-5-[(5-isopropyl-2H-pyn:ol-2-yliden)metyl]-lH-pyrrol; 2-(lH-indol-2-yl)-4-benzyloksy-5-[(5-butyl-2H-pyrrol-2-yliden)metyl]-lH-pyrrol;

og farmasøytisk akseptable salter derav, særlig hydroklorider, hydrobromider og metansulfonater.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer også en forbindelse av formel (I), som angitt ovenfor, for anvendelse i en fremgangsmåte for behandling av mennesker eller dyr ved terapi, særlig som et immunmodulerende middel, spesielt som et immunosuppresjonsmiddel.

Videre tilveiebringes et farmasøytisk preparat som er kjennetegnet ved at det innbefatter en farmasøytisk aksepabel bærer og/eller fortynningsmiddel og som en aktiv bestanddel en forbindelse av formel (I), som angitt ovenfor, eller et farmasøtyisk akseptabelt salt derav.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer dessuten anvendelse av en forbindelse av formel (I), som angitt ovenfor, for fremstilling av et medikament som har immunmodulerende, spesielt immunosuppresiv virkning.

Forbindelsene av formel (Tf) og de farmasøytisk akseptable saltene derav, kan oppnås ved hjelp av en analogifremgangsmåte.

Oppfinnelsen tilveiebringer ytterligere en fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse av formel (I) og saltene derav, og denne fremgangsmåten er kjennetegnet ved behandling av en forbindelse av formel (IT)

hvor

R5 og R6 er som angitt ovenfor og X er en avspaltningsgruppe, med en forbindelse av formel (BT)

hvor

RI, R2, R3 og R4 er som angitt ovenfor og R7 er hydrogen eller en lavere alkylkjede;

og, om ønsket, overføring av en forbindelse av formel (I) til en annen forbindelse av formel (T) og/eller, om ønsket, omdannelse av en forbindelse av formel (I) til et salt og/eller, om ønsket, overføring av et salt av en forbindelse av formel (I) til en fri forbindelse og/eller, om ønsket, separering av en blanding av isomerer av en forbindelse av formel (I) til enkeltisomerene.

Når R7 er en lavere alkylkjede, er den fortrinnsvis en Ci-C4-alkylkjede, for eksempel metyl, etyl eller isopropyl.

I en forbindelse av den generelle formel (H), kan avspaltningsgruppen X være f.eks en trifluormetansulfonatgruppe eller et halogen slik som klor, brom eller iod.

Reaksjonen mellom en forbindelse av formel (II) og en forbindelse av formel (HI) kan utføres i et egnet organisk løsningsmiddel, slik som tetrahydrofuran, dioksan, dimetyoksyetan, DMF, toluen, metanol, etanol, vann eller blandinger derav, i nærvær av en egnet palladium-(0)-katalysator, i nærvær av et basisk middel, slik som K2CO3, Na2C03, NaHC03, K3PO4, NaOAc, KOH, NaOH, Ba(OH)2, EtONa, BU4NR, Et3N ved en temperatur som varierer mellom ca 60°C og ca 120°C, i et tidsrom på ca 1 time til ca 3 dager.

En rekke forskjellige palladium-(0)-katalysatorer kan anvendes slik som for eksempel Pd(PPh3)4, PdCl2(PPh3)2, Pd(Pac)2 pluss PPh3 eller andre ligander som er beskrevet for eksempel i Chem. Rev. 95,2457 (1995).

Eventuelt kan tilsettes salt slik som LiCl, LiBr, KC1, KBr for å stabilisere katalysatoren.

Når i en forbindelse av formel (II) ifølge en foretrukket utførelsesform ifølge oppfinnelsen avspaltningsgruppen X er trifluormetansulfonat, er en foretrukket katalysator Pd(PPh3)4 i nærvær av natrium- eller kaliumkarbonat, og reaksjonen kan utføres i dioksan eller toluen, ved en temperatur som varierer mellom ca 65°C og ca 90°C, i et tidsrom fra ca 5 timer til ca 24 timer.

En forbindelse av formel (I) kan, som angitt ovenfor, overføres til en annen forbindelse av formel (I) etter kjente metoder. For eksempel kan en forbindelse av formel (I) en karboksygruppe overføres til den tilsvarende (Ci-C6-alkyl)- eller arylkarbamoylgruppen ved omsetning med henholdsvis egnede Cj-Ce-alkylamin eller arylamin, i nærvær av et egnet karbodiimid, slik som dicykloheksylkarbodiimid eller l-(3-dimetylaminopropyl)-3-etyl-karbodiimid i et inert løsningsmiddel slik som diklormetan eller tetrahydrofuran ved en temperatur som varierer mellom ca 0°C og ca 30°C.

Den eventuelle saltdannelsen av en forbindelse av formel (I) så vel som overføringen av et salt inn i den frie forbindelsen og separeringen av en blanding av isomerer til den enkelte isomer kan også utføres ved vanlige metoder. For eksempel kan separeringen av optiske isomerer utføres ved saltdannelse med en optisk aktiv base eller syre og ved påfølgende fraksjonert krystallisasjon av de diastereoisomere saltene, etterfulgt av utvinning av de optisk virksomme isomere syrene eller henholdsvis basene.

Forbindelsene av formel (H) er nye forbindelser, og en forbindelse av formel (U) kan oppnås fra en forbindelse av formel (IV)

hvor

R5 pg R6 er som angitt ovenfor, ved hjelp av en passende reagens slik som f.eks trifluormetansulfonsyreanhydrid eller et halogeneringsmiddel slik som POCI3, POBr3, POCl(0£t)2/TMSI i et inert organisk løsningsmiddel slik som diklormetan, dikloretan, acetonitril, eventuelt i nærvær av en organisk base slik som Et3N og pyridin, ved en temperatur som varierer mellom ca -20°C og ca 50°C.

Forbindelsene av formel (TH) er nye og er et ytterligere trekk ved foreliggende oppfinnelse. De kan fremstilles ved å gå ut fra en passende substituert indol som omtalt i publiserte fremgangsmåter, som f.eks i J. Org. Chem. 46,157 (1981) og Synthesis, 613

(1991).

Forbindelsene av formel (TV) er nye forbindelser og de kan fremstilles ved å omsette en forbindelse av formel (V)

hvor

R6 er som angitt ovenfor, med en forbindelse av formel (VI)

hvor

R5 er som angitt ovenfor.

