NO314185B1 - Nye alkoksyarylforbindelser, fremgangsmåte ved deres fremstilling og farmasöytiske sammensetninger inneholdende dem - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører nye piperazin-, piperidin- og 1,2,5,6-tetrahydropyridinforbindelser, en fremgangsmåte ved deres fremstilling og farmasøytiske sammensetninger inneholdende dem. Oppfinnelsen vedrører også mellomprodukter som dannes ved syntesen av forbindelsene.

Den vedrører mer spesielt forbindelser med formel I:

hvor

A-B betyr: CH2-CH, CH=C eller CH2-N,

n betyr null eller et heltall fra 1 til og med 6, D betyr et av de følgende bicykliske systemer:

hvor:

Ri og R2, som kan være like eller forskjellige, hver betyr et hydrogen- eller halogenatom, et rettkjedet eller forgrenet alkyl- eller alkoksyradikal med fra 1 til og med 5 karbonatomer eller et hydroksyradikal; og

E betyr en av de følgende heterocykluser: men med det forbehold at

Forekomsten av asymmetriske karbonatomer betyr at molekyle-ne ifølge oppfinnelsen forekommer i form av en racemisk blanding eller racemat og optiske isomerer eller enantiomerer, hvilke også omfattes av foreliggende oppfinnelse. Videre kan forbindelsene ifølge oppfinnelsen sammen med farmasøytisk akseptable syrer danne mineralske eller organiske syresalter, som også omfattes av foreliggende oppfinnelse.

Det dopaminergiske system er forbundet med et vesentlig antall lidelser i det sentrale nervesystem som er forbundet enten med hyperaktivitet {så som f.eks. schizofreni) eller med hypoaktivitet (så som f.eks. Parkinsons sykdom) av dette system. Depresjon, impulsforstyrrelser og hukommel-sesforstyrrelser hører også til de sykdommer for hvilke det har vært mulig å demonstrere den rolle som spilles av ■ dopamin i deres etiologi. Opptil nå har behandlingen av disse sykdommer blitt sikret med D2-dopaminergiske blokkere (for forstyrrelser forbundet med hyperaktivitet) og med D2-dopaminergiske aktivatorer (for forstyrrelser forbundet med hypoaktivitet). Behandling med konvensjonelle nevroleptika, som er D2-dopaminergiske receptorblokkere, har imidlertid flere bivirkninger: tardiv dyskinesi, neuroleptisk malignt syndrom, hyperprolaktinemi og amenoré. I tillegg forårsaker D2-dopaminergisk receptorstimulerende midler kvalme og plagsomme motoriske og kardiovaskulære bivirkninger. I senere tid er det blitt oppdaget tre andre dopaminergiske receptorer i tillegg til de allerede kjente Di- og D2-receptorer: D3(P. Sokoloff et al., Nature, 1990, 347, 147), D4(Van Tot et al., Nature, 1991, 350, 610) og D5(Sunhara et al., Nature, 1991, 350, 614). Foreliggende oppfinnelse vedrører spesielt D4-receptoragonist- eller -antagonist-ligander med en høy selektivitet i forhold til de andre dopaminergiske receptorer, spesielt D2-receptorer, hvilket gir disse produkter verdifulle terapeutiske egenskaper på grunn av det relative fravær av D4-receptorer i hypofysen og i basalgangliastrukturene og samtidig uten de kjente bivirkninger av D2-ligander.

Det bør også nevnes at en økning av kortikal dopaminergisk overføring spiller en viktig rolle ved behandling av defisienssymptomene av schizofreni.

Den kjente teknikk som ligger nærmest foreliggende oppfinnelse, vedrører 1-{2,3-dihydro-l,4-benzodioksin-6-yl)pipe-razinforbindelser, beskrevet i patentbeskrivelsene USP 5 242 925 (serotoninagonister/antagonister), EP 0 300 908

(antiarrytmiske midler), EP 0 072 960 og EP 0 072 961 (antiallergiske midler). Disse patentbeskrivelser verken omfatter eller foreslår forbindelsene som danner formålet for foreliggende oppfinnelse, og kan ikke utøve noen inn-flytelse på patenterbarheten av foreliggende oppfinnelse.

Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse skiller seg således fra kjente forbindelser ikke bare i sin kjemiske struktur, men også med hensyn til sine farmakologiske og terapeutiske aktiviteter. Disse aktiviteter er blitt demon-strert :

in vitro

i undersøkelser av bindingen til klonede D2- og D4-receptorer og

in vivo

a) ved anvendelse av farmakologiske modeller

ved dopaminsyntese(skifte)studier i de følgende strukturer: frontal korteks (mesokortikal vei), nucleus accumbens og luktetuberkel (mesolimbisk vei), striatum (nigro-striatal vei). De funksjonelle dopaminergiske antagonister forårsaker en økning i syntesen av dopamin i disse strukturer .

ved dialysestudier i de ovennevnte strukturer, under hvilke studier produktene ifølge oppfinnelsen kjennetegnes som en funksjon av sine virkninger på dopaminergisk, nor-adrenergisk eller serotoninergisk aktivitet. En selektiv økning i frigivelsen av dopamin i frontal korteks sammenlignet med nucleus accumbens og striatum gjør det mulig å forutsi de terapeutiske antidepressive, antipsykotiske og promnemiske virkninger.

Ovennevnte aktiviteter er blitt bekreftet.

b) ved anvendelse av terapeutiske modeller:

og spesielt under anvendelse av de følgende tester: hemmingen av vertikaliseringen som induseres av apomorfin i mus (antipsykotiske egenskaper)

hemmingen av aggresjon hos isolert mus (antiimpulsive og anxiolytiske egenskaper).

På den andre side er fraværet av bivirkninger blitt demon-strert spesielt ved et fravær av aktivitet i katalepsiinduksjonstesten hos rotte.

Således kan forbindelsene ifølge oppfinnelsen med sin aktivitet som selektive ligander for D4-receptorer anvendes ved forebyggelse av, eller lidelser forbundet med, en dysfunksjon i det dopaminergiske system. Spesielt fremheves deres nytte som antipsykotiske og antidepressive midler ved behandling av impulsforstyrrelser og hukommelsesforstyrrel-ser samt som anxiolytiske midler med hensyn til deres

aktivitet i de ovennevnte tester.

Oppfinnelsen vedrører også en fremgangsmåte ved fremstilling av forbindelser med formel I, hvilken fremgangsmåte kjennetegnes ved at:

en forbindelse med formel II:

hvor A-B og E har ovennevnte betydninger, kondenseres med en forbindelse med formel III:

hvor n og D har ovennevnte betydninger, og X betyr et halogenatom eller et mesyloksy- eller tosyloksyradikal.

Kondensasjonen utføres med særlig fordel i et egnet løs-ningsmiddel, så som f.eks. metyletylketon, metylisobutylketon, toluen, dimetylformamid eller dimetylacetamid, i nærvær av en mottaker av den i løpet av omsetningen dannede syre, ved en temperatur på fra 20-150°C. Som mottaker kan det f.eks. anvendes et alkalimetallkarbonat, så som natri-umkarbonat, eller et tertiært amin, så som trietylamin.

Videre har forbindelser med formel I, hvor n betyr noe annet enn null, dvs. forbindelser som nærmere bestemt tilsvarer formel I':

hvor A-B, D og E har ovennevnte betydninger, og n<1>betyr et heltall fra 1 til 6, også blitt fremstilt ifølge en variant av ovennevnte fremgangsmåte, hvilken variant kjennetegnes ved at: en forbindelse med den ovenfor definerte formel II

kondenseres med

en forbindelse med formel IV:

hvor:

D og n' har ovennevnte betydninger, og det således erholdte amid med formel V:

hvor

A-B, D, E og n' har ovennevnte betydninger, reduseres.

Kondensasjonen av forbindelsene II og IV utføres med spesi-ell fordel i et egnet løsningsmiddel, så som f.eks. metylenklorid, i nærvær av karbonyldiimidazol.

