NO20210222A1 - Dreneringselement, system som omfatter dreneringselementet samt en framgangsmåte for å tilveiebringe systemet - Google Patents

Description

DRENERINGSELEMENT, SYSTEM SOM OMFATTER DRENERINGSELEMENTET SAMT EN FRAMGANGSMÅTE FOR Å TILVEIEBRINGE SYSTEMET

Foreliggende oppfinnelse vedrører drenering av overflatevann. Nærmere bestemt dreier det seg om et dreneringselement for bruk sammen med et skilleelement for å danne en fysisk barriere for eksempel mellom motgående kjørefelt i en kjørebane eller andre steder hvor drenering av overflatevann og fysisk barriere er ønskelig, og et system hvor dreneringselementet omfatter et skilleelement. Ett eksempel på et slikt annet sted er en parkeringsplass hvor det er et behov for både å drenere og skille ett areal av parkeringsplassen fra et annet areal av parkeringsplassen eller å avgrense en periferisone av parkeringsplassen.

Et særs aktuelt bruksområde for oppfinnelsen er i forbindelse med veger, og da spesielt veger som krever et skilleelement, slik som et autovern, for å danne et fysisk skille mellom kjørefelt for kjøretøy med motsatt kjøreretning. Den etterfølgende beskrivelsen er derfor i det alt vesentlige rettet mot et dreneringselement, og et system som omfatter dreneringselementet, som er egnet for bruk i en midtdeler mellom to motgående kjørefelt, men er altså ikke begrenset til dette bruksområdet. Med begrepet «midtdeler» menes det arealet som skiller to motgående kjørefelt fra hverandre.

Ved bygging av 4-felts veger med midtdeler har det vært vanlig praksis å bygge veger med en total bredde på minst 23 meter. En slik bredde har gjort det mulig å drenere overvann fra en kjørebane og til egne grøfter i midtdeleren, samtidig som midtdeleren også har gitt plass for montering av rekkverk på begge sider, samt oppsetting av master for lysarmaturer og stolper for eksempel for opplysningsskilt.

P29587NO01Be

Blant annet på grunn av økonomiske årsaker og et ønske om å redusere arealet som beslaglegges ved veiutbygging, har utviklingen gått i retning av i større grad å bygge 4-felts veger med bredder på 19-20 m, mot tidligere 23 m og bredere, som nevnt over. For disse vegene med redusert bredde, er bredden på midtdeleren redusert til 1-2 meter med rekkverk eller såkalt autovern i midten av midtdeleren. Dette gjør det nærmest umulig å fange opp overvann og smeltevann som samler seg mot midten av vegen. Samtidig vil denne utformingen gjøre det vanskelig å sette opp lysmaster og opplysningsskilt i midten av vegen.

Tradisjonelle 2-feltsveger med stor trafikk har vist seg å ha høye ulykkestall, hvor en stor andel av ulykkestallene representerer ulykker av alvorlig karakter. I et forsøk på å redusere de høye ulykkestallene er flere av disse vegene i løpet av de siste 15 årene bygget om til såkalte 2/3-feltsveger. Dette er veger med skilleelement, eller midtrekkverk, som utgjør en fysisk barriere for å skille trafikk i motgående retning. En slik fysisk barriere er ofte omtalt som autovern. For minimum hver 10 km bygges det i tillegg et ekstra kjørefelt over 1-2 km for å tillate at biler i samme kjøreretning kan passere hverandre.

Midtdeleren for 2/3- feltsveger er typisk 1,0 m bred og har et felles skilleelement for begge kjøreretningene. En vesentlig utfordring med en slik løsning er relatert til det å fange opp overvann og smeltevann i midtdeleren, og de problemer en slik utfordring kan medføre.

En fagmann vil være kjent med at en rett vegstrekning bygges med tosidig fall på 3 % for å føre overvannet ut til begge sider av vegens skuldre. I en kurve derimot er det nødvendig å bygge vegen med dosering slik at begge eller alle kjørefeltene av vegen får helling i samme retning. Dette innebærer at minst ett av vegens felter dreneres inn mot midten av vegen i stedet for ut over ei vegskulder slik tilfellet er for en rett vegstrekning. Dersom vannet som dreneres fra ett av vegens felter og mot et annet, motgående felt, ikke fanges opp av et dreneringssystem ved skillet mellom to motgående kjørefelt, må alt overvann som treffer vegbanen føres ut til én side. Dreneringslengden kan i disse tilfellene bli fra 8 til 18 m. En slik utforming skaper både sikkerhetsmessige og driftsmessige utfordringer. Slike utfordringer er typisk relatert til at:

P29587NO01Be

Vannmengdene i nedstrøms felt kan bli betydelige, med fare for vanskelige kjøreforhold og vannplaning.

Dersom det ikke er fri passasje for vannet under skilleelementet, enten fordi skilleelementet hindrer vannet å renne fritt, eller det er snø eller sedimenter som har samlet seg ved skilleelementet, vil vannansamlinger kunne dannes i kjørebanen. I enkelte tilfeller har det vært nødvendig å stenge vegene som følge av ansamling av store vannmengder i kjørebanen.

Om vinteren oppstår det ofte trafikkfarlige situasjoner ved at snø som legger seg mot skilleelementet, kan smelte om dagen og føre vann ut på vegen. Ved nattetider vil smeltevannet kunne fryse og forårsake is i vegbanen. For å redusere faren for slik frysing av smeltevann og dermed redusere faren for at det oppstår trafikkfarlige situasjoner, kreves det mer intens salting i et forsøk på å unngå isdannelse på kvelds- og nattestid på veger med midtdelere, enn for tradisjonelle 2-feltsveger.

Med bakgrunn i de utfordringene som er belyst over, er det behov for en forbedret drenering i skillet mellom to motgående kjørefelt. Det er videre behov for et system hvor drenering og sikkerhetsinnretninger, slik som for eksempel skilleelementer og informasjonsskilt, er tilpasset for anbringelse i en relativt smal midtdeler, typisk med en bredde på 1-2 meter.

Oppfinnelsen har til formål å avhjelpe eller å redusere i det minste én av ulempene ved kjent teknikk, eller i det minste å skaffe til veie et nyttig alternativ til kjent teknikk.

Formålet oppnås ved trekkene som er angitt i nedenstående beskrivelse og i de etterfølgende patentkravene.

