NO150686B - Fremgangsmaate og reaktor til kontinuerlig fremstilling av et modifisert stivelsesmateriale - Google Patents

Description

System for overføring av datasignaler.

Foreliggende oppfinnelse angår et system for overføring av datasignaler, særlig et slikt system hvor der anvendes enkelt sidebånd med undertrykket bærebølge, vanligvis kalt restsidebånd, f. eks. for fjern-overføring av binære data, hvor sendersiden inneholder en balansert utgangsmodulator for å sikre utsending av i det minste en svak bærebølge.

Ved valg av hjelpemidler for overfør-

ing av binære data mellom fjerntliggende stasjoner, finnes der et antall mulige kom-munikasjonssystemer som vil kunne motta binære sifferdata, omforme dem til et sig-

nal som er egnet for overføring gjennom et valgt medium, motta de overførte signaler og behandle dem på sådan måte at de originale binære data gjenvinnes med full tydelighet.

Et overføringssystem med enkelt sidebånd anvender bare det ene av to sett side-båndfrekvenser som normalt dannes på en bærebølge ved amplitudemodulasjon, idet det sidebånd som ikke skal anvendes og bærebølgen undertrykkes vanligvis i senderen ved filtrerings- eller faseforskyvnings-teknikk. På denne måte oppnås fordeler slik som opprettholdelse av frekvensspekte-

ret, rimelig senderenergi såvel med hensyn til inngang som utgang, og reduksjon av harmoniske oversvingninger og intermodu-lasjonsstøy som ikke bare skyldes over-føringsmediet, men også annen interferens. Elimineringen av bærebølgesignalet i

senderen ved amplitudemodulasjon, reiser imidlertid problemet med tilveiebringelsen av et erstattende demoduleringsbærebølge-signal i mottakeren i den hensikt å bibe-holde kvaliteten av modulasjonssignalet som karakteriserer informasjonen. Et steg i retning av å løse dette problem omfatter styring av senderens bærebølge og i mottakeren tilveiebringelse av en lokaloscilla-torfrekvens med meget stor presisjon og stabilitet under anvendelse av innviklet automatisk frekvenskontrollteknikk og ut-vikling av ny bærebølgeoverføringsteknikk.

De forsøk som er gjort tyder på store om-kostninger og komplisert utstyr som har hindret større anvendelse ved høyfrekvens-overføring.

Hvis ikke tilstrekkelig liten avvikelse i demoduleringsbærebølgefrekvensen kan oppnås på annen måte, er det nødvendig å overføre en viss del av bærebølgen og an-vende en krets for automatisk frekvenskontroll i mottakeren for korreksjon av avvikelse i den demoduleringsbærebølge som tilveiebringes i mottakeren. Moderne teknikk for langdistanseoverføring, særlig ved høyere frekvenser, anvender en kontinuerlig overføring av bærebølge på et nivå av ca. 10—15 db under senderens toppenergi, og en krets i mottakeren for automatisk frekvenskontroll med et meget smalt frekvensbånd for demodulerings-bærefrekvensen.

I enkelte tilfeller er lokaloscillatoren i mottakeren tilstrekkelig stabil for over-føring av bærebølge i en kort periode under pauser i dataoverføringen. Hvis imidlertid denne overføring ikke er tilfredsstillende, eller hvis den er utelukket på grunn av nødvendigheten av å spare tid i overfør-ingskanalen, må bærebølgen sendes på van-lig tid over overføringslinjen. Dette skjer vanligvis ved overføring av en del av bære-bølgeenergien under hensyntagen til det laveste signal-støyforhold som er brukbart ved mottagelsen, reaksjonstiden for mot-takerens automatiske frekvenskontroll og den maksimale godtagbare frekvensavvi-kelse enten kontinuerlig eller i perioder, ved f. eks. å innføre en forhåndsbestemt grad av ubalanse i senderens balanserte modulator.-

