NO172277B - Kapsling bestemt for innsetting i et intravenoest leveringsutstyr - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en kapsling bestemt for innsetting i et intravenøst leveringsutstyr som angitt i innledningen .i krav 1.

Mange medikamenter er blandet med en fortynner

før de blir tilført pasienten intravenøst. Fortynningsmidlet kan for eksempel være en dekstroseoppløsning, en saltoppløsning eller bare vann. Mange slike medikamenter leveres i pulverform og pakkes i glassflasker. Andre medikamenter, slik som noen som brukes i kjemoterapien, er pakket i glassflasker i flytende tilstand.

Medikamenter i pulverform kan omdannes på velkjent måte, ved å anvende en sprøyte som brukes for å sprøyte væsken som skal blandes inn i flasken, og hvor sprøyten til slutt trekker ut den blandede oppløsning fra flasken. Når et medikament må bli fortynnet før det tilføres en pasient blir ofte medikamentet sprøytet inn i en beholder med fortynningsmiddel etter at det er omdannet, og hvor beholderen kan kobles til et leveringssystem for tilførsel til en pasient. Mer spesielt er fortynningsmidlet ofte pakket i glsssflasker eller fleksible plastisk beholdere slik som solgt under navnet MINI-BAD og VIAFLEX fra Travenol laboratories, inc. of Deerfield, Illinois. Disse containere har forsyningsåpninger for forbindelse til et leveringssystem som leverer beholderens innhold fra beholderen til pasienten. Medikamentet er typisk tilført til beholderen gjennom et innsprøytningsssted på beholderen,

Medikamenter kan pakkes adskilt fra fortynningsmidlet av forskjellige grunner. En av de viktigste grunner er at mange medikamenter ikke beholder sin kjemiske og fysiske stabilitet etter at de blir blandet med et fortynningsmiddel og således ikke kan lagres i lengre tid. Medikamenter er også ofte pakket adskilt fra fortynningsmidlet fordi mange bedrifter som fremstiller medikamenter ikke er beskjeftiget med forsyning av medisinske fluider i beholdere for intravenøs tilførsel og omvent.

Derfor må en lege, sykepleier, farmasøyt eller annet medisinsk personell, blande medikamentet på fortynningsmidlet. Dette innebærer flere problemer. Omdannelses-prosessen er tidkrevende og krever aseptisk teknikk. Opera-tøren må først skaffe til veie det aktuelle fortynningsmiddel og en sprøyte. Ofte har pulvermedikamentet kåket seg i bunnen av glasset. Når væsken blir sprøytet inn i glasset fra en sprøyte, kan således kontaktflaten mellom væsken og pulvermedikamentet først være ganske liten, og således gjøre blandeprosessen enda mer tidkrevende. På grunn av det begrensede rominnhold i glasset, gjør den økende medikamentkonsentrasjon i fortynningsmidlet det vanskeligere å fullføre omdanningsprosessen. Operatøren kan forsøke å løse dette ved å gjenta innsprøytningen av oppløsningen inn i glasset, blande og trekke ut oppløsningen, men dette innebærer flere innsprøytninger og bevegelser av sprøyten, noe som øker sannsynligheten for forurensning. Noen ganger er det også vanskelig å få alt medikamentet og/eller all væsken ut av glasset, slik at det forlenger tiden som går med til å utføre omdanningsprosedyren. Omdanningsprosedyren bør utføres under fortrinnsvis sterile forhold. I tillegg til behovet for større forsiktighet hos operatøren og å bruke mer tid, kan sterile forhold ofte være vanskelig å oppnå. I noen tilfeller vil det være nødvendig med en laminær flythette hvor omdanningsprosedyren kan utføres.

Noen medikamenter slik som noen kjemoterpaueitiske medikamenter, er giftige. Å utsette operatøren for medikamenter under omdanning kan være farlig, spesielt hvis operatøren arbeider daglig med slike medikamenter og blir påvirket av den gjentatte ganger.

Et annet problem er at omdanningsprosedyren kan gi grunn til tvil om hvilke beholdere som inneholder hvilket medikament, beholderen med fortynningsmidlet bør merkes med medikamentet som er blitt innsprøytet i denne, og navnet på pasienten som det skal brukes på.

Etter at et medikament er omdannet og trukket tilbake inn i en sprøytesylinder, kan medikamentet i noen tilfeller sprøytes inn direkte i det intravenøse system i en pasient. Mer typisk er imidlertid det omdannede medikament innsprøytet fra sprøyten inn i en større beholder med oppløsning som nevnt ovenfor, for å kobles til et intra-venøst tildelingsutstyr. Dette er på grunn av at medikamentet som omdannes i sprøyten, fremdeles har en så høy konsentrasjon at det kan forårsake lokal forgiftning i pasientens vener nær innsprøytningsstedet hvor nålen gjennomtrenger huden. Dette kan forårsake alvorlig åreirritasjon som kan være medisinsk skadelig. Selv om riktig mengde medisin er i sprøyten, kan dessuten umiddelbar innsprøyt-ning i pasientens blodstrøm frembringe systemforgiftning hvor nivået av medikamentkonsentrasjonen i pasientens hele blodstrøm blir altfor høyt. Enda en grunn for ikke å sette sprøyten dirkete i pasienten er at det krever et ekstra innsprøytningssted på pasienten, noe som kan være smerte-fullt for pasienten og gi enda en annen mulighet for infeksjon.

Av disse grunner er det omdannede medikament mer typisk sprøytet inn i en fortynningsbeholder.

En pasient kan typisk bli tildelt en glucose eller saltoppløsning fra en hovedbeholder med stort volum, for eksempel 1 liter, forsynt gjennom et tildelingsutstyr slik som CONTINU-FLO<®> tildelingssett solgt av Travenol Laboratories. Dersom det omdannede medikament ble sprøytet inn i den større hovedcontainer ville forsyningen av medikamentet vanligvis bli avlevert over altfor lang tidsperiode. Ofte blir disse store mengder fluidum avlevert i meget små mengder .

Mer typisk er det omdannede medikament sprøytet inn i en liten hovedbeholder slik som for eksempel en 50 ml beholder av Travenol laboratories. Denne MINIBAG-beholder blir hengt opp ved et høyere nivå enn den større hovedcontainer og blir koblet ved hjelp av et annet tildelingsutstyr til et innsprøytningssted på det første tildelingsutstyr. På grunn av at det blir holdt på et høyere nivå, kan det omdannede medikament i den lille beholder utleveres, hvoretter fluidet fra den støre beholder begynner å strømme enda en gang.

Et lukket omdanningstildelingssystem er vist i

US patenter nr. 4 410 321, 4 411 662, 4 432 755 og 4 458 733, alle anvist til Baxter Travenol laboratories Inc., som er anvisningsmottager av den foreliggende oppfinnelse. Som vist der inneholder en beholder et medikament og et fortynningsmiddel i separate rom som blir omdannet i et lukket system før medikamentet tilføres pasienten. Typisk er beholderen koblet til et tildelingsutstyr som er koblet i den ene ende til hovedtildelingsutstyret, slik som med den lille hovedbeholder som beskrevet ovenfor. Beholderen som er vist i disse patenter løser flere av problemene i forbindelse med sprøyteomdanning. Produktet gjør det imidlertid nødvendig med en rekke omdanningstrinn som må utføres av pleiersken eller annen operatør før tilførsel av fluidet fra beholderen.

Tilførsel av et medikament eller annet fordelaktig middel på en måte som ikke krever omdanningstiltak av en operatør er vist i US patent 4 424 056, 4 432 756, 4 439 183, 4 474 574, 4 479 793 og 4 479 794 og canadisk patent nr. 1 173 795 anvist til Alza Corporation i Palo Alto, California. Som det fremgår i disse patenter, er et hoved-tildelingssystem vist som inneholder et formuleringskammer for tildeling av et fordelaktig middel som et medikament. Systemet er fordelaktig ved at omdanning av medikamentet ved at fluid strømmer fra en større hovedbeholder for eksempel, gjennom tildelingsutstyret som inneholder for-mulerinskammeret med medikamentet. Systemet har til hensikt å eliminere behovet for den tidkrevende omdanningsprosedyre som er beskrevet ovenfor, og ser ut til å eliminere problemet i forbindelse med omdanningsprosedyren.

Et annet passivt omdanningssystem er vist i europeisk patentsøknad nr. 0059694 til Aktiebolaget Hassle i Sverige.

Enda en innretning for tildeling av et medikament "in-line", dvs. i tildelingsutstyret, er vist i australsk patent nr. 15762/83 og tilsvarende europeiske patentsøknad nr. 0100296, anvist til Ciba Geigy AG, i Sveits. Innretningen holder medikamentet og omfatter en avdeling som væsken passerer gjennom i en retning vesentlig motsatt den generelle retning som væske flyter til pasienten.

Enda et annet system som forsøker å gi medisin-omdanning etter hvert uten manuell omdanning av en pleier-ske eller annen operatør er vist i US patent nr. 4 465 471 anvist til Eli Lilly and Co. Indianapolis, Indiana. Dette patent viser konstruksjoner for et mottak i selve tildelingsutstyret. En egen beholder som inneholder medikamentet som skal omdannes og tilføres pasienten er plugget inn i mottaket. Når væske strømmer inn i beholderen for omdanning av medikamentet og etterfølgende utstrømning fra beholderen og mottaket og inn i pasienten, fortsetter noe eller det meste av fluidet å strømme gjennom tildelingsutstyret, og derved å gå helt utenom beholderen.

Alle publikasjonene som er beskrevet ovenfor er rettet mot løsninger på den tidkrevende omdanningsprosedyre og dens tilhørende problemer. I de fleste tilbudte løsninger er det ment at forsyningen av medikamentet skal være passiv, dvs. at når én gang medikamentet er kommet inn i tildelingsutstyret, skal det ikke være nødvendig med noen manuell omdanning.

Enda en annen egenskap i de forsøkte løsninger vist i disse publiaksjoner, unntatt i US patent nr. 4 410 321, 4 411 662, 4 432 755 og 4 458 733, er at forsyning av medikamentet er ment å kunne lages på en måte som er vesentlig uavhengig av fluidstrømningshastigheten gjennom tildelingsutstyret og inn i pasienten. Uttrykt anner-ledes, er systemene konstruert for å levere en viss mengde medikament i en forutvalgt tidsperiode, innenfor et stort område fluidstrømningshastigheter.

Levering av et medikament uavhengig av strøm-ningshastigheten er ønskelig på grunn av at det sikrer at den nødvendige mengde vil bli avlevert innenfor en terapeutisk akseptabel tidsperiode, som kan typisk være omkring 20 til 30 minutter, selv om denne tidsperiode kan variere

avhengig av medisinen og mengde.

Ved å gjø?re levering av medikamentet eller annet fordelaktig middel uavhengig av strømningshastigheten,

sikrer systemet at medikamentet ikke vil bli levert for hurtig hvis strømningshastigheten skulle bli innstilt for høyt av pleiersken eller annen operatør, og derved forhindre problemet med systemforgiftning som diskutert ovenfor.

Noen av dokumentene slik som US patenter nr.

4 424 056, 4 479 793 og 4 479 794 er også rettet mot systemet som har et fordelaktig middel plassert "in-line"

i et tildelingsutstyr for blanding av middelet for tilførsel til en pasient, hvor tilførselen av middelet kan gis i en gitt mengde fluid . - Også en ventil for kontroll av fluid-strømmen kan bli manuelt betjent for å levere middelet på

en måte som kan gjøres avhengig av fluidstrømmen.

Europeisk patentsøknad nr. 100296 angår et mottak i et stykke som rommer et medikament. Det fremgår tydelig at dette dokument ikke fremviser eller antyder noen separat beholder og mottak. Fordi væske i anordningen ifølge dette dokument ikke passerer i retningen i det vesentlige motsatt hovedretningen som væske strømmer til pasienten, er det et kontinuerlig, andre "parallelt" strømningsløp fra direkte oppstrømms av anordningen til nedstrømms av anordningen, gjennom anordningen, men ikke i den oppover strømmende retning.

Europeisk patentsøknad nr. 100296 er ikke tiltenkt et system hvor en beholder inneholdende fordelaktig middel kan tilføyes et leveringssystem etter at leveringssystemet ble satt opp, dvs. etter at fluidkilden er tilknyttet og etter at venepunktur er utført på pasienten.