Oppfinnelsen er definert av de selvstendige patentkravene. De uselvstendige kravene definerer fordelaktige utførelser av oppfinnelsen.

I et første aspekt vedrører oppfinnelsen et dreneringselement for bruk sammen med et skilleelement for å danne en fysisk barriere, slik som mellom motgående kjørefelt i en kjørebane, hvor dreneringselementet er avgrenset av et topp-parti, et bunnparti og side-

P29587NO01Be

partier som strekker seg mellom et første endeparti og et andre endeparti, og hvor dreneringselementet omfatter:

- minst én rist anbrakt i ei spalte i et parti av topp-partiet; og

- minst ett renneløp anordnet mellom topp-partiet og bunnpartiet for å motta vann som passerer den minst ene risten. Dreneringselementet omfatter minst ett koplingsmiddel som er innrettet for å kunne motta en stolpe for bæring av et skilleelement, idet koplingsmiddelet er anordnet adskilt fra spalten.

Med begrepet stolpe menes et langstrakt element som er innrettet til å kunne bære et skilleelement, slik som et autovern, og samtidig kunne oppta og overføre en sidekraft opptil en forutbestemt størrelse, fra skilleelementet, via koplingsmiddelet og til dreneringselementet.

Med begrepet adskilt fra spalten menes at koplingsmiddelet er anordnet utenfor spaltens periferi, og dermed også utenfor den minst ene risten.

Det å anbringe koplingsmiddelet adskilt fra spalten har den effekt at i det minste et parti av koplingsmiddelet er omsluttet av dreneringselementets materiale og er således en integrert del av dreneringselementet. En ytterligere effekt av å anbringe koplingsmiddelet adskilt fra spalten, er at koplingsmiddelet ikke vil representere noe hinder for tilkomst til dreneringselementets minst ene renneløp, for eksempel ved å fjerne den minst ene risten fra spalten.

Det å forsyne selve dreneringselementet med koplingsmiddel som er innrettet for å kunne motta en stolpe har den effekt at en stolpe for et skilleelement, slik som et autovern, kan anbringes innenfor dreneringselementets sidepartier, og stolpene krever således ikke noe ekstra areal utenfor dreneringselementets sidepartier. Dermed er det dreneringselementets bredde som er dimensjonerende for en bredde som vil kreves for eksempel i en midtdeler mellom kjørefelt.

I én utførelse kan koplingsmiddelet være i form av et integrert festeelement med fremspring som er innrettet til å kunne føres i inngrep med et nedre parti av en stolpe. Et slikt nedre parti vil i det etterfølgende bli omtalt som en stolpefot.

P29587NO01Be

I en foretrukket utførelse er det integrerte festeelementet i form av en såkalt gjengehylse som er integrert i et parti av dreneringselementet, og i form av fremspring som omfatter en gjenget bolt eller gjenget stang som er skrudd i inngrep med gjengehylsa. Fortrinnsvis utgjøres det integrerte festeelementet med fremspring av en klynge med minst tre gjengehylser med bolter, typisk tre eller fire, som er anordnet med innbyrdes avstand. Boltene er innrettet til å kunne fastgjøres til et komplementært tilpasset parti av en stolpefot. En fordel med en slik gjengehylse/bolt-løsning er at koplingsmiddelets gjengehylse vil være omsluttet av dreneringelementets materiale idet koplingsmiddelet er anordnet atskilt fra dreneringselementets spalte. Ved skade på koplingsmiddelet, for eksempel som følge av at stolpen blir bøyd som følge av påkjørsel fra et kjøretøy, viser forsøk at i de aller fleste tilfeller så er det tilstrekkelig å skifte ut koplingsmiddelets bolter, mens den integrerte gjengehylsa, og dermed selve dreneringselementet, vil være uskadd.

Alternativt til et koplingsmiddel i form av et integrert festeelement med fremspring, kan koplingsmiddelet være i form av et hull eller en boring som penetrerer dreneringselementets topp-parti og som strekker seg mot dreneringselementets bunnparti, slik at dreneringselementets materiale omslutter hullet. Et slikt hull eller en slik boring vil i det etterfølgende bli omtalt som stolpehull.

Et koplingsmiddel i form av et stolpehull kan i én utførelse strekke seg gjennom dreneringselementets bunnparti. Et slikt gjennomgående stolpehull vil fremstå som en føringskanal mellom dreneringselementets topp-parti og en grunn som dreneringselementets bunnparti i en bruksstilling ligger an mot. Ved en slik utførelse med gjennomgående stolpehull kan et nedre endeparti til en stolpe føres gjennom stolpehullet og inn i grunnen som dreneringselementets bunnparti ligger an mot. Grunnen vil i en slik utførelse kunne oppta en andel av de sidekrefter som stolpen vil kunne utsettes for, for eksempel dersom et kjøretøy støter sammen med skilleelementet som bæres av stolpen.

I en utførelse hvor det minst ene renneløpet omfatter kun ett renneløp, vil renneløpet i én utførelse være anordnet med en lengdeakse som er sentrert mellom dreneringselementets sidepartier. I en utførelse hvor også stolpehullet eller -hullene er anordnet sentrert mellom dreneringselementets sidepartier, er det en fordel om renneløpet er forsynt

P29587NO01Be

med minst én omløpskanal for å lede vann som måtte strømme i renneløpet, utenom stolpehullet. Dermed vil en stolpe som i en bruksstilling er ført inn i dreneringsrennas stolpehull ikke representere noen obstruksjon mot væskestrømningen i renneløpet.

Dessuten vil et slikt omløp kunne forhindre væskelekkasje fra et eventuelt gjennomgående stolpehull og til grunnen. En slik lekkasje vil kunne representere alvorlig miljøskade dersom drivstoff eller giftige kjemikalier som typisk vil kunne lekke fra et kjøretøy etter et sammenstøt, tillates å penetrere inn i grunnen.

Som et alternativ til å anbringe renneløpet med en lengdeakse som er sentrert mellom dreneringselementets sidepartier, kan renneløpet anordnes med en lengdeakse som er nærmere det ene av dreneringselementets to sidepartier, enn det andre av dreneringselementets to sidepartier. I en slik utførelse kan det minst ene stolpehullet anbringes mellom dreneringselementets sidepartier slik at en stolpe som i bruksstilling er ført inn i stolpehullet, ikke representerer noen obstruksjon mot væskestrømmen i renneløpet.