Kondensasjonen mellom en forbindelse av formel (V) og en forbindelse av formel (VI) kan utføres ved sur eller basisk katalyse, i et løsningsmiddel slik som vann, metanol, etanol, dioksan, THF, DMF, DMSO eller en blanding derav, ved en temperatur som

varierer fra ca 25°C til ca 120°C, i et tidsrom som varierer fra ca 1 time til ca 24 timer.

En sur katalysator kan for eksempel være en uorganisk syre slik som HC1, HBr, H2SO4, H2SO4, H2NO3 eller en organisk syre slik som for eksempel p-toluensulfonsyre, metansulfonsyre, trifluormetansulfonsyre eller trifluoreddiksyre.

En basisk katalysator kan dessuten være for eksempel en uorganisk base slik som NaOH, KOH, K2C03, Ba(OH)2, NaH eller en organisk base slik som f.eks t-BuOk, MeLi, BuLi, LDA.

En forbindelse av formel (TV) kan også overføres til en annen forbindelse av formel (IV) som har en forskjellig R3 alkoksygruppe ved å anvende kjente kjemiske fremgangsmåter som vanligvis anvendes for transforestring av organiske estere.

Forbindelsene av formel (V) kan fremstilles for eksempel ved Vilsmeiers formylerings-fremgangsmåte av forbindelsene av formel (VIT)

hvor

R6 er som angitt ovenfor, etter velkjente kjemiske fremgangsmåter.

Forbindelsene av formel (VU) er kjente forbindelser eller kan fremstilles ved rett og slett å anvende variasjoner av publiserte fremgangsmåter, for eksempel de som er angitt i følgende kjemiske litteratur: Tetrahedron 32,1851 (1976); J. Org. Chem. 53,1410

(1988); J. Org. Chem. 28, 857 (1963); J. Am. Chem. Soc. 84,4655 (1962); Ann. 450, 181 (1926; Ber. 99,1414 (1966)

Forbindelsene av formel (VI) er kommersielt tilgjengelige eller kan syntetiseres som beskrevet f.eks i Synthesis, 391, (1992) og Tetrahedron Letters 25, 1871 (1984).

En forbindelse av formel (VI) kan overføres til en annen forbindelse av formel (VI) som har en forskjellig R3 alkoksygruppe, ved å anvende velkjente kjemiske fremgangsmåter som vanligvis anvendes for transforestring av organiske estere.

Når det i forbindelsene av formel (I) og i mellomproduktene derav er tilstede grupper, slik som COOH og/eller OH, som må beskyttes før man kan underkaste dem de ovenfor angitte reaksjoner, kan de beskyttes før reaksjonen finner sted og deretter kan beskyttelsesgruppen fjernes, etter velkjente metoder i organisk kjemi.

Forbindelsene av formel (I) og de farmasøytiske akseptable saltene derav er heri betegnet som "forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse", "forbindelser ifølge oppfinnelsen", og/eller "virksomme bestanddeler i de farmasøytiske preparatene ifølge oppfinnelsen".

Farmakologi

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen har immunomodulerende, spesielt immunsuppressiv, virkning som vist i forskjellige biologiske forsøk.

For eksempel er forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse blitt evaluert etter de følgende forsøk: 1. Proliferasjon av murine splenocytter fremkalt av mitogen concanavalin A; 2. Proliferasjon av murine splenocytter fremkalt av bestrålte allogeniske murine miltceller (MLR); 3. Proliferasjon av kreftcellelinjer (human erytroleukemi K562, murin meloma B16); 4. "Forsinket type hypersisitivitet" analyse; 5. Biotilgjengelighet etter oral administrering;

og har vist seg å være meget virksomme og spesifikke immunsuppressive midler.

Forsøk 1 og 2 tillater undersøkelsen av forbindelsene på proliferasjonsmodeller mediert av T-celle vekstfaktorer (for eksempel IL-2) og er ansett for å være immunologisk spesifikke.

Forsøk 3 tillater undersøkelsen av den hemmende virkningen av foreliggende forbindelser på en generisk proliferasjonsvei uavhengig av immunspesifikke vekstfaktorer.

Forsøk 4 viser T-lymfocyttmediert virkning.

Forsøkene utføres som følger:

Forsøk nr 1

Milter ble aseptisk fjernet fra C57Bl/6-mus og det ble fremstilt en cellesuspensjon i komplett kultur. Cellelevedyktigheten ble evaluert ved hjelp av trypan blått eksklusjon.

Miltceller (4 x IO<5>) ble dyrket i tre parallelle prøver i et volum på 0,15 ml, i mikro-kulturplate med flat bunn, i fravær eller nærvær av en optimal konsentrasjon av ConA (1,7 mikrogr/ml) og av forskjellige konsentrasjoner av forsøksforbindelsen. Kulturene ble inkubert ved 72 timer ved 37°C i en fuktet, 5 % CO2 inkubator; 18 timer før avslutningen av kulturene ble tilsatt 0,2 microCi av [metyl-<3>H]thymidin til hver brønn. Cellene ble oppsamlet på glassfiberfiltre og [<3>H]TdR opptaket (cpm) ble bestemt i en væskescintillasjonsteller.

Forsøk nr 2

Milter ble aseptisk fjernet fra C57B1/6 mus ("respondere") og Balb/c-mus (stimulatorer) og cellesuspensjoner ble fremstilt i komplett kultur. Respondercellene (lx IO<6>) i tre parallelle prøver ble dyrket sammen med bestrålt (1500R) stimulatorceller (5 x 10<5>) i et volum på 0,15 ml i nærvær eller fravær av forskjellige konsentrasjoner av forsøks-forbindelsen, i mikrokulturplater med flat bunn. Kulturene ble inkubert i 96 timer ved 37°C i en fuktet, 5 % CO2 inkubator; de siste 18 timer i nærvær av 0,2 microCi av 3H-TdR. Cellene ble oppsamlet på glassfiberfiltere og 3H-TdR opptaket (cpm) ble bestemt i en væskescintillasjonsteller.

Forsøk nr 3

Kreftceller ble uttatt i den logaritmiske fasen av veksten og podet i tre parallelle prøver i mikrokulturplater med flat bunn ved konsentrasjonen på 1 x IO<4> i nærvær eller fravær av forskjellige konsentrasjoner av forsøksforbindelsen. Etter 24 timers inkubasjon ved 37°C i 5 % CO2, ble cellelevedyktigheten evaluert etter den MTT kolorimetriske metoden ifølge Ferrari et al, J. Immunol. Methods (1990) 131,165-72.

