NO153446B - Renseapparat for gassformig fluidum. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår et renseapparat for gassformig fluidum, i det følgende også kalt gassvasker, omfattende en motor, en rotor som er innrettet til å drives av motoren, samt minst to skiver som har en felles omdreinings- eller symmetriakse og er anordnet i avstand fra hverandre og oppviser ru overflater som er istand til å fastholde partikkelformige urenheter som medføres i fluidet som strømmer langs overflatene, idet minst én av skivene utgjør rotoren som drives av motoren, og idet en midtre innløpsåpning er utformet i minst én av skivene.

Det er tidligere kjent et stort antall gassvaskere, særlig for rensing av luft. Disse vaskere består vanligvis av en motordrevet vifte og av et filter som er plassert i gasstrømmen som frembringes av viften og gjennomstrømmes av denne strøm. Partiklene som er i suspensjon i gassen som skal vaskes holdes således tilbake av filteret som blir mer eller mindre hurtig mettet eller tilstoppet, avhengig av mengde og beskaffenhet av de partikler som tilbakeholdes.

Fra svensk utlegningsskrift nr. 419 170 er det kjent et renseapparat av lignende art som innledningsvis angitt.

Gassvaskeren ifølge oppfinnelsen er karakterisert ved at minst én av skivene har konisk form, og at avstanden mellom skivene ved rotoromkretsen er mindre enn avstanden ved sentrum.

Igangsetting av rotoren bevirker et trykkfall ved åpningen i rotorens sentrum fulgt av innsugning av omgivende luft langs rotorens yttervegg og langs den sirkulære bunn.

Dette er kjent teknikk som er beskrevet f.eks. i det svenske ut-legningsskrif t. Innvendig i rotoren ifølge søknaden vil imidlertid luften som kommer fra åpningen på grunn av sentrifugalkraften strømme ut gjennom omkretsåpningen. På grunn av at minst én av skivene har konisk form vil lufthastigheten øke i retning mot rotorens omkrets. Dette virker til å redusere det statiske trykk (Bernouilli) og til å øke turbulensen i luftstrømmen. Adsorp-sjonen ved renseskivenes overflater er derfor viktigere innvendig i rotoren ifølge foreliggende søknad, og sistnevnte rotor vil gi en bedre virkning enn anordningen ifølge det svenske utlegningsskrift.

Renseapparatet vasker luften ved ad-

sorbsjon. I det følgende betegnes gjenstanden som benyttes ved denne metode for utnyttelse av de kjente adsorpsjonsfenomener som en "adsorbsjonsrotor", ettersom den utgjør et virkelig adsorbsjonsmiddel som arbeider på et fysisk, fysiokjemisk eller kjemisk grunnlag. Det best kjente adsorbsjonsmiddel er trekull som adsorberer giftige gasser og dufter.

Vitenskapelige oppslagsverk som omhandler adsorpsjon angir at "pulveraktige eller porøse stoffer har den egenskap at de fastholder gass- eller væskefasens molekyler i kontakt med sine overflater". Dette fysiokjemiske fenomen har fått betegnel-sen adsorbsjon, fra latin "ad" - på - "sorbere" - å fastholde - til forskjell fra absorbsjon som ikke er et overflatefenomen. Stoffet kalles adsorbsjonsmidlet og gassen eller væsken adsorba-tet. Adsorbsjonsmidler kan være faste stoffer eller væsker, og adsorbatene kan være gasser, væsker, oppløsninger, eller også suspensjoner. Det.ser ikke ut til at man hittil har ofret megen oppmerksomhet på fenomener forbundet med adsorbsjon av et faststoff på et faststoff, eller av en væske på et faststoff. Fil-treringsrotoren ifølge foreliggende oppfinnelse oppfyller også disse to funksjoner på en fullgod måte.

I de siste 100 år har man innen fluidmekanikken kjent til "grenseskiktteorien", ifølge hvilken enkelthetene ved bevegelsen til et viskøst fluidum studeres ved høye Reynold-tall. Innen grenseskiktet, som utgjøres av fluidumskiktet i kontakt med et faststoff i bevegelse (eller omvendt), kan der forekomme et laminært eller turbulent strømningssystem. Overgangen fra laminær til turbulent strømning i grenseskiktet finner sted når Reynold-tallet når sin kritiske verdi.