Det minst ene renneløpet kan være et V-formet renneløp. En effekt av et slikt V-formet renneløp er at strømningskapasitet vil øke med økende vannføring. En annen effekt av et slikt V-formet renneløp er at vannets strømningshastighet ved relativt små vannmengder vil bli høyere sett i forhold til et renneløp med et bredere bunnparti slik som for eksempel et sirkulært eller rektangulært utformet renneløp. En høyere strømningshastighet vil resultere i forbedret utspyling av partikler som måtte bli ført inn i renneløpet.

Det kan også tenkes kombinasjoner av et integrert festeelement og et stolpehull slik det vil bli omtalt i dokumentets spesifikke del.

Det minst ene koplingsmiddelet kan, uavhengig om koplingsmiddelet er i form av stolpehull eller i form av integrert festeelement med fremspring, eller en kombinasjon av disse slik det vil bli omtalt under, være anordnet sentrert mellom dreneringselementets sidepartier. Dette har den effekt at en stolpe som mottas av nevnte koplingsmiddel sentreres i et midtparti mellom dreneringselementets sidepartier, og mellom to spalter anordnet i serie parallelt med dreneringselementets sidepartier. Således vil et skilleelement, slik som et autovern, kunne anbringes over en senterlinje til dreneringselementet. I en alternativ utførelse, er det minst ene koplingsmiddelet anordnet nærmere det ene av dreneringse-

P29587NO01Be

lementets to sidepartier, enn det andre av dreneringselementets to sidepartier. Således vil et skilleelement kunne anbringes eksentrisk i forhold til en senterlinje til dreneringselementet. I enda en alternativ utførelse er dreneringselementet forsynt med minst to koplingsmiddel, hvor de minst to koplingsmidlene er anordnet til hver sin side av dreneringselementets lengdeakse. Dette har den effekt av dreneringselementet kan forsynes med stolper som kan bære to skilleelementer anordnet til hver sin side av dreneringselementets lengdeakse.

To eller flere dreneringselementer kan anbringes i serie for å tildanne ei dreneringsrenne hvor et første endeparti til ett av dreneringselementene er brakt i inngrep med et andre endeparti til et etterfølgende dreneringselement.

I en slik serie av dreneringselementer som er sammenføyd ved hjelp av komplementært tilpassede endepartier for å tildanne ei dreneringsrenne, kan i det minst ett av dreneringselementene i serien av dreneringselementer være forsynt med et integrert festeelement for fastgjøring av en mast til dreneringselementet. En slik mast kan være en mast for bæring av én eller flere lyskilder, eller så kan masten være et opplysningsskilt. Ved å benytte et festeelement som er integrert i dreneringselementet som et fundament for en mast, er det ikke behov for egne, separate og, i noen tilfeller, plasskrevende fundamenter for master. I stedet vil dreneringselementet ha funksjon også som et mastefundament som er anordnet innenfor dreneringselementets sidepartier.

For å kunne tilveiebringe et skjult strømforsyningssystem til lyskilden eller et opplysningsskilt som krever strøm og/eller styresignaler, er det en fordel om dreneringselementet er forsynt med minst én kabelføringskanal. En slik kabelføringskanal er fortrinnsvis adskilt fra renneløpet slik at kabelen i størst mulig grad er beskyttet mot fukt og mot påkjenninger fra dreneringselementets omgivelser. Kabelføringskanalen kan være i kommunikasjon med det integrerte festeelementet, slik at en kabel kan føres gjennom kabelføringskanalen, gjennom en utsparing i det integrerte festeelementet og til masten. Kabelføringskanalen kan strekke seg gjennom hvert av en serie av dreneringselementer mellom det første endepartiet og det andre endepartiet. I en foretrukket utførelse er et hovedløp til kabelføringskanalen parallell med en lengdeakse til dreneringselementet og dermed også

P29587NO01Be

renneløpet. Ved det integrerte festeelementet kan kabelføringskanalen være forsynt med en tverrkanal slik at en kabel kan føres fra kabelføringskanalens hovedløp og gjennom en utsparing i det integrerte festeelementet. I én utførelse er det integrerte festeelementet anordnet i tilknytning til spalten i dreneringselementets topp-parti. Dette har den effekt at føring av en kabel fra nevnte tverrkanal og opp gjennom utsparingen i det integrerte festeelementet underlettes ved at en operatør får tilkomst til kabelen via renneløpet som er i tilknytning til spalten.

En dreneringskapasitet til dreneringselementet bestemmes av dreneringsrennas tverrsnittsareal. Ved behov for drenering av store arealer, eller på steder hvor det kan forventes store nedbørsmengder, kan det være en fordel om dreneringselementet omfatter minst to parallelle renneløp. Ved minst to parallelle renneløp kan hvert renneløp ha et relativt lite tverrsnittsareal som kan være fordelaktig med hensyn til dreneringselementets selvrensende egenskaper, altså dreneringselementets evne til å fjerne partikler som for eksempel grus og sand som måtte bli ført inn i renneløpet sammen med overflatevannet. Ved to eller flere renneløp vil disse i en standard utførelse kunne ha samme dreneringskapasitet.

For å kunne tilknytte dreneringsrenna til et overvannssystem som et lukket system, er det en fordel om minst ett av dreneringselementene er forsynt med et avløp, hvor avløpet omfatter en kum som står i fluidforbindelse med en åpning i et bunnparti av renneløpet. En slik kum har et utløp for tilknytning til en overvannsledning. I én foretrukket utførelse er kummen integrert med, det vil si i ett stykke med, dreneringselementet.

Alternativt kan kummen være et separat element som anbringes i grunnen før dreneringselementet anbringes mot kummen.

I en foretrukket utførelse er dreneringselementet fremstilt av betong. Betong er slitesterkt, formbart før herding, værbestandig og har en relativt høy egenvekt, samtidig som styrkeegenskapene til et produkt fremstilt av betong enkelt tilpasses ved hjelp av armeringsjern og betongkvaliteten. Prototyper av dreneringselementer ifølge oppfinnelsen, hvor dreneringselementene er fremstilt av armert betong, har en aksial lengde på omtrent 6 meter og en masse i størrelsesorden 5300 – 6100 kg avhengig av utførelsesfor-

P29587NO01Be

men. I én utførelse er også dreneringselementets rist fremstilt av betong, men det kan også tenkes andre materialer som for eksempel metall eller et kunststoff, slik som et plastmateriale.