Forsøk nr 4

Sammenlignende evaluering av in vitro aktivitet av DTH assay

Den immunosuppressive virkningen av forbindelsene ifølge oppfinnelsen ble evaluert in vivo ved hjelp av DTH (forsinket type hypersensitivitet) assay. Ifølge fremgangsmåten ble røde blodceller fra say (SRBC) (1 x 10<3> celler) suspendert i 500 mcL saltløsning, ble injisert i.v. i halevenen til C57 Bl/6 mus av hunnkjønn (8-9 uker gamle). Fem dager senere ble 1x10 Q SRBC suspendert i 50 mcL saltløsning injisert i venstre bakpote. Økningen i bakpotetykkelse ble målt med et mikrometer med skala 24 timer etter behandling. Forsøksforbindelsene ble gitt daglig i 6 dager med forskjellige doser og startet med begynnelsesdosen. Virkningen ble uttrykt som ED30 (dose som er i stand til å redusere tykkelsesøkningen med 30 % sammenlignet med blindprøvene).

Forsøk nr 5

Evaluering av in vivo biotilgjengelighet

Hensikten med undersøkelsen var å bestemme farmakokinetikken og den orale biotilgjengelighet av de foreliggende oppfinnelsene hos rotter.

• Art/stamme/sex: rotte/Lewis/hannkjønn

• Antall preparater: 1 oral; 1 intravenøs

• Antall dyr/preparat: 3 + 2 blindprøver (+ en ytterligere rotte behandlet med den intravenøse formuleringen); totalt 9

• Dosering: iv: 1 mg salt/kg; oral: 10 mg salt/kg

• Vehikler: iv: det ble fremstilt en løsning av den konsentrerte 5 mg/ml i PEG 400/Tween 80 (6:1 vekt:vekt), deretter fortynnet med dekstrose til en resulterende konsentrasjon på 0,5 mg/ml; oral: det ble fremstilt en løsning av konsentrasjonen av 5 mg/ml i Cremophor ELP/EtOH abs (6,5:3,5 vekt:vekt), og deretter fortynnet med

saltløsning til resulternede konsentrasjon på 1 mg/ml

• Eksperimentelt: Tre kanylerte rotter/preparat ble behandlet. En rotte/preparat ble bare behandlet med vehikkel, som basal prøve. Den intravenøse administrering ble gitt i den kaudale venen som bolus; den orale administreringen ved sondenæring som løsning. Det ble uttatt blod fra øvre vene cava fra hver rotte og oppsamlet i hepariniserte rør ved de følgende tidspunkter: 2" (bare for iv veien), 5', 15', 30'; 1, 2, 4,6, 8,24 og 32 timer post-dosering. Plasma ble umiddelbart oppnådd ved sentri-fugering (10.000 omdr i 3 minutter) og lagret i merkede glass ved -30°C inntil

analysering.

• Analytisk assay: Ekstraksjonen av forbindelsene ble utført ved proteinutfelling ved tilsetning av 100 mel acetonitril til 25 mel plasma. Konsentrasjonene av forbindelsene (som frie baser) i plasma ble bestemt ved hjelp av LC-MS metode. Kolonne: APEX CN RP 5 mc, 10x4 mm (Jones kromatografi); mobil fase: 70 % acetonitril/30 % 1 mM ammoniumformat + 0,01 % trietylamin justert til pH 2,0 med maursyre; strømningsmengde: 1 ml/min; injeksjons volum: 10 mcL; ovnstemperatur: 45°C; MS deteksjon ved hjelp av APCI ved å anvende MRM positiv ion; MRM overgang: 330 m/z > 239 m/z, retensjonstid: 1,4 min; LLOQ: 5,03 ng/ml; ULOQ:

10060 ng/ml. Biotilgjengeligheten er angitt i den følgende tabell 1 som F %.

Den følgende tabell 1 viser for eksempel resultatene som oppnås for fire representative forbindelser ifølge oppfinnelsen i forsøk nr 4 og 5

I tabell 1:

PNU190364 betyr 2<lH-mdol-2-yl)-4-metoksy-5-[(5-metyl-2H-pyrrol)-2-yliden)

metyl]-lH-pyrrol, hydroklorid;

PNU 190192 betyr 2-(lH-mdol-2-yl)-4-metoksy-5-[(5-pentyl-2H-pyrrol-2-yliden)

metyl]-lH-pyrrol, hydroklorid;

PNU 190537 betyr 2-(lH-indol-2-yl)-4-ber^yloksy-5-[(5-metyl-2H-pvrrol-2-yUden)

metyl]-lH-pyrrol, hydroklorid, og

PNU 166823 betyr 2-(lH-indol-2-yl)-4-metoksy-5-[(5-undecyl-2H-pyrrol-2-yliden)

metyl]-lH-pyrrol, hydroklorid

I betrakning av deres verdifulle biologiske egenskaper kan forbindelsene ifølge oppfinnelsen derfor være anvendelige hos pattedyr, herunder mennesker, som midler for immunsuppresjon for å forhindre og behandle avstøtningsfenomen som er forbundet med transplantering av vev og organ, sykdommer forårsaket av reaksjon fra transplantat mot vertsorganismen og autoimmune sykdommer. Et pattedyr, herunder mennesker, som har behov for et immunomodulerende middel, spesielt et middel mot immunsuppresjon kan derfor behandles etter en fremgangsmåte som består i å administrere dertil en terapeutisk virksom mengde av en forbindelse ifølge oppfinnelsen eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav. Tilstanden til mennesket eller dyret som behandles kan således forbedres.

Foretrukne tilfeller av organ og vevtransplantater som kan med hell behandles med forbindelsene ifølge oppfinnelsen, som er beskrevet ovenfor, er f.eks tilfeller av hjerte-, nyre-, benmarg-, lunge-, lever- og multipple organtransplantasjoner.