Reduksjonen av amidet V utføres med fordel med hjelp av et litiumaluminiumhydrid i eter eller tetrahydrofuran eller med hjelp av borandimetylsulfid i tetrahydrofuran, eller natriumalkoksyaluminohydrid i toluen, så som "Red-Al".

Sistnevnte fremgangsmåte ved fremstilling av forbindelser I' er også en gjenstand for foreliggende oppfinnelse.

I tillegg er amidene med formel V nye mellomprodukter og danner i seg selv en gjenstand for foreliggende oppfinnelse.

Utgangsstoffene med formel II, III og IV er enten kjente produkter eller produkter fremstilt fra kjente forbindelser ifølge kjente fremgangsmåter som beskrevet i eksemplene nedenfor.

Forbindelsene med formel I gir salter med fysiologisk akseptable syrer. Disse salter omfattes også av foreliggende oppfinnelse.

Foreliggende oppfinnelse vedrører også farmasøytiske sammensetninger hvilke som aktiv ingrediens omfatter en forbindelse med den generelle formel I eller et fysiologisk akseptabelt salt derav, blandet med eller i forbindelse med en egnet farmasøytisk eksipiens, så som f.eks. druesukker, melkesukker, talkum, etylcellulose, magnesiumstearat eller kakaosmør. De således erholdte farmasøytiske sammensetninger utformes vanligvis i doseform, og kan inneholde fra 0,1 til 100 mg aktiv ingrediens. De kan f.eks. foreligge i form av tabletter, dragéer, gelatinkapsler, injiserbare eller drikkbare løsninger og kan, avhengig av det bestemte til-felle, administreres oralt, rektalt eller parenteralt i en dose på fra 0,1 til 100 mg aktiv ingrediens fra 1 til 3 ganger daglig.

De følgende eksempler illustrerer foreliggende oppfinnelse, hvorved smeltepunktene ble bestemt med en Kofler-varmeplate (K), hvor nødvendig under et mikroskop (M.K.).

Eksempel 1

1-( Benzocyklobutan- l- ylmetyl)- 4-( 2, 3- dihydrobenzo- l, 4-dioksin- 6- yl) piperazin

2,26 g (7,8 x IO"<3>mol) 1-hydroksymetylbenzocyklobutan-tosylat, 1,7 g (7,8 x IO"<3>mol) 4-(2,3-dihydrobenzo-l,4-dioksin-6-yl) piperazin og 2,16 g (15,6 x IO"<3>mol) K2CO3i 50 ml metylisobutylketon blandes sammen. Denne blanding oppvarmes til 100°C i 8 timer og avkjøles deretter. Blandingen inndampes, og residuet tas opp i vann og etylacetat. Separasjon utføres, og den organiske fase ekstraheres deretter med IN HC1. Den vandige fase gjøres basisk med IN NaOH og ekstraheres deretter med metylenklorid og tørkes over MgS04. Den erholdte olje renses ved "flash"-kromatografi (elueringsmiddel: CH2C12/CH30H: 95/5). Det erholdes 1 g {utbytte = 38%) olje som tilsvarer tittelforbindelsen, hvis dihydroklorid fremstilles i acetonitril. Smp. 242-245°C. Eksempel 2 4-( 2, 3- Dihydrobenzo- 1, 4- dioksin- 6- yl)- 1-( indan- 2- yl) piperazin

Fremstilt på samme måte som beskrevet i Eksempel 1, men under anvendelse av indan-2-oltosylat istedenfor 1-hydrok-symetylbenzocyklobutantosylat, smelter den erholdte tittelforbindelse ved 183-185°C.

Eksempel 3

1-[ 2-( Benzocyklobutan- l- yl) etyl]- 4-( 2, 3- dihydro- 5- metoksybenzofuran- 6- yl) piperazin

2,21 g (8,2 mmol) 4-(2,3-dihydro-5-metoksybenzofuran-6-yl)piperazin (Preparat 1), 1,72 g (8,2 mmol) 2-(benzocyklobutan-l-yl ) -1-brometan og 3,48 g (32,8 mmol) natriumkarbo-nat i 33 ml metylisobutylketon oppvarmes under tilbakeløp i 14 timer. Det hele inndampes til tørrhet, tas opp i 200 ml etylacetat og 100 ml N natriumhydroksidløsning og dekan-teres, og den organiske fase vaskes med 100 ml mettet natriumkloridløsning. Etter tørking over MgS04og inndamping kromatograferes det erholdte residuum på kisel (elueringsmiddel: CH2C12/CH30H: 98/2) for å gi 2,1 g av det ventede produkt. Ved tilsetning av en 2% fumarsyreløsning i etanol erholdes 1,7 g fumarat av tittelforbindelsen. Smp. 193-194°C. Eksempel 4 1-( 2, 3- Dihydro- 5- metoksybenzofuran- 6- yl)- 4-[ 2-( naft- 1-yl) etyl] piperazin

Fremstilles på samme måte som produktet fra Eksempel 3, men under anvendelse av 2-(naft-l-yl)-1-brometan istedenfor 2-(benzocyklobutan-l-yl)-1-brometan.

Det erholdte fumarat av tittelforbindelsen smelter ved 177-179°C etter omkrystallisasjon fra etanol.

Eksempel 5

4-[ 2-( Benzocykloheptan- l- yl) etyl]- 1-( 2, 3- dihydro- 5- metoksybenzofuran- 6- yl) piperazin

Fremstilles på samme måte som produktet fra Eksempel 3, men under anvendelse av 2-(benzocykloheptan-l-yl)etanolmesylat istedenfor 2-(benzocyklobutan-l-yl)-1-brometan.

Det erholdte fumarat av tittelforbindelsen smelter ved 225-227°C etter omkrystallisasjon fra etanol.

Eksempel 6

4-( 2, 3- Dihydrobenzo- l, 4- dioksin- 6- yl)- 1-( indan- 2- ylmetyl)-piperazin

Trinn 1 " Amid"

Det tilsettes 4,9 g (29,5 mmol) karbonyldiimidazol i én porsjon til 4,9 g (29,5 mmol) indan-2-ylkarboksylsyre oppløst i 50 ml metylenklorid. Reagensmidlene får stå i kontakt med hverandre i én time etter at gassdannelsen er avsluttet, og deretter tilsettes det raskt dråpevis 6,4 g (29,5 mmol) 4-(2,3-dihydrobenzo-l,4-dioksin-6-yl)piperazin oppløst i 50 ml metylenklorid. Reagensmidlene får stå i kontakt med hverandre over natten, overføres til en separa-sjonstrakt og ekstraheres med IN HC1. De sure faser gjøres basiske i kald tilstand og ekstraheres med etylacetat. Det erholdes 8,3 g av det ventede amid (utbytte = 69%), som anvendes uten rensing.

Trinn 2 " Tittelforbindelse"

En løsning av 8 g (21,9 mmol) av det ovenfor erholdte amid i 100 ml THF helles i 0,8 g LiAlH4suspendert i 30 ml THF. Reagensmidlene får stå i kontakt med hverandre over natten, og blandingen spaltes med etter hverandre H20 {0,54 ml), 20% NaOH (0,44 ml) og H20 (2 ml). Felningen filtreres, vaskes med THF og inndampes for å erholde en olje som tilsvarer det ønskede produkt. Ved langsom tilsetning av en eterisk hydrogenkloridløsning til basen oppløst i acetonitril, erholdes det 1,5 g dihydroklorid av tittelforbindelsen. Smp.: 220-222°C.

Eksempel 7

1-{ Indan- 2- ylmetyl)- 4-( 2, 3- dihydro- 5- metoksybenzofuran- 6-yl) piperazin

Tittelforbindelsen ble erholdt på samme måte som produktet fra Eksempel 6, men under anvendelse av 4-(2,3-dihydro-5-metoksybenzofuran-6-yl)piperazin (Preparat 1) istedenfor 4-(2,3-dihydrobenzo-l,4-dioksin-6-yl)piperazin i trinn 1. Hydrokloridet av tittelforbindelsen, erholdt ved langsom tilsetning av en eterisk hydrogenkloridløsning til basen oppløst i eter, smelter ved 201-204°C.