Det er konstatert at alle de automatiske omdan-ningstype-systemer lider av en kritisk ulempe som ikke tar hensyn til typiske forhold i en sykehussituasjon. Den kritiske ulempe er at ved lave strørnningshastigheter er det en fare for at konsentrasjonen av medikament i fluidet som tilføres pasienten vil bli farlig høyt, og resultere i lokal forgiftning i pasienten nær stedet hvor det føres inn i kroppen.

Pleiere arbeider typisk under tunge arbeidsbelast-ninger og må reagere hurtig i nødssituasjoner. Det er mulig at en pleier som setter opp en av de passive leveringssyste-mer nevnt ovenfor vil ha behov for å forlate pasienten for

å svare på et nødstilfelle et annet sted. Pleieren kan forsøke å holde "status quo" ved å slå av fluidstrømmen eller å dreie den meget ned før pasienten blir etterlatt i all hast. Alternativt kan pleieren glemme å stille inn en tilstrekkelig strømningshastighet. Enda en annen mulighet er at strømningshastigheten kan minske over tid når fluidet blir tilført pasienten på grunn av for eksempel forandringer i tildelingsutstyrets rørsystem som er begrenset ved hjelp av en kontrollanordning slik som en rulleklemme, over tid, eller forandringer i systemet forårsaket av pasienten eller leveringssystemet eller begge deler.

Det er antatt at muligheten for at en situasjon oppstår med en lav strømningshastighet i et passivt medikamentomdanningssystem er betydelig. Det er videre antatt at det kan medføre alvorlig skade på pasienten.

En annen ulempe med noen av de passive medikamentleverings-systemer er at de krever at kammeret eller kapslingen for medikamentet eller annet fordelaktig middel må innmonteres i tildelingsutstyret slik at medikamentet må bli solgt som en enhet sammen med tildelingsutstyret. Et slikt arrangement er medisinsk upraktisk og kommersielt urealistisk på grunn av at det nødvendiggjør at et sykehus holder et stort lager av utstyr alt etter medikamenttype og mengde. Sykehusinkjøperen må beregne bruken av de forskjellige typer medikamenter i tillegg til å beregne bruken av forskjellige typer tildelingsutstyr. Videre nødvendiggjør en slik ordning at utstyret forandres hver gang det er ønskelig å levere en dose fordelaktig middel, og derved øke sykehusets utgifter for utstyr, og kreve betydelig ekstra pleietid, og å øke sjansene for infeksjon og forstyrrelse av pasienten. For eksempel hvis fire doser skulle kreves pr, dag, ville fire forskjellige tildelingsutstyr være nødvendig, mens ett typisk tildelingsutstyr kunne blitt brukt i 24 til kanskje 48 timer. En slik ordning gir også vanskelige problemer med å holde medikamentet i en omgivelse adskilt fra fuktighet og luft under lagring, som kan føre til en minskende virkning på medikamentet.

Kjente beholdertypesystemer kan løse problemene

i forbindelse med et innebygget medikamentsystem, men kan ha ulempen med behovet for midlertidig avkobling av tildelingsutstyret som leverer medikamentet, for å innpasse kapslingen som inneholder medikamentet, innenfor leveringssystemet.

Eksisterende konstruksjoner for innretning av beholdertype kan lide av andre ulemper slik som behovet for en lufteliminerende innretning inn i beholderen for å få innretningen til å virke, og derved øke kostnaden for beholderen; behovet for en væskegjennomtrengelig barriere for den tørre medisin i beholderen; eller tilstedeværelsen av strømningsmønsteret som ikke ser ut til å øke effektiviteten med levering av en stor prosent medikamentdose i den nød-vendige tidsperiode.

Eksisterende konstruksjoner for beholderinnret-ninger dirigerer ikke all fluidstrøm. gjennom beholderen,

noe som fører til et mer komplisert leveringssystem som er vanskeligere å kontrollere med forskjellige medikamenter og kan kreve mer enn ett mottaksystem avhengig av medikamenttype i den innsatte beholder.

Eksisterende beholderkonstruksjoner sørger ikke for fluidstrømning rundt alt av det fordelaktige middel i beholderen fra begynnelsen av fluidstrømningen, noe som fører til ujevn blanding over tid.

Eksisterende beholderkonstruksjoner omfatter ikke anordninger for å hindre innsettelse av beholderen i mottaket på en utillatelig måte, og omfatter ikke noen visuell indikator som viser at medikamentdosen er blitt blandet og avlevert.

Den foreliggende oppfinnelse eliminerer de tidkrevende manuelle tiltak som kreves for omdanning av et medikament

eller annet fordelaktig middel. Denne passive blanding av det fordelaktige middel oppnås ifølge oppfinnelsen ved hjelp av de karakteristiske trekk angitt, i den kjennetegnende del av krav 1. Forskjellige utførelses former er angitt i de uselvstendige krav.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende i forbindelse med noen utførelseseksempler og undre henvisning til tegningene, der fig. 1 er et planriss av et intravenøst leveringssystem som omfatter en fluid kilde og en fluid leder, inkludert innretninger i den foreliggende oppfinnelse, fig. 2 er et planriss av et medikament-leveringssystem av kjent teknikk, som anvender store og mindre hovedbeholdere for oppløsninger, holdt i forskjellige nivåer, fig. 3 er et snittriss av en kapsling omfattende et mottak "in-line" i et tildelingssystem og en separat beholder tilpasset for å motta et fordelaktig middel, fig. 4 er et snittriss av kapslingen i fig. 3, men som viser beholderen festet til mottaket, fig. 5 er en grafisk fremstilling som viser utløsningstiden av et fordelaktig middel som funksjon av fluid-strømningshastigheten ved hjelp av visse kontrollanordninger, og som viser fluidets flythastighet i overgangsområdet og den første og annen leveringsstilling, fig. 6 er et snittriss med en alternativ kapsling brukt for å fremme data vist i fig. 5, fig. 7 er et skjematisk riss av en porøs polypropylenpartikkel slik som brukes for å lage tabletter i kapslingen i fig. 6, fig. 8 er et skjematisk, fragmentert forstørret riss av tabletten vist i kapslingen i fig. 6 og som viser begge det fordelaktige middel og bæreren av polypropylen, fig. 19 er et skjematisk, fragmentert forstørret riss av tabletten i kapslingen i fig. 6, og som viser kanaler med fordelaktig middel inn i polypropylenbæreren, fig. 10 er et skjematisk snittriss som viser lokale hastighetsprofiler og et diffusjonssjiktlag, fig.

11 er et snittriss av en kapsling med små kuler, fig. 12 er et snittriss av en kapsling med et pulver, fig. 13 er et snittriss av en kapsling med en tablett som omfatter et fordelaktig middel og en oppløsningsbar bærer, fig. 14 er et skjematisk snittriss som viser en delt fluidvei med parallelle strømningssegmenter med et fordelaktig middel i ett av disse f luidsegmenter, fig. 15 er et snittriss av en kapsling lik kapslingen vist i fig. 3 og 4, men uten strøm-ningsstyrer, og med delt-strøm parallelle strømningssegmenter, fig. 16 er et perspektivriss av en annen kapsling, fig. 17 er et snittriss av kapslingen vist i fig. 16, fig. 18 er et snittriss av enda en annen kapsling som omfatter et "in-line"

mottak, en separat mellomdel og en separat beholder tilpasset for å motta et fordelaktig middel, og fig. 19 er et snittriss av kapslingen vist i fig. 18, men med mellomdelen av mottaket festet til både "in-line"-delen av mottaket og beholderen.

Med referanse til fig. 2 er det vist et intra-venøst leveringssystem 2 0 av kjent teknikk som omfatter en første fluidkilde slik som en første fluidbeholder 22 med en væske slik som vann, en glykoseoppløsning eller salt-oppløsning. Et første tildelingssystem 24 er koblet sammen ved hjelp av en første spisskontakt 26 nær enden av en første beholder-tildelingsport 28 på den første beholder 22, og ved hjelp av en første Luer-kontakt 30 til et kateter 31 som føres til pasientens intravenøse system gjennom huden.

Det første tildelingssystem 24 omfatter en kon-trollventil 32, en første strømningsreguleringsanordning slik som en første rulleklemme 34 og en "Y"-adapter for innsprøytningsstedet 36. Det intravenøse leveringssystem 20 av kjent teknikk omfatter videre en annen fluidkilde slik som en annen fluidbeholder 38 som inneholder en fortynner slik som sterilisert vann, glykose, eller saltopp-løsning. Et omdannet medikament kan sprøytes inn i den andre fluidbeholder 38 ved hjelp av den andre beholders innsprøytningssted 40.

Et annet tildelingssystem 42 er koblet sammen

ved hjelp av en annen spisskontakt 44 i nærheten av den andre beholders tildelingsport 46 og ved hjelp av en nål 48 med dens bortre ende av det første tildelingssystem 24 gjennom "Y"-adapter-innsprøytningsstedet 36. Det andre tildelingssystem 42 omfatter en annen strømningsregulerings-

anordning slik som en annen rulleklemme 50. Hver av de første og andre tildelingssystemer 24, 42 omfatter et dryppe-kammer henholdsvis 52, 54, hvorved fluidstrømmen gjennom systemene 24, 42 kan bestemmes ved å telle dråper, inn i dråpekammerne.

Den første og andre fluidbeholder 22, 38 kan hen-ges ved hjelp av metallhengere 56 fra en IV-utstyrsoppheng-ning (ikke vist). Den andre fluidbeholder 3 8 henger i et høyere nivå enn den første fluidbeholder 22, slik at medikamentet og fortynneren i den andre beholder 38 vil avbryte levering av fluid i den første beholder 22 på grunn av høyere trykk ovenfra. Etter at fluidet i den andre beholder 38 er avlevert, vil levering av fluid fra den første beholder 22 til pasienten gjenopptas.

I motsetning til dette er det vist i fig. 1 et intravenøst leveringssystem 58 som omfatter en anordning 60. En fluidkilde som er en beholder 62 som inneholder et fluid, slik som for eksempel sterilt vann, glykoseoppløsning eller saltoppløsning, som skal tilføres pasienten. Beholderen 62 omfatter et innsprøytnignssted 64 og en tildelingsport 66. En fluidleder som omfatter et tildelingssystem 68 omfatter en spisskontakt 70 i umiddelbar nærhet for å gjennomtrenge et membran i delingsporten 66 for å tillate fluid å strømme fra beholderen 62 til systemet 68. Nedenfor spisskontakten 70 er et dryppkammer 72 hvor en pleier eller annen operatør kan telle dråper pr. tidsenhet for å bestemme fluidhastigheten gjennom leveringssystemet 58. En strømningsregule-ringsinnretning slik som en rulleklemme 74 er anordnet rundt plastrøret 76 nedenfor dryppkammeret 72. Innretningen 60 er anordnet "in-line" i fluidlederen.

Innretningen 60 omfatter en kapsling 78. Det er foretrukket at kapslingen omfatter et mottak 80 som er anordnet i fluidlederrøret 76 og en separat innplugningsbar beholder 82. Nedenfor kapslingen 78 er et fluidfilter 84 som f.eks. kan være et hult fiberfilter. Fluidfilteret 86 omfatter luftelimineringsanordning slik som en luftelimi-neringsmembran 86 for eliminering av luft som er fanget inn i fluidlederen. Luft som er fanget inn i fluidlederen, ut av lederen ut til omgivelsene gjennom luftelimineringsmembranen 86.

Den bortre ende av tildelingssystemet 6 8 omfatter en hann Luer-adapter 69 som koples til et kateterfeste 90 på et kateter 92, som føres inn i pasientens intravenøse system gjennom huden.

Mange andre former av tildelingssystemet 68 for

bruk sammen med innretningen 60 er mulig. For eksempel kan strømningsreguleringsanordninger være en separat pumpe hvor røret 7 6 er montert inn i, og derved eliminerer behovet for en rulleklemme 74.

I denne presentasjon er kapslingene og anordnin-gene diskutert med referanse til intravenøse leverings-systemer og det intravenøse system i en pasient. Imidlertid kan kapslingene og innretningene anvendes for innføring av et fordelaktig middel inn i en pasient på andre steder enn i pasientens intravenøse system. "Intravenøs" er ment å omfatte disse andre deler. Innretningene og kapslingene er tilpasset for å motta et fordelaktig middel. "Fordelaktig middel" er ment å inkludere diagnostiske stoffer såvel som stoffer som er ment å ha en medisinsk fordelaktig virkning.