Foretrukne tilfeller av autoimmune sykdommer som kan med hell behandles med forbindelsene ifølge oppfinnelsen, som beskrevet ovenfor, er for eksempel, tilfeller av reumatoid artritt, systemisk lupus erythematosus, juvenil diabetes, autoimmun hemolytisk anemi, myasthenia gravis, multippel sklerose, psoriasis, ulcerøs kolitt, idiopatisk trombocytopenisk purpura, aktiv kronisk hepatitt, glomerulonefritt, idiopatisk leukopeni, primær biliær cirrhose, tyreoiditt, tyreotoksikose, dermatomyositt, diskoid lupus erytematosus, psoriatisk artritt, regional enteritt, nefrotisk syndrom, lupusnefritt, lupoid hepatitt, Sjogrens syndrom, Goodpastures syndrom, Wegners granulomatose, skleroderma, Sezarys sykdom, uveitt og kusma orchitt. Typisk reumatoid artritt, systemisk lupus erytematosus, juvenil diabetes, myasthenia gravis, multippel sklerose og psoriasis.

Den terapeutiske kuren for de forskjellige kliniske syndromer må tilpasses til patologi-typen som man regner med, som vanlig også administrasjonsmåten, den formen som forbindelsen administreres på og alderen, vekten og tilstanden til den aktuelle personen.

Den orale veien anvendes vanligvis for alle tilstander som har behov for slike forbindelser. Preferanse gis til intravenøs injeksjon eller infusjon for akutte behandlinger.

For vedlikeholdskurer foretrekkes orale eller parenterale, intramuskulære eller subkutane vei.

For disse formål kan forbindelser ifølge oppfinnelsen, for eksempel forbindelse PNU 190364 administreres oralt i doser som varierer fra for eksempel fra ca 0,5 til 10 mg/kg av legemsvekt pr dag for voksne mennesker.

Doser av virksomme forbindelser som varierer for eksempel fra ca 0,25 til ca 5 mg/kg pr legemsvekt pr dag kan anvendes for parenteral administrering og for intravenøs injeksjon eller infusjon i voksne mennesker. Disse doseringskurene kan selvfølgelig justeres for å gi den optimale terapeutiske respons. Beskaffenheten av de farmasøytiske preparatene som inneholder forbindelsen ifølge foreliggende oppfinnelse i forbindelse med farmasøytisk akseptable bærere eller fortynningsmidler vil selvfølgelig være avhengig av den ønskede administrasjonsmåle. Preparatene kan formuleres på vanlig måte og med de vanlige ingrediensene. For eksempel kan forbindelsene ifølge oppfinnelsen administreres i form av vandige eller oljeholdige løsninger eller suspensjoner, tabletter, piller, gelatinkapsler, siruper, drops eller stikkpiller. For oral administrering er de farmasøytiske preparatene som inneholder forbindelsene ifølge oppfinnelsen således fortrinnsvis tabletter, piller eller gelatinkapsler som inneholder den virksomme bestanddelen sammen med fortynningsmidlet, slik som laktose, dekstrose, sukrose, mannitol, sorbitol, cellulose; smøremidler, for eksempel silisiumoksyd, talkum, stearinsyre, magnesium eller kalsiumstearat, og/eller polyetylenglykoler; eller de kan også inneholde bindemidler, slik som stivelse, gelatin, metylcellulose, karboksymetylcellulose, gummiarabicum, tragant, polyvinylpyrrolidon; antiklumpemidler, slik som stivelser, alginsyre, alginater, natriumstivelseglykolat; brusende blandinger, farvestoffer; søtningsmidler, fuktemidler, slik som lecitin, polysorbater, laurylsulfater og generelt ikke giftige og farmakologiske inaktive substanser som anvendes i farmasøytiske preparater.

Ovenfor nevnte farmasøytiske preparater kan fremstilles på kjente måter for eksempel ved hjelp av blanding, granulering, tablettering, sukkerbelegning eller filmbelegnings-fremgangsmåter.

De flytende dispersjonene for oral administrering kan være for eksempel siruper, emulsjoner og suspensjoner.

Sirupene kan inneholde som bærer for eksempel sakkarose eller sakkarose med glyserol og/eller mannitol og/eller sorbitol.

Suspensjonene og emulsjonene kan inneholde som bærer for eksempel en naturgummi, agar, natriumalginat, pektin, metylcellulose, karboksymetylcellulose eller polyvinyl-alkohol.

Suspensjoner eller løsninger for intramuskulære injeksjoner kan inneholdes sammen med den aktive komponent en farmasøytisk aksepterbar bærer, for eksempel sterilt vann, olivenolje, etyloleat, glykoler, for eksempel propylenglykol, og om ønsket en passende mengde av lidokainhydroklorid.

Løsningene for intravenøse injeksjoner eller infusjoner kan inneholde som bærer for eksempel sterilt vann eller fortrinnsvis kan de være i form av sterile vandige isotoniske saltløsninger.

Stikkpillene kan sammen med den aktive forbindelsen inneholde en farmasøytisk akseptabel bærer, for eksempel kakaosmør, polyetylenglykol, et polyoksyetylen-sorbitanfettsyreester overflateaktivt middel eller lecitin.

En forbindelse av formel (I), eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, kan benyttes i et produkt sammen med et ytterligere legemiddel som et kombinert preparat for samtidig, separat eller sekvensiell anvendelse for immunsuppressiv terapi hos pattedyr.

Slikt ytterligere legemiddel kan for eksempel være et kortikosteroid, et immunsuppresjonsmiddel eller et antikreftmiddel eller blandinger av to eller flere av disse.

Betegnelsen "antikretfmiddel" er ment å omfatte både en enkelt antikreft legemiddel og "cocktails", det vil si en blanding av slike legemidler ifølge klinisk praksis.

Eksempler på antikreftmidler kan formuleres sammen med en forbindelse av formel (I), og omfatte metotreksat og cyklofosfamid og blandinger derav.

Betegnelsen " immunosuppresjonsmiddel" er ment å omfatte både et enkelt immun-suppresivt legemiddel og "cocktails", det vil si en blanding av slike legemidler ifølge klinisk praksis.

