NO160798B - Kasjert isolasjonsmateriale og fremstilling av dette. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en isolasjonsmatte, spesielt av mineralfiberfilt, med en påklebet kasjering og fremgangsmåte for fremstilling av denne og anvendelse som bygningsmateriale.

i

Slike isolasjonsmatter er kjent i flere utførelser. Svært vid utbredelse har en isolasjonsmatte som har et isolasjonslag som består av glassfiber og som er belagt med aluminiumsfolie. Aluminiumsfolien virker på den ene side som fuktighetssperre

og tjener på den annen side til å feste isolasjonsmatten mellom f.eks. to taksperrer ved at spesielle, fremstående kantlister på kasjeringen blir festet med spiker eller klemmer på den indre fasadeflate av taksperrene. Dersom det ikke tillegges betyd-ning at isolasjonsmatten er ikke-brennbar, kan man i stedet for aluminiumsfolie eller en lignende, eventuelt armert metallfolie, også som kasjering benytte et annet materiale, såsom kraftpapir, og man kan anvende et annet materiale i isolasjonsmatten, f.eks. på kunststoffbasis. Men kombinasjonen av et isolasjonslag av mineralfiberfilt på den ene side og en kasjering av aluminiumsfolie på den annen side har i praksis fått så omfattende anvendelse at kravene om kostnadsgunstig fremstilling på den ene side og klassifisering som ikke-brenn-bart materiale på den annen side optimalt kan oppfylles.

Et problem i denne forbindelse består i at isolasjonsmattene vanligvis ferdiggjøres og leveres bare i bestemte bredder, f.eks. på 500, 600, 700, 800 og 1000 mm, mens imidlertid bredden mellom randbegrensningene, f.eks. taksperrene, vanligvis varierer og ligger i mellomstørrelser. Av denne grunn må

slike isolasjonsmatter ofte på montasjestedet og etter behov i det enkelte bygningstilfelle tilskjæres, noe som er relativt arbeidsintensivt, da en passende kantstrimmel av isolasjonsmatten, som består av overskytende bredde av isolasjonsmatten må skjæres bort. I praksis blir dette ekstra-arbeid vanligvis så langt som mulig unngått med den følge at isolasjonsmatten i stedet for en ideell for stor bredde på ca. 20 mm eller en i regelen fremdeles tolererbar overbredde på ca. 50 mm blir bygget inn med overbredde på 80 mm eller mer. Slike, ikke riktig innebyggede isolasjonsmatter kan ikke oppfylle sin

funksjon på en riktig måte, da kantlistene i kasjeringen kan bli foldet, buklet eller sammenklemt, slik at disse ikke lenger på riktig måte virker som fuktighetssperre.

For å lette inntrykkingen av isolasjonslaget på tross av sterkt overmål og i størst mulig grad unngå en utvendig tilskjæring, er det fra US-patent nr. 31 40 220 eller DE-GbmS 80 15 856 kjent at man kan holde et randområde på siden i isolasjonslaget fritt for lim, for å gjøre det mulig med en relativ bevegelse mellom isolasjonslaget og kasjeringen i dette området. På denne måte vil inntrykkingen av isolasjonslaget føre til mindre påvirkning på kasjeringen, og dermed redusere foldingen og sammenklemmingen.

Fbrsåvidt som dette tiltaket skal korrigere et sterkt overmål, vil det oppstå ulemper, idet det selv med et limfritt randområde ikke er til å unngå at det føres inn spenninger i kasjeringen ved sideveis inntrykking av isolasjonsmaterialet mellom randbegrensningene, slik at det er vanskelig å oppnå en tett tilslutning av randlistene i kasjeringen og i tillegg til denne montasjevanskeligheten vil det oppstå en vanskelighet"

ved den sterke inntrykkingen av kanten i isolasjonslaget ved innbyggingen. I tillegg fører innskyvningen' av sidekantene i isolasjonslaget under trykk til et udefinert område i. den sammenpressede randstrimmelen i spalten mellom den indre-kasjering av isolasjonsmatten og den ytre tilslutning, såsom-takinndekningen, slik at den varmeisolerende virkning i dette området endrer seg udefinert. Dersom spalten fra takinn-dekningen og til randstrimmelen blir overbygget, så kan det danne seg kondensvann i dette området på grunn av manglende baklufting.