Med henvisning til fig. 3 og 4 er det vist en anordning 60. Anordningen 60 omfatter en kapsling 78 som omfatter et mottak 80 med et inntak 94 koplet til en oppadgående del 76a av fluidlederen og et uttak 96 koplet til en nedadgående del 76b på fluidlederen. Kapslingen 7 8 omfatter en separat beholder 82 som er plugget inn i mottaket 80 for å danne den komplette kapsling 78. Kapslingen 78 kan også konstrueres slik at beholderen 82 og mottaket 80 kan lages som en enhet.

Kapslingen 78 danner en fluidvei 98, inntaket 94 og uttaket 96 danner del av fluidveien 98. Fluidveien danner del av fluidlederen i det intravenøse leveringssystem 58.

Kapslingen omfatter et fluid mottaksegment 100 som har en oppadgående ende 102 i fluid forbindelse med inntaket 94 og en nedadgående ende 104. Et kammer 106 som er tilpasset for å motta et fordelaktig middel 108 og en bærer 110 er dannet av beholderen 82. Kammeret 106 danner del av fluidveien 98 i kapslingen 78. Som vist i fig. 3 og 4, er middelet og bæreren i kuleform men andre former er også mulig som diskutert nedenfor.

Kammeret omfatter en oppadgående ende 112 tilpasset for fluid forbindelse med mottaksegmentets nedadgående ende 104. Kammeret omfatter også en nedadgående ende 114.

Kapslingen 78 danner videre et tømningssegment 116 på fluidveien 98, og omfatter en oppadgående tømnings-segmentende 118 tilpasset for fluid forbindelse med kammerets nedre ende 114 og et tømningssegments nedre ende 120 i fluid forbindelse med uttaket 96.

Kapslingen 78 omfatter videre koplingsanordninger

i begge mottak 80 og beholderen 82 for å feste beholderen til mottaket og gi fluid strøm derimellom. Koplingsanord-ningen omfatter første og andre krysningssegmenter 122, 124. Det første krysningssegment 122 er anordnet mellom og tilpasset for å gi fluid forbindelse mellom mottakssegmentets nedre ende 104 og kammerets øvre ende 112.

Det andre krysningssegment 124 er anordnet mellom og tilpasset for fluid forbindelse mellom kammerets nedre ende 114 og tømmesegmentets øvre ende 118. Det første og andre krysningssegment 122, 124 er hver for seg anordnet i både mottaket 80 og beholderen 82.

Punkteringsanordninger er anordnet i - og blokkerer begge de første og andre krysningssegmenter 122, 124

i kapslingen 78. Punkteringsanordningene som brukes i kapslingen 7 8 er elastisk, gummilignende innsprøytningssteder 126, 128 anordnet i henholdsvis det første og andre krysningssegment. Innsprøytningsstedene er montert ved enden av mottaksdelene i det første og andre krysningssegment og danner del av forbindelsesanordningen mellom beholderen og mottaket.

Punkteringsanordninger finnes i både det første

og andre krysningssegment 122, 124 for punktering av de punkterbare anordninger. I kapslingen 78, omfatter punkteringsanordningen spisse, hule kanyler 130, 132 montert i

beholderdelen til henholdsvis det første og andre krysningssegment 122, 124, kanylene 130, 132 danner del av forbindelsesanordningen. Når beholderen og mottaket er tvunget sammen, vil kanylene 130, 132 gjennomtrenge henholdsvis innsprøytningsstedene 126, 128, og derved plassere mottakssegmentet 100, kammeret 106 og tømningssegmentet 116 i fluid forbindelse.

Det første krysningssegments innsprøytningssted 126 er del av en strømningsstyrer 134 som er en punkterbar anordning. I tillegg til innsprøytningsstedet 126, omfatter flytningsstyreren 134 et rør 136 som har en oppadgående ende 138 fluidtett koplet til mottaksegmentets nedadgående ende 104. Innsprøytningsstedet 126 lukker den motsatte ende 140 av røret 136. Det er foretrukket at strømningsstyreren 134 inkludert røret 136 og innsprøytningsstedet 126 er laget i ett enkelt stykke.

Strømningsstyreren 134 danner en strømningspas-seringsåpning 142 i veggen av røret 136. Det er foretrukket at røret 136 er elastisk dimensjonert slik at det tetter rundt den ytre omkrets av kanylen 130 som gjennomtrenger innsprøytningsstedet 126 som vist i fig. 4. Strømnings-styreren 134 avskjærer men tilstopper ikke tømningssegmen-tet 116.

Med referanse til fig. 3; når beholderen 82 ikke er plugget inn i mottaket 80, vil fluid som strømmer fra fluidkilden gjennom fluidlederen 76 strømme fra lederens oppadgående del 76a, gjennom inntaket 94 og inn i mottakssegmentet 100 av fluidveien 98. Fluidet strømmer ut av mottakssegmentets nedadgående ende 104 inn i strømnings-styreren 134 og deretter ut av strømningsstyreren 134 gjennom strømningspasseringsåpningen 142 hvoretter den fortsetter å strømme ut av uttaket 9 6 inn i den nedadgående del 76b av plastrøret 76.

Med referanse nå til fig. 4; når kammeret er i fluid forbindelse med mottakssegmentet og tømningssegmentet vil røret 136 tette rundt den ytre omkrets av kanylen 130 slik at fluid som kommer inn i strømningsstyreren 134 ikke kommer ut gjennom flytningspasseringsåningen 142. Isteden for vil fluid som kommer inn i strømningsstyreren 134 strømme gjennom kanylen 130 inn i kammeret 106. Fluid fortsetter å strømme gjennom kanylen 132 inn i tømningssegmentet 116. Fluid i tømningen 116 strømmer rundt strømningsstyreren 134 inn i uttaket 56 og den nedadgående del 7 6b av lederen. Det vil fremgå av fig. 4 at fluidstrømningsretningen gjennom minst en del av kammeret er i en retning generelt motsatt fluidstrømningsretningen fra fluidkilden til pasienten. I kapslingen 78 er fluid-strømmen gjennom kammeret 106 i en generelt oppadgående retning, som er generelt motsatt den nedadgående retning av fluidstrømmen fra beholderen 62 til pasienten.

Ettersom fluid strømmer gjennom kammeret 106, blandes det fordelaktige middel 108 i kammeret 106 med fluidet og blir etterpå avlevert til pasienten. Som det vil bli forklart nedenfor, kan det fordelaktige middel 108 plasseres i kammeret 106 alene eller i kombinasjon med et oppløsningsbart eller ikke-oppløsningsbart bærermateriale 110. Det fordelaktige middel 10 8 eller det kombinerte fordelaktige middel og bæreren 108, 110 kan være i kuleform som vist i figurene 3 og 4 eller i en større tablettform eller i pulverform med meget små separate partikler.

Det er blitt funnet at kapslingen 78 omfatter passiv medikamentlevering. Pleieren, farmasøyten eller annen operatør behøver ikke gå gjennom en serie manuelle omdanningstrinn. Når én gang beholderen 82 er plugget inn i mottaket 80 og fluidet begynner å strømme, er medikamentet eller annet fordelaktig middel 108 automatisk blandet inn med fluidet for levering til pasienten.

Den oppadgående strømningsvei i kammeret 106 i kapslingen 76 er viktig. På grunn av at nedstrømnings-eller tømningsenden 114 i kammeret 106 er ved den øvre ende av kammeret 106, har fluidet ved den nedstrømmende ende 114 i kammeret en konsentrasjon av fordelaktig middel 108 som er lavere enn hvis den nedadstrømmende ende av kammeret var ved et lavere nivå enn den oppadgående ende av kammeret. Dette hjelper til å skape en kapsling 78 som tillater levering av det fordelaktige middel 108 på en måte som er vesentlig uavhengig av fluidstrømningshastigheten slik at mengden av fordelaktig middel 108 levert pr. tidsenhet er vesentlig en konstant for en gitt kapsling og fordelaktig middel.

Således tillater kapslingen 78 levering av det fordelaktige middel 108 i en tidsperiode som er tilstrekkelig kort til å være terapeutisk effektiv, slik som mellom 20 og 40 minutter. Denne tidsperiode er ikke ment å være en begrensning men representerer en typisk ønskelig leverings-periode for mange intravenøst leverte medikamenter. Kapslingen 7 8 hindrer også medikamentet fra å bli levert for hurtig ved høye strømningshastigheter slik at den medisinsk uakseptable tilstand med systemisk forgiftning diskutert ovenfor ikke vil oppstå. Sagt på en annen måte vil kapslingen 78 hindre pasientens blodstrøm fra å få en farlig høy konsentrasjon av fordelaktig middel 108.

Den oppadgående strømnignsvei i kammeret 106 hjelper også med blandingen, ved å frembringe en omhvirv-ling av fluidet ettersom det strømmer oppover gjennom og rundt det fordelaktige middel 108. Den oppadgående strøm-ningsvei hjelper også med å tvinge innestengt luft gjennom og ut av uttaket 96 i kapslingen og i det oppadvendte system i kapslingen. Dette tillater lettvint fylling av kapslingen med beholderen. Faktisk er beholderen 82 selvfyllende. Videre eliminerer den oppadgåene strømvei i kammeret 82 i kapslingen 78 behovet for en luftventil eller andre lufteliminerende anordninger i selve beholderen 82.

Det er antatt at luftelimineringsanordninger bør inkluderes i fluidlederen i det intravenøse leveringssystem 58. Som vist i fig. 1 kan luftelimineringsanordningen

ganske enkelt være luftelimineringsmembranen 86 til et spesielt tilgjengelig fluidfilter 84. Luftelimineringsanordningen eliminerer luft som er trengt inn i fluidlederen inkludert kapslingen. Selv om det er mulig for luftelimineringsmembranen å bli anordnet inne i kapslingen, er det foretrukket at den er anordnet nedenfor kapslingen. Ved å gjøre slik vil systemet 58 ha fordel av luftelimineringsmembranen 86 som allerede er i de kjente fluidfilter 84 som

sannsynligvis vil være ønskelig i systemet selv uten kapslingen. Ved å tillate luftelimineringsmembranen å være utenfor kapslingen 78 og særlig utenfor beholderen 82 med kammeret 106, vil fremstillingskostnadene til kapslingen og særlig beholderen 82 bli vesentlig redusert.

Fortrinnsvis har kammerets oppadgående del tilgrensende kammerets oppadgående ende 112 en traktlignende form slik som den skrånende oppadgående kammervegg 148.

Som vist i fig. 3 og 4, utvides den traktlignende form i

den nedstrømmende retning. Denne form er nyttig i blan-dingsprosessen og hjelper til å rette fluidstrømmen mot hele det fordelaktige middel 108 fra begynnelsen av fluid-strømningen gjennom kammeret. Også foretrukket er en traktlignende form tilgrensende kammerets nedstrømmende ende 114 slik som den skrånende, nedstrømmende kammervegg 150 som danner en vesentlig traktlignende form som smalner i den nedstrømmende retning. En slik konstruksjon hjelper til å få fluidstrømningen ut av kammeret 106.

Et ekstra trekk med kapslingen 78 er en kammer-plugg 152 som tetter en kammertilgangsport 154. Det fordelaktige middel 108 kan plasseres inn i kammeret 106 gjennom kammerets tilgangsport 154. Denne konstruksjon tillater tilvirkning av kapslingen 78 med det fordelaktige middel 108, eller tilvirkning av beholderen 82 som kan leveres til sykehuset uten et fordelaktig middel. Sykehusets farmasøyt eller operatør kan så ganske enkelt ta ut pluggen, sette inn det fordelaktige middel 108 og plugge inn kammerpluggen 150 i tilgangsporten 154 under antiseptiske forhold. Kammerpluggen 152 kan være et ettergivende, punkterbart, for-seglingsbart materiale, for å kunne fylle kammeret med en sprøyte og en nål gjennom pluggen 152 i de tilfeller hvor det fordelaktige middel blir tilsatt beholderen 82 i flytende tilstand.