Eksempler på immunosuppresjonsmidler som kan formuleres sammen med en forbindelse av formel (I), omfatter for eksempel en av de følgende: cyklosporin A eller cyklosporin C, et ikke-polart cyklisk oligopeptid; FK506, et soppmakrolid immunsuppresjonsmiddel; azatioprin eller 6-[(l-metyl-4-nitro-lH-imidazol-5-yl)-tiol]lH-purin; metotreksat; rapamycin; et sopp-makrolid middel for immunosuppresjon; mykofenolat mofteil eller 6-(4-hydroksy-6-metoksy-7-metyl-3-okso-l,3-dihydro-isobenzofuran-5-yl)-4-metyl-4-(E)-heksensyre-2-(4-morfolinyl)-etylester; et immuno-suppresivt glukokortikoid, slik som prednison eller deksametason; og/eller polyklonal, slik som et anti-human thymocitt antistoff eller en monoklonal slik som et anti-human CD3 antistoff; eller en blanding av to eller flere derav.

Det skal bemerkes at administrering av et immunsuppresjonsmiddel som angitt ovenfor, og sammen med minst en forbindelse av formel (I), eller et farmasøytisk aksepterbart salt derav, gir på synergistisk vis en forsterket immunsuppressiv virkning, og således gir en superadditiv immunsuppresiv virkning, det vil si en virkning som er større enn summen av virkningene av de individuelle bestanddelene. Fagmannen på området vil forstå at slik superadditiv immunsuppressiv virkning tillater administrering av lavere dosenivåer av immunsuppresjonsmiddel, og således reduserer bivirkningene som skyldes de vanlige anvendte midler for immunsuppresjon.

Et farmasøytisk kombinasjonspreparat for anvendelse ved immunosuppressiv terapi hos pattedyr, herunder mennesker, kan omfatte: (a) et immunsuppresjonsmiddel i en farmasøytisk aksepterbar bærer og/eller eksipiens, og (b) minst en forbindelse av formel (I), som definert ovenfor, eller et farmasøytisk aksepterbart salt derav i en farmasøytisk akseptabel bærer og/eller eksipiens, i mengder for å gi en superadditiv immunsuppresiv virkning.

I betrakning av den kombinerte terapeutiske effekt som oppnås ved slike kombinerte preparater, kan man således anvende lavere doser av immunsuppressive midler.

I ovennevnte preparat anvendes fortrinnsvis bare en forbindelse av formel (I) som angitt ovenfor, eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav. Kombinasjonspreparater kan også omfatte kombinasjonspakker eller preparater hvor bestanddelene er plassert side ved side og kan derfor administreres samtidig, adskilt eller sekvensielt til et og samme pattedyr, herunder mennesket.

Forbindelsene ifølge formel (I) og de farmasøytisk aksepterbare saltene derav har vist seg å være virksomme ved behandling av adult-T-celle leukemi-lymfom som særlig skyldes infeksjon med HTLV-I hos pattedyr, herunder mennesker. Slik terapeutisk virkning av forbindelsene ifølge oppfinnelsen er bekreftet for eksempel ved at de har vist seg å være virksomme ved selektivt å hemme IL-2 fremkalt aktivering og ekspansjon av murine og humane T-celler, og viser således en farmakologisk profil i overensstemmelse med terapien av IL-2 avhengig ATL.

Hemming av IL-2 proliferasjonsindusert virkning

Th2 murine celler og D10-G4.1 (ATCC TIB 224) er avhengig av IL-2 for sin vekst. De . dyrkes i komplett RPMI 1640 kultur anriket med rhIL-2 (6 mg/ml) og ConA (ng/ml).

For å analysere de hemmende virkningene av forbindelsene ifølge oppfinnelsen på IL-2 aktivitet, vaskes D10 cellene to ganger med komplett kultur, suspenderes igjen ved 10<5 >celler/ml i den samme kulturen og fordeles i tre parallelle prøver fordelt (IO<4> celler/ brønn) i flatbunnede 96 brønnplater. 50 ml av rhIL-2 og 50 ml av forsøksforbindelsen i forskjellige konsentrasjoner tilsettes samtidig til cellene. Kulturene inkuberes deretter ved 37°C i en fuktet 5 % C02 inkubator i 48 timer, de siste 18 timer i nærvær av 0,2 uCi av 3H-TdR.

Opptak av 3H-TdR i cellene (cpm) blir brukt som et mål på celleproliferasjon.

Den typiske forbindelsen ifølge oppfinnelsen 2-(lH-indol-2-yl)-4-metoksy-5-[(5-pentyl-2H-pyrrol-2-yliden)metyl]-lH-pyrrol (intem kode PNU 190192) er for eksempel oppnådd i følgende virkningsdata.

Ved behandling av adult-T-celle leukemilymfom kan en eller flere forbindelser av formel (I) som angitt ovenfor, administreres alene eller sammen med et antikreftmiddel. Fortrinnsvis anvendes en enkel forbindelse av formel (I).

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer således en forbindelse av formel (I) som angitt heri, eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, for bruk ved behandling av adult-T-celle leukemi-lymfom.

Oppfinnelsen tilveiebringer også et farmasøytisk preparat som har virkning mot adult-T-celle leukemi-lymfom som omfatter eh forbindelse av formel (f) som angitt her, eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, som en virksom bestanddel, og en farmasøytisk akseptabel bærer eller fortynningsmiddel.

Et anti-neoplastisk middel for behandling av adult-T-celle leukemi-lymfom kan for eksempel være et middel valgt fra gruppen som består av et antineoplastisk vinca-alkaloid, et antineoplastisk antibiotikum, en antineoplastisk antimetabolitt, et antineoplastisk plantina koordinasjons kompleks en antineoplastisk taksanforbindelse, en antineoplastisk ceramidforbindelse, en antineoplastisk distamycinforbindelse, en antineoplastisk epidofyllotoksinforbindelse og en antineoplastisk topoisomerase I hemmer.

Eksempler på spesielle antineoplastiske midler som administreres sammen med en forbindelse av formel (I) er: vinkristin, vinblastin, etoposid, tallimustin, amidoksim, 3-(1 -metyl-4-( 1 -metyl-4-( 1 -metyl-4-(4-N,N-bis(2-kloretyl)aminobenzen-1 - karboksamido)pyrOTl-2-lcarboksamido)pyiTol-2-karboksamido)pyrrol-2-karboksamido)propionamidoksim, (2S-RR-4E)-1,3 -dihydroksy-2-tetradekanoylamido-4-oktadecen, paclitaksel, docetaksel, 7-epitaksol, 7-epitaksoter, epirubicin, doksorubicin, cyklofosfamid, idarubicin, 4'-iodoksorubicin, daunorubicin, actinomicin D, bleomycin, plycamicin, mitomycin, camptotecin, 9-aminocaptotecin, camtotecin 11 (CPT 11), topotecan, metodekstrat, cytarabin, azauridin, azarabin, fluordeoksyuridin, deoksycoformycin, merkaptopurin, cisplatin og carboplatin.