Foreliggende oppfinnelse utnytter følgene av de turbulente strømningssystem hvor fluidumpartiklene beveger seg langs uregelmessige baner, hvilket skyldes friksjonskreftene mellom fluidumet og veggene til det faste stoff i bevegelse. Ved turbulent strømning vil verdien av fluidpartiklenes hastighet ved hvert punkt i rommet endres kontinuerlig både med hensyn til størrelse og retning. Denne uregelmessige bevegelse av fluidum-masser gir utmerket kontakt mellom sistnevnte og overflatene på det faste stoff som danner adsorbsjonsflåtene. De i fluidumet suspenderte faststoff- eller væskepartiklers evne til å feste seg til adsorbsjonsflåtene som omgir dem, øker med ruheten til disse flater.

Hittil har det ikke vært mulig på teoretisk måte å komme frem til den nøyaktige formen til den lov som gjelder mot-standen for det turbulente grenseskikt. I dette øyemed har man gjort bruk av resultatene fra eksperimentelt forskningsarbeid på det laminære grenseskikt, såvel som forskjellige forenklende hypoteser. Av denne grunn er de moderne metoder for beregning av det turbulente grenseskikt halv-empiriske, og deres nøyaktig-het avhenger av påliteligheten til det forsøksmateriale som er benyttet som grunnlag ved bestemmelse av de lover som angår has-tighets- og motstandsfordelingen. Med visse unntagelser er alt forskningsarbeid utført med henblikk på å unngå turbulent bevegelse når et faststoff i bevegelse er i kontakt med et gassformig fluidum (eller omvendt), mens foreliggende oppfinnelse tar sikte på å frembringe slike turbulente bevegelser i den hensikt å utnytte en hittil lite påaktet virkning: filtrering av gass-formige fluider ved fysisk eller kjemisk adsorbsjon eller ved de to adsorbsjonstyper samtidig, når materialet som danner adsorbsjonsrotoren er impregnert med en kjemisk reagens hvis katalytiske effekt på kjemisk måte omdanner den forurensede gass i suspensjon i fluidumet som skal vaskes. Dette kjemiske adsorbsjonsfenomen er også kjent som "kjemisorbsjon"("chimisorption").

Ved omdreining av rotoren suger denne inn den forurensede gass, vasker den ved adsorbsjon og avgir en ren gass. Rotoren kan dreie i fri luft lik en enkel aksialvifte, den frembringer konveksjonsbevegelse i den omgivende luft, altså en luft-bevegelse i en lukket krets i det rom rotoren befinner seg i, og en fremskridende vaskingeller rensing av luften i dette rom. Rotoren kan også være innesluttet i en kappe eller skjerm som gjør det mulig å samle luften i et avlukke og føre den samme luften inn i et annet avlukke. Målinger utført på en kromsyre-aerosol har gitt en gjennomsnittlig filtrerings-virkningsgrad på mellom 92,8 % og 98,5 % etter én enkelt gjennomføring av den forurensede luft i kappen til gassvaskeren utstyrt med de forskjellige former for adsorbsjonsrotor.

Rotoren er fortrinnsvis fremstilt av et rutt materiale. Det kan være et fibrøst materiale som er stivt eller bøyelig,

vevet eller agglomerert, preget, riflet eller celleformet.

På den annen side kan materialet være impregnert eller belagt med minst én kjemisk reagens som er i stand til å reagere med forurensende gasser (kjemisorbsjon) eller i gassen opptatte luktpartikler som det er ønskelig å oppfange, eller rotormaterialet kan inneholde luktpartikler som det er ønskelig å tilsette den rensede gass.

Om nødvendig eller ønskelig kan dette materiale be-handles med et brannsikringsmiddel for å hindre antennelse ved for voldsom reaksjon med forurensningene eller når gassen er ved en kritisk temperatur.