I et andre aspekt vedrører oppfinnelsen et system som omfatter minst to dreneringselementer ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, hvor dreneringselementene er anordnet i serie for å tildanne ei dreneringsrenne. Systemet omfatter videre stolper som er tilkoplet to eller flere av dreneringselementenes koplingsmiddel, hvor stolpene er forsynt med minst ett skilleelement fastgjort til stolpene for å danne en barriere som rager over dreneringsrennas topp-parti. Stolpene og det minst ene skilleelementet kan utgjøre et såkalt autovern. Systemet ifølge oppfinnelsen utgjør således et kombinert dreneringssystem og sikkerhetssystem hvor dreneringssystemet er velegnet for å motta overvann som dreneres fra for eksempel en kjørebane, samtidig som stolpene og skilleelementene tilveiebringer en fysisk barriere mellom motsatt rettede kjørefelt. Systemets bredde er i det alt vesentlige bestemt av bredden til dreneringsrenna, altså avstandene mellom dreneringselementenes i bruksstilling synlige sidepartier. Systemet ifølge oppfinnelsen er også velegnet til å motta overvann fra og danne fysiske avgrensinger på for eksempel en parkeringsplass.

I én utførelse omfatter systemet én eller flere master for belysning av et område og/eller master for opplysningsskilt, hvor masten eller mastene rager opp fra et parti mellom dreneringselementenes sidepartier.

I et tredje aspekt vedrører oppfinnelsen en framgangsmåte ved tilveiebringelse av systemet ifølge oppfinnelsens andre aspekt, hvor framgangsmåte omfatter trinnene:

- a) å anbringe to eller flere dreneringselementer ifølge oppfinnelsens første aspekt, i serie mot et bærelag for å tilveiebringe ei dreneringsrenne;

- b) å kople stolper til i det minste noen av dreneringsrennas koplingsmiddel; og

- c) å feste det minst ene skilleelementet til stolpene for å tilveiebringe en barriere.

Framgangsmåten kan videre omfatte å kople dreneringsrenna til et overvannssystem for å kunne motta og lede bort vann fra dreneringsrennas renneløp.

P29587NO01Be

Framgangsmåten kan videre omfatte å forsyne i det minste ett av dreneringselementene med et integrert festeelement for fastgjøring av en mast til dreneringselementet. Et slikt integrert festeelement vil typisk bli anbrakt til dreneringselementene ved fremstilling av disse.

Framgangsmåten kan videre omfatte å fastgjøre en mast til det integrerte festeelementet og å føre en kabel gjennom en kabelføringskanal i dreneringselementene og til et koblingspunkt i masten for å kunne føre strøm til utstyr som for eksempel én eller flere lyskilder eller lysskilt tilkoplet masten.

I et fjerde aspekt ved den foreliggende oppfinnelsen anvendes et dreneringselement ifølge oppfinnelsens første aspekt som et fundament for et skilleelement og/eller en mast.

I det etterfølgende beskrives eksempler på foretrukne utførelsesformer som er anskueliggjort på medfølgende tegninger, hvor:

Fig.1a viser et oppriss i perspektiv av en første utførelse av et dreneringselement for dreneringsrenna ifølge oppfinnelsen, hvor dreneringselementet er forsynt med koplingsmiddel i form av stolpehull;

Fig.1b viser et oppriss av dreneringselementet i fig.1a sett fra siden;

Fig.1c – 1g viser ulike snitt av dreneringselementet i fig.1b;

Fig.2a viser et oppriss i perspektiv av en alternativ utførelse av dreneringselementet i fig.1a, hvor dreneringselementet er forsynt med koplingsmiddel i form av parallelle stolpehull;

Fig.2b viser dreneringselementet i fig.2a, sett fra motsatt side;

Fig.3a og 3b viser henholdsvis et oppriss i perspektiv og et enderiss av enda en alternativ utførelse av dreneringselementet i fig.1a, hvor dreneringselementet har to separate renneløp;

Fig.4a viser et oppriss i perspektiv av dreneringselementet i fig.2, men hvor en kum er integrert ved et endeparti av dreneringselementet;

P29587NO01Be

Fig.4b viser et oppriss av dreneringselementet i fig.4a sett fra siden;

Fig.4c viser et enderiss av dreneringselementet sett fra venstre mot høyre, men hvor en kum er vist delvis gjennomsiktig;

Fig.4d viser tverrsnitt av et venstre endeparti av dreneringselementet vist i fig.4a;

Fig.4e viser et tverrsnitt 4E-4E i fig.4b;

Fig.5 viser i større målestokk et tverrsnittsoppriss av et snitt gjennom et parti av et dreneringselement forsynt med et integrert festeelement og en mast festet til dette, og hvor kabler er ført fra en kabelføringskanal og opp i et parti av masten;

Fig.6 viser i mindre målestokk et system ifølge foreliggende oppfinnelse hvor et skilleelement bæres av stolper som er ført inn i stolpehull i dreneringsrenna;

Fig.7a viser et oppriss i perspektiv av et system som omfatter en andre utførelse av et dreneringselement ifølge oppfinnelsen, hvor dreneringselementet er forsynt med koplingsmiddel i form av festeelement som omfatter fremspring som er koplet til et nedre parti av en stolpe;

Fig.7b viser et endeparti av systemet i fig.7a sett fra venstre mot høyre;

Fig.7c viser dreneringselementet i fig.7a sett gjennom C-C i fig.7b; og

Fig.7d viser i større målestokk detalj D i fig 7c.

I beskrivelsen henspiller posisjonsangivelser på de posisjoner som er vist på figurene.

Like eller tilsvarende elementer er angitt med samme henvisningstall på figurene.

Av illustrative årsaker kan innbyrdes størrelsesforhold mellom enkeltelementer være noe fortegnet.

P29587NO01Be

På enkelte av figurene er noen av elementene ikke angitt med henvisningstall.

På figurene angir henvisningstallet 1 et dreneringselement fremstilt av betong, hvor dreneringselementet 1 er innrettet for å kunne anbringes i serie for å tildanne en dreneringsrenne 100 (se fig.6).