Spesielt er de epirubicin, doksorubicin, cyklofosfamid, 9-aminocamptoecin og camptotecin 11.

Doseringen av en forbindelse ifølge oppfinnelsen som skal administreres til en pasient som lider av adult-T-celle leukemi-lymfom, som særlig skyldes infeksjon med HTLV-I, vil variere med hvilken tilstand som behandles og den som mottar behandlingen.

En terapeutisk effektiv dose av forbindelsene ifølge formel (I), ligger for eksempel for forbindelsen 2-(lH-indol-2-yl)-4-metoksy-5-[(5-pentyl-2H-pyrrol-2-yliden)metyl]-lH-pyrrol hydroklorid (PNU 190192) i området fra 0,03 til ca 1,5 mg/kg, fortrinnsvis ca 0,06 mg/kg til ca 0,7 mg/kg ved intravenøs dose, mens dosen for den samme forbindelsen for oral administrering til voksne mennesker vanligvis ligger fra ca 0,3 mg/kg/dag til ca 15 mg/kg/dag.

Doseringen som skal anvendes av en forbindelse av formel (I) og et antikreftmiddel, i tilfelle av kombinert terapi, er selvfølgelig avhengig av forskjellige faktorer slik som organismen som skal behandles (for eksempel menneske eller dyr, alder, vekt, alminnelig helsetilstand), hvor alvorlig symptomene er, forstyrrelse av samtidig behandling med andre farmasøytika eller hyppigheten av behandlingen. Dosene administreres vanligvis flere ganger pr dag og fortrinnsvis en til tre ganger pr dag. Den effektive mengden av antila-eftmiddel er vanligvis de som vanligvis anvendes i terapi, som kjent for fagmannen på området. Mengdene av de inviduelle virksomme forbindelsene bør imidlertid ligge innenfor området som er angitt ovenfor, for eksempel innenfor det tolererbare, virksomme doseringsområdet for organismen som skal behandles.

Generelt anvendes oral administrasjon for alle tilstander som krever forbindelsen ifølge oppfinnelsen. Det foretrekkes intravenøs injeksjon eller infusjon for akutte behandlinger. For vedlikeholdskurer foretrekkes oral eller parenteral, for eksempel intramuskulær eller subkutan administrasjon.

Typen av de farmasøytiske preparater og sammensetninger ifølge oppfinnelsen vil selvfølgelig være avhengig av den ønskede administreirngsmåten.

Preparatene kan formuleres på vanlig måte med vanlig bestanddeler, for eksempel som omtalt ovenfor.

Følgende eksempler illustrerer oppfinnelsen.

Eksempel 1: Forbindelse (IV)

Til en løsning av 2-formyl-5-undecylpyrrol (4 g; 16,02 mol) og 4-metoksy-3-pyrrolin-2-on (3,63 g; 32,06 mmol) i DMSO (53 ml) tilsettes under en nitrogenatmosfære 2 N natriumhydroksyd (45 ml) og blandingen omrøres ved 60°C i 8 timer. Etter fortynning med vann (200 ml) ekstraheres den gule suspensjonen med diklormetan (600 ml). Den organiske fasen rystes med vann og saltløsning, gjøres vannfri med vannfritt natriumsulfat og fordampes til tørrhet. Det urensede stoffet tas opp i heksan og filtreres, og man får 4-metoksy-5-(5-undecyl-lH-pyrrol-2-yl-metylen)-l,5-dihydropyrrol-2-on (4,86 g; 14,11 mmol) som et gult krystallinsk fast stoff. Utbytte: 88 %.

'NMR (400 mhz, CDCh), ppm:

0,87 (3H, m), 1,2-1,5 (16H, m), 1,72 (2H, m), 2,73 (2H, m), 3,89 (3H, s), 5,08 (1H, d, J = 1,7 Hz), 5,97 (1H, dd, J = 2,4 og 3,2 Hz), 6,31 (1H, s), 6,36 (1H, t, J = 3,2 Hz), 10,25 (1H, bs), 10,74 (1H, bs).

Eksempel 2: Forbindelse (II)

Til en løsning av 4-metoksy-5-(5-undecyl-lH-pyrrol-2-yl-metylen)-l,5-dihydropyrrol-2-on (1 g; 2,90 mmol) i diklormetan (50 ml) ved 0-5°C tilsettes dråpevis under nitrogenatmosfære trifluormetansulfonsyreanhydrid (0,586 ml; 3,48 mmol). Etter omrøring ved denne temperaturen i 30 minutter helles reaksjonsblandingen ned i en 2 % NaHCOr løsning og ekstraheres med etylacetat (2 x 50 ml). De kombinerte organiske ekstraktene rystes med saltløsning, gjøres vannfrie med vannfritt natriumsulfat og fordampes til tørrhet. Det urensede stoffet kromatograferes på en kort kolonne av silikagel, og eluering med heksan/etylacetat 85/15 gir 2-trifluormetansulfonyloksy-4-metoksy-5-[(5-undecyl-2H-pyrrol-2-yliden)metyl]-lH-pyrrol (980 mg; 2,06 mmol) som et gult fast stoff. Utbytte: 71 %.

<!>NMR (400 mhz, CDCI3) ppm:

0,88 (3H, m), 1,1-1,6 (16H, m), 1,68 (2H, m), 2,70 (2H, m), 3,88 (3H, s), 5,45 (1H, s), 6,08 (1H, d, J = 4,0 Hz), 6,70 (1H, d, J = 4,0 Hz), 7,05 (1H, s), 10,9 (1H, bs).

Eksempel 3: Interomdannelse mellom forbindelsene (VI)

En løsning av 4-metoksy-3-pyrrolin-2-on (3 g; 26,52 mmol) i absolutt etanol (60 ml) behandles med natriumetoksyd (2,17 g; 31,82 mmol) under nitrogenatmosfære. Løsningen kjøres under tilbakeløp i 2 timer, og helles deretter ned i en 30 % løsning av NaH2P04 (200 ml). Den resulterende blandingen ekstraheres med etylacetat (3 x 150 ml) og den organiske fasen rystes med saltløsning, tørkes over natriumsulfat og fordampes til tørrhet, og man får 4-etoksy-3-pyrrolin-2-on (2,19 g; 17,24 mmol). Utbytte: 65 %.

