NO132796B - - Google Patents

Description

Oppfinnelsen dreier seg om vinduer, særlig for kjore-toyer, som langs kantene er forsynt med en pynteramme eller pynte-list i form av en metallisk avsetning, som gir inntrykk av en kompakt metallramme.

Tysk patent nr. 1.948.315 beskriver et vindu av denne typen. På dette vinduet består båndet som gir inntrykk av en kompakt metallramme av et tynt metallisk avsatt sjikt. Disse metalliske avleiringer har imidlertid vanligvis ikke tilstrekkelig motstandsevne mot påvirkninger fra atmosfæren og rifter uten ekstra beskyttelse, de må derfor beskyttes med en lakk. Hvis man onsker å beholde virkningen av en metallramme sett utenfra, må metallbelegget sees i transparent gjennom vinduet, altså påfores på vinduets innside, i dette tilfelle vil en iakttager utenfor kjoretbyet ikke få inntrykk av noen metallramme som omgir vinduet.

En annen Ulempe ved slike metallavsetninger av sblv eller andre metaller på glasset er ofte at sjiktene hefter for dårlig. Ved store mekaniske belastninger og spenninger, hvilket ofte fore-kommer i bilvinduer, vil denne manglende adhesjon gjore at belegget losner og flasser av. Foreliggende oppfinnelse har til hensikt å fremlegge en pynteramme eller -bånd med slik sammensetning og påfbringsmåte at man oppnår stor adhesjon og stor mekanisk og kjemisk bestandighet. Belegget kan videre påfores på vinduets utside og gi det inntrykk, utenfra sett, at vinduet er omgitt av en massiv metallramme.

Denne pynteramme eller -bånd fremstilles i henhold til oppfinnelsen ut fra en emaljemasse som forst påfores og som består av en keramisk pasta av solvpulver dispergert i en glassfritte (smeltemasse) som avsettes på vinduet ved silketrykk og deretter brennes inn i glasset ved hoy temperatur, derpå avsettes et"blankt kobbersjikt galvanoplastisk på dette solv-emaljesjikt. Operasjon-en avsluttes ved å avsette et blankt nikkelsjikt og derpå et blankt kromsjikt.

Disse blanke nikkel- og kromsjikt avsettes med fordel galvanoplastisk, idet de galvaniske badenes sammensetning gjor det mulig å regulere pynterammens blankhet helt fra en skinnende polert flate til en mattere silkeglans eller et halvmatt utseende.

Oppfinnelsens fremgangsmåte ligger således nær opptil en kjent fremgangsmåte hvorved man på glassoverflater avsetter elektrisk ledende motstandsbånd for oppvarming av vinduer. Denne kjente metode består i å påfbre vinduet et sjikt av ledende emalje av en keramisk solvholdig pasta som brennes inn og derpå forsterkes galvanoplastisk, særlig idet man forst avsetter et kobbersjikt, derpå, stadig galvanoplastisk, et nikkelsjikt som særlig skal gi beskyttelse mot korrosjon. Det viser seg ofte at avsetning av et ytterligere sjikt av krom imidlertid ikke er tilstrekkelig til å gi et blankt dekorativt kant-bånd som samtidig er solid og har et tilfredsstillende utseende.

Oppfinnelsen skiller seg i det vesentlige fra ovenstående fremgangsmåte ved at man, idet man benytter et innbrent sblvsjikt som forste sjikt, dekker sblvsjiktet med tre påfblgende blanke lag.. Overdekkingen med to blanke og glatte sjikt er tilstrekkelig til etterhvert å gi den relativt rue overflaten på det forste sblvsjiktet en jevn overflate og man kan til slutt nedfelle dekk-sjiktet av krom som et meget tett og blankt sjikt. Det frem-stilte rammebåndet har da utseende som en massiv blankpolert metallramme.

For å oppnå denne virkning i henhold til oppfinnelsen

er det viktig at alle Sjiktene inklusive mellomsjiktene påsettes

ut fra "blanke" elektrolytiske bad hvor egnede tilsetninger gjor

at man får en glatt overflate. Slike "blanke" bad av kobber, nikkel eller krom finnes i handelen.