Dette tiltaket hvor randområdefc. i isolasjonslaget ikke er festet til kasjeringen ved limi,.' slik at man på grunn av form-endring kan, lette innbyggingen"!,,, løser derved ikke problemet . med innbyggingen med sterkt overmå<!>l og fører tvertimot gjennom veiledningen om sammenpressing av randområdene ved innbyggingen til at mam forsøker å presse isolas'j:onslag med et altfor stort

overmål inn mellom randbegrensningene.

Fra DE-GbmS 78 30 852 er en isolasjonsmatte kjent, hvor randområdene har relativt brede innsnitt i avstand pål f.eks. 10 mm i isolasjonslaget, som begrenser isolasjonsribber; mellom innsnittene. Innsnittene når over en del av høyden av isolasjonslaget, og i området med innsnitt er kasjeringen som danner fuktighetssperren ikke tilklebet, men dekker over isolasjonslaget uten gjensidig forbindelse. På denne måte er det mulig å fjerne kasjeringen fra randområdet og brekke av en randstrimmel ved et egnet innsnitt, slik at man får den ønskede bredde.

Ulempen er at man får flere relativt brede, falsformede innsnitt, hvor varmeisolerende evne i isolasjonslaget blir redusert, noe som blir sterkere følbart desto mindre av isolasjonsribbene som i det enkelte byggetilfelle må brekkes av; i det tilfelle hvor huset har en passende bredde i forhold til isolasjonslaget blir samtlige innsnitt igjen og reduserer den varmeisolerende evne i randområdet i isolasjonslaget til-svarende sterkt. Videre kan isolasjonsribbene mellom innsnittene, som bare er forbundet med et tynt lag med varmeisolerende materiale i bunnen av innsnittet med hverandre, også bli vesentlig beskadiget eller brukket av. Endelig må innsnittene ofte plasseres med et sage- eller freseverktøy i isolasjonslaget, dvs. gjennom en arbeidsintensiv bearbeidelse, som på den ene side fører til relativt høye materialtap og på den annen side krever at avfallsmaterialene fjernes. Dette så meget desto mer som de ribbeformede innsnitt har relativt stor bredde, for å gi en tilstrekkelig elastisitetsreserve også ved lite komprimerbare materialer, såsom isopor, for å

få den tilstrekkelige sammenpresning i kanten.

For videre å redusere disse ulempene er det ifølge DE-OS

31 18 597 etter foreliggende fremgangsmåter å fremstille randområdene på siden allerede under fremstillingen, slik at midtområdet er fullstendig skilt fra randstrimlene, slik at disse beholdes i randområdet ved den gjennomførte tilklebning til kasjeringen. For å hindre at de fraskårne randstrimler på sidene gaper, blir snittene under fremstillingen av isolasjonsmatten før kasjeringen igjen fullstendig lukket, slik at snittflatene holdes sammen ved hjelp av klemmer eller klør og eventuelt også gjennom konsistensen i bindemiddelet i isolasjonslaget på det tidspunkt hvor snittet lukkes. Ved etter-følgende bøyning av kasjeringen i ønskede snitt kan man selektivt åpne ett av disse og fjerne randstrimmelen ved å overvinne limkrafteri i klebeforbindelsen med kasjeringen.

Riktignok oppnår man ved at snittflatene ligger mot hverandre på denne måten at hverken utseende eller varmeisolerende mengde i isolasjonsmatten skiller seg fra en isolasjonsmatte uten noen innsnitt, siden innsnittene stort sett ikke syns,

og funksjonelt ikke har innflytelse. Men ikke-faglig behand-ling kan føre til at snittet åpnes på steder, hvor man ikke ønsker fraskillelse. Et slikt åpnet snitt gjør det vanskelig med en skikkelig innbygning. Dersom man for å holde overmålet og dermed sammenpresningen i kanten så godt som mulig på en bestemt verdi, og derved benytte flere innsnitt i hvert randområde i isolasjonslaget, så blir bredden på strimlene mellom de enkelte innsnitt relativt liten og på grunn av liten sammenpressing i kanten ved innbyggingen kan dette føre til at naboinnsnittet gaper og slik at den gjenværende randstrimmel uforvarende blir deformert. Endelig vil fjerning av randstrimlene fra den påklebede kasjering av en ikke sakkyndig eller på grunn av uoppmerksomhet medføre fare for beskadigelse på kasjeringen og dermed en gjennomgang gjennom den fuktighetssperre kasjeringen skal oppnå.