En sylindrisk avbøynihgsflate eller en flate i form av en fast, rettavkortet kjegle kan være anordnet rundt gass-vaskerrotoren slik at gasstrømmen som settes i bevegelse av rotoren avbøyes oppover og/eller nedover. Denne sylinderflate består av et stivt materiale og kan være glatt, selv om den for-trinnvis er ru, dvs. riflet, preget, celleformet eller foldet.

Et antall sylindriske eller ringformede flater kan være anordnet i serie slik at de overfor gasstrømmen som avgis fra rotoren utgjør en massiv hindring som frembringer ytterligere turbulens i gasstrømmen og/eller avbøyer denne. Hensikten er å bevirke at hver forurensningspartikkel i suspensjon i gassen som fremføres av rotoren kommer i kontakt med en av adsorbsjonsflåtene som er plassert i dens bane. På denne måte blir det mulig å rense røkgasser 100 % for aerosoler, sot, pollen og støv, bortsett fra noen få titalls^um, ved at de fester seg til adsorbsjonsflåtene.

På samme måte som for selve rotoren kan sylinderflaten eller -flatene nedstrøms av rotoren impregneres eller belegges med minst én kjemisk reagens for kjemisk eller fysisk nøytrali-sering av gassene som er blandet med det innsugne gassfluidum. Disse ringformede flater kan være fuktet slik at luften som tref-fer og strømmer over flatene fuktes, hvorved gassvaskingen full-føres ved fukting av gassen som beveges av rotoren. Disse flater kan være belagt med parfyme, brannsikringsmiddel eller bakteriedrepende midler, avhengig av hvilken funksjon de skal fylle. De kan også være fremstilt av metall og forbundet med en kjøleinn-retning.

Tegningen viser ved hjelp av eksempler en del utfø-ringsformer av en gassvasker ifølge oppfinnelsen.

På tegningen:

Fig. 1 er et sideriss av en første utføringsform av en gassvasker i form av en adsorbsjonsrotor, Fig. 2 er et snitt gjennom gassvaskeren langs linjen II-II på fig. 3, Fig. 3 er et grunnriss av gassvaskeren illustrert i fig. 1 og 2, Fig. 4 er et tverrsnitt gjennom en annen utførings-form av en gassvasker, omfattende en kappe som bærer et stasjonært vaskeparti anordnet på hver side av en adsorbsjonsrotor, Fig. 5 er et grunnriss av arrangementet på fig. 4, Fig. 6 er et tverrsnitt gjennom en tredje utførings-form av en gassvasker, også i form av en adsorbsjonsrotor, og Fig. 7 er et sideriss av en fjerde utføringsform av en gassvasker.

Renseanordningen eller gassvaskeren vist i fig. 1 til 3 omfatter en rotor 1 bestående av to skiver 2 og 3 fremstilt av et foldet ringelement og anordnet om en felles rotasjonsakse 4, idet skiven 3 er flat og festet på en sirkulær bunnplate 5, og idet omkretsen til skiven 2 er fast festet til omkretsen av den flate skive 3 under dannelse av sideåpninger 6 som virker som utløpsåp-ninger fra rotoren 1. Bunnplaten 5, skiven 3 og skiven 2 som er i form av en rettavkortet kjegle har en midtre åpning 7 og 8 som tjener som inntaksåpning. Foldeskiven 2, som er i form av en rettavkortet kjegle, holdes i senter ved hjelp av en tråd 9 som har til oppgave å hindre at skiven åpner seg under rotorens 1 omdreining. Bunnplaten 5 har organer, som ikke er vist, hvorved den kan festes til en likeledes ikke vist plate som drives av en motor. De ikke viste festeorganer for platen 5 kan være borrebånd av typen "Velcro", selvklebende bånd, trykknapper etc. Skivens 3 midtåpning 7 benyttes ikke i de tilfeller hvor gassvaskeren er festet på en plate som ovenfor beskrevet.

Rotorens 1 foldeskiver 2 og 3 er tildannet av en rektangulær strimmel av tynt materiale med ru overflate, hvilken strimmel er foldet som et trekkspill i bredderetningen, slik at det dannes en rekke parallelle folder, idet de to endefolder er

festet ende mot ende for å danne folderingen.