Dreneringselementet 1 har et topp-parti 3, et bunnparti 5 og sidepartier 7, hvor nevnte partier 3, 5, 7 strekker seg mellom et første endeparti 9 og et andre endeparti 11. Det første endepartiet 9 er komplementært tilpasset det andre endepartiet 11 som best vist i figurene 2a og 2b.

Dreneringselementet 1 er videre forsynt med minst én rist 13 anbrakt i et parti av topppartiet. I utførelseseksemplene er det vist minst to rister 13 anbrakt med innbyrdes avstand. I noen av figurene, for eksempel fig.1a, er to av fire rister 13 anbrakt ved henholdsvis det første endepartiet 7 og det andre endepartiet 9. Ristene 13 ved endepartiene har i figurene 1a – 5 en utstrekning i en lengderetning av dreneringselementet 1 som er halvparten av lengden til de to andre ristene 13, slik at ved sammenstilling av to eller flere renneelementer 1 til en dreneringsrenne 100, vil alle ristene 13 vist i nevnte figurer fremstå med samme lengde.

Som det vil fremgå av figurene, har dreneringselementet 1 i de viste utførelseseksemplene ett eller to renneløp 15 anordnet mellom topp-partiet 3 og bunnpartiet 5, slik at vann som passerer ristene 13 vil føres inn i renneløpet 15.

Dreneringselementet 1 vist i figurene 1a – 6 er videre forsynt med stolpehull 20 som strekker seg fra topp-partiet 3 og i det minste mot bunnpartiet 5. Stolpehullene 20 er innrettet for å kunne motta en stolpe 40 for fastgjøring til et skilleelement 42, slik som vist i fig. 6.

Det vises nå til figurene 1a – 1g som viser en første utførelse av et dreneringselement 1 med ett renneløp 15 som er anordnet sentrert mellom sidepartiene 7 og parallelt med en lengdeakse til dreneringselementet 1. I den viste utførelsen har dreneringselementet 1 tre stolpehull 20 som er anbrakt mellom ristene 13. Det skal imidlertid forstås at antallet stolpehull 20 kan være et annet enn de tre som er vist. Antallet vil kunne tilpasses leng-

P29587NO01Be

den til dreneringselementet 1 og til en aksial utstrekning av ristene 13.

Som vist i fig.1d, som er et snitt gjennom D-D i fig.1b, er stolpehullet 20 gjennomgående slik at en stolpe 40 (se fig.6) kan føres ned i grunnen som dreneringselementet 1 i en bruksstilling er anbrakt mot. Ved en slik løsning vil stolpens 40 evne til å oppta sidekrefter kunne økes, idet slike sidekrefter også vil kunne opptas av grunnen. Som vist i fig.1d er topp-partiet 7 vist med fall mot topp-partiets 7 senter.

I utførelsen vist i fig.1a, er stolpehullene 20 anordnet i serie langs en akse som er parallell med renneløpets 15 senterakse. For å unngå at stolper 40 som er ført gjennom stolpehullene 20 representerer en restriksjon i renneløpet 15, er renneløpet 15 forsynt med minst en omløpskanal 15’ (to vist i fig.1d) slik at renneløpet 15 passerer utenom stolpehullet 20, altså adskilt fra dette. I utførelsen vist i fig.1e, som er et snitt sett gjennom E-E i fig.

1b, er renneløpet 15 forsynt med to omløpkanaler 15’ ved hvert stolpehull 20. Omløpskanalene 15’ kan være utformet tilsvarende renneløpet 15 mellom omløpskanalene 15’. Alternativt kan omløpskanalene 15’ ha en annen utforming enn renneløpet 15, men det er en fordel om strømningskapasiteten til omløpskanalen eller samlet strømningskapasitet til omløpskanalene 15’ som vist, er minst like stor som strømningskapasiteten til renneløpet 15 slik at omløpskanalene 15’ ikke representerer noen strømningsrestriksjon.

Som vist i figurene 1a, 1c og 1f, er renneløpet V-formet. Fig.1f er et snitt gjennom J-J i fig.

1b. Som diskutert over, er et V-formet renneløp 15 å foretrekke fremfor for eksempel et renneløp med en sirkulær eller en rektangulær utforming. Imidlertid kan omløpskanalene 15’ ha en annen utforming enn renneløpet 15 mellom omløpskanalene 15’. I en prototyp av én utførelse av dreneringselementet 1 ifølge oppfinnelsen, er hver av de to viste omløpskanalene 15’ utformet med sirkulært tverrsnitt fremstilt av rør innstøpt i betongen.

Dreneringselementet 1 vist i fig.1a er forsynt med et integrert festeelement 25 med bolter (4 vist) som rager over festeelementet 25 for å kunne tilveiebringe innfesting av en mast M (se fig.5 og 6) for bæring av for eksempel en eller flere lysarmaturer, eller et opplysningsskilt langs en kjørebane eller på en parkeringsplass. For å kunne føre frem strøm til slike lysarmaturer eller opplysningsskilt som krever strøm eller signaler, må strømog/eller signalkabler 27 føres til masten M. Det er ønskelig at slike kabler 27 er best mulig

P29587NO01Be

beskyttet mot det ytre miljø. Som vist for eksempel i figurene 1f og 1g kan dreneringselementet 1 ifølge oppfinnelsen være utformet med minst én kabelføringskanal 30 som er i kommunikasjon med det integrerte festeelementet 25 slik at en kabel 27 kan føres gjennom kabelføringskanalen 30 og fra denne via en tverrkanal 32 gjennom en utsparing 26 i det integrerte festeelementet 25 og til masten M. I fig.1g vises også fire armeringselementer 25’ som rager fra en underside av festeelementet 25 og ned i betongen for å hindre utrivning av det integrerte festeelementet 25 fra betongen. Armeringselementene 25’ er typisk fastgjort til festeelementet 25 ved hjelp av sveising.