'NMR (400 mhz, CDCh), ppm:

1,38 (3H, t), 3,89 (2H, s), 4,01 (2H, q), 5,03 (1H, s), 6,15 (1H, bs).

Eksempel 4: Interomdannelse mellom forbindelsene (IV)

En løsning av 4-metoksy-5-(5-vmdecyl-lH-pyrTol-2-yl-metylen)-l,5-dihydropyrrol-2 (190 mg; 1 mmol) i amylalkohol (4,75 ml) og dioksan (4,75 ml) behandles med 0,25 N metansulfonsyre i dioksan (1 ml) og omrøres ved romtemperatur under nitrogenatmosfære i 6 timer. Blandingen helles deretter ned i vann (50 ml) og ekstraheres med etylacetat (3 x 30 ml). Den organiske fasen rystes med saltløsning, tørkes over natriumsulfat og fordampes til tørrhet. Det urensede stoffet renses på silikagel, og man eluerer med etylacetat/metanol 98/2 og man får 4-amyloksy-5-(5-undecyl-lH-pyrrol-2-yl-metylen)-l,5-dihydropyrrol-2-on (110 mg; 0,45 mmol). Utbytte: 45 %.

'H NMR (400 mhz, CDC13), ppm:

0,91 (6H, m), 1,2-1,5 (20H, m), 1,72 (2H, m), 1,82 (2H, m), 2,73 (2H, m), 4,01 (2H, t), 5,08 (1H, d, J = 1,7 Hz), 5,99 (1H, dd, J = 2,4 og 3,2 Hz), 6,30 (1H, s), 6,36 (1H, t, J = 3,2 Hz), 10,30 (1H, bs), 10,75 (1H, bs).

Eksempel 5: Forbindelse (III)

Til en løsning av 2,2,6,6-tetrametylpiperidin (11,0 g; 78 mmol) i THF (170 ml) ved -78°C og under nitrogen tilsettes langsomt en 1,6 M løsning av BuLi (56,1 ml; 89,7 mmol) for å holde temperaturen under -65°C. Blandingen omrøres ved -75°C i 10 minutter og oppvarmes deretter til 0°C i løpet av 30 minutter. Etter avkjøling igjen til -78°C tilsettes en løsning av 1-tert-butoksykarbonylindol (15,6 g; 72 mmol) i THF (300 ml), og holder temperaturen under -65°C. Blandingen omrøres i 1 time ved -75°C og tilsettes dråpevis en løsning av trimetylborat (7,5 g; 72 mmol) i THF (200 ml). Reaksjonsblandingen får lov til å oppvarmes til værelsestemperatur natten over. Det tilsettes en 0,25 N løsning av HC1 (200 ml) og THF fjernes under vakuum. Resten ekstraheres med etylacetat (3 x 150 ml) og de kombinerte organiske fasene vaskes med vann (2 x 100 ml) og tørkes over natriumsulfat. Deretter konsentreres løsningen, avkjøles til 0°C og filtreres, og man oppnår krystallin (l-tert-butoksykarbonylindol-2-yl)borsyre (6,95 g; 26,6 mmol). Utbytte: 37

'NMR (400 mhz, CDCI3), ppm

1,73 (9H, s), 7,31 (2H, m), 7,56 (2H, m), 7,57 (2H, bs), 8,01 (1H, bd, J = 8,2 Hz).

Eksempel 6: Forbindelse (I)

En oksygenfri løsning av 2-trifluormetansulfonyloksy-4-metoksy-5-[(5-undecyl-2H-pyrrol-2-yliden)metyl]-lH-pyrrol (418 mg; 0,877 mmol) i dioksan (30 ml) behandles fortløpende under argonatmosfære med (l-t-buitoksykarbonyol-indol-2-yl)borsyre (916 mg; 3,51 mmol), kaliumkarbonat (969 mg; 7,02 mmol), tetrakis-(trifenylfosfin) palladium(O) (50 mg; 0,044 mmol) og oppvarmes til 90°C under omrøring i 6 timer. Etter avkjøling, helles reaksjonsblandingen ned i isvann (100 ml) og ekstaheres med etylacetat (3 x 50 ml). Den organiske fasen rystes med vann og saltløsning, gjøres vannfri over vannfritt natriumsulfat, filtreres og fordampes til tørrhet i vakuum. Resten renses over en kort AI2O3 kolonne (aktivitet E-fli) ved å anvende heksan/etylacetat 4/1 som elueringsmiddel. De kombinerte fraksjonene konsentreres, behandles med en løsning av saltsyre i isopropyleter og fordampes til tørrhet i vakuum ved værelsestemperatur og man far 2-(lH-indol-2-yl)-4-metoksy-5-[(5-undecyl-2H-pyrrol-2-yliden) metyl]-lH-pyrrol, hydroklorid (295 mg; 0,612 mmol), smp 92-95°C. Utbytte: 70 %.

'NMR (400 mhz, CDC13), ppm:

0,87 (3H, m), 1,1-1,9 (18H, m), 3,00 (2H, m), 4,06 (3H, s), 6,29 (1H, dd, J = 1,7 og 4,1 Hz), 6,32 (1H, d, J = 2 Hz), 6,95 (1H, dd, J = 2,4 og 4,1 Hz), 7,0-7,4 (3H, m), 7,13 (1H, s), 7,61 (2H, m), 12,4 (1H, bs), 13,2 (1H, bs), 13,3 (1H, bs).

På tilsvarende måte kan de følgende forbindelser syntetiseres: 2-(5-metoksy-lH-indol-2-yl)-4-metoksy-5-[(5-undecyl-2H-pyrrol-2-yliden)metyl]-lH-pyrrol, hydroklorid

'NMR (400 mhz, CDCI3), ppm:

0,85 (3H, m), 1,1-1,9 (18H, m), 2,97 (2H, m), 3,82 (3H, s), 4,03 (3H, s), 6,26 (2H, m), 6,91 (1H, dd, J = 2,4 og 4,0 Hz), 6,97 (2H, m), 7,07 (2H, m), 7,47 (1H, m), 12,3 (1H, bs), 13,1 (1H, bs), 13,2 (1H, bs).