Økonomisk sett lar denne teknikk meget tilbake å ønske, særlig med hensyn til overføring av binære data, og særlig karakteristiske data, slik som tale. Et signal som representerer tale er ved moduler-ing av en bærebølge i enkeltsidebåndsyste-met vanligvis filtrert for undertrykning av frekvenser under ca. 300 Hz ved kommer-sielloverføring og under ca. 30 Hz ved over-føring av underholdning. En viss andel av ibærebølge-overføringen er tillatt, og denne del kan detekteres og anvendes i mottakeren. Imidlertid inneholder visse element-kombinasjoner i et binært datasignalpuls-tog frekvenser ned til null, som for tyde-lighets skyld må overføres nøyaktig og derfor må utelukke samtidig overføring av bærebølge, mens andre elementkombina-sjoner ikke inneholder slike frekvenser og derfor ikke gjør mottakeren i stand til å rekonstruere bærebølgen.

Hensikten med foreliggende oppfinnelse er derfor å tilveiebringe et system i hvilket senderen under utsendelse av binære data reagerer på de modulasjons-signaler som ikke tilveiebringer en bære-bølgeoverføring i en forhåndsbestemt grad, og frembringer en restbærebølge under overføringen av bare disse signaler.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved at en krets som reagerer på de nevnte datasignaler og som er tilsluttet en datasig-nalledning og er innrettet til å frembringe et første signal når forholdet mellom antall signaler med visse bestemte, men innbyrdes ulike spenningsnivåer ligger innenfor et fastsatt område, og et andre signal når det nevnte forhold ligger innenfor et annet fastsatt område, en bistabil krets som er tilsluttet kretsen og hvis respektive stillinger motsvarer hvert sitt av de signaler som frembringes av sistnevnte krets, som organer for kombinering av utgangssignalene fra den bistabile krets med datasignalene for å innføre en ubalanse i den til datasignalledningen tilsluttede utgangsmodulator.

En annen utførelse av systemet ifølge oppfinnelsen er karakteirsert ved at en før-ste integreringskrets for frembringelse av et signal som motsvarer varigheten av datasignaler av én binær verdi, en andre integreringskrets for frembringelse av et sig- . nal som motsvarer varigheten av datasignaler av en andre binær verdi, en kopling som reagerer på signalene fra den første og andre integreringskrets for frembringelse av et signal som representerer forholdet mellom datasignalenes varighet ved de to mulige verdier, en triggerkrets som er tilsluttet utgangen fra den nevnte kopling, samt en adderingsanordning som er tilsluttet datasignalledningen og triggerkretsens utgang og som reagerer på utgangssignalene fra triggerkretsen og datasignalene for påvirkning av utgangsmodulatoren.

Fortrinnsvis er den ene av integrer-ingskretsene serieforbundet med en ora-danningskrets.

Koplingen kan med fordel utgjøres av

en av dioder oppbygget «og»-krets.

De ovenfor nevnte trekk og andre trekk og fordeler ved oppfinnelsen skal for-klares nærmere nedenfor under henvisning til tegningen. Fig. 1 viser et blokkskjema for en fore-trukket utførelse av systemet ifølge oppfinnelsen anordnet i en sender for restside-båndoverføring. Fig. 2 viser et spenningsdiagram for forklaring av virkemåten av koplingsan-ordningen på fig. 1. Fig. 3 viser et blokkskjema for en annen utførelse av systemet ifølge oppfinnelsen hvor det bare anvendes en triggerkrets.