Eksempel 8

4-[ 2-( Benzocyklohept- l- en- l- yl) etyl]- 1-( 2, 3- dihydro- 5-metoksybenzofuran- 6- yl) piperazin

Erholdes på samme måte som produktet fra Eksempel 6, men under anvendelse i Trinn 1 av 4-(2,3-dihydro-5-metoksybenzofuran-6-yl)piperazin istedenfor 4-(2,3-dihydrobenzo-1,4-dioksin-6-yl)piperazin på den ene side og 2-(benzocyklohept-l-en-l-yl) eddiksyre istedenfor indan-2-ylkarboksylsyre på den andre side.

Fumaratet av tittelforbindelsen smelter ved 207-209°C etter omkrystallisasjon fra etanol.

Eksempel 9

1-[ 2-( Benzocyklobutan- l- yl) etyl]- 4-( 2, 3- dihydrobenzo- l, 4-dioksin- 6- yl) piperazin

Trinn 1 " Amid"

Identisk med Trinn 1 i Eksempel 6, men under anvendelse av benzocyklobutan-l-yleddiksyre istedenfor indan-2-ylkarboksylsyre.

Trinn 2 Tittel forbindelse

7,92 ml (79,2 mmol) borandimetylsulfid tilsettes dråpevis til 7,9 mmol av det ovenfor erholdte amid i 150 ml vann-fritt THF. Det hele oppvarmes under tilbakeløp i 6 timer. Etter å ha blitt brakt tilbake til værelsestemperatur, spaltes blandingen ved å helle i dråpevis 16 ml metanol og deretter å oppvarme det hele under tilbakeløp i 3 timer. Etter inndamping av løsningsmidlene erholdes det en olje som tilsvarer tittelforbindelsen (utbytte = 93%). Hydrokloridet smelter ved 200-204°C.

Eksempel 10

1-[ 3-( Benzocyklobutan- l- yl) propyi]- 4-( 2, 3- dihydrobenzo- l, 4-dioksin- 6- yl) piperazin

Fremstilles på samme måte som tittelforbindelsen fra Eksempel 9, men under anvendelse av fremgangsmåten fra Trinn 1 av Eksempel 6, hvor indan-2-ylkarboksylsyren skiftes ut mot 3-(benzocyklobutan-l-yl)propionsyre, for å fremstille amidet (utbytte = 79%). Dihydrokloridet smelter ved 196-199°C.

Eksempel 11

4-( 2, 3- Dihydrobenzo- l, 4- dioksin- 6- yl)- 1-( indan- 2- ylmetyl)-piperidin

Trinn 1 " Amid"

Identisk med Trinn 1 av Eksempel 6, men under anvendelse av 4-(2,3-dihydrobenzo-l,4-dioksin-6-yl)piperidin (Preparat 2) istedenfor 4-(2,3-dihydrobenzo-l,4-dioksin-6-yl)piperazin. Etter "flash"-kromatografi på kisel med et elueringsmiddel sammensatt av blandingen CH2CI2/CH3COOC2H5: 95/5, erholdes det ventede amid i et utbytte på 61%.

Trinn 2 Tittel forbindelse

Identisk med Trinn 2 av Eksempel 9. Dihydrokloridet av tittelforbindelsen smelter ved 218-220°C (utbytte = 42%).

Eksempel 12

1-( 2, 3- Dihydro- 5- metoksybenzofuran- 6- yl)- 4-[ 2-( 1, 2, 3, 4-tetrahydronaftalen- l- yl) etyl] piperazin

Fremstilt som beskrevet i Eksempel 9, utgående fra 1,2,3,4-tetrahydronaftalen-l-yleddiksyre og 4-(2,3-dihydro-5-metoksybenzofuran-6-yl)piperazin. Fumaratet av tittelforbin- deisen smelter ved 219-220°C etter omkrystallisasjon fra etanol.

Eksempel 13

1-( 2, 3- Dihydro- 5- etoksybenzofuran- 6- yl)- 4-[ 2-( indan- 2-yl) metyl] piperazin

Fremstilt som beskrevet i Eksempel 9, utgående fra 4-(2,3-dihydro-5-etoksybenzofuran-6-yl)piperazin (Preparat 4). Fumaratet av tittelforbindelsen smelter ved 183-185°C (etanol).

Eksempel 14

1-[ 3-( Benzocyklobutan- l- yl) propyl]- 4-( benzo- 1, 5- dioksepin-7- yl) piperazin

Fremstilt som beskrevet i Eksempel 9, utgående fra 3-(benzocyklobutan-l-yl)propionsyre og 4-(benzo-1,5-dioksepin-7-yl)piperazin. Fumaratet av tittelforbindelsen smelter ved 168-170°C (etanol).

Eksempel 15

4-( Benzo- 1, 5- dioksepin- 7- yl)-1-[( indan- 2- yl) metyl] piperazin

Fremstilt som beskrevet i Eksempel 9, utgående fra 4-(benzo-1,5-dioksepin-7-yl)piperazin. Hemi-fumaratet av tittelforbindelsen smelter ved 179-181°C (etanol).

Eksempel 16

4-[( 2, 3- Dihydrobenzo- l, 4- dioksin- 6- yl) metyl]- 1-[( indan- 2-yl) metyl] piperazin

Fremstilt som beskrevet i Eksempel 9, utgående fra 4-[(2,3-dihydrobenzo-1,4-dioksin-6-yl)metyl]piperazin. Difumaratet av tittelforbindelsen smelter ved 217-220°C (etanol).

Eksempel 17

4-[( 2, 3- Dihydro- 5- metoksybenzofuran- 6- yl)]- 1-( 4, 5, 6, 7-tetrahydrobenzo[ b] tien- 5- yl) metyl] piperazin

Fremstilt som beskrevet i Eksempel 9, utgående fra 4,5,6,7-tetrahydrobenzo[b]tien-5-ylkarboksylsyre og 4-(2,3-dihydro-5-metoksybenzofuran-6-yl)piperazin. Fumaratet av tittelforbindelsen smelter ved 198-200°C (etanol).

Eksempel 18

1-( 2, 3- Dihydrobenzo- l, 4- dioksin- 6- yl)- 4-[ 2-( naft- l- yl)-etyl] piperazin

Fremstilt som beskrevet i Eksempel 9, utgående fra naft-1-yleddiksyre. Dihydrokloridet av tittelforbindelsen smelter ved 223-232°C (metanol).

Eksempel 19

1-[( Cyklopenta[ b] tien- 5- yl) metyl]- 4-( 2, 3- dihydro- 5- metoksybenzofuran- 6- yl) piperazin

Fremstilt som beskrevet i Eksempel 9, utgående fra {cyklopenta[b]tien-5-yl)karboksylsyre (Preparat 8) og 4-{2,3-dihydro-5-metoksybenzofuran-6-yl)piperazin. Fumaratet av tittelforbindelsen smelter ved 186-190°C (etanol).

Eksempel 20

1-[( Cyklopenta[ c] tien- 5- yl) metyl]- 4-( 2, 3- dihydro- 5- metoksybenzofuran- 6- yl) piperazin

Fremstilt som beskrevet i Eksempel 9, utgående fra (cyklopenta [c] tien-5-yl) karboksylsyre (Preparat 7) og 4-(2,3-dihydro-5-metoksybenzofuran-6-yl)piperazin. Tittelforbindelsen smelter ved 156-158°C.

Eksempel 21

4-( 2, 3- Dihydrobenzo- l, 4- dioksin- 6- yl)- 1-[ 2-( naft- l- yl)-etyl] piperidin

Fremstilt som beskrevet i Eksempel 11, men under anvendelse i Trinn 1 av naft-l-yleddiksyre istedenfor indan-2-ylkarboksylsyre. Hydrokloridet av tittelforbindelsen smelter ved 220-223°C (metylcyanid).

Eksempel 22

1-[( Acenaften- l- yl) metyl]- 4-( 2, 3- dihydro- 5- metoksybenzofuran- 6- yl) piperazin

Fremstilt som beskrevet i Eksempel 9, utgående fra acenaften-l-ylkarboksylsyre og 4-(2,3-dihydro-5-metoksybenzofuran-6-yl)piperazin. Fumaratet av tittelforbindelsen smelter ved 226-228°C (etanol).