Dermed fjerner videreutviklingen av foreliggende fremgangsmåter ifølge DE-GbmS 78 30 852 og DE-OS 31 18 597 en rekke av ulempene med foreliggende fremgangsmåte, men krever på den annen side for en riktig innbygging en viss sakkunnskap og nøyaktighet. Dette kan imidlertid ikke alltid forutsettes,

da innbyggingen av slike isolasjonsmatter i stigende omfang ikke utføres av fagpersonale, men av uøvede, private kjøpere.

Foreliggende oppfinnelse frembringer derfor en isolasjonsmatte og en fremstilling av denne og en innbyggingsmetode, hvor forsåvidt som de modulære randstrimler for innbyggingen ikke må fjernes, ikke viser noen funksjonell forskjell i forhold til et hus med passende isolasjonsmatter og som uten vesentlig innsats kan fremstilles og som av uøvede kan bygges inn uten vanskeligheter.

Ifølge oppfinnelsen blir innsnittene i isolasjonslaget i DE-GbmS 78 30 852 og likeledes DE-OS 31 18 597 erstattet med rene markeringslinjer, slik at isolasjonslaget hverken mekanisk eller på annen måte svekkes og som for optisk gjen-kjennbarhet avsettes med farge. Av de kjente innsnittene beholdes dermed bare deres funksjon som optisk påvisbare skillelinjer, mens en mekanisk virksom forbehandling av isolasjonslaget finner sted. Dermed er alle skildrede ulemper overvunnet som slike innsnitt på en eller annen måte kan frembringe, og utviklingen opp til nå i retning av en mekanisk bearbeiding av isolasjonslaget for å lette adskillingen av modulære randstrimler blir oppgitt. Allikevel beholdes frem-gangsmåten fra DE-GbmS 78 30 85 2,slik at det randområdet som beskrives av skillelinjen i hver isolasjonsmatte holdes fri for limstoff mellom isolasjonslaget og kasjeringen, og ut-viklingsretningen fra DE-OS 31 18 5 97 blir oppgitt. Innenfor oppfinnelsens ramme tjener dette limstoffrie randområdet til at når man fjerner en randstrimmel mellom isolasjonslaget og kasjeringen under den markeringslinjen som benyttes for skjæringen, så kan man føre inn en skjærehjelp i form av en plate eller en list, slik at man kan gjennomføre den ønskede gjennomskjæring uten å beskadige kasjeringen, f.eks. ved hjelp av en kniv, raskt og enkelt.

Brukeren kan derfor på en enkel måte velge ved hvilken markeringslinje et snitt skal gjennomføres og legger deretter skjærehjelpen under isolasjonslaget og kan deretter uten ytterligere hjelpemiddel enn en linjal eller lignende gjennom-føre avskjæringen langs den angitte markeringslinje på en slik måte at han ikke behøver å påse annet enn at kniven følger

markeringslinjene.

Da markeringslinjene ikke har noen mekanisk innflytelse på isolasjonslaget, kan man anbringe enhver ønsket, modulær deling etter behov og med relativt liten ensidig avstand, og ved ethvert byggetilfelle kan man oppnå en mest mulig nøyaktig bredde på isolasjonslaget som bestemmes av de ønskede inn-byggingsbetingelser. På denne måten kan markeringslinjene plasseres på begge sider av isolasjonslaget på en slik måte at markeringslinjene gir avgrensede randstrimler i begge randområdene i isolasjonslaget som frembringer forskjellige, modulære bredder. Siden gjennomskjæringen på beskrevet måte kan gjennomføres raskt og enkelt, oppstår det ikke noe spesielt behov og gjennomføre høyst en gjennomskjæring på en side av isolasjonsmatten, slik at man ved en kombinasjon av to gjennomskjæringer på sidene langs utvalgte markeringslinjer kan frembringe den ideelle bredde på isolasjonslaget for det enkelte innbyggingstilfelle. Siden antall markeringslinjer ikke har noen teknisk innvirkning på materiale og dermed kan opptre i et stort antall, er imidlertid en begrensning av antall markeringslinjer en fordel, da disse da på en enkel måte kan fremstilles med forskjellig utseende, slik at anvenderen uten ettermåling av de ønskede avstander kan forstå avstanden av disse forskjellige og begrensede antall markeringslinjer. Slike forskjellige markeringslinjer kan anbringes som gjennomgående linjer, som linjer med korte streker, lange streker og som punktformede linjer med en parallell informasjon om hvilken avstand det er mellom de forskjellige linjene og hva som er avstanden til kanten. Etter å ha bestemt avstanden mellom randbegrensningene kan brukeren da for eksempel fra en tabell bestemme hvilken markeringslinje gjennomskjæringen skal gjennomføres langs, for å få en optimal innbygging, slik at også ikke øvet montasjepersonale kan gjennomføre en sikker innbygging.