Som vist i fig.1a er det integrerte festeelementet 25 anbrakt i forbindelse med en av ristene 13 som er løsgjørbart anbrakt til hver side av festeelementet 25. Å anbringe det integrerte festeelementet ved de løsgjørbare ristene 13 er fordelaktig med hensyn til tilkomst til tverrkanalen 32 for å trekke kabelen 27 til masten. Som et alternativ til å anbringe det integrerte festeelementet 25 i tilknytning til ristene 13 som vist, kan det integrerte festeelementet være forsynt med en tilkomståpning, slik som ei luke (ikke vist) som fører til en utsparing ved tverrkanalen 32.

Oppmerksomheten ledes nå til figurene 2a og 2b som viser en alternativ utførelse av dreneringselementet vist i fig.1a. Mens serien av stolpehull 20 i fig.1a utgjøres av en enkelt serie med stolpehull 20 anordnet sentrert mellom dreneringselementets 1 sidepartier 7, utgjøres stolpehullene 20 i figurene 2a og 2b av to parallelle serier anordnet til hver side av renneløpet 15, altså parallelt med, men ikke sammenfallende med, dreneringselementets 1 lengdeakse. Utførelsen vist i figurene 2a og 2b muliggjør således to rader med stolper 40 og dermed et dobbelt skilleelement 42, slik som vist i fig.6. Et slikt dobbelt skilleelement 42 er særlig aktuelt for bruk som sikring mellom to motgående kjørefelt som tillater at kjøretøy har stor hastighet, slik som mellom kjørefelt på en motorvei.

Siden stolpehullene 20 i figurene 2a og 2b er sideveis forskjøvet i forhold til renneløpet 15, er omløpskanalene 15’ omtalt over, ikke nødvendige i utførelsen vist i figurene 2a og 2b.

Fig.2a og 2b viser et første endeparti 9 med et hunnparti som er komplementært tilpasset et andre endeparti 11 med et hannparti, slik at flere dreneringselementer 1 ifølge fo-

P29587NO01Be

religgende oppfinnelse kan anbringes i serie for å tildanne dreneringsrenna 100. Det skal understrekes at endepartiene 7, 9 er tilsvarende for de andre utførelsesformene vist på figurene.

I utførelsen vist i figurene 2a og 2b er dreneringselementet 1 forsynt med et integrert festeelement 25 for en mast, og tilhørende kabelføringskanaler 30 med tverrkanaler 32 som omtalt over i forbindelse med figurene 1a-1g.

Det vises nå til figurene 3a og 3b hvor dreneringselementet 1 er utformet med to parallelle renneløp 15 anbrakt til hver side av en lengdeakse til dreneringselementet 1. En serie med tre stolpehull 20 er anbrakt sentrert mellom dreneringselementenes sidepartier 7. I likhet med utførelsen vist i figurene 2a og 2b vil stolpehullene 20 ikke være i konflikt med renneløpene 15, og omløpskanaler 15’ av den art som er omtalt i forbindelse med utførelsen vist i figurene 1a-1g vil heller ikke i utførelsen som er vist i figurene 3a og 3b, være relevante.

Imidlertid vil omløpskanaler være nødvendig i en utførelse (ikke vist) hvor dreneringselementet 1 er forsynt med for eksempel tre renneløp og ett av disse er i konflikt med stolpehullene 20.

Dreneringselementet 1 vist i figurene 3a og 3b har ikke et integrert festeelement 25 vist i de foregående figurene. Imidlertid er dreneringselementet 1 i figurene forsynt med kabelføringskanaler som strekker seg mellom det første endepartiet 9 og det andre endepartiet 11 slik at strøm og/eller signalkabler kan trekkes til et annet dreneringselement i dreneringsrenna som det viste dreneringselementet 1 måtte utgjøre en del av.

Overvann som måtte strømme inn i ei dreneringsrenne 100 som er sammensatt av en serie med dreneringselementer 1, vil i mange tilfeller måtte føres til et overvannssystem og videre til eventuell rensing, før det føres til en resipient.

Figurene 4a – 4e viser en utførelse av et dreneringselement 1 ifølge oppfinnelsen, hvor dreneringselementet 1 er forsynt med et avløp. Avløpet omfatter en kum 50 som er i fluidkommunikasjon med en åpning 52 i et bunnparti av renneløpet 15. Kummen 50 har et utløp 54 for tilknytning til en ikke vist overvannsledning. I den viste utførelsen er kum-

P29587NO01Be

men 50 fremstilt i ett stykke med dreneringselementet 1.

I fig.4b er stolpehullene 20 vist som ikke-gjennomgående.

Av illustrative årsaker er risten 13 ved kummen 50 vist fjernet.

Som vist i figurene 4b – 4e har kummens 50 bunnparti 51 en helning mot utløpet 54 slik at det alt vesentlige av vannet som føres inn i kummen 50 fra dreneringselementet 1, føres ut av kummen. I fig.4c er kummen 50 av illustrative årsaker vist gjennomsiktig.

Dreneringselementet 1 av den art som er vist i fig.4a vil kunne anbringes i serie med flere av dreneringselementene 1 vist i figurene 2a og 2b for å knytte ei dreneringsrenne som omfatter flere dreneringselementer 1, til et overvannssystem.

Det skal forstås at en tilsvarende kum 50 som vist i fig.4a og omtalt over, vil kunne tilknyttes eller integreres i et hvilket som helst av dreneringselementene 1 vist i de øvrige figurene.

Fig.5 viser i større målestokk et snitt gjennom et parti av et dreneringselement 1 av den art som er vist i fig.1a, hvor ei mast M er fastgjort til et integrert festeelement 15. En kabel 27 er ført til og fra masten M fra en kabelføringskanal 30 og fra denne via en tverrkanal 32 gjennom en utsparing 26 i det integrerte festeelementet 25. I den viste utførelsen har dreneringselementet 1 to parallelle kabelføringskanaler 30, men hvor kun én huser en kabel 27.

Fig.6 viser i mindre målestokk et parti av et system hvor flere (to vist) dreneringselementer 1 er anordnet i serie for å tildanne ei dreneringsrenne 100 med et topp-parti som flukter med en overflate til midtdeler. I den viste utførelsen er hvert av dreneringselementene 1 av den art som er vist i fig.2a. Stolper 40 er ført inn i hvert annet stolpehull 20 på hver side av ristene 13. Et skilleelement 42 er fastgjort til stolpene 40 slik at stolpene 40 og skilleelementet 42 tildanner en dobbel fysisk barriere, et dobbelt autovern, mellom to motgående kjørefelt F1 og F2. Kantlinjer K er malt på hvert av kjørefeltene F1 og F2.