Hvis beholderen 82 er laget med det fordelaktige middel, kan pluggen 152 forsegles ved hjelp av en ultra-sonisk sveising, løsende bindemiddel eller andre permanente midler. Hvis beholderen 82 er fremstilt for tilsetning av et fordelaktig middel 108 av sykehuspersonale, kan pluggen 152 bli konstruert med en tett friksjonspasning som hindrer forurensning av kammeret gjennom tilgangsporten 154 etter at kammeret er blitt forseglet av farmasøyten.

Fortrinnsvis omfatter beholderen 82 beskyttende hylser 156, 158 anordnet rundt og i avstand fra kanylene henholdsvis 130, 132, for å hindre berøringsforurensning. Hylsene 156, 158 kan dekkes av utskiftbare folieplater henholdsvis 160, 162, festet med lim til hylsene 156, 158. Platene 160, 162 blir fjernet før beholderen 82 blir innsatt i mottaket 80.

De beskyttende hylser 156, 158 har også den vik-tige funksjon å rette kanylene 130, 132 inn i innsprøyt-ningsstedene 126, 128. Dette er spesielt viktig for riktig innsetning i strømningsstyreren 134. Hylsene 156, 158 kan ha en innvendig diameter på for eksempel ca. 0,12 til 0,05 mm større enn ytterdiameteren av delene 122A, 124A på henholdsvis første og andre krysningssegmenter på mottaket 80. Når således beholderen er plugget inn i mottaket vil kanylen 130 bli sentrert i innsprøytningsstedet 126 slik at kanylen 130 går inn i innsiden av innsiden av røret 136 i strøm-ningsstyreren.

Beholderen 82 har dessuten en låsanordning for å hindre beholderen 82 fra å bli festet opp ned til mottaket 80. Låseanordningen omfatter en nøkkel 164 som slik som

vist i fig. 3, er montert på innerveggen av hylsen 156. Nøkkelen passer inn i en åpning 166 på delen 122A på det første krysningssegment 122 på mottaket 80. Låseanordningen kan ha mange andre utførelser og kan være anordnet på det andre krysningssegment 124 såvel som eller isteden for på det første krysningssegment 122. Låseanordningen hindrer den andre kanyle 132 fra å trenge gjennom det ene innsprøyt-ningssted 126 og hindrer den første kanyle 130 fra å trenge gjennom det andre innsprøytningssted 128.

Fortrinnsvis er minst en del av beholderen 82 optisk transparent slik at kammeret 106 og kammerets innhold kan sees tydelig. Som det vil bli forklart ytterligere nedenfor, kan en bærer 110 plasseres i kammeret 106 med det fordelaktige middel 108. Denne bærer 110 kan være relativt tregt og ikke oppløsningsbar inn i fluidet som strømmer gjennom beholderen 82. Av denne grunn kan det være vanskelig å bli sikker bare ved visuell inspeksjon om hele dosen av det fordelaktige middel 108 er blitt blandet og levert til fluidlederen nedenfor kammeret. Imidlertid kan visuell inspeksjon av den fullstendige leveringsdose være en god sikkerhetsforanstaltning i det intravenøse system 58.

Derfor omfatter kapslingen 7 8 visuelle inspeksjons-anordninger som i tillegg til den optisk transparente behol-derdel, også kan omfatte én eller flere hule plastsfærer 129 eller annen flytende visuell indikator. I en foretrukket utførelse er flere plastsfærer 129 båret inn i kammeret 106, hvor hver flyter i fluider som har forskjellige egen-vektsområder. Et identisk sett med sfærer 129' er båret i mottakssegmentet 100. Mottakssegmentet 100 i mottaket 80

er også laget optisk transparent for å kunne se sfærene 129'. På grunn av at det fordelaktige middel ikke kommer inn i mottakssegmentet 100, vil antallet sfærer 129', som flyter i mottakssegmentet 100, være avhengig av egenvekten av fluidet fra fluidkilden.

Sfærene 129' tjener som en referanse for å bestemme når middelet nesten er blitt innblandet og levert videre ned fra kammeret 106, ved å sammenligne sfærene 129

i kammeret med sfærene 129' i mottakssegmentet. Når samme antall sfærer 129, 129' forblir flytende i både kammeret 106 og mottakssegmentet 100, vet man at egenvekten av fluidet i kammeret og mottakssegmentet 100 er vesentlig lik, slik at i det minste nesten alt det fordelaktige middel 10 8 er blitt ført nedover fra kammeret 106. Før middelet 108 og bæreren 110, hvis oppløselig, forlater kammeret 106, vil egenvekten av fluidet i kammeret være større enn egenvekten av fluidet i mottakssegmentet, og derfor vil flere sfærer 129 flyte i kammeret enn i mottakssegmentet.

Sfærer kan anordnes i tømmesegmentet 116 i tillegg til eller i stedet for sfærene 129 i kammeret 106, for å bestemme om fordelaktig middel 10 8 forblir i fluidet i tømmesegmentet eller om middelet 108 har passert videre nedover fra tømmesegmentet. Tømmesegmentet i mottaket 78 kan være optisk transparent, og sfærene i tømmesegmentet 116 kan også sammenlignes med sfærene i mottakssegmentet 100.

Virkningen av nedadgående strøm i mottakssegmentet 100 på plassering av sfærene 129, kan reduseres ved å øke størrelsen av mottakssegmentet. Alternativt kan operatøren ved hjelp av rulleklemmen 74 for eksempel hurtig stoppe fluidstrøm for å sammenligne sfærene 129, 129'.

En annen utførelse av den visuelle indikatoran-ordning er å inkludere sfærene 129 bare i kammeret 106 og ikke i mottaks- og tømningssegmentene 100, 116. I denne utførelse er det flytende egenvektsområde for hver sfære forvalgt i samsvar med det fordelaktige middel 108, og den eventuelt oppløselige bærer er båret i kammeret 106. Ettersom blanding av middelet 10 8 nærmer seg slutten, begynner sfærene å falle, og derved gi en indikasjon på at blandingen nærmer seg slutten. Etter at blanding av middelet 108 er fullført og er blitt levert ut av kammeret 106, faller den siste sfære 129.

Enda en annen utførelse av den visuelle indikator-anordning er å inkludere en enkelt sfære 129 i kammeret 106, og som enda en gang flyter i fluider ned til en forvalgt minste egenvekt, avhengig av middelet 108 og den eventuelt oppløselige bærer 110. Ettersom fluidet strømmer gjennom kammeret 106 og den siste del av det fordelaktige middel 108 er blandet og levert videre nedover, blir egenvekten av fluidet i kammeret mindre og sfærene 129 begynner å falle inntil den hviler mot bunnen av den oppadstrømmende del av kammeret 106. Den visuelle indikator er ment å vise om vesentlig hele dosen er blitt blandet og levert videre nedover.

Fortrinnsvis er de flytende sfærer 129, 129' laget av et materiale som ikke små luftbobler så lett fester seg til, slik at sfærenes 129 flyteevne ikke er berørt.

Selv om kapslingen 78 som beskrevet ovenfor mulig-gjør passiv medikamentomdanning og leverer medikament gjennom uttaket 96 på en måte som er avhengig av fluidstrømningshas-tigheten gjennom kapslingen 78, vil kapslingen 78 som ovenfor beskrevet ikke løse det medisinske uakseptable problem med altfor høye medikamentkonsentrasjoner nær inngangsste-det ved pasientens intravenøse system ved lave strømnings-hastigheter, kalt lokal forgiftning. Dette problem er knyttet til andre kjente passive typer medikamentleverings-systemer. Sagt på en annen måte vil den foreliggende innretning 60 hindrej en medisinsk uakseptabel høy konsentrasjon av det fordelaktige middel i fluidet som tilføres pasienten, og derved hindre alvorlig irritasjon av åren og andre medisinske problemer i forbindelse med en giftig konsentrasjon av medikament eller annet fordelaktig middel i fluidet som tilføres pasientens intravenøse system.

Innretningen 60 hindrer lokal forgiftning men tillater samtidig levering av det fordelaktige middels dose i en tidsperiode som er tilstrekkelig kort for å være medisinsk akseptabel. Innretningen 60 omfatter kapslingen 80

og anordning for å kontrollere leveringshastigheten av det fordelaktige middel ut av kapslingens uttak 96. Kontrollanordningen har to forskjellige leveringsstillinger for det fordelaktige middel avhengig av fluidstrømnings-hastigheten ut fra uttaket 96. Kontrollanordningen omfatter ett eller flere konstruksjonsmessige trekk. I anordningen 60 som vist i fig. 3 og 4 for eksempel, kan kontrollanordningen omfatte kuler som inneholder ikke bare det fordelaktige middel 108 men også en bærer 110 slik som et ikke-oppløselig, porøst polypropylenplastmateriale som vil bli beskrevet i detalj nedenfor.

Kontrollanordningen har en første leveringsstilling hvor fluidhastigheten gjennom kammeret 106 er høy nok til at leveringshastigheten til det fordelaktige middel er vesentlig uavhengig av fluidstrømningshastigheten gjennom kammeret, og derved gi alle fordeler med strømningshastig-het uavhenigg av levering av middelet, som diskutert ovenfor. Dessuten har kontrollanordningen også en annen leveringsstilling hvor fluidhastigheten gjennom kammeret er tilstrekkelig langsom til at leveringshastigheten av det fordelaktige middel er avhengig av fluidstrømningshastigheten gjennom kammeret. Den første og annen leveringsstilling omfatter et overgangsområde for fluidstrømningshastigheten mellom de høyere fluidstrømningshastigheter i forbindels med den første leveringsstilling og den lavere fluidstrømningshastig-het i forbindelse med den andre leveringsstilling. I dette overgangsområde for fluidstrømningshastigheten vil avhengig-heten av det fordelaktige middels leveringshastighet av fluidets strømningshastighet forandres betydelig. Sagt på en annen måte er mengde av fordelaktig middel levert pr. tidsenhet i den første leveringsstilling, for eksempel i gram pr. minutt, vesentlig en konstant. Ved lavere strøm-ningshastigheter, i den andre leveringsstilling, blir mengde av fordelaktig middel levert pr. tidsenhet med en variabel og minsker etter hvert som fluidstrømningshastigheten minsker.

Innretningen 60, inkludert kontrollanordningen, vil til og med hindre lokal forgiftning hvis fluidstrømmen blir skrudd helt av i lengre tid og deretter gjenopptatt i en lavere eller høyere strømningshastighet. Flere doserin-ger selv ved lave strømningshastigheter er mulig med innretningen 60. For eksempel kan en brøkdel av middelet 108 i kammeret 10 6 leveres i strømningshastigheter som er tilstrekkelig lav for å kunne brukes i den andre leveringsstilling, i en gitt tidsperiode. Fluidstrøm kan deretter skrus av eller skrus ned til en lavere strømningshastighet. En annen brøkdel av det fordelaktige middel 108 kan leveres senere på samme måte om ønskes.

Med referanse til fig. 5 er det vist en kurve som viser virkningen av kontrollanordningen. Horisontalaksen viser fluidstrømningshastigheten og den vertikale akse viser tiden som kreves for å levere 90 % av det tilgjengelige fordelaktige middel 108. Kapslingen, det fordelaktige middel og bæreren som er brukt for å få frem disse data er beskrevet nedenfor. Generelt i fig. 5 er fluidstrømnings-hastighetens overgangsområde, mellom fluidstrømningshastigs-heter på omkring 30 og 60 mi i timen. Den første leveringsstilling begynner i fluidstrømningshastighetens overgangsområde og strekker seg hele veien opp mot den høyeste utprøvede strømningshastighet, 240 ml/t. Spesielt

ved lavere strømningshastigheter ved eller over 60 ml/t,

er den opptrukne linje vesentlig horisontal, og representerer den første leveringsstilling hvor middelets leveringshastighet er vesentlig uavhengig av fluidets strømningshas-tighet.

Den andre leveringsstilling begynner et sted i fluidstrømningshastighetens overgangsområde og strekker seg nedover til 15 ml/t, som er den laveste strømningshastighet i prøven. Den opptrukne linje i dette område av diagrammet skråner bratt, og representerer middelets leveringshastighets avhengighet av fluidets strømningshastighet.