Spesielt enkelt kan markeringslinjen anbringes på et isolasjonslag av mineralfiberfilt med relativt uregelmessig overflate ved at man benytter en varmluftstråle fra en vårmluftsdyse som kan frembringe stiplede linjer som blir lokalt begrenset til overflaten i mineralfiberfilten ved at denne oppvarmes til en komponeringstemperatur og det opptrer en farveendring ved markeringslinjen. Slike varmluftsdyser kan f.eks. plasseres på en bro over produksjonsbanen i et passende område og under produksjonen benyttes kontinuerlig eller med avbrudd, slik at fremstillingen av en isolasjonsmatte under slike enkle betingelser kan finne sted overhodet uten endring i produksjonen.

Videre enkeltheter, karakteristiske egenskaper og fordeler ved oppfinnelsen vil fremgå av den etterfølgende beskrivelse med utgangspunkt i den vedheftede tegning.

Figuren på tegningen viser en perspektivskisse av en kasjert isolasjonsmatte.

Isolasjonsmatten ifølge oppfinnelsen har et isolasjonslag 1 og en kasjeringsbane 2, som er påklebet isolasjonslaget 1. Kasjeringsbanen 2 kan f.eks. bestå av kraftpapir, men er for-trinnsvis en metallfolie, såsom aluminiumsfolie, eventuelt med et forsterkningslag som beskrevet i DE-AS 30 13 223, hvor ytterligere enkeltheter er beskrevet. Isolasjonslaget 1 kan i utgangspunktet bestå av et hvilket som helst egnet isolasjons-materiale, men isolasjonsmaterialer med relativt høy komprimer-barhet, spesielt mineralfiberfilt, er foretrukket.

Isolasjonsmatten plasseres under nabotaksperrer eller lignende, slik at kasjeringsbanen 2 ved hjelp av randlister 3 på sidene legges på den indre fasade av taksperrene og festes ved hjelp av klemmer eller lignende, men isolasjonslaget 1 presses mellom sideflatene på taksperrene. Dermed har isolasjonslaget 1 før innbygningen, altså i fremstilt tilstand, en bredde B, som skal være fra 20-30 mm, men høyst 50 mm større enn avstanden mellom nabotaksperrene eller andre randbetingelser for å få en lett sammenpressing av isolasjonslaget 1 i retning av bredden B og dermed få det ønskede sidetrykk.

Slike isolasjonsmatter kan bare fremstilles i bestemte, ad-skilte bredder mellom 500 og 1000 mm og med trinn på 100 mm,

og dersom man;skulle benytte en så liten opptrapping at man kunne finne en passende bredde for hvert anvendelsestilfelle, ville man få for høye fremstillings- og lagerkostnader. I tillegg ville man mellom nabotaksperrer ofte få vekslende avstander, slik at brukeren, som har behov for en rekke nøyaktig, tilpassede banebredder, før kjøpet i praksis måtte utarbeide et program med forskjellig bredde etter foreliggende avstand mellom taksperrene og deretter planmessig foreta inn-kjøp, slik at selv mindre ..trinn i de tilbudte banebredder enn ca. 100 mm vil være til liten nytte.

For å få en tilpasning mellom bredder som ligger mellom trinnene i isolasjonsmattene, er det derfor nødvendig med en tilpasning av standardbredden B i isolasjonslaget 1 i det enkelte tilfelle, slik at man får en isolasjonsmatte 1 til forføyning som i stedet for sin standardbredde B på f.eks. 1000 mm kan reduseres til et mellommål på f.eks. 950 mm.