Materialet som anvendes for tildanning av folde-skivene må ha en stiv overflate som er så ru som mulig, f.eks. trekkpapir, materiale bestående av sammenpressede fibre eller overflater dekket med et agglomerat med knudret utforming eller med fordypninger og forhøyninger som er istand til å fastholde partiklene som er i suspensjon i gassen som skal renses, når sistnevnte strømmer over disse flater.

Motoren for drift av rotoren 1 er ikke vist. Driften kan avstedkommes på forskjellige måter og valget av driftsmåte innvirker ikke på rotorens adsorbsjonsvirkning. I

den foretrukne utførelse er rotoren festet ved å feste klebebånd til platen 5 som har samme diameter som rotoren og er anordnet konsentrisk med motorakselen. I betraktning av rotorens 1 lave vekt gjør denne festemåte det mulig å plassere motoren i hvilken som helst stilling uten at rotoren løsner fra den til motorakselen festede plate. Adsorbsjonsrotorene kan således utskiftes uten. behov for spesielle verktøy.

Rotorens adsorbsjonsvirkning inntrer såsnart rotoren begynner å dreie rundt. Omdreiningshastigheten må tilpas-ses dimensjonene og kvaliteten til det materiale som er valgt for rotoren 1. Denne hastighet må imidlertid være så stor at der rundt og inne i rotoren dannes turbulensbevegelser i gassen som automatisk bringes til å sirkulere i den retning som er antydet med pilene 10 og 11 (fig. 2). Med andre ord bevirker oppstar-ting av rotoren et trykkfall ved rotorens øvre midtpunkt (åpningen 8 vist i fig. 1 til 3), kombinert med innsugning av omgivende luft langs rotorens yttervegg, samt innvendig i rotoren langs dens øvre vegg og sirkulære bunn (fold 3 vist i fig. 2) .

Gass som suges inn i rotoren strømmer på grunn av sentrifugalkraften ut gjennom omkretsåpningene 6 vist i fig. 1 til 3.. Idet gassen nærmer seg rotorens omkrets øker dens hastighet, hvilket medfører at det statiske trykk minsker (Bernouilli<1>s setning).

Høyden h antydet på fig. 2 holdes konstant ved hjelp av ringbåndet 9 ved øvre del av kjeglens 2 spiralformede koniske foldevegg. Denne samme foldevegg er ved sin omkrets festet til den sirkulære bunnplate for rotorens foldedel 3, ved hjelp av stifting, punktsøm, liming etc, slik at der dannes ut-løpsåpninger 6.

Den sirkulære bunnplate 5 er stiv og kan være utskåret fra samme materiale som det skivene 2 og 3 er fremstilt av. Disse skivene kan også være tildannet av omdreiningsflater eller ufoldede plan. Den foldede form øker gassturbulensen og rotorens effektive overflate, hvilket befordrer avsetningen av urenheter på rotorveggene.

Som ovenfor nevnt kan den foldede bunnskive eller den øvre foldekjegle 2 eller 3 tildannes på enkel måte, ved at de kan fremstilles av en rektangulær strimmel av tynt materiale som har ru eller celleformede flater som er foldet på samme måte som et trekkspill.

Det er mulig å sammenstille flere konsentriske kjegler på motorakselen (dette er ikke vist i fig. 1 til 3) i den hensikt å øke det valgte materialets overflatekontakt med gassen som sirkulerer mellom disse sammenstilte vegger. Foldede kjegler kan veksle med glatte kjegler, eller alle kjegler kan være foldede eller glatte. I alle tilfeller strømmer gassen ikke gjennom de koniske eller plane vegger idet den bare strøm-mer langs disse vegger i en turbulent bevegelse, dvs. med høyere hastighet enn den kritiske hastighet som utgjør øvre grense for laminær gasstrømning.

