NO165873B - Beholder for vaesker samt fremgangsmaate for fylling og forsegling av denne. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en beholder som angitt i innledningen til krav 1.

Det er et generelt ønskemål å utforme beholdere og lokk slik at oppbevaringsvolumet i hver fylt beholder blir ivaretatt på en mest mulig effektiv måte. Det er også av stor betydning at volumet mellom det påfylte innhold og beholderens lukning (lokk) gjøres minst mulig, slik at volumet ovenfor væskeoverflaten, når innholdet omfatter væske, skal bli minst mulig og den negative påvirkning som dette volum har på det innelukke-de materiale ved mange anvendelser dermed skal minimeres. Spesielt gjelder dette krav påfylt materiale som omfatter legemer, som kan få forringet kvalitet dersom legemene ikke er fullstendig omgitt av væsken. Et eksempel på anvendelser hvor slik minimering av volumet er av stor verdi er beholdere til oppbevaring av sild i lake. Kravet til minimering av volumet mellom væskeoverflaten og beholderens lukning er aksen-tuert ved anvendelser hvor beholderen har et lavt forhold mellom høyde og omkrets.

En ulempe ved bruk av ringe avstand mellom væskeoverflaten og den åpne beholderens åpningskanter er at væsken ved og/eller etter påfylling renner eller skvulper ukontrollert over åp-ningskanten og dermed skaper problemer i forbindelse med påfylling av beholderen.

Spesielt ved beholdere med et lavt forhold mellom beholderens høyde og omkrets, og hvor det er behov for et ringe volum mellom forsegling og overflate av innholdet, er det vanskelig å sikre tilstrekkelig avstand mellom innholdets overflate og beholderens åpningskanter for å unngå at væske skvulper over åpningskantene, f eks når den åpnede beholder settes på et bord.

Ved beholdere med krav til et ringe volum mellom forsegling

og væskeoverflate kan væskenivået lett bli for høyt ved anvendelser hvor det i innholdet foruten væske inngår faste legemer og særlig når disse blir tilført manuelt (f eks innlagt sild). Dette skyldes at det totale volum av de legemer som blir tilført beholderen varierer fra den ene til den andre beholder.

Hensikten med foreliggende oppfinnelse er en beholder som opp-fyller de ovennevnte ønskemål og hvor de ovennevnte ulemper er eliminert. Dette oppnås ved at beholderen er utført som angitt i den karakteriserende del av krav 1.

I en foretrukket utførelsesform er beholderlegemet forsynt med en skulder beliggende i beholderlegemets åpning og i det minste delvis nedsenket i forhold til åpningens overkant. Skulderen omslutter åpningen innvendig og lokket er forbundet med den ved hjelp av i det minste en del av den tettende forbindelse mellom lokk og beholderlegeme. Ytterligere hensikts-messige utførelsesformer av beholderen ifølge oppfinnelsen er angitt i de øvrige, avhengige krav.

Oppfinnelsen vil bli nærmere omtalt i tilknytning til et an-tall figurer, hvor

fig. 1 viser et snitt gjennom en beholder i påfyllingsposi-s jon,

fig. 2 viser et snitt gjennom en lukket beholder i oppbeva-rings- og åpningsposisjon,

fig. 3 viser snittet III-III i fig. 2,

fig. 4 er en gjengivelse i perspektiv, sett ovenfra, av et

beholderlegeme i en første utførelsesform og

fig. 5 viser en alternativ utførelsesform av beholderlegemet,

sett ovenfra.

I figurene ses en beholder 1 med et beholderlegeme 10,10a, som omfatter en lukket bunn 19 og en åpningsdel 13. Et lokk 20 som er utført med et sentralt lokkspeil 24, omgitt av et kantparti 25, er i kantområdet forbundet med beholderlegeme ts åpningsdel rundt åpningen ved hjelp av en eller flere, tettende og kontinuerlige sømmer 21. Hver søm utgjøres som regel av en lim- eller sveisesøm. Som regel er sømmen anordnet slik at den kan rives opp, slik at åpning av den lukkede beholder 3 blir lettet. I figurene er lokket vist i en foretrukket utfø-relsesform, hvor det er utformet som folie eller membran. Beholderlegemets bunn 19 er utformet med en eller flere ståflater 12, som ligger i ett plan 11. Ved en foretrukket utfø-relsesform benyttes en eller flere rundtløpende ståflater. Beholderlegemets åpning 13 er i den viste utførelsesform innvendig forsynt med en kontinuerlig skulder 14, som vanligvis er anordnet slik at den bare delvis omslutter åpningen innvendig og i det minste delvis er nedsenket i forhold til en åpningskantflate 15, som danner en øvre begrensningsflate av beholderlegemets 10 åpning 13. Ved andre utførelsesformer omslutter skulderen hele åpningen og er derved nedsenket i forhold til den nærliggende åpningskantflaten 15. Åpningskantflaten går i de utførelsesformer som er vist i figurene, i et parti av åpningen over i en utadrettet flens 16 med en øvre begrensningsflate 17. Avstanden mellom skulderen 14 og åp-ningskantf laten 15 varierer langs åpningsdelens omkrets og er størst i beholderlegemets ene endeparti, som i utførelsesfor-men med den utadrettede flensen 16 ligger i motsatt side av flensen.

