Quincy Jones

Quincy Delight Jones jr. (1933–2024) var en amerikansk plateprodusent, musiker og låtskriver.

Quincy Jones Q
Født		14. mars 1933[1][2][3][4] Chicago[5][6] USA[7]
Død		3. nov. 2024[8][9] (91 år) Bel Air[10][11]
Beskjeftigelse		Dirigent, jazztromptetist, komponist, orkesterleder, plateprodusent, låtskriver, platebransjesjef, filmprodusent, TV-produsent, arrangør, bistandsarbeider, jazzmusiker, sanger, trompetist, pianist
Utdannet ved		Berklee College of Music Garfield High School
Ektefelle		Jeri Caldwell (1957–1966) (avslutningsårsak: skilsmisse)[12] Ulla Jones (1967–1974) (avslutningsårsak: skilsmisse) Peggy Lipton (1974–1990) (avslutningsårsak: skilsmisse)
Partner(e)		Nastassja Kinski (1992–1995)
Far		Quincy Delight Jones[13]
Mor		Sarah Frances Wells[13]
Søsken		Richard A. Jones (familierelasjon: halvbror på fars side)
Barn		7 oppføringer Quincy Jones III (mor: Ulla Jones) Kidada Jones (mor: Peggy Lipton) Rashida Jones (mor: Peggy Lipton) Kenya Kinski-Jones (mor: Nastassja Kinski) Jolie Jones (mor: Jeri Caldwell) Martina Jones (mor: Ulla Jones) Rachel Jones (mor: Carol Reynolds)
Nasjonalitet		USA
Gravlagt		Hollywood Forever Cemetery[14]
Medlem av		American Academy of Arts and Sciences Quincy Jones and Orchestra
Utmerkelser		33 oppføringer Kommandør av Æreslegionen Marian Anderson Award (2001) Grammy Trustees Award (1989) Grammy Legend Award (1991) MusiCares Person of the Year (1996) National Humanities Medal (2000) Jean Hersholt Humanitarian Award (1995) (tema for: 67th Academy Awards)[15] Steiger Award Paul Acket Award Library of Congress Living Legend (2000–) California Hall of Fame (2008) Spingarn-medaljen (2014)[16] California Hall of Fame Kennedy Center Honors Æresdoktor ved Princeton University Kommandør av Ordre des Arts et des Lettres Anisfield-Wolf Book Award (2002) Ordenen O.R. Tambos følgesvenner National Medal of Arts (2010)[17] Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow Grammy Award for årets innspilling (1984) (for verk: Beat It, sammen med: Michael Jackson, tema for: 1984 Grammy Awards) Stjerne på Hollywood Walk of Fame Honorary doctor of the University of Miami (1999)[18] NEA Jazz Masters BBC Jazz Awards Rock and Roll Hall of Fame (2013)[19] Global Citizen Awards (2012)[20] Primetime Emmy Award for Outstanding Music Composition for a Series (Original Dramatic Score) (1977) (for verk: Røtter, tema for: 29th Primetime Emmy Awards) Grammy Award for Best Arrangement, Instrumental or A Cappella (1979) (for verk: The Wiz, tema for: 21st Annual Grammy Awards) Grammy Award for Best Pop Solo Performance (1986) (for verk: We Are the World, tema for: 1986 Grammy Awards) Grammy Award for årets innspilling (1986) (for verk: We Are the World, tema for: 1986 Grammy Awards) Tony Award for Best Revival of a Musical (2016) (for verk: The Color Purple, tema for: 58th Annual Grammy Awards) Black Music & Entertainment Walk of Fame (2021)
Musikalsk karriere
Sjanger		Jazz,[21] soulmusikk, funk, rhythm and blues, swing, bossanova
Instrument		Trompet
Aktive år		1951–2024
Plateselskap		Columbia Records, Bell Records, Warner Records, ABC Records, Interscope Records, Epic Records, A&M Records, Qwest Records, Mercury Records, Verve Records
Innflytelse		Duke Ellington
Nettsted		https://www.quincyjones.com
IMDb		IMDb
Logo
Quincy Jones på Commons

I løpet av sine år i underholdningsindustrien mottok Jones 79 Grammy Award-nominasjoner, ble tildelt 27 Grammy Awards samt æresprisen Grammy Legends Award i 1991.^[22] For sitt virke som komponist, arrangør, dirigent og produsent ble han i 2013 innvalgt i Rock and Roll Hall of Fame.^[23]

Quincy Jones ble først kjent som jazzmusiker, men er mest kjent som produsent for de gjennom alle tider mestselgende platene: Thriller av popmusikeren Michael Jackson og veldedighetssangen We Are The World.

Quincy Jones ble født i Chicago i Illinois i USA. Allerede i barneskolen oppdaget Jones musikken da han begynte å spille trompet. Da han var ti år flyttet familien til Bremerton i Washington, hvor Jones ble venner med en ung Ray Charles som senere lærte Jones blindeskrift. De to guttene dannet en duo og spilte ved lokale brylluper og i jazzklubber i det som nå er kjent som Pioneer Square-distriktet i Seattle.

I 1951, da han var 18 år, vant Jones et stipend til Boston Conservatory, Schillinger House i Boston, men han oppga studiene da han mottok et tilbud om å turnere som trompetist med den legendariske orkesterlederen Lionel Hampton. Mens Jones var på turne med Hampton og hans orkester oppdaget Jones at han hadde et uvanlig og unikt talent til å arrangere sanger. Jones flyttet til New York City hvor han fikk flere oppdrag som frilanser med å arrangere sanger for sangere som Sarah Vaughan, Count Basie, Duke Ellington, Gene Krupa og hans gamle venn Ray Charles.

I 1956 turnerte Jones igjen som trompetist og musikalsk leder for Dizzy Gillespie Band i Midtøsten og Sør-Amerika sponset av det amerikanske utenriksdepartementet. Da han kom tilbake til USA, fikk han en kontrakt med plateselskapet ABC Paramount Records og han begynte sin innspillingskarriere som leder av sitt eget orkester. Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame og ble i 1996 tildelt MusiCares Person of the Year.

Quincy Jones har vunnet 27 Grammy Awards.

I 1961 blir han A&R hos Mercury Records og visepresident i 1964 – den første afroamerikaneren noensinne.

I 1966 arrangerer og dirigerer Count Basie Storband for Frank Sinatra i Las Vegas. Han arrangerer også sangen I Wanna Be Loved på albumet Songs from The Swinger and Other Swingin' Songs med Ann-Margret.

I 1969 skifter han valsen «In Other Words» til 4/4 og kaller den for «Fly Me to the Moon», den blir en hit.

Han produserer Michael Jacksons første tre soloalbum: Off the Wall, Thriller og Bad.

Jones ble i 2014 utnevnt til 2. klasse (sølv) av den sørafrikanske Ordenen O. R. Tambos følgesvenner for sin innsats mot apartheid.^[24]