To koniske rotorer lik den som er vist i fig. 1 til

3 kan festes ende mot ende på sylinderflaten til en rotor på en motor med en utvendig rotor for tilnærmet å danne en enkelt rotor med to motsatt anordnede innløp for innsugningsgass, med om-kretsmessig parallell utstrømning av den rensede gass. Ved hjelp av dette arrangement fordobles gjennomstrømningen av gass som innsuges av en enkelt rotor uten vesentlig øking av den plass som opptas av gassvaskeren. Ved visse anvendelser for rensing av atmosfæren forbundet med meget høye gjenstander vil man finne dette arrangement anvendbart ettersom det forbedrer konvergerings-virkningen på den forurensede luft mot renseapparatet som er mon-tert på toppen av enheten. Et slikt arrangement, som vil være klart for en fagmann på området, er ikke vist på tegningen.

Den rettavkortede kjegleform til den viste og beskrevne rotor 1 virker i vesentlig grad til å øke den innsugede gass' gjennomstrømning og turbulens, sammenlignet med en flat rotor, og samtidig sikrer den at gassen får bedre kontakt med veggene. De samme dynamiske virkninger oppnås ved å innkapsle en foldet og flat rotor i en fast, dobbeltkonisk kappe (stator).

Fig. 4 og 5 illustrerer en utføringsform av renseapparatet eller gassvaskeren, hvor en folderotor 12 er festet til omkretsen av en motor 13 med en utvendig rotor 14, hvis aksel 15 og opphengningsbøyle 16 er stasjonære.

En stasjonær stator 17 som er fast forbundet med motorakselen består av to deler: den nedre delen 18 er løsbart festet ved 19 og virker som et nedre deksel slik at rotoren samt statorens øvre og nedre deksler 20 og.21 kan utskiftes. Statoren er fremstilt av metall eller støpt plastmateriale. Den omfatter en øvre åpning 22 og en nedre åpning 23 gjennom hvilke forurenset gass innsuges i statoren når motoren begynner å rotere samt omkretsåpninger 24 gjennom hvilke den rensede luft kan unnslippe. Statorens innvendige overflater kan være forsynt med folderinger 2 5 og 2 6 fremstilt av det samme materiale som absorb-sjonsrotoren 12 eller lignende materiale. Disse innretninger tjener til å øke gassens turbulens i renseanordningen og deltar i renseprosessen ved at de på sine overflater fastholder urenheter suspendert i gassen. Disse komponenter kan fjernes og utskiftes når de er mettet. De fastholdes mot statorens innervegger ved hjelp av klemmer, klebebånd eller andre hensiktsmessige, ikke viste festeorganer.

Sammen med de stasjonære folderinger 25 og 26 danner rotoren 12 et sirkulært, gradvis innsnevret gjennomløp, idet rotorens 12 øvre parti og folderingen 25, samt nedre parti av rotoren 12 og folderingen 26, et arrangement lik det som er beskrevet i forbindelse med fig. 1 til 3, idet den eneste forskjell ligger i at delene 25 og 26 er stasjonære.

Med utføringsformen ifølge fig. 6 omfatter rotoren eller absorbsjonselementet 30 en bunnskive 31 som f.eks. utgjøres av tynt platemetall, og en øvre skive 32 som også består av tynt platemetall og har form av en meget bred rettavkortet kjegle som avgrenser en midtre inntaksåpning 33. Omkretspartiene til skivene 32 og 33 fastholder en stabel 34 av ru ringplater 35 som holdes fra hverandre ved hjelp av avstandsstykker 36, idet hele enheten holdes sammen ved hjelp av stifter 37. Skivenes 31 og 32 innvendige overflater er dekket med et rutt belegg 38 bestående av fibre som er sammenbundet ved hjelp av klebemiddel, eller består av vevede fibre.

På bunnskivens31 ytre overflate omfatter rotoren

30 ikke viste festeorganer for befestigelse av rotoren til moto-rens ikke viste drivplate. For øking av gjennomstrømningsevnen til adsorbsjonsrotoren vist i fig. 6, er det selvsagt mulig å anordne en ytterligere midtre inntaksåpning, ikke vist, i bunn-skiven, eller å anordne et antall rettavkortede kjegleskiver som ovenfor nevnt i forbindelse med arrangementet vist i fig. 1 til 3. Skivene 31 og 32 kan også tildannes av foldematerialer, hvis innvendige overflater om ønskelig kan være behandlet. De kan også være tildannet av glatte plater, og det støv som med tiden samler seg bidrar til å skape den ønskede ru utforming av overflatene.