Eksempel 23

4-( 2, 3- Dihvdro- 7- metoksybenzo- l, 4- dioksin- 6- yl)- 1-[( indan-2- yl) metyl] piperazin

Fremstilt som beskrevet i Eksempel 9, utgående fra 4-{2,3-dihydro-7-metoksybenzo-l,4-dioksin-6-yl)piperazin {Preparat 5). Fumaratet av tittelforbindelsen smelter ved 176-178°C (etanol).

Eksempel 24

4-( 2, 3- Dihydrobenzo- l, 4- dioksin- 6- yl)- 1-[( 1, 2, 3, 4- tetra-hydronaft- 2- yl) metyl] piperazin

Fremstilt som beskrevet i Eksempel 9, utgående fra 1,2,3,4-tetrahydronaft-2-ylkarboksylsyre. Hydrokloridet av tittelforbindelsen smelter ved 226-229°C (metanol).

Eksempel 25

4-( 2, 3- Dihydro- 5- metoksybenzofuran- 6- yl)- 4-[( 1, 2, 3, 4- tetra-hydronaft- 2- yl) metyl] piperazin

Fremstilt som beskrevet i Eksempel 9, utgående fra 1,2,3,4-tetrahydronaft-2-ylkarboksylsyre og 4-(2,3-dihydro-5-metoksybenzofuran-6-yl)piperazin. Fumaratet av tittelforbindelsen smelter ved 219-221°C (etanol).

Eksempel 26

1-( Acenaften- l- ylmetyl)- 4-( 2, 3- dihydrobenzo- l, 4- dioksin- 6-yl) piperazin

Fremstilt som beskrevet i Eksempel 9, utgående fra ace-naf ten-l-ylkarboksylsyre. Hydrokloridet av tittelforbindelsen smelter ved 192-196°C (eter).

Eksempel 27

1-[( Indan- 2- yl) metyl]- 4-( 8- metoksybenzo- l, 5- dioksepin- 7-yl) piperazin

Fremstilt som beskrevet i Eksempel 9, utgående fra 4-(8-metoksybenzo-1,5-dioksepin-7-yl)piperazin (Preparat 6). Tittelforbindelsen smelter ved 120-122°C (etanol).

Eksempel 28:

4-( 2, 3- Dihydrobenzofuran- 5- yl)- 1-( indan- 2- ylmetyl) piperazin

Fremstilt som beskrevet i Eksempel 9, utgående fra 4-(2,3-dihydrobenzofuran-5-yl)piperazin. Fumaratet av tittelforbindelsen smelter ved 180-182°C (etanol).

Eksempel 2 9

4-( 2, 3- Dihydro- 5- metoksybenzofuran- 6- yl)- 1-( indan- l- ylmetyl) piperazin

Fremstilt som beskrevet i Eksempel 9, utgående fra indan-1-ylkarboksylsyre og 4-{2,3-dihydro-5-metoksybenzofuran-6-yl)piperazin. Fumaratet av tittelforbindelsen smelter ved 195-197°C (etanol).

Eksempel 30

4-( 2, 3- Dihydrobenzofuran- 6- yl)- 1-( indan- 2- ylmetyl) piperazin

Fremstilt som beskrevet i Eksempel 9, utgående fra 4-(2,3-dihydrobenzofuran-6-yl)piperazin. Hemifumaratet av tittelforbindelsen smelter ved 171-173°C (etanol).

Eksempel 31

4-( 2, 3- Dihydrobenzo- l, 4- dioksin- 6- yl)- 1-[( indan- 2- yl)-metyl]- 1, 2, 3, 6- tetrahydropyridin

Trinn 1 " Amid"

Identisk med Trinn 1 av Eksempel 6, men under anvendelse av 4-(2,3-dihydrobenzo-l,4-dioksin-6-yl)-1,2,3,6-tetrahydro-pyridin (Preparat 3) istedenfor 4-(2,3-dihydrobenzo-l,4-dioksin-6-yl)piperazin.

Trinn 2 Tittel forbindelse

4,4 ml (15,8 mmol) "Red-Al" 3,5M i toluen helles dråpevis i en løsning av 1,9 g (5,2 mmol) av det ovenfor fremstilte amid i 60 ml toluen. Det hele oppvarmes i 2 timer ved 50°C og omrøres deretter over natten ved værelsestemperatur. Det hele avkjøles deretter med et isbad og hydrolyseres med etter hverandre 2,2 ml etanol og 2,6 ml vann. Aluminium-saltene avfUtreres, og filtratet inndampes til tørrhet. Det erholdes 1,4 g olje, som renses ved "flash"-kromatografi.

Fumaratet av tittelforbindelsen smelter ved 160-167°C (etanol).

Utbytte: 25%.

Eksempel 32

4-( 2, 3- Dihydrobenzo- l, 4- dioksin- 6- yl)- 1-[ 2-( naft- l- yl)-etyl]- 1, 2, 3, 6- tetrahydropyridin

Fremstilt som beskrevet i Eksempel 28, men under anvendelse i Trinn 1 av naft-l-yleddiksyre istedenfor indan-l-ylkarboksylsyre. Fumaratet av tittelforbindelsen smelter ved 170-180°C (etanol).

Eksempel 33

4-( 2, 3- Dihydro- 5- metoksybenzofuran- 6- yl)- 1-[ 2-( 1, 2- dihydro-naftalen- 3- yl) metyl] piperazin

Fremstilt som beskrevet i Eksempel 31, men under anvendelse i Trinn 1 av 1,2-dihydronaftalen-3-ylkarboksylsyre og 4-(2,3-dihydro-5-metoksybenzofuran-6-yl)piperazin. Fumaratet av tittelforbindelsen smelter ved 180-184°C (etanol).

Eksempel 34

1-( Indan- 2- ylmetyl)- 4-( 5- metoksybenzofuran- 6- yl) piperazin

Fremstilt som beskrevet i Eksempel 31, men under anvendelse i Trinn 1 av 4-{5-metoksybenzofuran-6-yl)piperazin. Fumaratet av tittelforbindelsen smelter ved 188-192°C (etanol).

Eksempel 35

4-( Benzofuran- 6- yl)- 1-( indan- 2- ylmetyl) piperazin

Fremstilt som beskrevet i Eksempel 31, men under anvendelse i Trinn 1 av 4-(benzofuran-6-yl)piperazin. Difumaratet av tittelforbindelsen smelter ved 168-170°C (etanol).

Fremstilling av nye utgangsstoffer

Preparat 1

4-( 2, 3- Dihydro- 5- metoksybenzofuran- 6- yl) piperazin

Trinn 1 2, 3- Dihydro- 5- metoksy- 6- nitrobenzofuran

15 g (100 mmol) 2,3-dihydro-5-metoksybenzofuran oppløst i 15 ml iseddik tilsettes dråpevis ved 0°C i løpet av 15 minutter til 18,7 ml rykende salpetersyre i 37,5 ml vann. Det hele omrøres i 1 time ved 0°C og deretter i 1 time 30 minutter ved værelsestemperatur. Reaksjonsblandingen helles i 125 ml vann, og det erholdte faste stoff filtreres og vaskes godt med vann. Etter tørking erholdes 16,9 g av det ventede produkt (utbytte = 87%). Smp. 108-109°C.

Trinn 2 6- Amino- 2, 3- dihydro- 5- metoksybenzofuran

7,1 g (36,4 mmol) av den i det forrige trinn erholdte forbindelse i 100 ml metanol som inneholder 100 mg platina-oksid, hydrogeneres ved værelsestemperatur og vanlig trykk i 3 timer. Etter avfiltrering av katalysatoren og inndamping av løsningsmidlet erholdes det 5,85 g av det ventede amin i form av en olje (utbytte = 97%).