Ved hjelp av sømmen hhv. sømmene 21 er lokket i de utførel-sesf ormer som er vist i figurene også, foruten mot skulderen 14, kontinuerlig og tettende forbundet med den utadrettede flensen 16. Som regel er skulderen hhv den utadrettede flens forsynt med minst en kontinuerlig og som regel rundtløpende forhøyelse 18, med hvilken lokket er forbundet ved originallukket beholder. Forhøyelsen er i fig. 4 vist med en spiss 50, som ved utførelsesformen ifølge fig. 4 ligger på den utadrettede flensen 16. Som følge av spissen, reduseres stør-relsen av de opprivnignskrefter som kreves for å begynne å skille lokket fra forhøyelsene 18 ved åpning av en originallukket beholder. Forhøyelsen er anordnet på øvre flate av skulderen 14 og fortsetter ved de utførelsesformer som er vist i figurene, langs øvre begrensningsflate av den utadrettede flensen 16. Sømmen 21 ligger i et plan 22, som danner en spiss vinkel med planet 11 gjennom beholderens ståflate 12 og likeledes en spiss vinkel til åpningskantens flate 15. Vinkelen ligger som regel i området 2-15°. Den nettopp omtal-te konstruksjon angir en utførelsesform som tilgodeser den plassering som tilstrebes ifølge oppfinnelsens idé av oppbe-varingsvolumets begrensning, dannet av lokket, nemlig en plassering hvor begrensende partier av lokket ligger nærmere beholderens ståflate hhv -flater enn andre partier.

Med stiplede linjer ses i fig. 4 en alternativ utførelsesform, hvor en brettet del 23 av lokket danner et gripeorgan for åpning av den originallukkede beholder. Den brettede lokkdelen er vist i en utførelsesform, hvor den ligger i et område av åpningen hvor avstanden mellom åpningskant 15 og skulder 14 er størst. Skulderen har som regel et bredere parti 51 der for å gi rom til den spissaktige utformning av forhøyelsen 18. I fig. 4 forutsettes lokket å bestå av et gjennomsiktig materiale .

I enkelte utførelsesformer ligger lokkets 20 kantparti 25 i et plan som skiller seg fra lokkspeilets 24 plan. Lokkspeilet har da en orientering som i det vesentlige er i overens-stemmelse med kantområdets orientering.

Materiale som er fylt på beholderen er i figurene betegnet med henvisningstall 30. Det påfylte innhold er i figurene markert som en væske med overflate som er betegnet med hen-visnignstall 32. Væsken består ved enkelte anvendelser av en lake, hvori det oppbevares f eks sild eller sildebiter. Mellom lokket og væskeoverflaten 32 dannes et skivelignende volum 31, som i fig. 1 har i det vesentlig samme tykkelse, mens det i fig. 2 har et kileformet tverrsnitt. Volumets størrelse er i det vesentlige likt i de to figurene.

I fig. 1 er det vist en holder 40, som er anordnet for å støtte beholderlegemet mot undersiden av skulderen 14 og mot undersiden av den utadrettede flens 16. Øvre anleggsflate 41 til holderen 40 for samvirke med undersiden av skulderen 14 og den utadrettede flensen 16 forløper hovedsakelig i horisontalplanet. Plan 22, som har en orientering tilsvarende orienteringen til det plan som forbindelsen 21 ligger i, vil dermed få en orientering hovedsakelig i horisontalplanet. Planets 22 orientering svarer i utførelsesformene som er vist i figurene til det plan som øvre begrensningsflate til skulderen 14 og den utadrettede flensens 16 øvre begrensningsflate 17 ligger i.

I fig. 2 ses et snitt av den originallukkede beholder, plas-sert på et i det vesentlige horisontalt underlag og med beholderen hvilende mot underlaget med ståflaten 12. Av figu-ren fremgår at volumets 31 utstrekning reduseres ved at en del av lokket befinner seg under det nivå 33 som væskeoverflaten skulle hatt hvis ikke lokket hindret væsken fra dette. På grunn av den reduserte utstrekning av volumet 31 og dermed væskeoverflaten 32 reduseres risikoen for at f eks sild i lake skal stikke opp av væskeoverflaten.

Fig. 5 viser en utførelsesform hvor beholderlegemet har en utformning som medfører at plassering av den lukkede beholder på et plant underlag vil redusere størrelsen av væskeoverflaten 32, sammenlignet med det som gjelder i det vesentlige rektangulære beholdere, samtidig som tykkelsen (høyden) av det skivelignende volum 31 økes i området nærmest den utadrettede flens 16.