Fig. 6 er et snittriss av en innretning 168 som omfatter en kapsling 170 med et inntak 172 og et uttak 174 tilpasset for kopling av de oppadstrømmende og nedadstrømmende deler av en fluidleder. Pilene viser fluid-strømmens retning gjennom innretningen 168. Kapslingen 170 ble brukt for å få frem data som er vist i diagrammet i fig. 5.

Kapslingen 170 omfatter en øvre kopp 176 festet til en nedre kopp 17 8 for å danne et kammer 171. Kammeret 171 har en sentral sylindrisk del med en innvendig diameter på omkring 2 cm og øvre og nedre koniske deler som er dannet av henholdsvis den øvre og nedre kopp 176, 17 8. En nedre metallnetting 180 er montert rundt periferien ved hjelp av for eksempel en friksjonstilpasning, til den nedre kopp 17 8 ved forbindelse mellom den sylindriske og nedre koniske del. Resten av nettingen 180 er montert i avstand fra den nedre kopp 170. En øvre metallnetting 181 er montert i periferien mellom for eksempel den øvre og nedre kopp 176, 178. En tablett 182 hviler på den nedre netting 180 og er holdt i stilling ved hjelp av den øvre netting 181. Tabletten 182 omfatter et fordelaktig middel 184 og en bærer 186. Som brukt i testprosedyren bare for illustrasjonsformål og ikke ment som begrensning av presentasjonens omfang, har tabletten 182 en diameter på 1,4 cm og inneholder en 500 mg dose natriumampicillin, som det fordelaktige middel 184. Tabletten omfatter også som bæreren 186 et porøst polypropylenplastmateriale. Vektforholdet av natriumampicillin til

polypropylenplastmaterialet er omkring 10 til 1.

Før fremstillingen av tabletten 182 hadde polypropylenplastmaterialet i partiklene 188 en gjennomsnitt-lig partikkelstørrelse på ca. 53 mikron + 10 mikron, selv om det er antatt at en stor variasjon av partikkelstørrel-ser kan brukes. En plastpartikkel 188 er vist skjematisk i fig. 7. Plastforsyningspartiklene 188 er porøse og har sammenbundede tomrom 190 hvor hver har en diameter på omkring 7 til 10 mikron. Plastpartiklene 188 kan for eksempel være som fremstilt av Armak Laboratories of McCook, Illinois under navnet Accurel.

Tablettene 182 er dannet ved å presse sammen natriumampicillin 184 og plastforsyningspartiklene 188 med en kompressjonskraft på omkring 3,6 tonn pr. 6,5 cm 2, og danne en struktur som vist skjematisk i fig. 8 og 9. Under sammenpressing av den formede tablett 182 er det antatt at noe av bestemte tomrom 190 i de individuelle plastforsy-ningspartikler 188 blir presset sammen. Det er antatt at strukturen blir slik som vist i fig. 8, med partikler 192 av det fordelaktige middel blandet inn med plstforsynings-partiklene 188. Med unntak av tomrommene 190 på overflaten av plastforsyningspartiklene 188, er det ikke antatt at det fordelaktige middel 184 kommer inn i de bestemte tomrom 190 i plastpartiklene 188.

Med referanse nå til fig. 9 er det antatt at på grunn av at det er betydelig mer fordelaktig middel 184 enn bærer 186 i tabletten 182, er det derfor laget kanaler 194 av fordelaktig middel 184 som omfatter de sammenpressede middelpartikler 192.

De lukkede kanaler 194 med fordelaktig middel 184 i tabletten 182 vil få det fordelaktige middel til å komme ut av tabletten 182 i en gitt hastighet som er typisk mindre enn det fordelaktige middels egenoppløsningshastighet. Denne gitte hastighet som er uavhengig av strømningshastig-heten i den første leveringsstilling, er kontrollert av sammenpresningskraften som er brukt til å forme tabletten, og derved justere tomrommet i plastpartiklene 188, tomrommet i middelpartiklene 192 og tomrommet i tabletten 182.

Den gitte hastighet er videre kontrollert ved justering av

tablettens overfalte, vektforholdet mellom det fordelaktige middel og bæreren, det fordelaktige middels partikkelstørrel-se og bæreren og formen av tabletten 182.

Jo større sammenpresningen som er brukt ved for-mingen av tabletten, jo mindre vil den gitte hastighet være. Jo mindre tablettens overflate er som utsettes for fluid-strøm, jo mindre vil den gitte hastighet bli. Jo lavere vektforholdet er mellom det fordelaktige middel og bæreren, jo mindre vil den gitte hastighet være. Det er viktig å huske på at den gitte hastighet ikke er en absolutt nøyaktig verdi, men at den gitte hastighet ikke varierer vesentlig over en viss strømningshastighet slik som 60 ml/t i eksemplet i fig. 5.

Som vist i fig. 6 passerer fluidstrømmen gjennom kapslingen 170 over den utvendige flate av tabletten 182.

Et annet strømningsarrangement er vist i fig. 10 hvor det

er vist en kapsling 196 som danner en fluid vei 198 hvor det er anordnet en tablett 200 med et fordelaktig middel og en bærer. FLuidstrøm er fra venstre til høyre i fig. 10, som viser skjematisk hva som også skjer i innretningen 168 vist i fig. 6. Tablettene 182 og 200 tillater kapslingene 170, 196 å bruke masseoverføringskonsepter for å frembringe en annen leveringsstilling hvor det fordelaktige middels leveringshastighet er avhengig av fluidets strømnings-hastighet.

Tablettene 182, 200 viser en masseovergangsmotstand mot transport av det fordelaktige middel fra innsiden av tabletten til overflaten av tabletten. Dette betyr at den gitte leveringshastighet er mindre enn det fordelaktige middels innebyggede oppløsningshastighet, som beskrevet ovenfor. Dessuten er også en ekstra masseovergangsmotstand til stede ved diffusjonsgrenselaget som eksisterer fra overflaten 202, 204 på tablettene henholdsvis 182, 200, en kort avstand "A" inn i det strømmende fluid. Masseover-gangshastigheten til det fordelaktige middel 184 gjennom dette diffusjonsgrenselag, benevnt ved tykkelsens variabel "A", avhenger av den lokale hastighetsprofil. Den lokale hastighetsprofil er i sin tur bestemt av slike variable som fluidmengde som leveres gjennom banen en gitt tidsperiode, flatetverrsnittet av fluidets bane, særlig ved

tabletten, og formen på fluidbanens tverrsnitt. Den venstre side av pilene i fig. 10 viser skjematisk den lokale hastighetsprofil ved en relativ lav strømningshastighet hvor det høyre pilsett i fig. 10 viser den lokale hastighetsprofil ved en relativt høy fluidstrømningshastighet, og pilenes lengde er proporsjonal med fluidets hastighet på det sted i fluidbanens tverrsnitt.

I samsvar med kjente fluiddynamikkprisnipper, er fluidhastigheten større enn den sentrale del av fluidets bane og lavere ved banens vegger som bestemt for eksempel av kapslingsveggen 197 og tablettoverflaten 204. Ved lavere strømningshastigheter er forandringen i fluidhastig-het ved forskjellige steder langs fluidbanens tverrsnitt, mindre enn ved høyere strømningshastigheter som vist ved henholdsvis de venstre og høyre pilsett. Omhyggelig tilpasning av de ovennevnte tablettegenskaper og formen av fluidets bane i innretningen 168 eller innretningen 60, under en viss fluidstrømningshastighets overgangsområde,

er masseovergangsmotstand i diffusjonsgrenselaget betydelig, dvs. verdien av "A" er høy i forhold til masseovergangsmot-standens egenskaper i tabletten 182, 200. Ved fluidstrøm-ningshstigheter over overgangsområdet, vil den økte fluid-hastighet og den resulterende større forandring i den lokale hastighetsprofil minske tykkelsen "A" på diffusjonsgrenselaget tilstrekkelig for at det meste av masseovergangsmotstanden vil komme fra masseovergangsmotstanden i

tabletten 182, 200, og ikke fra masseovergangsmotstanden i diffusjonsgrenselaget. Når dette oppstår vil det fordelaktige middels leveringshastighet være uavhengig av fluidets strømningshastighet.

Enda viktigere er evnen til å tilpasse tabletten og de ovennevnte variable i forbindelse med dette, til fluidbanen i innretningen 60, 168 for å kontrollere fluidets strømningshastighetsområde i overgangsområdet. Sagt på en annen måte: Ved å forandre bæreren, det fordelaktige middel, fluidets bane og de innbyrdes egenskaper som beskrevet ovenfor, er det ikke bare mulig å få frem et strømningshastighetsområde som er avhengig av middelets levering (andre stilling); men også verdiene for fluid-strømningshastighetens område hvor middelets levering skifter fra avhengighet til uavhengighet fra fluidstrøm-ningshastigheten, kan bli kontrollert.

Denne evne til å kontrollere fluidstrømningshastig-hetens overgangsområde og å få denne tilstrekkelig høy for å hindre lokal forgiftning ved lavere fluidstrømningshastig-heter i innretningen 60, 168, er en vesentlig forskjell fra andre passive omdanningssystemer.

Ved en gitt strømningshastighet kan to forskjellige innretninger 60, 168 ha to forskjellige lokale hastighetsprofiler. Således kan strømningshastighetene som be-stemmer strømningshastighetens overgangsområde, bli for-andret ved å variere tabletten, som kan eller ikke kan inneholde en bærer, for å forandre masseovergangsmotstanden, eller ved å forandre formen av fluidets bane i kapslingen 78, 170 og særlig formen av kammeret 106, 171 for å forandre den lokale hastighetsprofil og således tykkelsen på diffusjonsgrenselaget.

Det fordelaktige middels egen oppløsningshastighet som skal gies, og eventuelt bæreren, og den endelige form, for eksempel tablett, kule eller pulver, hvor det fordelaktige middel er plassert inn i innretningen, vil også bestemme formen og tverrsnittsområdet i fluidets bane i innretningen over det fordelaktige middels overflateområde. Viktigheten av vekselvirkningen av masseovergangsmotstanden som forårsakes av et diffusjonsgrenselag med masseovergangsmotstanden til det fordealktige middel/bærer er vist ved den horisontale linje inntegnet i fig. 5 like nedenfor 17-minuttersmerket. Linjen ble inntegnet ved å bruke en tablett slik som beskrevet ovenfor. Tabletten ble plassert i et stort kar som inneholdt 1 liter vann som ble sterkt omrørt. Et slikt arrangement eliminerer effektivt et eventuelt diffusjonsgrenselag rundt det fordelaktige middel. Den horisontale linje i diagrammet i fig. 5 viser middelets innvendige leveringshastighet fra tabletten som bestemt av eksperimentet i det store kar. Denne innvendige leveringshastighet er tilnærmet hastigheten i den første leveringsstilling i eksemplet.

Det er viktig å legge merke til at innretningen 60, 168 ikke trenger å ha det fordelaktige middel eller kombinasjoner av det fordelaktige middel/bærer, bare i tablettform. Med referanse til fig. 11 er det vist en innretning 168' lik innretningen 168 i fig. 6, unntatt at den inneholder et fordelaktig middel 206 og en bærer 208 i kuleform. Hver av kulene 210 kan lages lik den enkelte tablett 182. For eksempel kan hver kule 210 inneholde natriumampicillin og porøs polypropylen. I drift virker innretningen 168' lik innretningen 168, unntatt at strømnings-mønsteret 168 over og rundt kulene 210 er mer kompleks enn strømningsmønsteret rundt tabletten 182.

Med referanse til fig. 12 er det vist en innretning 168'' lik innretningen 168, 168', bortsett fra at kammeret 171'' omfatter meget små partikler eller pulver av et fordelaktig middel 212 og en bærer 214. Ved å fortsette med eksemplet, kan middelet 212 være natriumampicillin eller et annet medikament, og bæreren 214 være porøst polypropylen eller en oppløselig substans. I innretningen 168'' i fig. 12 er middel 212 partiklene og bærere 214 partiklene anordnet separat i kammeret 171''. Imidlertid ville det også være mulig å kombinere middelet og bæreren til små partikler mye mindre enn kulene som er vist i fig. 11.

Det er antatt at dette vil virke bedre enn separate partikler med middel og bærer. Strømningsmønsteret i innretningen 168'1 kan være enda mer sammensatt enn strømningsmønsteret som virker i innretningen 168 i fig. 11. Siden middelet 212 og bæreren 214 ikke er presset sammen i innretningen 168'1 er det imidlertid antatt at den gitte hastighet med levering av vesentlig strømningshastighetsavhengig middel, ville være høyere enn i innretningene 168', 168.