Ett av dreneringselementene 1 er forsynt med et integrert festeelement 25 som bærer en mast M (kun et parti er vist), for eksempel ei mast for belysning av kjørefeltene F1 og F2.

P29587NO01Be

Det vises nå til figurene 7a – 7d som viser en alternativ utførelse av dreneringselementet 1 ifølge foreliggende oppfinnelse. Det er to vesentlige forskjeller mellom dreneringselementene vist i figurene 1a – 6 og dreneringselementet i figurene 7a – 7d.

Den første vesentlige forskjellen er at mens dreneringselementene 1 vist i fig.1a-6 er forsynt med koplingsmidler i form av stolpehull 20, er dreneningselementet vist i figurene 7a - 7d forsynt med koplingsmidler 200 i form av integrerte festeelementer 202 med fremspring 204. Fremspringene 204 er innrettet til å koples til et nedre parti av en stolpe 40. I den viste utførelsen utgjøres de integrerte festeelementene 202 av såkalte rør- eller innstøpingshylser 202 som er anbrakt i et solid parti av dreneringselementet 1 ved fremstilling av dette. Hvert koplingsmiddel 200 omfatter fire innstøpingshylser 202 som hver er i gjengeinngrep med et fremspring i form av en bolt eller gjengestang 204. Hver gjengestang 204 er i sitt øvre parti forsynt med et par muttere 205 for å tilveiebringe et klemfeste for ei bunnplate 41 fastgjort til en nedre ende av stolpen 40. Bunnplata 41 er således en stolpefot.

Som vist i figurene 7a – 7d bæres bunnplata 41 eller stolpefoten i avstand fra dreneringselementets 1 topp-parti 3 ved hjelp av gjengestengene 204. Således overføres krefter fra skilleelementet 42 og stolpen 40 til dreneringselementet 1 via gjengestengene 204 og innstøpingshylsene 202. Innstøpingshylsene 202 er forhindret fra sideveis bevegelse ved at sidepartiene er omsluttet av dreneringselementets 1 materiale, og fra uttrekking ved at armering (ikke vist) strekker seg gjennom forankringshull 203 anordnet et nedre parti av innstøpingshylsa 202. Forankringshullene 203 vises best i fig.7d. Ved en eventuell påkjørsel av skilleelementet 42, vil én eller flere stolper 40 kunne bli bøyd. En slik bøyning av stolper 40 vil også kunne skade koplingsmiddelet 200. Imidlertid vil gjengestengene 204 kunne designes som et «svakt ledd» hvor gjengestengene 204 blir bøyd, mens innstøpingshylsenes 202 integritet opprettholdes. Således vil dreneringselementets 1 integritet kunne opprettholdes i forbindelse med en påkjørsel, og funksjonaliteten til koplingsmiddelet 200 gjenopprettes ved å erstatte skadede gjengestenger 204 med nye.

Den andre vesentlige forskjellen mellom dreneringselementene 1 vist i figurene 1a – 6 og dreneringselementet i figurene 7a – 7d, er utformingen av sidepartiene 7. I motsetning til

P29587NO01Be

utførelsen vist i figurene 1a – 6 hvor sidepartiene 7 er utformet med i det alt vesentlige vertikale flater, er dreneringselementet 1 vist i figurene 7a og 7b utformet med utspring 8 som i den viste utførelsen strekker seg kontinuerlig fra det første endepartiet 9 og til det andre endepartiet 11. Utspringene 8 strekker seg fra bunnpartiet 5 og mot, men ikke helt opp til topp-partiet 3. Således tildanner utspringene 8 en skulder 8’ som er innrettet til å bære en masse som tildanner en kantsone av for eksempel kjørefelt F1, F2 (se fig.6). Dersom et kjøretøy støter mot skilleelementet 42, vil kraften fra sammenstøtet påføre dreneringselementet et moment omkring dreneringselementets 1 lengdeakse. Massen over nevnte skuldre 8’, og ikke minst vekt fra kjøretøyet, vil virke som en motvekt som frembringer økt motstand mot vipping av dreneringselementet 1 omkring dets lengdeakse. I utførelsen vist i figurene 7a og 7b er således en bredde til topp-partiet 3 mindre enn en bredde til bunnpartiet 5. En tilsvarende løsning er også relevant for dreneringselementet 1 vist i figurene 1a- 6.

I figurene 7a og 7b er det vist kabelføringskanaler 30 (fire vist) som strekker seg mellom det første endepartiet 9 og det andre endepartiet 11. Dreneringselementet 1 kan således også ha funksjon som kanal for beskyttelse av kabler. Kabelføringskanalene 30 kan være tilknyttet tverrkanaler 32 som vist for eksempel i fig.5 slik at kabler kan føres for eksempel til en lysmast som er fastgjort til dreneringselementet 1, for eksempel slik som vist og omtalt i forbindelse med fig.5.

Figurene 7a – 7d viser en foretrukket utførelse av et koplingsmiddel 200 av den art som omfatter et integrert festeelement 202. Imidlertid kan et integrert koplingsmiddel omfatte et integrert plateelement med oppoverrettede bolter som er festet til plateelementet. Et slikt koplingsmiddel vil i én utførelse kunne anbringes i ønsket posisjon i dreneringselementet 1 ved fremstilling av dette, eller så kan et slikt koplingsmiddel anbringes i en utsparing i dreneringselementet 1 og støpes fast i utsparingen i ettertid. For et dreneringselement fremstilt av armert betong, er en slik faststøping kjent som gysing. I enda en utførelse kan et integrert koplingsmiddel omfatte et integrert plateelement med oppoverrettet hylse som er konfigurert for å kunne motta en stolpe 40. En slik hylse vil kunne rage over dreneringselementets 1 topp-parti 3, og kan således betraktes som en blanding av et koplingsmiddel i form av et stolpehull og et koplingsmiddel i form av et integrert

P29587NO01Be

festeelement.

