Smør

 

Råvaren for smørproduksjon er fløte. Første trinn i produksjonsprosessen er derfor å separere helmelk slik at man får skummetmelk og fløte. Til dette brukes en separator som er en slags sentrifuge. Det trengs fra 16 til 20 liter helmelk for å få fløte nok til 1 kg smør. Fløten skal ha et fettinnhold på fra 35 til vel 40 %.

Før separatorens tid brukte man enklere metoder for å skille ut fløten. Melken ble satt i et flatt melkefat eller en melkeringe, så la fløten seg på toppen og kunne taes av.

 

Fløten, som eventuelt er syrnet, has i en kjerne (som også heter kinne på norsk). Kjerningen kan foregå manuelt i en stavkjerne eller i en maskindrevet sveivekjerne. Ved kjerningen dannes små smørklumper som går videre i prosessen, mens kjernemelken, som er et fettfattig biprodukt, siles fra.

Ferdig kjernet smør skal så videre til en smørpresse eller en butt, eller en kan elte smøret (slik en elter en deig) for hånd. I denne prosessen presses vann, luft og de siste rester av kjernemelk ut av smøret samtidig som det bearbeides til en homogen konsistens. Eventuelt kan farge eller tilsetninger som f.eks salt eller urter eltes inn.

Smør til selskapsbruk og store anledninger ble pyntet; det ble trykket ned i rikt utskårne smørformer.

Alternativt kunne smøret formes ved hjelp av smørjern som formet det i tynne, delikate kuler som raskt ble smøremyke.

 

 

Langt inn på 1900-tallet var smør et viktig betalings- og byttemiddel og for noen hundreår tilbake var det faktisk det viktigste betalingsmiddelet i vårt samfunn. Skattereformen av 1617 var basert på at folk betalte sin skatt i smør. En smørlaup var det samme som 18 kg smør.

Smør er ikke lenger viktigere enn penger, men smaken er fortsatt utsøkt og aromatisk og smør er uunnværlig i tradisjonell norsk og fransk matlaging. I slik matlaging er margarin ikke godt nok. ^{[trenger referanse]}

Før var det skikk å ofre litt smør til solen når den viste seg første dagen utpå vinteren. Det var som et offer og takk til solguden. ^{[trenger referanse]}

Smør er en bestanddel i lavkarbokosthold. I 2011 oppsto smørmangel i Norge på grunn av økt etterspørsel samt mindre produksjon.^[1]

I dag er pakninger på ½ kg standard for smørsalg i butikker i Norge. TINE markedsfører smør som «Ekte smør» mens Synnøve Finden markedsfører sin variant som «Godt smør». Bordpakninger (300 g) og porsjonspakninger er også en del av bildet. Disse kvalitetene er oftest tilsatt 1,5 % salt.

Et saltere smør finnes med navnet «Kviteseidsmør» (2,5 % salt) og «Setesdalssmør» (4 % salt). Begge typene produseres på TINEs anlegg ved Byglandsfjord. En tredje variant er «Økologisk Røros Smør™» fra Rørosmeieriet, som inneholder 2 % havsalt og er naturlig laktoseredusert.

Til baking av kaker og brød, i desserter og i supper og sauser er det nødvendig å bruke usaltet smør for at man skal ha full kontroll over smaken i det ferdige produktet.

Smør og margarin er to ulike typer smørefett som brukes i norske husholdninger, og de skiller seg hovedsakelig i opprinnelse, produksjonsprosess og næringsinnhold. Smør lages av fløte fra kumelk og inneholder minst 80 % melkefett, mens margarin produseres av vegetabilske oljer som raps- eller solsikkeolje, som bearbeides for å oppnå en fast konsistens.^[2][3]

• (en) Butter – kategori av bilder, video eller lyd på Commons