Det har vist seg at særlig fast e og sterke belegg som gir god adhesjon til overflaten kan avsettes ved å benytte en

midlere kobbersjikttykkelse på 3-15 nyu og fortrinnsvis 5 --8 nyu, det blanke nikkelsjiktets tykkelse bor ha en tykkelse på 3 - 15 nyu, og fortrinnsvis 7 - 10 n<y>u og kromsjiktet, som likeledes er blankt, bor ha en tykkelse på under 1 n<y>u og fortrinnsvis under 0,5 n<y>u.

En viss utjevning eller glatting av det keramiske sjiktets overflate kan man oppnå mekanisk eller eventuelt kjemisk, og dette vil gjore at kobbersjiktets tykkelse kan nedsettes. Man kunne tenke seg å benytte forskjellige kjemiske metoder som er kjent for å avsette nikkelsjiktet og kromsjiktet, selv om slike relativt langsomme fremgangsmåter er en ulempe i forhold til galvanoplastiske metoder.

Vinduer forsynt med de aktuelle metallrammer er like motstandsdyktige, mekanisk og kjemisk som vinduer montert i massive .forkrommede metallrammer, og har videre den fordel at rammebåndene er festet uloselig til glassoverflaten.

Andre karakteristiske trekk ved oppfinnelsen vil frem-

gå av den fblgende beskrivelse som omhandler enkelte eksempler og er knyttet til de vedlagte tegninger, hvor: Fig. 1 viser et snitt gjennom et vindu forsynt med en pynteramme avsatt på glasset,

fig. 2 viser et snitt gjennom et vindu forsynt med ramme-bånd på begge sider-

fig. 3 viser en annen utfbrelse hvor vinduet er omgitt

også rundt glasskanten av pynterammen, og

fig. 4 viser perspéktivisk en særlig gunstig utforelse

åv et vindu i henhold til oppfinnelsen. •

Vinduet ifolge oppfinnelsen kan ha en hvilken som helst form. Vinduet kan brukes som sidevindu, frontglass eller bak-vindu i kjbretbyer, kan videre benyttes i bygninger som vindus-eller dbr-glass, til forskjellige mbbler, kjoleskap, kjøkken-innredning og speilomramning, serviceglass, prydglass etc.

I eksemplene består vinduet av en eneste glassplate 1

av flytfremstilt silikatglåss og pynterammen A er festet til glassets omkrets. Båndet A omgir glassplaten som en ramme. Man. kan naturligvis også tenke seg at rammebåndet A er lukket, men i de fleste tilfeller er det tilstrekkelig å anordne båndet langs en del av vinduets omkrets. Dette gjelder særlig for sidevinduer i biler eller andre heisbare-vinduer hvor vinduet bare trenger pynteramme langs ovre del. I andre tilfeller kan det være til-r

strekkelig eller gunstig bare å forsyne vinduet-med pynteramme

: langs tre sider, f.eks. når den fjerde vindussidé er innsatt i en ramme. Man kan også eventuelt begrense plaséringen av pynte-båndét- til spesielle steder på vinduet. De karakteristiske trekk ved oppfinnelsen ligger ikke i vinduets ytre form, men i sammensetning og fremstilling.

Som man vil se av figurene er alle pyntebåndene frem-stilt på samme måten. Forankringssjiktet 2 består av en métall-pasta som fåes i handlene, som brennes inn i overflaten av glasset og som inneholder ca. 90% finfordelt metallisk sblv og 10% glassfritte med lavt smeltepunkt. Denne metallpasta dispergeres i et organisk opplbsningsmiddel og påsettes ved silketrykk på glassoverflaten som ikke er i kontakt med noe metallbad, og innbrennes ved en temperatur på minst 500°C. Etter innbrenning hår dette sblvsjiktet 2'en tykkelse på ca. 3 - 6 mikron.

Så påfores galvanoplastisk et blankt kobbersjikt med tykkelse 3-5-7 n<y>u, man' benytter en elektrolytt som har den egenskap at det avsettes" et blankt sjikt. For å oppnå en tilstrekkelig glatt overflate bor tykkelsen på kobbers-jiktet 3 være minst 3 nyu.

På kobbersjiktet 3 avsettes deretter et blankt nikkelsjikt 4 med tykkelse omkring 10 nyu og derpå et blankt kromsjikt 5 med tykkelse mellom 0,1 og 0,5 n<y>u. Det sist avsatte sjikt har ikke bare et perfekt utseende, men har også god mekanisk og kjemisk motstandsdyktighet.