I en prototyp av systemet som er vist i fig.6, er en total bredde av systemet i størrelsesorden 1 meter, mens en total bredde av topp-partiet 3 til systemet vist i fig.7a er i størrelsesorden 0,8 meter. Således kan en total bredde av kjørebanen og dermed også det arealet som kjørebanen beslaglegger, begrenses i betydelig grad sammenliknet med tradisjonelle midtdelere med dreneringsgrøfter og separate autovern og master, samtidig som vann på en effektiv måte kan dreneres fra kjørebanen, selv i en kurve hvor for eksempel kjørefeltet F1 har helning mot det andre kjørefeltet F2, eller motsatt. Videre er kostnadene med å frembringe mastefundamenter som er integrert i dreneringselementet 1 svært mye mindre ressurskrevende sammenlignet med tradisjonelle, separate mastefundamenter.

Ut fra beskrivelsen over vil en fagmann forstå at dreneringselementet 1 og systemet ifølge foreliggende oppfinnelse også representer en betydelig miljøgevinst, spesielt med hensyn til spart areal ved for eksempel etablering av nye veier.

Det bør bemerkes at alle de ovennevnte utførelsesformene illustrerer oppfinnelsen, men begrenser den ikke, og fagpersoner på området vil kunne utforme mange alternative utførelsesformer uten å avvike fra omfanget av de vedlagte kravene.

Bruken av verbet "å omfatte" og dets ulike former ekskluderer ikke tilstedeværelsen av elementer eller trinn som ikke er nevnt i kravene. De ubestemte artiklene "en", "ei" eller "et" foran et element ekskluderer ikke tilstedeværelsen av flere slike elementer.

P29587NO01Be

Claims (16)

Patentkrav

1. Dreneringselement (1) for bruk sammen med et skilleelement (42) for å danne en fysisk barriere, slik som mellom motgående kjørefelt (F1, F2) i en kjørebane, hvor dreneringselementet (1) er avgrenset av et topp-parti (3), et bunnparti (5) og sidepartier (7) som strekker seg mellom et første endeparti (9) og et andre endeparti (11), hvor dreneringselementet (1) omfatter:

- minst én rist (13) anbrakt i ei spalte (14) i et parti av topp-partiet (3); og - minst ett renneløp (15) anordnet mellom topp-partiet (3) og bunnpartiet (5) for å motta vann som passerer den minst ene risten (13), k a r a k t e r i -s e r t v e d at dreneringselementet (1) videre omfatter minst ett koplingsmiddel (20; 200) som er innrettet for å kunne motta en stolpe (40) for bæring av et skilleelementet (42), idet koplingsmiddelet (20; 200) er anordnet adskilt fra spalten (14).

2. Dreneringselement (1) ifølge krav 1, hvor det minst ene koplingsmiddelet (200) er i form av et integrert festeelement (202) med fremspring (204) som er innrettet til å kunne føres i inngrep med et nedre parti av en stolpe (40).

3. Dreneringselement (1) ifølge krav 1, hvor det minst ene koplingsmiddelet er i form av et stolpehull (20) som penetrerer dreneringselementets (1) topp-parti (3) og som strekker seg mot dreneringselementets (1) bunnparti (5).

4. Dreneringselement (1) ifølge krav 3, hvor stolpehullet (20) strekker seg gjennom bunnpartiet (5).

5. Dreneringselement (1) ifølge krav 3 eller 4, hvor renneløpet (15) ved stolpehullet (20) er forsynt med minst én omløpskanal (15’), slik at renneløpet (15) er adskilt fra stolpehullet (20).

6. Dreneringselement (1) ifølge et hvilket som helst av de foregåendekrav, hvor det minst ene koplingsmiddelet (20; 200) er anordnet sentrert mellom dreneringselementets (1) sidepartier (7).

P29587NO01Be

7. Dreneringselement (1) ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, hvor i det minste et parti av renneløpet (15) er V-formet.

8. Dreneringselement (1) ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, hvor dreneringselementet (1) er forsynt med minst én kabelføringskanal (30).

9. Dreneringselement (1) ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, hvor dreneringselementet (1) omfatter minst to parallelle renneløp (15).

10. Dreneringselement (1) ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, hvor en serie av dreneringselementer (1) er sammenføyd ved hjelp av komplementært tilpassede endepartier (9, 11), idet minst ett av dreneringselementene (1) i serien av dreneringselementer (1) er forsynt med et integrert festeelement (25) for fastgjøring av en mast (M) til dreneringselementet (1).

11. Dreneringselement (1) ifølge krav 10, hvor minst ett av dreneringselementene (1) er forsynt med et avløp, hvor avløpet omfatter en kum (50) som står i fluidforbindelse med en åpning (52) i et bunnparti av renneløpet (15), idet kummen (50) har et utløp 54 for tilknytning til en overvannsledning.

12. System som omfatter minst to dreneringselementer (1) ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, hvor dreneringselementene (1) er anordnet i serie for å tildanne ei dreneringsrenne (100), og hvor systemet videre omfatter stolper (40) som er tilkoplet to eller flere av dreneringselementenes (1) koplingsmiddel (20; 200), hvor stolpene (40) er forsynt med minst ett skilleelement (42) fastgjort til stolpene for å danne en barriere som rager over dreneringsrennas (100) toppparti (3).

13. Framgangsmåte for å tilveiebringe systemet ifølge krav 12, k a r a k t e -r i s e r t v e d at framgangsmåte omfatter trinnene:

- a) å anbringe to eller flere dreneringselementer (1) ifølge et hvilket som helst av kravene 1-9 i serie mot et bærelag for å tilveiebringe ei dreneringsrenne (100); - b) å kople stolper (40) til i det minste noen av dreneringsrennas (1) koplingsmiddel (20; 200); og

P29587NO01Be

- c) å feste det minst ene skilleelementet (42) til stolpene (40) for å tilveiebringe en barriere.

14. Framgangsmåten i henhold til krav 13, hvor framgangsmåten omfatter, før trinn a) å forsyne i det minste ett av dreneringselementene (1) med et integrert festeelement (25) for fastgjøring av en mast (M) til dreneringselementet (1).

15. Framgangsmåte ifølge krav 14, hvor framgangsmåten omfatter å fastgjøre en mast (M) til det integrerte festeelementet (25), og å føre en kabel (27) gjennom en kabelkanal (30) i dreneringselementene (1) og til et koblingspunkt i masten (M).

16. Anvendelse av et dreneringselement (1) ifølge et hvilket som helst av kravene 1-11 som et fundament for et skilleelement og/eller en mast (M).

P29587NO01Be