For dette formål er isolasjonslaget 1 på den siden som er mot-satt kasjeringslaget 2, utstyrt med markeringer 4,5 og 6, og 1 området med markeringslinjer 4,5 og 6 er det også et stykke hvor det ikke finnes noen limforbindelse mellom kasjeringslaget

2 og nabosiden på isolasjonslaget 1, mens midtområdet 7 har et limsjikt 8 for å feste kasjeringslaget 2 til isolasjonslaget 1 . I eksempelet som man ser i tegningen kan markeringslinjen 4 lengst til venstre på isolasjonsmatten ha en avstand b^ på ca. 25 mm fra kanten av isolasjonsmatten 1, mens markeringslinjen 5 kan ha en avstand fra markeringslinjen 4 b2 på ca. 50 mm. På den andre siden er det plassert en markeringslinje 6, som kan ha en avstand b^ på ca. 50 mm fra kanten på isolasjonsmatten 1. Markeringslinjene 4, 5 og 6 begrenser derved sidestrimler i isolasjonsmatten 1 på henholdsvis 4a,

5a og 6a, som ved fjerning etter behov fører til en reduksjon i standardbredden B.

Med den valgte plassering av markeringslinjene 4, 5 og 6 kan man i skritt på ca. 25 mm selektivt redusere standardbredden B til man får den deretter underliggende standardbredde B, som f.eks. er 100 mm under standardbredden B på den betraktede isolasjonsmatten. For å få en reduksjon i standardbredden B på ca. 25 mm gjennomføres en skjæring langs markeringslinjen 4 for å fjerne randstrimmelen 4a. For å få en reduksjon i standardbredden på 50 mm gjennomføres gjennomskjæringen langs markeringslinjen 6 for å fjerne randstrimmelen 6a. For å få en reduksjon i standardbredden B på 75 mm følges endelig en skjæring langs markeringslinjen 5 for å fjerne begge randstrimlene 4a og 5a. Med en reduksjon på mer enn 75 mm, an-vendes den underliggende standardbredde B, men man kan for dette formål også ha enda en markering for det tilfelle hvor brukeren ikke har en isolasjonsmatte med den underliggende standardbredde og heller vil<*>tilskjære en bredere isolasjonsmatte i et enkelt tilfelle.

Sammen med isolasjonsmatten kan etter behov leveres en tabell som for bestemte avstandsområder mellom taksperrer eller lignende viser hvilken markeringslinje 4, 5 eller 6 som skjæringen må foregå langs, for alltid å få det ideelle mål og den ønskede bredde på isolasjonsmatten 1.

For dette formål kan markeringslinjene 4, 5 og 6 på tegningen utføres på forskjellig måte, f.eks. kan markeringslinjen 6 utføres som en gjennomgående strek, markeringslinjen 5 kan være stiplet og markeringslinjen 4 strek- og punktstiplet. Det som uten videre er klart, er at man for hver tilskjæring bare behøver å gjennomføre en skjæring ved en av de angitte markeringslinjer 4, 5 eller 6 foruten spesiell kunnskap å få den optimale bredde på isolasjonsmatten 1 for det enkelte byggetilfelle. Etter behov og spesielt når det dreier seg om større avstander mellom standardbreddene B, kan man naturligvis også plassere et høyere antall markeringslinjer på hver eller begge sider av isolasjonsmatten 1, som kan ha like store avstander på f.eks. 50 mm og likeledes minst en avstand til nabokanten på 25 mm, at man med en egnet kombinasjon av to gjennomskjæringer, hvor de ønskede markeringslinjer får en kombinasjon av alle mellomliggende bredder.

Siden randområdene i isolasjonsmatten på begge sider av midtområdet 7 ikke har et limsjikt 8, kan de fraskårne randstrimler 4a, 5a eller 6a enkelt fjernes uten at de behøver løsgjøres fra kasjeringslaget 2. En enda større fordel er det at man i randområdet mellom kasjeringslaget 2 og nabosiden i isolasjonsmatten 1 kan føre inn en skjærehjelp som vist i tegningen ved 9, som består av en skjærefast plate eller list. Etter innskyvningen av en slik skjærehjelp 9 som er vist på den høyre siden i tegningen, kan man enkelt skjære langs den ønskede markeringslinje, f.eks. 6, i isolasjonslaget 1 og gjennomskjære dette fullstendig uten at det blir fare for å skade kasjeringslaget 2.