På fig. 1 blir det binære datasignal som kan bestå av en rekke signaltog med informasjonsenheter som ikke vender tilbake til null, tilført fra signalkilden 10 over ledningen 14 til en inngang i adderingskretsen 16 for modulasjon av bærebølge-signalet i den balanserte modulator 12. Den andre inngang i addisjonskretsen 16 tilfø-res fra signalkilden 10 over en vei som er parallell med ledningen 14 og som omfatter kretser som reagerer på antall binære «1» og antall binære «1» og antall binære

«0» i modulasjonssignalets bølgeform, be-stemmer av overskudd av den ene i forhold til den andre (dvs. forholdet mellom tilste-deværelsen av datasignaler av de to verdier), og som hvis dette overskudd ikke over-

stiger et på forhånd bestemt antall, mater en bestemt likespenning til addisjonskretsen 16, for derved å øke spenningsnivået på utgangsledningen 38 og tilveiebringer ubalanse i den balanserte modulator 12.

En integreringskrets 18 som omfatter motstanden 20 og kondensatoren 22 reagerer på endringer i signaltoget og kondensatoren 22 oppnår en ladning som tilsvarer forskjellen mellom antall binære «1» og «0» og tilveiebringer trigger-spenning for triggerne 24 og 26 i den bestemmende krets 28. Triggerne 24 og 26 reagerer på forskjellige inngangs-trigger-spenninger som begge er vist på fig. 2, hvor den strekede linje 30 representerer den spenning som får triggeren 26 til å reagere og hvor den strekede linje 32 representerer den mer positive spenning som får triggeren 24 til å reagere. Området under den strekede linje 30 tilsvarer et valgt overskudd av binære «0» i datatoget, mens området over den strekede linje 32 representerer et valgt overskudd av binære «1». Slike datatog tilveiebringer f. eks. en ønsket likespenning for å bevirke ubalanse 1 modulatoren 12 og som følge derav en ønsket andel av bærebølgen i det utsendte signal, slik at det ikke er nødvendig med innføring av bærebølge. Området mellom de strekede linjer 30 og 32 representerer derimot datatog som veksler mellom «1» og «0» med tilstrekkelig hyppighet til at den ønskede likespenningsubalanse i modulatoren 12 ikke vil opptre og angir således at det er nødvendig med innføring av bære-bølge.

Det er naturligvis kjent at spenninger som endrer triggernes tilstand kan innstilles. I dette tilfelle tilsvarer innstillingen av triggerne 24 og 26 datatogenes konfigura-sjon, karakterisert ved endringer som opp-trer for ofte til å tilveiebringe utsendelse av bærebølge som er tilstrekkelig til mot-takning og demodulering i mottakeren. Området mellom de strekede linjer 30 og 32 kan identifiseres ved endringer i tilstanden av triggerne 24 og 26, idet komplementær-tilstanden for triggeren 24 tilveiebringes ved en omdanner 34. De to utgangssignaler fra den bestemmende krets 28 kombineres i «og»-portkretsen 36, hvis utgangssignal varierer likespenningen på linjen 38. Linjen 38 på sin side er forbundet med den balanserte modulator 12 og tilveiebringer i denne den ønskede ubalanse, hvis tilstanden av triggerne 24 og 26 tilsier dette.

Det skal bemerkes at trigger-spennin-gen for triggerne 24 og 26 kan innstilles et-ter ønske for å sikre et minimum av bære-bølgeamplitude i det utsendte signal. Avhengig av effektiviteten av overføringen av restsidebåndsignalet kan en endring av trigger-spenningene være påkrevet, og det er vanligvis best å endre begge symmetrisk. Da dette kan være temmelig vanskelig, foretrekkes den utførelse ifølge oppfinnelsen som er vist på fig. 3.