Trinn 3 Tittel forbindelse

5,75 g (34,8 mmol) av det ovenfor erholdte amin, 6,2 g (34,8 mmol) bis(2-kloretyl)aminhydroklorid og 4,81 g (34,8 mmol) kaliumkarbonat oppløst i 90 ml klorbenzen, oppvarmes under tilbakeløp i 22 timer. Det hele helles i vann, og klorbenzenet avdekanteres. Den vandige fase gjøres basisk med 12 ml konsentrert natriumhydroksidløsning og ekstraheres to ganger med hver 250 ml etylacetat. De organiske faser vaskes med 250 ml mettet NaCl-løsning. Etter tørking erholdes det 5,95 g av det ventede produkt, renset i form av sitt hydroklorid. Smp. >260°C.

Preparat 2

4-( 2, 3- Dihydrobenzo- l, 4- dioksin- 6- yl) piperidin

Trinn 1 Magnesiumforbindelse av S- brom- 2, 3- dihydrobenzo-1, 4- dioksin 10 g (46 mmol) 6-brom-2,3-dihydrobenzo-l,4-dioksin oppløst i 100 ml THF tilsettes raskt til en suspensjon av 1,1 g (0,046 gramatom) magnesium i 20 ml THF. Reaksjonen startes ved å oppvarme i nærvær av en jodkrystall og noen få dråper metyljodid. Når tilsetningen er fullført (ca. 15 minutter), oppvarmes det hele under tilbakeløp i 1 time. Det erholdes en fullstendig klar løsning.

Trinn 2 l- Benzyl- 4-( 2, 3- dihydrobenzo- l, 4- dioksin- 6- yl)- 4-hydroksypiperidin

6,9 g (37 mmol) N-benzylpiperid-4-on oppløst i 80 ml THF tilsettes ved 0°C til den ovenfor erholdte løsning av Grignardreagens. Når tilsetningen er fullført omrøres det hele ved værelsestemperatur i 2 timer og hydrolyseres deretter med en mettet NH4Cl-løsning. Det hele inndampes til tørrhet, og deretter tas residuet opp i eter og ekstraheres med IN HC1. Den sure fase gjøres basisk med N natri-umhydroksidløsning og ekstraheres med eter. Den eteriske

fase tørkes og inndampes deretter til tørrhet. 8 g av det ventede produkt (utbytte = 67%) erholdes. Smp. 154-156°C.

Trinn 3 l- Benzyl- 4- ( 2, 3- dihydrobenzo- l, 4- dioksin- 6- yl)-1, 2, 3, 6- tetrahydropyridin 4 g (12,3 mmol) av det i Trinn 2 erholdte produkt tilsettes til 50 ml trifluoreddiksyre. Det hele oppvarmes i 30 minutter ved 60°C, avkjøles og nøytraliseres med 35% natrium-hydroksidløsning. Ekstraheringen utføres med eter, og eks-traktet vaskes med vann, tørkes over MgS04, filtreres og inndampes til tørrhet. Det erholdte residuum renses ved kromatografi på kisel (elueringsmiddel: CH2CI2/CH3OH: 95/5). Det erholdes 1,5 g av det ønskede produkt i form av en olje (utbytte = 40%).

Trinn 4 Tittel forbindelse

3,2 g (10,4 mmol) av det i Trinn 3 erholdte produkt opplø-ses i 150 ml etanol. 1,5 g 20% Pd(OH)2på kull tilsettes, og det hele hydrogeneres ved værelsestemperatur i 24 timer under et trykk på 4 x IO<5>Pa. Katalysatoren avfiltreres, og filtratet inndampes til tørrhet. Det erholdes 1,7 g av det ventede produkt i form av en olje (utbytte = 77%).

Preparat 3

4-( 2, 3- Dihydrobenzo- l, 4- dioksin- 6- yl)- 1, 2, 3, 6- tetrahydro-pyridin

2 g (6,5 mmol) av den i Trinn 3 av Preparat 2 erholdte forbindelse oppløses i 30 ml 1,2-dikloretan. 1,2 ml (13 mmol) etylklorformiat tilsettes, og deretter oppvarmes det hele under tilbakeløp i 2 timer, avkjøles og inndampes til tørrhet. Residuet tas opp i 30 ml etanol og 0,7 g (13 mmol) kaliumhydroksid og oppvarmes deretter under tilbakeløp over natten. Det hele avkjøles, det tilsettes 20 ml vann og ytterligere 1,05 g (19,5 mmol) kaliumhydroksid, og det hele oppvarmes igjen under tilbakeløp i 2 dager. Etter inndamp ing av etanolen fortynnes blandingen med vann og ekstraheres med etylacetat, tørkes over MgSC>4, filtreres og inndampes til tørrhet for å gi 1,4 g tittelforbindelse (utbytte = 100%).

Preparat 4

4-( 2, 3- Dihydro- 5- etoksybenzofuran- 6- yl) piperazin

Erholdes på samme måte som produktet fra Preparat 1, men under anvendelse i Trinn 1 av 2,3-dihydro-5-etoksybenzofuran istedenfor 2,3-dihydro-5-metoksybenzofuran. Rødbrunt fast stoff (smp. = 68-69°C) .

Preparat 5

4-( 2, 3- Dihydro- 7- metoksybenzo- l, 4- dioksin- 6- yl) piperazin

Erholdes på samme måte som produktet fra Preparat 1, men under anvendelse i Trinn 1 av 2,3-dihydro-7-metoksybenzo-1,4-dioksin istedenfor 2,3-dihydro-5-metoksybenzofuran. Hydrokloridet av tittelforbindelsen smelter ved 180-182°C.

Preparat 6

4-( 8- Metoksybenzo- l, 5- dioksepin- 7- yl) piperazin

Erholdes på samme måte som produktet fra Preparat 1, men under anvendelse i Trinn 1 av 8-metoksybenzo-l,5-dioksepin istedenfor 2,3-dihydro-5-metoksybenzofuran. Hydrokloridet av tittelforbindelsen smelter ved 187-189°C.

Preparat 7

Cyklopenta[ c] tien- 5- ylkarboksylsyre

Trinn 1 Cyklopenta[ c] tiofen- 5, 5- dikarboksylsyredietyl-ester

Ved værelsestemperatur blandes 4,5 g (15,0 mmol) 3,4-bis-(brommetyl)tiofen (hvis syntese beskrives i J. Prakt. Chem. 1972, 314(2), 334-352), 2,3 ml {15,0 mmol) dietylmalonat, 4,3 g (31,0 mmol) kaliumkarbonat og 75 ml metyletylketon sammen. Det hele oppvarmes under tilbakeløp i 20 timer og inndampes deretter til tørrhet, tas opp i 200 ml diklormetan og vaskes to ganger med hver 50 ml vann. Etter tør-king over magnesiumsulfat og påfølgende inndamping, kromatograferes residuet på kisel (elueringsmiddel: diklormetan) for å gi 1,8 g av den ønskede forbindelse (utbytte = 45%).

Trinn 2 Cyklopenta[ c] tiofen- 5, 5- dikarboksylsyre

En løsning av 2,2 g (38,8 mmol) kaliumhydroksid i 2,2 ml vann tilsettes i én porsjon til 2,6 g (9,7 mmol) av den ovennevnte forbindelse i 5 ml etanol. Det hele oppvarmes under tilbakeløp i 6 timer og inndampes deretter til tørr-het. Residuet tas opp i 50 ml N saltsyre og ekstraheres 3 ganger med hver 80 ml eter. De sammenslåtte eteriske faser tørkes over magnesiumsulfat og inndampes deretter for å gi 1,85 g av den ønskede forbindelse (utbytte = 88%).

Trinn 3 Cyklopenta[ c] tien- 5- ylkarboksylsyre

1,8 g (8,5 mmol) av ovennevnte forbindelse i 8,5 ml N,N-dimetylacetamid oppvarmes under tilbakeløp i 1 time. Det hele inndampes deretter til tørrhet og tas deretter opp i 100 ml eter og vaskes 4 ganger med hver 50 ml vann. Etter tørking over magnesiumsulfat og påfølgende inndamping erholdes 1,32 g av den ønskede forbindelse (utbytte = 94%).