2-(lH-indol-2-yl)-4-metoksy-5-[(5-meryl-2H-pyrTol-2-yliden)metyl]-lH-pyrrol, hydroklorid (PNU 190364)

'NMR (400 mhz, CDC13), ppm:

2,65 (3H, s), 4,04 (3H, s), 6,23 (1H, dd, J = 1,5, 4,0 Hz), 6,28 (1H, d, J = 1,8 Hz), 6,91 (1H, dd, J = 4, 2,5), 7,04 (1H, s), 7,10 (1H, m), 7,16 (1H, d, 1,5 Hz), 7,31 (1H, m), 7,58 (2H, m), 12,33 (1H, bs), 13,05 (1H, bs), 13,15 (1H, bs).

2-(lH-indol-2-yl)-4-benzyloksy-5-[(5-metyl-2H-pyrrol-2-yliden)metyl]-lH-pyrrol, hydroklorid (PNU 190537)

'NMR (400 mhz, CDCI3), ppm:

2,66 (1H, s), 5,25 (2H, s), 6,25 (1H, dd, J = 1,7,3,9 Hz), 6,37 (1H, d, J = 2,1 Hz), 6,94 (1H, dd, J = 3,9, 2,5), 7,11 (1H, m), 7,16 (1H, s), 7,19 (1H, d, 1,7 Hz), 7,31 (1H, m), 7,4-7,5 (5H, m), 7,60 (2H, m).

2-(lH-indol-2-yl)-4-metoksy-5-[(5-pentyl-2H-pyiTol-2-yliden)metyl]-lH-pyrTOl, hydroklorid (PNU 190192)

'NMR (400 mhz, CDCI3), ppm:

0,91 (3H, t, J = 7,2 Hz), 1,40 (4H, m), 1,81 (2H, m), 3,00 (2H, t, J = 7,7 Hz), 4,05 (3H, s), 6,29 (1H, dd, J = 1,8,4,0 Hz), 6,30 (1H, d, J = 1,8 Hz), 6,95 (1H, dd, J = 2,6,4,0 Hz), 7,11 (2H, m), 7,19 (1H, d, J = 1,8 Hz), 7,31 (1H, m), 7,60 (2H, d, J = 8,8 Hz), 12,39 (1H, bs), 13,14 81H, bs), 13,22 (1H, bs).

2-(lH-indol-2-yl)-4-benzyloksy-5-[(5-pentyl-2H-pyirol-2-yliden)metyl]-lH-pyrrol, hydroklorid (PNU 169819)

Eksempel 7

Formulering: kapsler (150 mg)

Kapsler, som hver veier 400 mg og inneholder 150 mg av den virksomme bestanddelen, fremstilles som følger.

Preparat:

Innkapslet i todelte harde gelatinkapsler.

Claims (7)

1. Forbindelse, karakterisert ved at den er et 2-(lH-mdol-2-yl)-5-[(2H-pyn^l-2-yliden)metyl]-lH-pyrrolderivat av formel (I) hvor hver av RI, R2, R3 og R4 representerer hydrogen; R5 representerer Ci-C4-alkoksy som er usubstituert eller substituert med fenyl; og R6 representerer Ci-Ci4-alkyl; eller et farmasøytisk aksepterbart salt derav.

2. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at den er valgt fra 2-(lH-indol-2-yl)-4-metoksy-5-[(5-undecyl-2H-pyrrol-2-yliden)metyl]-lH-pyiTol^ 2-(lH-indol-2-yl)-4-metoksy-5-[(5-mety^^ 2-(lH-indol-2-yl)-4-benzyloksy-5-[(5-metyl-2H-pyiroI-2-yUden)metyl]-lH^ 2-(lH-mdol-2-yl)-4-metoksy-5-[(5-pentyl-2H-pyrrol-2-yliden)metyl]-m 2-(lH-indol-2-yl)-4-beiizyloksy-5-[(5-pentyl-2H-pyirol-2-yliden)metyl]-l^ 2-(lH-mdol-2-yl)-4-metoksy-5-[(5-etyl-2H-pvrrol-2-yUden)metyl]-lH-^ 2-(lH-indol-2-yl)-4-metoksy-5-[(5-propy^ 2-( 1 H-indol-2-yl)-4-metoksy-5-[(5-isopropyl-2H-pyiTol-2-yliden)metyl] -1 H-pyrrol; 2-(lH-indol-2-yl)-4-metoksy-5-[(5-butyl-2H-py^ 2-(lH-indol-2-yl)-4-benzyloksy-5-[(5-etyl-2H-pyiTol-2-yliden)metyl]-lH-pyrrol; 2-(lH-indol-2-yl)-4-benzyloksy-5-[(5-propyl-2H^ 2-(lH-mdol-2-yl)-4-benzyloksy-5-[(5-isopropyl-2H-pvrrol-2-yliden)metyl]-lH-py^ 2-(lH-indol-2-yl)-4-benzyloksy-5-[(5-butyl-2H-pyrrol-2-yliden)metyl]-lH-pyro og farmasøytisk akseptable salter derav.

3. Forbindelse ifølge krav 2, karakterisert ved at den foreligger som hydroklorid, hydrobromid eller metansulfonatsalt.

4. Farmasøytisk preparat, karakterisert ved at det innbefatter en farmasøytisk akseptabel bærer og/eller et fortynningsmiddel og som en virksom bestanddel en forbindelse som angitt i krav 1.

5. Forbindelse som angitt i krav 1 for anvendelse i en fremgangsmåte for behandling av det menneskelige eller animalske legeme ved terapi.

6. Anvendelse av en forbindelse som angitt i krav 1 for fremstillingen av et medikament som har immunomodulerende virkning for behandling av adult-T-celle leukemi-lymfom.

7. Fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at innbefatter behandling av en forbindelse av formel (TJ) hvor R5 og R6 er som angitt ovenfor og X er en avspaltningsgruppe, med en forbindelse av formel (III) hvor RI, R2, R3 og R4 er som angitt i krav 1 og R7 er hydrogen eller en lavere alkylkjede; og, om ønsket, overføring av en forbindelse av formel (T) til en annen forbindelse av formel (T) og/eller, om nødvendig overføring av en forbindelse av formel (I) til et salt og/eller, om ønsket, overføring av et salt av en forbindelse av formel (I) til en fri forbindelse og/eller, om ønsket, separering av en blanding av isomerer av en forbindelse av formel (I) i de enkelte isomerene.