Når beholderen skal fylles, anbringes den i holderen 40 og en forutbestemt væskemengde, f eks lake, fylles på. Deretter tilføres faste legemer, f eks sildebiter, og væskenivået sti-ger noe. Slik innlegging av legemene skjer ofte manuelt og da vil mengden av legemer og deres totale volum variere noe fra den ene beholder til den andre og det samme gjelder de væskenivåer som oppnås i beholderne. Skulderen 14 og den utadrettede flens 16 befinner seg i horisontalplanet, slik at overfylling av beholderen hindres, idet overskytende væske renner ut over den utadrettede flensen 16. Ved de tilfelle hvor væske tilføres i en på forhånd fastlagt mengde etter at legemene er anbrakt i beholderen, vil man ved for sterk påfylling selvsagt oppnå en tilsvarende drenering av væske.

Etter påfylling blir lokket festet tettende ved hjelp av en eller flere sømmer 21, som f eks dannes ved varmesveising, ultralydsveising, varmeforsegling (hot melt) etc, til opp-siden av skulderen 14 og eventuelt flensen 16. Forhøyningene 18 sikrer at det ikke skjer en væskeansamling i de områder hvor den tettende forbindelse etableres mellom beholderlegeme og lokk. Dermed unngår man utett lukking av beholderen i tilfelle hvor eksempelvis materialvalg når det gjelder lokk og beholderlegeme medfører fare for utett forbindelse ved væskeansamling i kombinasjon med den anvendte forbindelsesteknikk.

Under transport og ved åpning av den originallukkede beholder har denne en orientering som svarer til den som er vist i fig. 2. Det betyr at beholderlegemets åpningsflate 15 befinner seg i det vesentlige i horisontalplanet og dermed på om-trent samme avstand fra det nivå som væskeoverflaten inntar i forbindelse med åpning av beholderen. Avstanden mellom åp-nignskantflatens 15 øvre begrensning og væskeoverflaten er dermed stor nok til å minimere faren for at væske skal skvulpe over åpningskantflaten i forbindelse med åpning eller ved hånd-tering av beholderen i tilknytning til dette.

Claims (10)

1. Beholder (1) med et beholderlegeme (10,10a) som omfatter en åpningsdel (13) samt et lokk (20), som ved originallukket beholder er tettende forbundet ved en kontinuerlig og tettende søm (21) som er lagt i det minste rundt åpningsdelens åpning, karakterisert ved at vedkommende søm (21) og dermed den begrensning av beholderens oppbevaringsrom som lokket (20) danner er lagt i et plan (22), som danner en spiss vinkel med et plan (11) gjennom beholderens ståflate(r) (12).

2. Beholder som angitt i krav 1, karakterisert ved at beholderlegemet (10) er utstyrt med en skulder (14), som er anordnet i beholderlegemets åpning (13) og iallfall delvis omslutter åpningen innvendig og med hvilken lokket (20) er forbundet ved i det minste en del av forbindelsen (21).

3. Beholder som angitt i krav 2, karakterisert ved at beholderlegemet (10) langs en del av åpningens (13) omkrets er utstyrt med en åpningskantflate (15), som går over i skulderen (14) og med hvilken åpningskantflate lokket (20) er forbundet via i det minste en del av forbindelsen (21).

4. Beholder som angitt i krav 3, karakterisert ved at åpningskantflaten (15) danner en øvre begrensningsflate for beholderlegemets (10) åpning (13).

5. Beholder som angitt i krav 4, karakterisert ved at beholderlegemet (10) i området for åpningskantflaten (15) er utstyrt med en utadrettet flens (16), hvis øvre begrensningsflate (17) går over i åpningskantflaten (15).

6. Beholder som angitt i et av kravene 2-5, karakterisert ved at skulderen (14) på den ennå ikke lukkede beholder er utstyrt med en eller flere forhøyninger (18), med hvilke lokket forbindes ved originallukking av beholderen.

7. Beholder som angitt i krav 6, karakterise.t ved at forhøyningen(e) (18) også er anordnet på flensens (16) øvre begrensningsflate (17).

8. Beholder som angitt i et av kravene 2-5, karakterisert ved at skulderen (14) og flensens (16) øvre begrensningsflate (17) i den ennå ikke lukkede beholder er utstyrt med en eller flere forhøyninger (18) som danner sveisemarkeringer ved originallukking av beholderen ved hjelp av varme- eller ultralydsveising.

9. Beholder som angitt i krav 8, karakterisert ved at forhøyningene (18) er rundtløpende.

10. Fremgangsmåte for å fylle og lukke en beholder (10, 10a) med en åpningsdel (13), forsynt med en åpningskant (15), hvor beholderen får t' lf^ ::' c fyllmateriale (30) omfattende væske som bestanddel, karakterisert ved at beholderen (10, 10a) plasseres på et underlag (40) med en orientering som fører til at beholderens åpningskant (15) i et område (16) får lavere nivå enn i de øvrige områder, hvorpå fyllmaterialet tilføres, og at et lokk (20) med et lokkspeil (24) omgitt av et rune'. løpende kantparti (25) blir fiksert i kantområdet slik at det tetter mot åpningsdelen (13) ved hjelp av minst en rundtløpende søm (21) og i en stilling hvor lokkspeilet er i det vesentlige parallelt med væskeoverflaten (32) og danner en spiss vinkel med et plan (11) gjennom beholderens ståflate(r) (12).