Den fordel som oppnås ved arrangementet illustrert i fig. 6 er en kombinasjon av de fordeler man får ved den koniske adsorbsjonsrotor og den glatte, ringformede flerlagsrotor. Disse fordeler er:

stor adsorbsjonsflate,

meget god kontakt mot gassen som skal renses, enkel impregnering for kjemisk adsorbsjon av gasser (kjemisorbsjon),

- som en variant, nøytralisering av lukter ved hjelp av ringer som er utskåret fra papirplater impregnert med f.eks. aktivt karbon, og

som en ytterligere variant, nøytralisering av ube-hagelige lukter ved avgivelse av en parfyme som ringene tidligere er blitt impregnert med.

Sammenfatningsvis kan virkemåten til denne utførings-form av oppfinnelsen beskrives som følger. Rotorens midtre (koniske) parti oppfanger, ved stor hastighet og forholdsvist høyt trykk (20 - 30 mm kvikksølvsøyle), det fluidum som skal renses, fra hvilket den fjerner støv, aerosoler, sot, pollen etc, og den impregnerte ringformede del fullstendiggjør denne rensing ved kjemisk nøytralisering av skadelige gasser som fremdeles befinner seg i suspensjon i fluidumet.

Kjemisk impregnering av midtpartiet er ikke uteluk-ket, men er ikke særlig påkrevet når ringpartiet er kjemisk impregnert for nøytralisering av de gjennomstrømmende gasser.

I utføringsformen 50 vist på fig. 7 er to koniske foldeskiver 51 og 52 sammenføyet langs sine omkretser slik at det dannes åpninger 53 som virker som utløpsåpninger. De to foldeskiver kan være sammenføyet ved hjelp av stifting eller punktli-ming. Alternativt kan de to skiver 51 og 52 bestå av et enkelt stykke materiale som er tildannet av en på forhånd foldet, rektangulær plate med utsnittspartier som danner sideåpningene 53. Den ikke viste plates motstående kanter, som er parallelle med foldene, bringes i berøring med hverandre og sammenføyes for å danne en sylinder. Endepartiene til denne sylinder blir til-slutt sammenkrympet for å danne rotoren illustrert i fig. 7.

Den øvre ende av foldeskiven 51 omfatter en krage 54 innrettet til å festes på drivakselen 55 til en ikke vist motor. Når rotoren 50 på fig. 7 bringes til å rotere, strømmer gassen inn i rotoren i retning av pilene 56 og strømmer ut ved 57 gjennom åpningene 53. Gasstrømmen gjennom rotorens indre strømmer således over de innvendige flater på de koniske foldeskiver 51 og 52, og partikler i suspensjon i gassen avsettes på disse innerflater. Likeledes føres den omgivende gass langs ytterflatene til de koniske skiver 51 og 52 i retning av pilene 58. Utføringsformen 50 på fig. 7 har den fordel at den kan sammenfoldes til et meget lite volum før bruk. Den vil da være i form av en foldet dobbeltvifte som opptar minimal plass under lagring og transport. Når den skal brukes er det bare nødven-dig å sammenføye dens motstående kanter langs én av dens gene-ratriser.

Ved utførelsen ifølge fig. 7 har rotoren 50 bar

én inntaks- eller innsugingsåpning utformet nær bunnen. Det vil imidlertid være klart for en fagmann på området at det er mulig å anordne et festeorgan på kragen 54, f.eks. tre ikke viste stenger, jevnt fordelt rundt aksen 59 og forankret til kragen 54, hvorved gassen tillates å trenge inn gjennom kragen 54. Ved denne variant vil rotoren arbeide med to inntaks-

eller innsugingsåpninger, hvorav den ene er ved toppen og den andre ved bunnen av rotoren. Det er også mulig å anordne foldede eller glatte avbøyningsflater rett overfor utløpsåpnin-gene 53.