Preparat 8

Cyklopenta[ b] tien- 5- ylkarboksylsyre

Trinn 1 Metyl- 3-( tien- 3- yl)- 3- oksopropanoat

24 g (0,6 mmol) natriumhydrid (60%) tilsettes porsjonsvis ved 0°C i løpet av 10 minutter til 25,2 g (0,2 mmol) 3-acetyltiofen i 600 ml dimetylkarbonat, og deretter oppvarmes det hele under tilbakeløp i 30 minutter, får avkjø-les og helles ill vann/is-blanding som inneholder 53 ml eddiksyre. Ekstrahering utføres 3 ganger med hver 250 ml eter. De sammenslåtte organiske faser tørkes over magne-siumsulf at. Etter inndamping kromatograferes residuet på kisel (elueringsmiddel: diklormetan) for å gi 17 g av den ønskede forbindelse (utbytte = 46%).

Trinn 2 4- Oksocyklopenta[ b] tien- 5- ylkarboksylsyremetylester

Ved værelsestemperatur tilsettes 4,9 g (26,6 mmol) av den ovennevnte ketoester til 7,8 g (58,5 mmol) aluminiumklorid i 75 ml nitrometan, og det hele omrøres deretter i 15 minutter. 2,9 ml (31,9 mmol) 2-metoksyacetylklorid i 25 ml nitrometan tilsettes deretter dråpevis i løpet av 10 minutter, og det hele oppvarmes til 80°C i 3 timer, får avkjø-les, helles i 100 ml vandig 10% oksalsyreløsning og ekstraheres deretter 3 ganger med hver 100 ml eter. De sammenslåtte eteriske faser vaskes to ganger med hver 150 ml mettet vandig natriumhydrogenkarbonatløsning, tørkes over magnesiumsulfat og inndampes, og residuet kromatograferes på kisel for å gi 2,85 g av den ønskede forbindelse (utbytte = 55%).

Trinn 3 Cyklopenta[ b] tien- 5- ylkarboksylsyremetylester

I en morter blandes 7 g (107,2 atomgram) sink intimt med 0,78 g (2,9 mmol) kvikksølvklorid, og det hele omrøres kraftig i 10 minutter i 10 ml vann som inneholder 0,3 ml konsentrert saltsyre. Den vandige fase avdekanteres, og deretter tilsettes det etter hverandre 6 ml vann, 12 ml konsentrert saltsyre og 2,8 g (14,3 mmol) av ovennevnte forbindelse i 15 ml toluen. Det hele oppvarmes under til-bakeløp i 18 timer og får deretter avkjøles, og amalgamet avsepareres og ekstraheres to ganger med hver 20 ml eter. De sammenslåtte organiske faser vaskes to ganger med hver 20 ml vandig 10% natriumkarbonatløsning, tørkes over mag-nesiumsulf at og inndampes, og residuet kromatograferes på kisel (elueringsmiddel: diklormetan + 2% etylacetat) for å gi 1,15 g av den ønskede forbindelse (utbytte = 44%).

Trinn 4 Cyklopenta[ b] tien- 5- ylkarboksylsyre

1,05 g (5,8 mmol) av den ovennevnte forbindelse og 3,5 ml (7 mmol) 2N natriumhydroksidløsning i 6 ml metanol omrøres ved værelsestemperatur i 24 timer, inndampes deretter til tørrhet, tas opp i 50 ml vann, vaskes to ganger med hver 25 ml eter, surgjøres med N saltsyre og ekstraheres 3 ganger med hver 40 ml eter. De sammenslåtte eteriske faser tørkes over magnesiumsulfat og inndampes for å gi 0,86 g av den ønskede forbindelse (utbytte = 88%).

Eksempel 36

Farmakologisk undersøkelse

In vitro Bestemmelse av affiniteten for D^- receptorer fra

menneske

Membraner preparert av CHO-celler som var transfektert med human D4-receptor ble ervervet fra Receptor Biology Inc.

(MD, U.S.A.). Membranene ble inkubert i grupper på tre med 30 ug membranprotein, 0,5 mmol [<3>H]-spiperon og kald ligand i et slutlig volum på 1 ml, i 60 minutter ved 25°C. Inkuba-sjonsbufferen inneholder 50 mM Tris-HCl (pH 7,4), 120 mM

NaCl, 5 mM KC1, 5 mM MgCl2og 1 mM EDTA. Etter inkubasjonen filtreres inkubasjonsmediet langs WHATMAN GF/B-filtere som er impregnert med 0,1% polyetylenimin og vaskes tre ganger med hver 2 ml avkjølt buffer. Den radioaktivitet som ble igjen på filtrene, bestemmes ved væskescintillasjons-telling. De bindende isotermer analyseres med en tilpasset ikke-lineær regresjonsmetode for å bestemme ICso-verdiene. Disse omdannes til hemmingskonstantene (Kj.) ved hjelp av Cheng-Prusoff-ligningen:

hvor L betyr konsentrasjonen av fritt [<3>H]-spiperon, og Kd betyr [<3>H]-spiperondissosiasjonskonstanten for den humane Dij-receptor (70 pM) .

Produktene ifølge oppfinnelsen har Ki-verdier for D4-recep-toren på mindre enn 5 x 10~<8>M.

Bestemmelse av affiniteten for D2~ receptorer fra menneske Den heri anvendte fremgangsmåte er allerede blitt beskrevet i detalj i litteraturen. CHO-celler transfekteres på stabil måte med cDNA-koding for human D2-receptor, og for bin-dingsstudiene inkuberes membranene med 0,1 nM [<125>I]-jod<->sulpirid, og den spesifikke binding er over 90%. IC50- og Ki-verdiene bestemmes og beregnes som beskrevet ovenfor. Produktene ifølge oppfinnelsen har Ki-verdier for D2-recep-toren på over 10"<6>M.

In vivo

a) Farmakologiske modeller

Hannlige Wistar-rotter (Iffa Credo, Illskirchen, Frankrike)

med en vekt på 250-280 g holdes i en 12h/12h-lys/mørke-syklus (lyset skrudd på kl. 07.30). De har fri tilgang til vann og mat; laboratorietemperaturen er 21 + 1°C, og fuk-tigheten er 60 ± 5%.

Dopaminskifte: Virkningen av produktene ifølge oppfinnelsen og referanseproduktet på dopaminskiftet bestemmes etter subkutan injeksjon. Etter et tidsrom på 30 minutter hals-hugges rottene, og hjernen dissekeres for å fjerne striatum, nucleus accumbens, frontal korteks og luktetuberkelen. Vevene homogeniseres i 500 yl HCIO40,1M som inneholder 0,5% Na2S205og 0,5% EDTA-Na2, og sentrifugeres ved 15000 g i 15 minutter ved 4°C. Supernatantene fortynnes i den mobile fase og injiseres i en HPLC-kolonne (Hypersil ODS 5 um, C18, 150 x 4,6 mm, Thermo Separation Products, Les Ulis, Frankrike) som ble holdt ved 25°C med termostat. Den HPLC-mobile fase består av 100 mM KH2P04, 0,1 mM EDTA, 0,5 mM natriumoktylsulfonat og 5% metanol innstilt til pH 3,15 med H3PO4.

Den mobile fase injiseres med en BECKMAN 116-pumpe og en flytehastighet på 1 ml/min. Den elektrokjemiske påvisning utføres med en Waters M460-detektor med en arbeidselektrode med et potensial på 850 mV med henhold til en Ag/AgCl-referanse. Mengden dopamin og dihydroksyfenyleddiksyre (DOPAC), en metabolitt av dopamin, uttrykkes i forhold til proteinmengden i den fjernede cerebrale struktur. Okse-serumalbumin (Sigma Chemical Co., St. Louis, MO, U.S.A.) anvendes som referanse. DOPAC/dopaminforholdet beregnes og anvendes som skifteindeks. For hvert eksperiment bestemmes forholdet mellom den gjennomsnittlige mengde (± SD) dopamin og DOPAC sammenlignet med verdiene for dyrene som ble behandlet med bærerstoffet (100%).

Aktiviteten av produktene ifølge oppfinnelsen og av referanseproduktet uttrykkes i forhold til kontrollverdien, og er angitt eksempelvis i den følgende tabell.