Videre er det viktig å legge merke til at kule-formen og pulverformen i fig. 11 og 12 kan virke like bra eller til og med bedre i en oppadrettet fluidbane slik som

vist i innretningen 60 som vist i detalj i fig. 3 og 4.

Med referanse nå til fig. 13 er det vist en innretning 216 lik innretningen 168. Innretningen 216 omfatter en tablett 218 som inneholder et fordelaktig middel 220 og en oppløsningsbar bærer 222, slik som mannitol. Det fordelaktige middel kan være natriumampicillin. I dette tilfelle er den nødvendige mengde av bærer mye høyere enn med den ikke-oppløsningsbare bærer. For eksempel kan vektforholdet til bæreren 222 i forhold til det fordelaktige middel 222 være 10:1. Kontrollanordningen virker som beskrevet ovenfor inkludert avhengighet av et større diffusjonsgrenselag ved lavere strømningshastigheter for å få frem en annen leveringsstilling for levering av strømningshastighetsav-hengig middel. Ved høyere strømningshastigheter er middellevering vesentlig uavhengig av fluidets strømningshastighet. Siden bæreren 222 oppløses sammen med middelet 220, er imidlertid middeloppløsningens maksimumshastighet kontrollert mindre av masseovergangsmotstanden frembragt av tabletten 218, og mer av oppløsningsevnen til bæreren 222 som konkurrerer med middelet 220 for det tilgjengelige fluid. Sagt på en annen måte: Med en oppløsbar bærer 222 vil den innvendige oppløsningshastighet av tabletten 218 sannsynligvis erstatte masseovergangsmotstanden til tabletten 282 som den kritiske faktor ved bestemmelsen av den maksimale leveringshastighet av middelet.

Det er antatt at det kombinerte fordelaktige middel 222 og den oppløselige bærer 222 kan anvendes i pulver eller kuleform vist i fig. 11 og 12 for en ikke-oppløselig bærer. Dessuten kan kombinasjonen av et middel 220 med en oppløselig bærer 222 bli brukt i innretningen 60.

Med både en ikke-oppløselig bærer og en oppløse-lig bærer er det viktig ikke bare å ha en bane med riktig størrelse over og rundt middelet, men også viktig å begrense størrelsen av kammeret hvor middelet er lagret, og derved begrense mengden av oppløst konsentrert middel inn i beholderen.

Det er antatt at pulverformen illustrert i fig. 12, enten med en oppløsleig eller ikke oppløselig bærer,

er mer følsom enn enten kulene eller tabletteformen, for å øke strømningshastighetene på grunn av at den større tur-bulens som er forårsaket av høyere strømningshastighet vil ha en større virkning på økningen av middelets oppløsnings-hastighet i pulverformen. Det er også antatt at overgangsområdet for fluidflythastigheten med pulver, kan bli vanskeligere å kontrollere.

Det er antatt at en oppløselig bærer 222 kan skape et system som er mer påvirket av en økning av strømnings-hastigheten enn en oppløselig bærer for å sikre en vesentlig konstant leveringshastighet av midlet over tid, ved høyere strømningshastigheter.

En fordel med en oppløselig bærer 222 er at den gir en visuell påvisning av om dosen med fordelaktig middel 222 har blitt levert ut av innretningen 60, 168. For eksempel kan tabletten 218, med en oppløselig bærer bli plassert i beholderen 82 i innretningen 60. Beholderen 82 kan bli optisk transparent for å muliggjøre innsyn i kammeret 106. En pleier eller annen operatør kan konstatere at middelet 220 har blitt levert og legge merke til at tabletten 218 har blitt oppløst. Et slikt arrangement kan eliminere behovet for den hule plastsfære 129 eller annen flytende indikator.

Med referanse nå til fig. 14 er det vist skjematisk en delt fluidbane med to sammenkoplede, ikke i serie,

fluidbanesegmenter 224a, 224b i en fluidbane i en innretning 226. Den skjematiske innretning 226 omfatter et fordelaktig middel 228 i løs pulverform for eksempel, innelukket mellom for eksempel netting 230. Fig. 14 viser bruken av en delt strømningsbane for å få til en annen leveringsstilling, høy nok for å hindre lokal forgiftning av middelet i fluidfor-syningen til en pasient. Ved riktig dimensjonering av de ikke-seriekoplede segmenter 224a, 224b, kan innretningen 22 6 bli konstruert slik at det for eksempel ved en strøm-ningshastighet på 60 ml/t ., flyter 20 ml/t gjennom segmentet 224a og 40 ml/t flyter gjennom segmentet 224b. På grunn av

motstand forårsaket av det fordelaktige middel 22 8 i segmentet 224a, kan segmentet 224b ha et mye mindre tverrsnitt.

Med denne konstruksjon ville økning av fluidinn-flytningshastigheten fra 60 til 120 ml/t resultere i ca. 40 ml/t gjennom segmentet 224a og 80 ml/t gjennom segmentet 224b. Likeledes ville senkning av fluidstrømningshastighe-ten til 30 ml/t resultere i ca. 10 ml/t gjennom segmentet 224a og 20 ml/t gjennom segmentet 224b. Avhengig av den innvendige oppløsningshastighet av det fordelaktige middel 228, kan levering av middelet 228 ut uttaket 232 ved strøm-ningshastigheter på 60 og 120 ml/t være uavhengig av fluidets strømningshastighet, mens det ved den lavere strømningshastighet på 30 ml/t, så vil strømmen av væske gjennom segmentet 224b være bestemmende for middelets leveringshastighet slik at middelets levering blir avhengig av fluidets strømningshastighet. Det vil fremgå at med det delte strømningsarran-gement på innretningen 226, kan begrensningen av fluidstrøm over segmentet 224a variere meget over tid, etterhvert som det fordelaktige middel 228 oppløses. Virkningen av denne forandring kan bli minsket ved å anvende en ikke-oppløsbar bærer eller det kan bli vanskelig å utvikle en slik konstruksjon uten å blokkere strømmen gjennom segmentet 224a mer fullstendig. Således vil det fremgå at innretningen 226 er bedre rettet mot levering av et fordelaktig middel 22 6 over meget lengre tidsperioder slik som for eskempel 24 timer. Ved å gjøre slik, vil forandring i fluidstrøm-ningsmotstanden gjennom segmentet 224a bli mindre pr. tidsenhet, og gi rom for en mer virkelig strømningshastighet uavhengig av levering av middel ved strømningshastigheter ved eller over en viss ønsket verdi.

Fig. 15 viser en innretning 234 som er lik innretningen 60 vist i fig. 3 og 4, men som fungerer helt anderledes. Innretningen 234 anvender den delte fluidbane som ble diskutert med referanse til innretningen 226. Når beholderen 82' er plugget inn i mottaket 80' uten en strøm-ningsstyrer, vil noe fluid fortsette å strømme ut av uttaket 96' uten først å strømme gjennom beholderen 82' med et fordelaktig middel 236. Innretningen 234 er ikke foretrukket, spesielt i mindre leveringstidsperioder for middelet på omkring 30 minutter.

Det er viktig å legge merke til at middelet eller middel/bærer-kobinasjonen plassert i kammeret i innretningene 60, 168, 168', 168<*>', 216, 226, 234 kan omfatte andre former og når de er riktig tilpasset med den rette bane for å få frem en spesifikk lokal hastighetsprofil og diffusjonsgrenselag, vil omfatte kontrollanordninger som gir en annen leveringsstilling som når fluidflytningshastigheter er tilstrekkelig høye for å hindre lokal middelforgiftning.

For eksempel kan middelet og bæreren omfatte medikament-partikler vesentlig fullstendig dekket av polymer. En annen mulighet er medikament innelukket i en intern tablett-formet masseoverføringsleder eller reservoar, hvor nevnte leder eller reservoar er omgitt av en ytre hastighetskon-trollerende membran. Fluidstrøm vil rettes over membranen. Andre muligheter omfatter bio-eroderende eller vann-eroderende bærere som inneholder middelpartikler hvori produk-tene av erosjonen begrenser videre netto erosjon, og middelpartikler med en ikke-oppløsende bærer hvor en buktet bane for middelfrigjøring er laget. Enda flere muligheter for bærertyper og bærer/middel-kombinasjoner er vist i US patent nr. 4 424 056, 4 432 756 og 4 439 183.

Med referanse nå til fig. 16 og 17 er det vist en innretning 238 for plassering i et intravenøst leveringssystem slik som vist i fig. 1 for erstatning av innretningen 60. En fluidleder slik som et plastrør 76' omfatter en oppadgående rørdel 76a' tilpasset for forbindelse med en fluidkilde og nedadgående rørdel 76b' tilpasset for fluid forbindelse med en pasients intravenøse system.

Innretningen 238 omfatter en kapsling 240 med et mottak 242 omfattende et inntak 244 koplet til den oppadgående del 76a' av fluidlederen og et uttak 246 koplet til den nedadgående del 76b' av fluidlederen. Mottaket 242

kan være et innsprøytningssted av standard konstruksjon slik som "Y"-adapteren ved innsprøytningsstedet 36 vist i systemet i fig. 2 av kjent teknikk.

Kapslingen 240 omfatter en separat beholder 248 som er plugget inn i mottaket 242 for å danne den komplette kapsling 240. Kapslingen 240 kan altså konstrueres slik at beholderen 248 og mottaket 242 er en enhet.

Liksom kapslingen 78 definerer kapslingen 240 en fluid bane 250. Inntaket 244 og uttaket 246 danner del av fluidbanen 250. Fluidbanen danner del av fluidlederen i det intravenøse leveringssystem.

Kapslingen omfatter et fluidmottakssegment 252 med en oppadgående ende 254 i fluid forbindelse med inntaket 244 og en nedadgående ende 256. Et kammer 258 tilpasset for å kunne motta et fordelaktig middel 260 og en bærer 262, slik som kuler 264 av natriumampicillin og porøs polypropylen for eksempel, er dannet ved beholderen 248. Kammeret 258 danner del av den fluide bane 250 i kapslingen 240.

Mottaket 242 inkluderer fortrinnsvis et håndtak 243 for å gripe mottaket 242 når det er festet til beholderen 248. Mottaket 242 omfatter en polyisopren eller annen punkterbar, forseglingsbar masse 266 som tetter igjen et ekstra hulrom 268 dannet av veggen 270 i mottaket 242. Veggen 270 danner også en smali kanal 272 nærliggende uttaket 246.

Beholderen 248 omfatter en nål 274 med dobbelt hull tilpasset for å gjennomtrenge mottakets masse 266.

Den dobbelthullete nål 274 er montert på beholderens vegg 276 slik at begge hull i nålen 274 er i forbindelse med kammeret 258. En beholderhylse 278 montert rundt og i avstand fra nålen med det dobbelte hull 274 hindrer berø-ringsforurensning av nålen 274 og sikrer en fast tilpasning av beholderen 248 til mottaket 242. En åpning 280 i hylsen 278 passer rundt fluidmottakssegmentet 252 på mottaket 242. En spiss beskytter 282 lukker hylsen 278 og nålen 274 ved lagring og er fjernet før feste av beholderen til mottaket.

Beholderen 248 omfatter videre en holdesløyfe 284 for feste av beholderen til den oppadgående rørdel 76a'.

Kammeret 258 omfatter en kammer-oppadgående ende 286 tilpasset for fluid forbindelse med mottakssegmentets nedadgående ende 256, og en kammer-nedadgående ende 294, overfor den oppadgående ende 286.

Det første og andre hull 29 0, 2 98 på nålen 2 74, sammen med massen 266, danner en forbindelsesanordning for feste av beholderen 248 til mottaket 242 og gir fluidstrøm mellom dem. Forbindelsesanordningen omfatter første og andre krysningssegmenter som samsvarer med det første og andre hull 290, 298. Det første krysningssegment, i dette tilfelle det første hull 290, er anordnet mellom og tilpasset for å skaffe fluid forbindelse mellom mottakssegmentets nedadgående ende 25 6 og kammerets oppadgående ende 28 6.