I den utfbrelse som er vist på fig. 2 har de to pyntebåndene B samme bredde og er anbragt på begge sider av vinduet 10.

Fig. 3 viser en utfbrelse hvor pynterammen C omgir også

kanten av vinduet 20.

Bredden på pynteramméne er vanligvis ca. 1 - 3 cm.

I eksemplet vist på fig. 1 er solvpastaen som innbrennes på overflaten 2 synlig gjennom vinduet, altså i transparent. Generelt vil dette sjiktet utenfra gi én brunfarge som skyldes solvioner som diffunderer til glassets overflatesjikt. I visse tilfeller hvor denne farge er generende, er det mulig å avhjelpe dette ved på den andre siden av glassplaten i forhold til metall-båndet å påfbre et farget bånd bestående av f.eks. en emalje eller en syntetisk lakk. For vinduer i kjbretbyer vil kromsjiktet være vendt utover og lakkbåndet innover.

Selv om metallsjiktene i de viste eksempler lbper langs vindusglassets kanter, kan man naturligvis uten å gå utenfor oppfinnelsens ramme anordne pyntebåndene i stbrre eller mindre avstand langs kanten.

Fig. 4 viser en særlig gunstig utfbrelse som består i at det nedre sjiktet, dvs. forankringsjiktet av sblv stikker opp over glasskantan 31 på vinduet 30 for å kunne anbringe elektroden ved den galvanoplastiske avsetning på flaten E som danner på denne måten. Denne anordning har den fordel at den synlige glass-flate ikke har noe spor av festeelektroden, idet vinduet ellers viser en skyggeflekk på dette punktet. Man kan velge plaseringen av kontaktpunktet E slik at det skjules av vindusrammen. Når pyntebåndet bare strekker seg over tre sider som vist på fig. 4, er det gunstig å anbringe elektrodefesteflaten É mot midten av båndet. Når båndet er relativt langt, hvilket er tilfelle for stbrre vinduer, er det også gunstig å anbringe flere kontaktsteder langs rammen, fordi spenningsfallet langs den avsatte metallram-men vil gjore at sjikttykkelsen blir mindre med stbrre avstand fra kontaktpunktet, slik at man oppnår tilfredsstillende resultater ved å sbrge for et forbindelsespunkt fer omtrent hver meter. Av-setningen kan skje ved hjelp av elektrodeklemmer.

Claims (6)

1. Vindu av silikatglass, særlig for kjøretøyer, som langs kantene er forsynt med pyntebånd i form av metalliske avsetninger som gir inntrykk av en kompakt metallramme, karakterisert ved at båndet består av et første forankringssjikt av sølv-emalje innbrent i glassoverflaten ved høy temperatur, et andre sjikt av blankt kobber, et tredje sjikt av blankt nikkel og et fjerde sjikt av blank krom.

2. Vindu som angitt i krav 1, karakterisert ved at sjiktet av blankt kobber har en tykkelse på mellom 3 og 15 my, nikkelsjiktet har en tykkelse på 7-15 my og kromsjiktet en tykkelse på under 1 my.

3. Vindu som angitt i et eller flere av de ovenstående krav, karakterisert ved at vinduet er flytglass og at pyntebåndet er anbragt på den glassoverflate som ikke har vært i kontakt med det smeltede metallbad under frem-stillingen av glassbanen. h.

Vindu som angitt i et eller flere av kravene 1-3, karakterisert ved at sølvsjiktet strekker seg opp og omkring vinduskanten på forskjellige punkter langs rammen.

5. Vindu som angitt .i et eller flere av kravene l-it, karakterisert ved et enkelt vindusglass hvor pyntebåndet strekker seg langs vinduets sidekanter på begge sider av glasset og strekker seg over og omgir vindusglassets omløpende kant.

6. Fremgangsmåte for fremstilling av et glassvindu ifølge kravene 1-5, særlig for kjøretøyer, hvilket vindu langs kantene ved hjelp av silketrykk er utstyrt med et pyntebånd bestående av en suspensjon av sølv i en fritte og brent på glasset ved høy temperatur, karakterisert ved at pyntebåndet poleres mekanisk og deretter galvanoplastisk dekkes av et sjikt av blankt kobber og deretter et sjikt av nikkel og et sjikt av krom, likeledes galvanoplastisk.