Materialet som benyttes for fremstilling av de plane, foldede, kjegleformede, ringformede etc. skiver er fortrinnsvis et rutt materiale. Dersom det er ønskelig bør disse materialer kunne impregneres med f.eks. kjemiske produkter, parfymer, insekt- og bakteriedrepende produkter eller ganske enkelt vann, idet man i disse tilfeller ikke bare benytter materiale med ru overflate, men også absorberende materialer. Disse materialer trenger imidlertid bare å være absorberende dersom det er behov for å impreg-nere dem med en oppløsning. De kan også belegges ved aerosolpå-sprøyting.

Materialene som rotoren og ringene fremstilles av kan impregneres med hvilket som helst naturlig eller kjemisk produkt, og operasjonen kan variere fra en enkel fukting med vann til be-handling med hvilke som helst kjemiske reagenser, metall-oksyde-ringsmidler (såsom aktivt mangandioksyd, MnC^), papir med aktivt karbon opptatt i dets fibermateriale, ikke-brennbare, parfymerte etc. papir- eller foliematerialer. Materialene kan derfor spesi-elt utvelges med henblikk på den spesielle kjemiske forurensning som skal nøytraliseres. Uansett hvilken kjemisk impregnering som benyttes vil rotoren imidlertid fastholde støv og aerosoler, uansett deres form og uansett mengde, innenfor et spektrum som strek-ker seg fra det minste (f.eks. tobakksrøk) til en øvre grense som er en funksjon av den sentrifugalkraft som virker på partiklene i suspensjon i væsken som skal renses (antagelig 100 ^am ved de nor-male omdreiningshastigheter som benyttes, dvs. mellom 200 og 1500 r/min.).

Der er i prinsippet ingen dimensjonsmessige grenser for konstruksjonen av de ovenfor beskrevne typer av adsorberende

renseanordninger. Jo større diameter jo større adsorbsjonsflater og jo større gjennomstrømning av innsuget gass. Jo større deling man benytter for foldene i materialet, jo større vil gassens inn-sugningshastighet være. Jo hurtigere rotoren roterer jo mer øker gassgjennomstrømningen med samme verdier for de øvrige faktorer.

Claims (8)

1. Renseapparat for gassformig fluidum omfattende en motor, en rotor som er innrettet til å drives av motoren, samt minst to skiver (2, 3; 12, 25, 26; 31, 32; 51, 52) som har en felles omdreinings- eller symmetriakse og er anordnet i avstand fra hverandre og oppviser ru overflater som er istand til å fastholde partikkelformige urenheter som medføres i fluidet som strømmer langs overflatene, idet minst én av skivene (2, 3; 12;

31, 32; 51, 52) utgjør rotoren som drives av motoren, og idet en midtre innløpsåpning (7; 22, 23; 56) er utformet i minst én av skivene, karakterisert ved at minst én av skivene (2; 25, 26; 32; 51, 52) har konisk form, og at avstanden mellom skivene ved rotoromkretsen er mindre enn avstanden ved sentrum.

2. Renseapparat ifølge krav 1, karakterisert ved at rotoren omfatter tre skiver (fig. 4 og 5), hvorav den ene er flat og de to andre koniske, idet hver skive, sammen med den tilstøtende, avgrenser et luftutløp som innsnevres mot dens omkrets.

3. Renseapparat ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at rotorskivene er fast forbundet med hverandre langs sine omkretser på en slik måte at de danner én eller flere utløpsåpninger (6, 24, 53).

4. Renseapparat ifølge krav 3, karakterisert ved at en stabel ringformede plater (34) er anordnet ved skivenes omkrets motsatt utløpsåpningen og fast festet til denne (fig. 6).

5. Renseapparat ifølge krav 1 omfattende to skiver, karakterisert ved at begge skiver (51, 52) har konisk form og at deres felles omkrets har siderettede ut-løpsåpninger (53).

6. Renseapparat ifølge krav 1-5, karakterisert ved at skivene eller de ringformede plater eller avbøyningsflåtene er fremstilt av et absorberende materiale.

7. Renseapparat ifølge krav 1-6, karakterisert ved at skivene eller avbøy-ningsflatene er foldeflater fremstilt av sammenbundet vevet eller uvevet fibermateriale.

8. Renseapparat ifølge krav 1-7, karakterisert ved at skivene er fremstilt av et materiale med celleformet, riflet eller innpreget overflate .