I kapslingen 240 omfatter det andre krysningssegment, i dette tilfelle det andre hull 298, tømningsseg-mentet 296, slik at det andre krysningssegment er anordnet mellom og tilpasset for fluid forbindelse mellom kammerets nedadgående ende 294 og uttaket 246. Tømmesegmentet 296 omfatter et tømmesegments oppadgående ende 300 som er den åpne av det andre hull 298 inne i kammeret 258, tilpasset for fluid forbindelse med kammerets nedadgående ende 294. Tømmesegmentets nedadgående ende 302 er definert ved den åpne ende 304 i det andre hull 298.

Tomrommet 260 som er lukket av massen 266, danner også del av både det første og andre krysningssegment. Således er det første og andre krysningssegment hver for seg anordnet i både mottaket 242 og beholderen 248.

Massen 266 omfatter, punkterbare anordninger. Den lukkede ende 2 88 i det første hull 290 og den åpne ende 304 i det andre hull 298, som begge er del av nålen 274 med dobbelte hull, omfatter punkteringsanordninger.

Når beholderen 248 ikke er plugget inn i mottaket 242, vil fluid som strømmer fra fluidkilden gjennom lederen 76' strømme gjennom kapslingens inntak 244 og inn i mottakssegmentet 252. Fluid strømmer ut gjennom mottakssegmentets nedadgående ende 256, hvoretter det fortsetter å strømme ut av uttaket 246 inn i den nedadgående del 76b' av røret 76'.

Når beholderen 248 er plugget inn i mottaket 242 slik at kammeret 258 er i fluid forbindelse med mottakssegmentet 252 og tømmesegmentet 296, vil nålen med dobbelte hull 274 forsegle mot den smalere kanal 272 inn i mottaket 242 slik at fluid som kommer inn i mottakssegmentet 252 ikke kommer ut umiddelbart inn i uttaket 246 men må isteden for først komme inn i nålen med dobbelte hull 274. Fluid strømmer fra mottaktssegmentets nedadgående ende 256 inn i den første sideåpning 292 i det første hull 290 og opp det første hull 290. Fluid strømmer ut av det første hull 290 ved den andre sideåpning 293 i det første hull 290, inn i kammeret 258 ved kammerets oppadgående ende 286. Fluidet strømmer opp gjennom og rundt det fordelaktige middel 260

og bærer 262 oppover til det nærliggende kammers oppadgående ende 2 94 hvoretter det begynner å strømme nedover gjennom tømmesegmentet 296 og deretter gjennom uttaket 246.

Det fordelaktige middel 260 kan kombineres med

en bærer 262 og kan være i pulver, kule, tablett eller annen form. Bæreren kan være oppløselig eller ikke-oppløselig. Når begrensningene av middelets oppløsning gitt av tabletten, kulen, pulveret eller andre middel eller middel/bærer-form, er kombinert med begrensningene i banen i kapslingen 240, vil innretningen 238 derved ha nødvendige kontrollanordninger for å kunne skyve fluidstrømshastighetens overgangsområde opp inn i et strømningshastighetsområde som tillater strømningshastighetsavhengig middellevering ved strømnings-hastigheter som er høye nok for å hindre lokal forgiftning.

Selv uten kontrollanordning tillater kapslingen 240 passiv medikamentomdanning og inkluderer alle fordelene ved en oppadgående bane som diskutert med referanse til kapslingen 78. I likhet med kapslingen 78 tillater kapslingen 240 levering av det fordelaktige middel 260 i en tidsperiode tilstrekkelig kort for å være terapeutisk effektiv. Imidlertid hindrer kapslingen 240 medikamentet fra å bli levert for hurtig ved høye strømningshastigheter slik at den medisinsk uakseptable tilstand med systemisk forgiftning ikke vil oppstå.

Som med kapslingen 78, er det antatt at luftelimineringsanordninger bør inkluderes i fluidlederen i det intravenøse leveringssystem omfattende kapslingen 240. Som med kapslingen 78 trenger imidlertid ikke den lufteliminerende anordning å bli anordnet inn i selve kapslingen 240, men snarere kan den være anordnet nedenfor kapslingen.

Som kapslingen 78 kan kapslingen 240 bli konstruert for frakt til et sykehus med det fordelaktige middel, eller bestemt for fylling av middelet ved sykehuset.

Åpningen 28 0 i beholderens hylse 278 langs med selve hylsen 278 utgjør en låseanordning for å sikre at den første sideåpning 292 er anordnet mot den oppadgående rør-del 76', selv om det er antatt at selv om den første sideåpning 292 ble dreiet 180°, ville kapslingen 240 fremdeles fungere skikkelig.

Med referanse til fig. 18 og 19, er det vist enda en kapsling 306, som omfatter et mottak 80 som kan være identisk med mottaket i kapslingen 78. Mottaket 80 er montert "in-line" i et intravenøst leveringssystem mellom henholdsvis den oppadgående og nedadgående del 76a'',

76'<1> av plastrøret 76''.

Kapslingen 306 omfatter et separat mottak 80, mellomdel 308 og beholder 310. Beholderen 310 kan være en medikamentflaske av.standard konstruksjon. Muligheten for å bruke et medikamentglass av standard konstruksjon representerer en av fordelene med kapslingen 306. Fig. 18 viser de tre separate enheter. Før de tre enheter er koblet sammen, strømmer fluid gjennom mottakssegmentet 100 fra inntaket 94 og uttaket 96. Fig. 19 viser kapslingen 306 med de tre enheter 80, 308, 310 koblet slik at praktisk talt all fluid som strømmer ut av uttaket 96 først strømmer gjennom alle tre i mottakssegmentet 300, kammeret 312 dannet av beholderen 310, og tømmesegmentet 116, som danner en fluid bane i kapslingen 306.

Når beholderen 310 er et medikamentglass av standard konstruksjon, omfatter det typisk en optisk transparent glassvegg 314 som danner kammeret 312 og en beholder-hals 316. En stopper 318 eller pakning av gummi eller annet punkterbart, forseglende materiale er montert i åpningen 302 ved hjelp av halsen 316. Et metallbånd 322

er festet rundt åpningen 302, og holder stopperen 318 på plass i beholderen 310.

Forbindelsesanordninger tillater fluid forbindelse mellom mottaket 80, mellomdelen 308 og beholderen 310. Forbindelsesanordningen omfatter første og andre krysningssegmenter 324, 32 6. Deler av både det første og andre krysningssegment er inkludert i mottaket 80. Innsprøyt-ningsdelen 126, 128 blokkerer det første og andre krysningssegment 324, 326 i mottaket 80 og tjener som punkterbare anordninger som beskrevet ovenfor med referanse til kapslingen 78. Punkteringsanordninger for innsprøytningsstedene 126, 128 omfatter første og andre mellomkanyler 328, 330 montert inn i mellomdelen 308, og tjener som del av det første og andre krysningssegment 324, 326. Mellomdelen 308 omfatter hylsene 332, 334 montert rundt og i avstand fra kanyledelene henholdsvis 328 og 330 som gjennomtrenger inn-sprøytningstedene 126, 128, og hindrer berøringsforurens-ning.

Med anordning vist på fig. 19, er kammerets oppadgående ende 336 nærliggende gummistopperen 318 og kammerets nedagående ende 33 8 er overfor stopperen. Det første og andre krysningssegment 324, 326 omfatter skarpe flaskeender 340, 342 for punktering av stopperen 318. Det første krysningssegments flaskeende 340 er dimensjonert slik at det akkurat gjennomtrenger stopperen 318, og rager bare litt inn i kammeret 312. Det andre krysningssegments flaskeende 342 rager meget lenger inn i kammeret 312, nærmere kammerets nedadgående ende 33 8.

Beholderen 310 omfatter et fordelaktig middel 344 som er mest vanlig i pulverform og, som vist i fig. 19, er anordnet inne i beholderens hals 316 som har en naturlig traktlignende form.

Ved å plassere det første krysningssegments flaskeende 340 like innenfor kammeret, vil det bli dannet et turbulent strømningsmønster rundt det fordelaktige middel 344. Ved å plassere det andre krysningssegments flaskeende 342 godt innenfor kammeret 312, og vertikalt i avstand fra det første segments flaskeende 340, vil et oppadgående strømningsmønster dannes inne i kammeret 312. Det første krysningssegment 324 gir fluid forbindelse mellom mottakssegmentets nedadgående ende 104 og kammerets oppadgående ende 336. Det andre krysningssegment 326 gir fluid forbindelse mellom kammerts nedadgående ende 338 og tømme-segmentets oppadgående ende 118.

Avstanden mellom det andre segments flaskeende 342 og kammerets oppadgående ende 336, nevnt som avstanden "D", sammen med rommet i kammeret 312, er to faktorer som bestem-mer konsentrasjonen av middel i fluid som flyter inn i det andre krysningssegments flaskeende 342, nedover til uttaket 96. Det bør legges merke til at den kritiske avstand "D" også samsvarer med avstanden mellom den andre sideåpning 293 og tømmesegmentets oppadgående ende 300 i kapslingen 240 i fig. 16 og 17.

Heving av det første segments flaskeende 340 vil minske turbulensen gjennom det fordelaktige middel 344 lagret i kammeret, og minske blandingen og derved stole mer på den innebyggede oppløsningshastighet til det fordelaktige middel 344 for blanding av middelet 344 med fluidet. Dessuten kan oppløsningen av det fordelaktige middel og middelets dose 344 inn i kammeret også bestemme den riktige avstand mellom det andre segments flaskeende 342 og stopperen 318 (avstand "D"), for å levere middelets dose innenfor en terapeutisk akseptabelt tidsperiode. I listen nedenfor er middel, dosering og omtrentlig nålavstand "D" og flaske(beholder) volum for fire forskjellige medikamenter testet med samme kapsling 306, for levering av middelet innenfor de foreskrevne tidsperioder.

De ovennevnte data er ment å bare være eksempler og kan varieres. Forskjellige nålelengder i samme flaske-volum for samme vektdose med forskjellige medikamenter er nødvendig på grunn av forskjellig medikamentoppløsnings-evne og oppløsningshastighet.

Kapslingen 306 kan også konstrueres på en måte ved å vende mellomdelen 308 og beholderen 310 opp-ned i forhold til uttaket 80 slik at den andre kanyle 330 er på oversiden av den første kanyle 328.

Mens kapslingen 306 er ment å brukes med en standard medikamentflaske som beholderen 310, som typisk inneholder medikament i pulverform, kan beholderen 310 istedenfor inneholde en tablett, kuler, pulver eller annen utførelse av det fordelaktige middel og bærer som diskutert ovenfor.

Videre kan det være mulig å kontrollere variab-lene i kammerets volum, strømningsbanens tverrsnittsform og plassering av krysningssegmentenes flaskeender 340, 342, for å frembringe en innretning som inneholder de nødvendige kontrollanordninger for både første og andre leveringsstillinger hvor den andre leveringsstilling for strømnings-hastighetsavhengig middellevering ved strømningshastigheter som er tilstrekkelig høye medisinsk sett, for å hindre lokal forgiftning av middelet.

Som med kapslingen 78, bør det intravenøse leveringssystem inkludert kapslingen 306 også omfatte luftelimineringsanordninger, fortrinnsvis nedenfor kapslingen 306.

Kapslingen 306 tillater passiv middelomdanning og tillater bruk av standard medikamentflaske brukt av mange bedrifter for medikamentbruk.

