Ottar Vendelkråke

Ottar var sønn av kong Egil Aunsson (i Beowulf kalt Ongentheow) som var sønn av Aun den gamle, og fikk riket og kongedømmet etter sin far. Faren Egil hadde vært nødt til å be om hjelp fra danekongen Fred-Frode (Frode den frøkne) på Jylland og måtte ifølge avtalen betale skatt til danene. Dette løftet holdt han ikke, og Ottar nektet også å betale skatt. Kong Frode reiste derfor en hær og dro mot svearne og herjet stygt i Svitjod (Sverige). Sommeren etter dro Frode i viking i austerveg, og Ottar fikk høre om dette. Han samlet en hær og dro til Danmark og herjet. Frodes jarler, Vott og Faste, styrte landet mens Frode var borte, og de samlet folk og kom overraskende på Ottar i Vendsyssel ved Limfjorden på Jylland. Det kom til kamp som endte med at Ottar falt. Danene lot liket hans bli hakket og spist av dyr og fugler. Etterpå laget de en trekråke som de sendte til Svitjod og sa at kongen deres var ikke mer verd. Han ble siden kalt Ottar Vendelkråke^[1]. Tjodolv den kvinværske diktet dette om Ottar:

Ottar falt

under ørneklør

dugelig

for danske våpen;

hærfuglen

med blodig fot

sparket i ham

sør ved Vendel.

-

Dette verk

av Vott og Faste

ble til sagn

hos svenske folket,

at Frodes jarler

fra øylandet

hadde drept

den djerve kjempe.^[2]

Ottar ble etterfulgt av sin sønn Adils som konge.

I den kongerekka som nevnes i Íslendingabók er Ottars far oppført som Egil Vendelkråke, og Ottar er oppført uten dette tilnavnet. Snorre er den eneste som tillegger Ottar tilnavnet Vendelkråke.

Historikeren Henrik Rytter hevder at Snorre har feiltolket stedsnavnet «á Vendi» når han har plassert hendelsen i det danske Vendsyssel. Rytter mener det henviser til Vendil noen mil nord for Uppsala der det også er gjort rike arkeologiske funn, og som må ha vært hjemstedet til en rik høvdingætt.^[3]

I henhold til en svensk tradisjon fra 1600-tallet skal Ottar være gravlagt i Ottarshaugen i det svenske Vendil, nord for Uppsala.