Her tilføres datasignaler fra kilden 39 til linjen 40 og komplementsignalet tas fra omdanneren 42, og disse signaler lader opp kondensatorene 44 og 46 i integreringskret-sen 48 og 50. Som følge av denne kopling lades kondensatorene 44 og 46 i avhengig-het av f. eks. varigheten av datasignalet på dets positive og negative nivå. «og»-port-kretsen 52 mottar utgangssignalene fra in-tegreringskretsene 48 og 50 for å tilveiebringe triggerspenning for triggeren 54, hvilken trigger-spenning er avhengig av den minste og de to utgangssignaler fra in-tegreringskretsen, på grunn av passerings-retningen gjennom diodene 51 og 53. Hvis således triggerens 54 tilstand endres, er dette en indikasjon på at informasjonsen-hetens verdier i datasignalet endrer seg for hurtig til å etablere det forhåndsbestemte bærebølgenivå i det utsendte signal, og at bærebølge må tilsettes, men hvis triggeren 54 ikke endrer tilstand, er dette en indikasjon på at verdien av informasjonsenhet-ene ikke endres i denne utstrekning og datasignalet alene derfor vil tilveiebringe det

nødvendige bærebølgenivå. Datasignalet og utgangssignalet fra triggeren 54 adderes i

adderingskretsen 60 og utgangssignalet fra denne er over linjen 62 forbundet med den balanserte modulator 56.

Det er klart at de koplingsanordnin-gene som er vist på fig. 1 og 3 tilveiebringer trigger-spenningene for de respektive trig-gere ved hjelp av forholdet mellom endrin-gene i positiv og negativ retning (dvs. «1» og «0») i datatoget. Forhold som er mindre enn en bestemt verdi, gjør seg gjeldende ved at overføringssystemet ikke er i stand til å tilveiebringe tilstrekkelig bærebølge. Det er også klart at hver av disse koplings-anordninger vil tilveiebringe samme grad

av likespenningsubalanse i den balanserte

modulator 12 resp. 56 ved at forholdet mellom motstandene i adderingskretsen 16 resp. 60 gjøres variable.

Det er klart at det innenfor oppfinnel-sens ramme kan gjøres endringer i form og detaljer, f. eks. kan på fig. 1 omdanneren 34 sløyfes fordi triggerne kan tilveiebringe komplementære utgangssignaler, og det samme gjelder for omdanneren 42 på fig. 3.

Claims (4)

1. System for overføring av datasignaler ved hjelp av enkelt sidebånd og undertrykket bærebølge, hvor sendersiden inneholder en balansert utgangsmodulator for å sikre utsending av i det minste en svak bærebølge, karakterisert ved en krets (18) som reagerer på de nevnte datasignaler og som er tilsluttet en datasig-nalledning (14) og er innrettet til å frembringe et første signal når forholdet mellom antall signaler med visse bestemte, men innbyrdes ulike spenningsnivåer ligger innenfor et fastsatt område, og et andre signal når det nevnte forhold ligger innenfor et annet fastsatt område, en bistabil krets (28) som er tilsluttet kretsen (18) og hvis respektive stillinger motsvarer hvert sitt av de signaler som frembringes av sistnevnte krets (18), samt organer (16) for kombinerlng av utgangssi .sn alene fra den bistabile krets (28) med datasignalene for å innføre en ubalanse i den til datasignalledningen tilsluttede utgangsmodulator (12).

2. System ifølge påstand 1, karakterisert ved en første integreringskrets (48) for frembringelse av et signal som motsvarer varigheten av datasignaler av én binær verdi, en andre integreringskrets (50) for frembringelse av et signal som motsvarer varigheten av datasignaler av en andre binær verdi, en kopling (52) som reagerer på signalene fra den første og andre integreringskrets for frembringelse av et signal som representerer forholdet mellom datasignalenes varighet ved de to mulige verdier, en triggerkrets (54) som er tilsluttet utgangen fra den nevnte kopling, samt en adderingsanordning (60) som er tilsluttet datasignalledningen (40) og triggerkretsens utgang og som reagerer på utgangssignalene fra triggerkretsen og datasignalene for påvirkning av utgangsmodulatoren (56).

3. System ifølge påstand 2, karakterisert ved at den ene (50) av de nevnte integreringskretser er serieforbundet med en omdanningskrets (42).

4. System ifølge påstand 2, karakterisert ved at koplingen (52) utgjøres av en av dioder (51, 53) oppbygget «og»-krets.