Når det dreier seg om mineralfiberfilt som materiale for isolasjonslaget 1, foreligger ingen sluttet men noe nær glatt overflate på den motstående side av isolasjonsmatten 1 i forhold til kasjeringslaget 2, slik at man ved anvendelse av farge for å fremstille markeringslinjene 4, 5 og 6 må benytte en påsprøyting av et passende fargestoff uten stor utstrekning. Bortsett fra forbruket av fargestoff som tilsatsmateriale ved fremstilling av en slik isolasjonsmatte krever en slik,

skarpt avgrenset påsprøyting en relativt utvendig og dermed påvirkbar påføringsmetode og mari kan i tillegg redusere brann-egenskapene. Siden mineralfiberfilt er tilført en liten mengde bindemiddel, såsom fenolharpiks, benytter man i stedet for denne en fargeendring i bindemiddelet for å få den fargemessige avsetning av markeringslinjene 4, 5 og 6 i de ønskede materialområder. For dette formål kan man uten problem benytte en skarp avgrenset varmluftsstråle med en temperatur på f.eks. ca. 600°, som er rettet mot overflaten av produksjonsbanen og som varmer opp bindemiddelet ved overflaten i isolasjonslaget 1 til en dekomponeringstemperatur slik at fargeendring oppstår. Passende markeringslinjer, som markeringslinjene 4 og 5, kan enkelt fremstilles ved at varm-luf tstrålen blir avbrutt. På denne måten kan markeringen

Plasseres uten muligheter for forstyrrelser, noe som er spesxelt viktig ved kontinuerlig fremstil i■ mineralfiberfilt fremstiling av slike lag

Claims (6)

1. Isolasjonsmatte med et isolasjonslag spesielt av mineralfiberfilt, hvor et kasjeringslag er tilklebet den ene siden som sperresjikt og for å feste isolasjonsmatten til randbegrensninger, såsom taksperrer, hvorimellom isolasjonsmatten skal bygges inn under sideveis trykk, med minst et randområde på siden av isolasjonslaget, skillelinje som er parallell med kanten og som ikke ødelegger kasjeringen og som avgrenser en modulær, fjernbar kantstrimmel for å tilpasse bredden av isolasjonslaget til foreliggende innbygningsforhold, slik at kasjeringslaget og isolasjonslaget i randområdet for kanten med de modulære randstrimler er uten limtilknytning, karakterisert ved at skillelinjen bare er en optisk virksom markeringslinje (4,5,6) som er avsatt med farge og som ikke svekker isolasjonslaget (1) mekanisk.

2. Isolasjonsmatte ifølge krav 1, karakterisert ved at den ved hjelp av tosidige markeringslinjer (4,5,6) avgrenser randstrimler (4a,5a,6a), som gjør det mulig å fra-skille forskjellige modulære bredder (b^,b^, (b^ + b2>) på begge sider av isolasjonsmatten (1).

3. Isolasjonsmatte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at den har markeringslinjer (4,5,6) for avgrensning av flere randstrimler (4a,5a,6a), som er forskjellige.

4. Isolasjonsmatte ifølge hvilket som helst av kravene 1-3, karakterisert ved at den fargemessige avsetning ved avfargning av mineralfiberfilten i isolasjonslaget (1), som inneholder bindemiddel finner sted ved lokal opp-varming.

5. Fremgangsmåte for fremstilling av en isolasjonsmatte ifølge hvilket som helst av kravene 1-4, hvor isolasjonsmatten fremstilles kontinuerlig og samtidig utstyres med et kasjeringslag, karakterisert ved, at markeringslinjen fremstilles ved hjelp av fast plasserte varmluftsdyser i et område for det løpende isolasjonslag.

6. Fremgangsmåte for innbygning av en isolasjonsmatte ifølge hvilket som helst av kravene 1-4, med sideveis trykk mellom randbegrensninger såsom taksperrer, karakterisert ved at man etter å ha fastslått avstanden mellom randbegrensningene og valgt en markeringslinje på isolasjonsmatten, hvor avstanden mellom disse eller til en av kantene i isolasjonsmatten overstiger avstanden mellom randbegrensningene med et ønsket mål, og ved at man under den valgte markeringslinje skyver inn en skjærefast list som skjærehjelp mellom isolasjonslaget og kasjeringslaget og ved at man endelig gjennom-skjærer isolasjonslaget langs den valgte markeringslinje og fester den tilskårne isolasjonsmatte mellom randbegrensningene.