Claims (30)

1. Kapsling (78, 240, 306) bestemt for innsetting i et intravenøst leveringsutstyr omfattende en fluidkilde (62) og en fluidkanal (76, 76', 76") for levering av fluid fra fluidkilden gjennom fluidkanalen til en pasients intravenøse utstyr, hvor kapslingen er beregnet for å motta et fordelaktig middel (108, 236, 344) som skal blandes med fluidet som strøm-mer gjennom fluidkanalen, hvor kapslingen omfatter : a) et mottak (80, 80', 242) beregnet for innsetting i fluidkanalen (76, 76', 76") og omfattende et innløp (94,

244) beregnet for forbindelse med et oppstrømsparti av fluidkanalen, et utløp (96, 96', 246) beregnet for forbindelse med et nedstrømsparti av fluidkanalen, og et fluidopptakssegment (100, 252) som har en oppstrømsende (102, 254), i fluidforbindelse med innløpet (94, 244), og en nedstrømsende (104, 256), b) en separat beholder (82, 82', 248, 310) som er forbindbar med mottaket og omfatter et kammer (106, 258, 312) beregnet for opptak av det fordelaktige middel, idet kammeret har en oppstrømsende (112, 286, 336) i fluidforbindelse med innløpet (94, 24 4) når det er forbundet med mottaket, hvor kammeret videre omfatter en nedstrømsende (114, 294, 338); c) et utløpssegment (116, 296) som omfatter en opp-strømsende (118, 300) i forbindelse med kammernedstrømsenden (114, 294) hvor utløpssegmentet har en nedstrømsende (120, 302) i forbindelse med utløpet (96), d) slik at etterhvert som fluid strømmer gjennom kapslingen vil det fordelaktige middel i kammeret blande seg med fluidet og leveres med dette til pasienten, e) forbindelsesanordninger (122, 122A, 124, 124A; 278, 296; 324, 326) i både mottaket og beholderen for feste av beholderen til mottaket; f) idet når beholderen ikke er festet til mottaket kan væske fra fluidkilden fremdeles leveres til pasienten gjennom fluidkanalen (76) , omfattende mottaket, slik at ikke noe fluid forlater mottaket mellom mottaksinnløpet og mottaks-utløpet; KARAKTERISERT VED at: g) kammerets oppstrømsende (112, 286) er i forbindelse med fluidopptakssegmentets nedstrømsende (104, 256) for å tilveiebringe nevnte forbindelse med innløpet (94, 244); h) idet når kammeret er i fluidforbindelse med opptakssegmentet (100, 252) og utløpssegmentet (116, 296), vil praktisk talt alt fluid som strømmer ut av utløpet (96, 96', 246) strømme gjennom såvel opptakssegmentet (100, 252) kammeret og utløpssegmentet (116, 296), som danner en fluidpassasje i kapslingen; og i) idet kammernedstrømsenden (114) er beliggende på et nivå høyere enn kammeroppstrømsenden (112) (fig. 3-4) når kapslingen er innsatt i et intravenøst leveringsutstyr, slik at retningen av fluidstrøm gjennom minst ett parti av kammeret (106) er overveiende oppover, i det vesentlige motsatt retningen av fluidstrøm fra fluidkilden til pasienten.

2. Kapsling ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at mottaket (80) også omfatter utløpssegmentet (116) .

3. Kapsling (306) ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at beholderen (310) har en vegg (314) som avgrenser kammeret (312) og en munning (320) til kammeret, og en gjennomtrenge-lig gjenforseglbar stopper (318) anbragt i og som forsegler munningen, idet beholderen er innrettet til å bli plugget inn i resten av kapslingen slik at kammeret er i fluidforbindelse med både innløpet (94) og utløpssegmentet (116) gjennom stopperen .

4. Kapsling ifølge krav 3, KARAKTERISERT VED at den omfatter et separat, mellomliggende parti (308) beregnet for tilkobling mellom og fluidforbindelse mellom beholderen (310) og mottaket (8 0).

5. Kapsling ifølge krav 3 eller 4, KARAKTERISERT VED at beholderen videre omfatter et metallbånd (322) omkring den ytre omkrets av en hals (316) av veggen (314) som avgrenser munningen, hvor båndet låser stopperen (318) inne i beholderen.

6. Kapsling ifølge krav 3, 4 eller 5, KARAKTERISERT VED at beholderen er en medisinflaske (310).

7. Kapsling ifølge ett av kravene 1 - 6, KARAKTERISERT VED at den videre omfatter: a) et første forbindelsessegment (122, 122A, 290,

324) anordnet mellom og tilpasset for å tilveiebringe fluidforbindelse mellom innløpet (94) og kammeroppstrømsenden (112, 286, 336); og b) et andre forbindelsessegment (124, 124A, 298, 326) anordnet mellom og tilpasset for fluidforbindelse mellom kam-mernedstrømsenden (114, 286, 338) og innløpet (96).

8. Kapsling ifølge krav 7, KARAKTERISERT VED at det andre forbindelsessegment (298) omfatter utløpssegmentet (296).

9. Kapsling ifølge krav 7 eller 8, KARAKTERISERT VED at det andre forbindelsessegment (124, 124A) er anordnet mellom og beregnet for fluidforbindelse mellom kammernedstrømsenden (114) og utløpssegmentoppstrømsenden (118) .

10. Kapsling ifølge krav 7, KARAKTERISERT VED at det første forbindelsessegment (324) har en segmentende (314), og det andre forbindelsessegment (328) har en segmentende (342), idet endene (340, 342) er anbragt inne i kammeret (312).

11. Kapsling ifølge krav 10, KARAKTERISERT VED at segmentenden (342) av det andre forbindelsessegment (326) og segmentenden (340) av det første forbindelsessegment (324) er anbragt på forskjellige nivåer inne i kammeret (312), idet segmentenden (342) av det andre forbindelsessegment (326) er nedstrøms segmentenden (342) av det første forbindelsessegment (324), og er nærmere kammernedstrømsenden (338) enn segmentenden (340) av det første forbindelsessegment (324).

12. Kapsling ifølge ett av kravene 7-11, KARAKTERISERT VED at den videre omfatter: a) en punkterbar anordning (126, 12 8) anbragt i og som blokkerer både det første og andre forbindelsessegment (122, 122A, 124, 124A); og b) punkterbar anordning (130, 132) i både det første og andre forbindelsessegment for punktering av den punkterbare anordning, slik at når beholderen og mottaket drives sammen, gjennomtrenger punkteringsanordningen den punkterbare anordning, og anbringer innløpet (94) og utløpssegmentet (116) i fluidforbindelse.

13. Kapsling ifølge krav 12, KARAKTERISERT VED at det første forbindelsessegment (122, 122A) omfatter en strømnings-styrer (134) anbragt i mottaket (80) og omfattende: a) et rør (136) med en oppstrømsende (138) forbundet fluidtett med opptakssegment-nedstrømsenden (104) og en motsatt ende (140); b) et punkterbart, igjenforseglbart innsprøytnings-sted (12 6) som avgrenser den punkterbare anordning som blokkerer det første segment (122, 122A) er forbundet med den motsatte ende (140) av røret; og c) en strømomføringsåpning (142) dannet i røret, slik at når beholderen ikke er festet til mottaket, vil fluid som strømmer inn i mottaket strømme inn i strømningsstyreren, og ut av strømningsstyreren ved strømningsomføringsåpningen, til utløpet.

14. Kapsling ifølge krav 12 eller 13, KARAKTERISERT VED at den punkterbare anordning omfatter fjærende, gummilignende innsprøytningssteder (126, 128).

15. Kapsling ifølge krav 14, KARAKTERISERT VED at den punkterbare anordning omfatter rettede kanyler (130, 132), idet kanylene danner del av det første og andre forbindelsessegment (122, 124).

16. Kapsling ifølge krav 13, KARAKTERISERT VED at den punkterbare anordning (130) i det første forbindelsessegment (122) omfatter en rettet kanyle (130) , slik at når beholderen festes til mottaket, gjennomtrenger kanylen strømningsstyrerens innsprøytningssted (126) og fluid som strømmer inn i mottaket strømmer inn i strømningsstyrerøret (134), og praktisk talt alt av fluidet i strømningsstyrerøret strømmer inn i kanylen (130), nedstrøms til utløpet (96).

17. Kapsling ifølge krav 16, KARAKTERISERT VED at strøm-ningsstyrerøret (136) er elastisk og dimensjonert for å tette rundt den ytre omkrets av den hule kanyle (130) , som hindrer fluid fra å strømme inn i strømningsstyrerøret (136) fra å strømme ut av strømomløpsåpningen (142) når beholderen er festet til mottaket.

18. Kapsling ifølge krav 17, KARAKTERISERT VED at strøm-ningsstyreren (134) avskjærer men stopper ikke utløpssegmen-tet (116).

19. Kapsling ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at forbindelsesanordningen omfatter utløpssegmentet (296).

20. Kapsling ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at mottaket videre omfatter en smalere kanal (272) som samvirker med ut-løpssegmentet (296) slik at fluid som kommer inn i opptakssegmentet (252) ikke kommer ut umiddelbart inn i utløpet (246), men kommer inn i det første forbindelsessegment (290).

21. Kapsling ifølge ett av kravene 1-20, KARAKTERISERT VED at det fordelaktige middel (108) er i pulverform.

22. Kapsling ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at kammer-oppstrømspartiet (148) omfatter en traktlignende form som ut-vider seg i nedstrømsretningen.

23. Kapsling ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at kammer-nedstrømspartiet (150) omfatter en traktlignende form som av-smalner i nedstrømsretningen.

24. Kapsling ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at den videre omfatter en lufteliminerende anordning (86) i fluidkanalen (76) for eliminering av luft som er kommet inn i fluidkanalen, idet luftelimineringsanordningen er anbragt i en posisjon som er en av a) i kammeret og b) nedstrøms i kammeret.

25. Kapsling ifølge ett av kravene 1-24, KARAKTERISERT VED at beholderen (82), når den er festet til mottaket (80), er fri for enhver anordning for å lede luft som har kommet inn i fluidkanalen (76) ut av beholderen inn i omgivelsene utenfor det intravenøse leveringsutstyr, uten at den inntrengte luft først strømmer nedstrøms beholderen.

26. Kapsling ifølge ett av kravene 1-25, KARAKTERISERT VED at den videre omfatter et parti av kammerveggen som er optisk transparent, idet kammeret har en flytende visuell indikator (129) deri, som er en annen enn det fordelaktige middel (108), som, på grunn av forandring av spesifikk vekt av fluidet, forandrer høyde etter avslutning av blandingen av det fordelaktige middel (10 8) og levering av middelet nedstrøms kammeret.

27. Kapsling ifølge ett av kravene 1-25, KARAKTERISERT VED at det omfatter et parti av kammerveggen som er optisk transparent, og omfatter flere flytende visuelle indikatorer (129), andre enn det fordelaktige middel (108) i kammeret (106),idet indikatorene (129) er istand til å flyte i fluider med forskjellige spesifikke vekter, slik at etterhvert som blandingen nærmer seg fullførelse, vil noen av de visuelle indikatorer (129) begynne å falle, og slik at etter at blandingen er fullført og etter at det fordelaktige middel (108) er levert ut av kammeret, har alle de visuelle indikatorer (129) falt.

28. Kapsling ifølge ett av kravene 1-15, KARAKTERISERT VED at den omfatter partier av kapslingen som avgrenser opptakssegmentet, og kammeret er optisk transparent, hvor hvert omfatter flere flytende visuelle indikatorer (129) deri, andre enn det fordelaktige middel, hvor de flytende visuelle indikatorer (129) inne i opptakssegmentet (100, 252) er istand til å flyte i fluider med forskjellige spesifikke vekter, og de visuelle indikatorer (129) inne i kammeret er istand til å flyte i fluider med forskjellige spesifikke vektområder, men de samme områder som indikatorene i opptakssegmentet (100, 252), hvor visuell bekreftelse på fullstendig blanding og levering av middelet nedstrøms kammeret er gjort når det samme antall visuelle indikatorer (12 9) forblir flytende i kammeret som i opptakssegmentet (100, 252).

29. Kapsling ifølge ett av kravene 1-25, KARAKTERISERT VED at den videre omfatter et parti av kapslingen som avgrenser utløpssegmentet (116, 296) som er optisk transparent, idet utløpssegmentet (116, 296) omfatter en flytende visuell indikator (129) deri, som er en annen: enn det fordelaktige middel, som på grunn av forandring av spesifikk vekt i fluidet, forandrer nivået ved fullførelse av blandingen av det fordelaktige middel (108) og levering av middelet ned-strøms utløpssegmentet.

30. Kapsling ifølge ett av kravene 1-25, KARAKTERISERT VED at den videre omfatter et parti av utløps-segmentveggen som er optisk transparent, og omfatter flere flytende visuelle indikatorer (129), andre enn det fordelaktige middel, i utløpssegmentet (116, 296) hvor indikatorene kan flyte inne i fluider med forskjellige spesifikke vektområder, slik at når blandingen nærmer seg fullførelse begynner noen av de visuelle indikatorer (129) å falle, og slik at etter blanding er fullført, og etter at det fordelaktige middel er levert ut av utløpssegmentet (116, 296), har alle de visuelle indika-