Disse resultater viser at forbindelsene ifølge oppfinnelsen - liksom også haloperidol - har en signifikant virkning på den dopaminergiske overføring i hver av de studerte regio-ner, hvilket tyder på en god aktivitet in vivo og en god biotilgjengelighet ved den orale rute.

Dialyse: Rotter bedøves med pentobarbital (60 mg/kg i.p.). De plasseres i en stereotaksisk anordning ifølge Kopf, og kanylestyringer (intracerebrale styringer, Carnegie Medi-cine, Stockholm, Sverige) implanteres enten i striatum og den kontralaterale nucleus accumbens eller i cingulert frontal korteks ifølge de følgende koordinater som er angitt i Paxinos and Watson atlas (1982): nucleus accumbens (CMA/12, AP: +1,6, L: ±1,4, DV: -5,7); striatum (CMA/12, AP: +0,5, L: ±2,8, DV: -3) og cingulert frontal korteks (CMA/11, AP: +2,2, L: ±0,6, DV: -0,2). Rottene plasseres i atskilte bur og anvendes ikke for dialyse før 5 dager senere. På dagen for dialysen nedsenkes CMA/12-sonder fremstilt av polykarbonat (striatum: 3 mm lang, 0,5 mm ytre diameter, nucleus accumbens: 2 mm lang, 0,5 mm ytre diameter) og CMA/ll-sonder fremstilt av cuprofan (cingulert frontal korteks: 4 mm lang, 0,24 mm ytre diameter) langsomt og holdes i posisjon. Disse sonder dynkes ved en flytehastighet på 1 ml/min med en løsning av 147,2 mM NaCl, 4 mM KC1 og 2,3 mM CaCl2justert til pH 7,3 med fosfatbuffer (0,1M). To timer etter implanteringen samles prøver hvert 20. minutt i 4 timer. Tre basisprøver tas før administrasjon av testforbindelsene. Rottene forblir i sine atskilte bur under hele eksperimentet. Når eksperimentet er avslut-tes, halshogges rottene, og hjernen fjernes og fryses i kald isopentan. Seksjoner med en tykkelse på 100 ym skjæres opp og farges med kresylviolett, hvilket muliggjør verifi-sering av sondenes plassering.

Den samtidige kvantifisering av dopamin, norepinefrin og serotonin utføres som følger: 20 yl dialyseprøver fortynnes med 20 yl mobil fase (NaH2P04: 75 mM, EDTA: 20 yM, natrium-dodekansulfonat: 1 mM, metanol: 17,5%, trietylamin: 0,01%, pH: 5,70), og 33 ul analyseres ved HPLC med en reversfase-kolonne (Hypersil ODS 5 um, C18, 150 x 4,6 mm, Thermo Séparation Products, Les Ulis, Frankrike) som holdes ved 45°C med et termostat, og kvantifiseres ved hjelp av en kolometrisk påviser (ESA 5014, Coulochem II, Bedford, Mass., U.S.A.). Potensialet av den første elektrode av påviseren justeres til -90 mV (reduksjon), og den andre justeres til +280 mV (oksidasjon). Den mobile fase injiseres med en BECKMAN 116-pumpe ved en flytehastighet på 2 ml/min. Følsomhetsgrensen for dopamin, norepinefrin og serotonin er 0,55 fmol per prøve. Alle produktene ifølge oppfinnelsen samt referanseforbindelsen injiseres ved subkutan rute i en mengde på 1,0 ml/kg. Produktene oppløses i destillert vann, til hvilket det om nødvendig er blitt tilsatt noen få dråper melkesyre. Mengdene neurotransmit-tere uttrykkes som en funksjon av gjennomsnittet av de 3 grunnverdier. En variansanalyse, med tidsfaktoren som gjentatt måling, etterfulgt av en Newman-Keuls-test (p<0,05) utføres for den statistiske bedømmelse av produk-tenes virkning. Aktiviteten av produktene ifølge oppfinnelsen og av referanseproduktet, uttrykkes med hjelp av pro-sentdelen variasjon i neurotransmittermengde etter administrasjon av produktene sammenlignet med grunnverdien (=100%).

Som et eksempel er forandringene av dopaminmengden angitt i

tabellen nedenfor.

Disse resultater viser at produktene ifølge oppfinnelsen - i motsetning til referanseproduktet - øker den mesokorti-kale dopaminergiske transmisjon. Denne virkning viser at produktene ifølge oppfinnelsen muliggjør en mer virksom kontroll av defisienssymptomene i schizofreni og at de også har antidepressive og promnemiske egenskaper.

b) Terapeutiske modeller

1. Vertikalisering indusert av apomorfin ( 0, 75 mg/ kg

s. k.) i mus

Denne test, beskrevet av Protais et al (Psychopharmaco-logie, 1976, 5_0, 1-6) muliggjør en bedømmelse av den dopaminergiske antagonistaktivitet av mulige antipsykotiske midler. En mus til hvilken det er blitt administrert apomorfin og som er blitt plassert i et bur omfattende vertikale stenger, holder seg stort sett ubevegelig i toppen av buret idet den klenger seg fast i stengene med sine 4 poter. Denne vertikaliseringsatferd blokkeres hvis det er blitt administrert et dopaminergisk antagonistmiddel før apomorfinet.

Test: Etter subkutan (s.k.) administrasjon av produktet eller løsningsmidlet (kontrollgruppe), plasseres musen i et sylindrisk bur (14 cm diameter x 14 cm høyde) med vertikale stenger. Tretti minutter senere får dyret apomorfindosen (0,75 mg/kg, s.k.). Dyrene observeres 10 og 20 minutter etter apomorfininjeksjonen og får tildelt en poengsum 0 (4 poter på marken), en poengsum 1 (musen er oppreist med begge forpoter på stengene) eller en poengsum 2 (musen klynger seg til stengene med 4 poter) hver gang det observeres. Vertikaliseringspoengsummen er fra 0 til 4 (summen av to bedømmelser). Hver eksperimentgruppe omfatter minst 5 dyr.

Statistisk analyse: Virkningen av produktet på vertikaliseringen bedømmes ved å sammenligne poengsummene for hver gruppe til hvilken det var blitt administrert en dose av produktet med poengsummen for kontrollgruppen (løsningsmid-del) under anvendelse av en Mann-og-Whitney-U-test med en sannsynlighet på p<0,05. ID50er den produktdose som reduserer den gjennomsnittlige vertikaliseringspoengsum med halvparten sammenlignet med kontrollgruppens gjennomsnittlige poengsum.

Resultater: Som et eksempel og for å illustrere virkningen av produktene ifølge oppfinnelsen, er ID50for forbindelsen fra Eksempel 6 3,88 mg/kg ved subkutan administrasjon.

2. Test for aggresjon i isolert mus

Denne test gjør det mulig å bedømme aktiviteten mot aggresjon mot dyr av den egne art av et produkt på mus som er blitt holdt isolert i flere måneder.

Dyr: Testen anvender hannlige CD-mus (Charles River) som veier 22 til 25 g når de ankommer dyrehuset. Etter ankom-sten isoleres dyrene i hvert sitt bur fremstilt av ugjen-nomsiktig sort polykarbonat (23 x 14 x 13 cm) med en tak-rist, og holdes over et lengre tidsrom (ca. 6 måneder) i eksperimentrommet.

Utvalg av musepar: Utvalget av aggressive musepar som vil anvendes kronisk under studien, begynner etter at dyrene har vært isolert i én måned. Én eller to ganger per uke plasseres en mus fra et annet bur (inntrenger) i buret av en (beboer) mus, og de to dyr observeres for å se om de angriper hverandre (sniffing, jaging, klyping, biting) under denne prøveperiode. Etter prøven (lengste varighet 10 minutter), isoleres hver mus igjen i sitt eget bur. Hvis det har forekommet angrep, vil det samme par mus testes igjen under neste prøve; hvis det ikke forekom noen angrep vil hver mus av dette par plasseres i nærvær av en annen mus under den påfølgende prøve. Således utvelges det i løpet av prøver som utføres i en hyppighet på 1 eller 2 per uke, slutlige musepar som vil anvendes for eksperimentene. Utvalget av parene er basert på stabiliteten av dyrenes kampnatur fra én prøve til den neste, kortvarigheten av den latente periode før det første angrep og hyppigheten og varigheten av angrepene. Med således utvalgte par sjekkes disse parametere hver uke ved en rask test, uten behandling, to dager før Testdagen.

Test: Testen finner sted én gang pr. uke. Tretti minutter før de plasseres sammen, får de to mus av hvert par hver samme behandling (produkt eller løsningsmiddel) og forblir isolert i hvert sitt bur. Ved tidspunkt 0 minutter plasseres inntrengermusen i buret av beboermusen i et tidsrom på 3 minutter. Det latente tidsrom {i sekunder) før det første angrep og antallet og den sammenlagte varighet (i sekunder) av angrepene, registreres. En mulig ombytting av dominansen av én mus i forhold til den andre registreres også (gene-relt er den beboende mus den dominante mus).

Etter testen blir inntrengermusen plassert i sitt eget bur; dyrene holdes isolert inntil den følgende raske prøve og testen den følgende uke.

Statistisk analyse: Virkningen av et produkt på aggresjon bedømmes ved å sammenligne antallet og varigheten av angrepene av parene med mus som har mottatt produktet (behand-lede grupper) med verdiene for de par som mottok løsnings-midlet (kontrollgruppen) ved å anvende en variansanalyse (ANOVA) etterfulgt av Dunnetts test med sannsynligheten p<0,05.

ID50for antallet eller varigheten av angrepene er den dose av produktet som reduserer gjennomsnittet av hver av disse verdier med halvparten sammenlignet med verdiene for kontrollgruppen.

Resultater: Som et eksempel og for å illustrere aktiviteten av produktene ifølge oppfinnelsen, er ID50for forbindelsen fra Eksempel 6 0,99 mg/kg ved subkutan administrasjon.

3. Induksjon av katalepsi hos rotte

Forlenget administrasjon av "typiske" neuroleptika eller antipsykotiske midler (haloperidol, klorpromazin) til schizofrenipasienter, fører ofte til opptreden av uønskede ekstrapyramidale symptomer (EPS) av typen Parkinson, spesielt et immobilitesfenomen (Davis et al., 1983). I motsetning til dette forårsaker "atypiske" antipsykotiske midler (clozapin) få ekstrapyramidale symptomer.

Den akutte administrasjon av "typiske" antipsykotiske midler til et dyr induserer katalepsi, dvs. at dyret behol-der en ofte abnormal stilling som det er blitt plassert i av eksperimentereren (Waldmeier, 1979). Bedømmelsen av de kataleptogene egenskaper av et produkt hos rotte gjør det dermed mulig å finne ut om produktet når det administreres til et menneske vil risikere å forårsake et syndrom av den ekstrapyramidale type.

Test: Dyrene plasseres i hvert sitt bur, og maten fjernes dagen før testen, men vann kan inntas etter ønske. Kata-lepsitesten omfatter å plassere bakpotene av dyret på forpoten på den tilsvarende side og å måle tidsrommet (sekunder) som dyret forblir i denne "krysspotede" stilling (maksimalt 30 sekunder). Hvert dyr underkastes 3 påfølgende tester (én test annethvert minutt), hvorved dyret fjernes fra sitt bur og plasseres på arbeidsoverflaten. Disse tester utføres 1 time etter subkutan injeksjon eller oral administrasjon av produktet eller løsningsmidlet. Den gjennomsnittlige verdi for 3 prøver representerer kata-lepsivarigheten (sekunder) for hvert dyr. Det er 5 eller 6 rotter i hver eksperimentgruppe.

Statistisk analyse: Virkningen av produktet på katalepsi-varigheten bedømmes ved hjelp av ANOVA etterfulgt av Dunnetts test med sannsynligheten p<0,05.

ED50for katalepsiinduksjon er den dose som forårsaker en katalepsivarighet på 50% sammenlignet med den maksimale verdi på 30 sekunder (korrigert med verdien for løsnings-middelkontrollgruppen).

Resultater: Som et eksempel og for å illustrere fraværet av en kataleptogen virkning i forbindelsene ifølge oppfinnelsen, har forbindelsen fra Eksempel 6 en ED50-verdi på over 80 mg/kg ved subkutan administrasjon. I motsetning til dette har haloperidol, det antipsykotiske referansemiddel, en EDao-verdi på 0,146 mg/kg ved lik administrasjon. Dette resultatet viser den høye verdi av en selektiv blokkering av D4-receptorene sammenlignet med D2-receptorer for å forhindre bivirkningene av den ekstrapyramidale type som observeres med antipsykotika som har en virkningsmekanisme som bl.a. er basert på blokkering av D2-receptorer.

Claims (11)

1. Forbindelsekarakterisert vedformel I:

hvor A-B betyr: CH2-CH, CH=C eller CH2-N, n betyr null eller et heltall fra 1 til og med 6, D betyr et av de følgende bicykliske systemer:

hvor: Ri og R2, som kan være like eller forskjellige, hver betyr et hydrogen- eller halogenatom, et rettkjedet eller forgrenet alkyl- eller alkoksyradikal med fra 1 til og med 5 karbonatomer eller et hydroksyradikal; og E betyr en av de følgende heterocykluser:

men med det forbehold at

deres racemiske blandinger eller racemater og optiske isomerer eller enantiomerer og også saltene derav med farmasøytisk akseptable syrer.

2. Forbindelse ifølge krav 1,karakterisert vedat den er 1-[ 2-(benzocyklobutan-l-yl)etyl]- A-(2,3-dihydro-5-metoksybenzofuran-6-yl)piperazin eller dennes fumarat.

3. Forbindelse ifølge krav 1,karakterisert vedat den er 4-(2,3-dihydrobenzo-1,4-dioksin-6-yl)-1-(indan-2-ylmetyl)piperazin eller dennes dihydroklorid.

4. Forbindelse ifølge krav 1,karakterisert vedat den er l-(indan-2-ylmetyl)-4-(2,3-dihydro-5-metoksybenzofuran-6-yl)piperazin eller dennes hydroklorid.

5. Forbindelse ifølge krav 1,karakterisert vedat den er 4-(2,3-dihydrobenzo-1,4-dioksin-6-yl)-1-(1,2,3,4-tetrahydronaftalen-2-ylmetyl)piperazin.

6. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert vedat den er 4-(2,3-dihydrobenzofuran-5-yl)-1-(indan-2-ylmetyl)piperazin.

7. Fremgangsmåte ved fremstilling av forbindelser ifølge krav 1, karakterisert vedat en forbindelse med formel II:

hvor A-B og E har betydningene angitt i krav 1, kondenseres med en forbindelse med formel III:

hvor n og D har betydningene angitt i krav 1, og X betyr et halogenatom eller et mesyloksy- eller tosyloksyradikal.

8. Fremgangsmåte ved fremstilling av forbindelser ifølge krav 1 som nærmere bestemt tilsvarer formel I':

hvor A-B, D og E har betydningene angitt i krav 1, og n' betyr et heltall fra 1 til 6,karakterisert vedat: en forbindelse med formel II ifølge krav 7 kondenseres med en forbindelse med formel IV:

hvor: D og n' har ovennevnte betydninger, og det således erholdte amid med formel V: hvor A-B, D, E og n<1>har ovennevnte betydninger, reduseres.

9. Nye mellomprodukter som dannes ved syntesen av forbindelser ifølge krav 1, karakterisert vedat de er forbindelser med formel V ifølge krav 8.

10. Farmasøytiske sammensetninger som virker som D4-recep-torligander, karakterisert vedat de som aktiv ingrediens inneholder en forbindelse ifølge et av kravene 1 til 6 sammen med én eller flere egnede farmasøytiske eksipienser.

11. Farmasøytiske sammensetninger ifølge krav 10,karakterisert vedat den tilbys i en form som er egnet for behandling av lidelser forbundet med en dysfunksjon i det dopaminergiske system.