Middleton Railway

 

Det har vært drevet utvinning av kull i Middleton siden 1200-tallet, fra Bell pit, gin pits og senere daggruver eller horisontale stoller. Anne Leigh som var arvingen til Middleton Estates, giftet seg med Ralph Brandling fra Felling i nærheten av Gateshead ved River Tyne. De bodde i Gosforth og overlot driften av Middleton gruvene til agenter. Charles Brandling var deres etterfølger. Richard Humble fra Tyneside var fra 1754 hans agent. Brandling konkurrerte med Fentons i Rothwell som transportere kull til Leeds via elven, noe som ga en konkurransefordel i forhold til gruvene i Middleton. Humble fant en løsningen ved å bygge en gruvebane, noe som forøvrig var vanlig der han kom fra i Nord-England. Den første gruvebanen ble bygget i 1755, og krysset Brandling før den gikk ut til kaiene ved elvebredden langs Thwaite Gate.^[1]

I 1757 foreslo han å bygge en gruvebane mot Leeds. For å sikre at den skulle bli varig søkte Brandling å få den ratifisert i en parlamentslov (Act of Parliament), (31 Geo.2, c.xxii, 9. juni 1758). Dette var den første parlamentslov for bygging av en jernbane.^[2]

Billig kull fra Middleton gjorde at Leeds gradvis utviklet seg til å bli et sentrum for utvikling av næringer som trengte kull som varmekilde. Dette førte til produksjon og bearbeiding av blant annet keramikk, murstein, glass, metall og brygging, eller kull ble brukt som energikilde for møller og fabrikker.^[2]

 

I på begynnelsen av 1800-tallet var det vanskelige tider for kulltransporten på banen. På grunn av Napoleonskrigene ble hæren en stor oppkjøper av arbeidshester og fôr, noe som ga prisstigning på dette, og tilsvarende økte transportkostnader for Middleton Colliery. Virksomheten ble nødt til å vurdere andre transportmetoder og en fikk ideen om dampdrevne tog.^[2]

I 1812 ble Middleton Railway den første kommersielle jernbanen som lyktes med damplokomotiver. Ingeniøren John Blenkinsop mente at et damplokomotivet som var lett nok til ikke å brekke skinnene av støpejern ikke ville ha tilstrekkelig adhesjon. Følgelig endret han sporet og anbrakte tannstang på den ene siden. Dette patenterte han i 1811 (den første tannstangbane), dermed nærmet han seg ingeniøren Matthew Murray Fenton, Murray and Wood, i Holbeck, i å utforme et lokomotiv med pinjong tilpasset banen. Murray's design baserte seg på Richard Trevithick's Catch Me Who Can, men tilpasset Blenkinsop's tannstangsystem. Sannsynligvis ble lokomotivet kalt Salamanca. Dette lokomotivet fra 1812 var det første med to sylindere. Stemplene som gikk opp og ned i hver sin sylinder var tilknyttet en veivaksling i rett vinkel, slik at maskinen skulle kunne starte uansett hvor den stanset.^[3]

I 1812 var Salamanca det første kommersielle damplokomotiv som fungerte vellykket. Tre andre lokomotiver hadde blitt bygget før det som ble tatt i bruk for Middleton kullgruver, og jernbanen ble betjent av lokomotiver i mer enn tjue år. En rekke andre nyvinninger kan påberopes å komme fra denne jernbanedriften. Som den første banen som brukte damplokomotiv for godstog var den også den første linjen som ansatte en lokomotivfører. Verdens første profesjonelle lokomotivfører var den tidligere gruvearbeideren James Hewitt. Han hadde fått sin opplært av Fenton, Murray & Wood's forsøksfører.^[4] Den første som ble drept i en jernbaneulykke var høyst sannsynlig den 13 år gammel gutten John Bruce. Han ble kjørt i hjel da han i februar 1813 løp langs sporene. Avisen Leeds Mercury rapportert at dette vil «fungere som en advarsel til andre».^[2][5]

David Joy (1825–1903) var liten gutt da han så toget, men ble ikke så imponert. Han ga denne beskrivelsen av toget: «Vi bodde i Hunslet Lane, London Road, der den gamle kullbanen fra Middleton Pits i Leeds kjørte bak huset vårt litt unna, og vi vant til å se damp fra lokomotivet stige over trærne. Jeg husker jeg gikk med min dadda, som holdt hånden (jeg måtte strekke hånden opp til henne, siden jeg var så lite) mens vi stod og så på lokomotivet med sitt tog av kullvogner passere. Vi ble fortalt at det ville komme opp som et lyn, men det kom bare ruslende som en liten kjerre.» Da han ble voksen ble han jernbaneingeniør.^[6]

Dampkjelen til Salamanca eksploderte den 28. februar 1818 og drepe lokomotivføreren. Som et resultat av kraften i eksplosjonen ble «han dradd, med stor kraft, til et nærliggende område i en avstand på hundre yards». Dette skjedde som et resultatet av at føreren hadde tuklet med sikkerhetsventilen. En annen kjeleeksplosjon skjedde den 12. februar 1834 og igjen ble lokomotivføreren drept. Denne gangen er den mest sannsynlige årsaken en svært slitt kjele som ikke var fagmessig reparert etter Blenkinsop's død. Lokomotivføreren som ble drept ved denne anledningen var Hewitt. Banedrift med damplokomotiv ble forlatt, og igjen tok hestetransporten over.^[2]

Damp ble gjeninnført i 1866 med lokomotiver fra det lokale firmaet Manning Wardle. I 1881 ble jernbanen omgjort til 4 ft 8 1/2 i (1,435 mm) sporvidde slik at den kunne kobles til Midland Railway. Andre tilknytninger var til Great Northern Railway i 1899 og sidespor betjente transportbehovet til Robinson & Birdsells skrapyard og Clayton, Sons & Cos ingeniørvirksomhet.^[7]

Middleton Estate & Colliery Co. ble en del av National Coal Board i 1947. En viss rasjonalisering fant sted. Gjennomgangen ved bysenteret ved Kidacre Street ble stengt, og til slutt ble kulltransporten konsentrert om strekningen fra GNR-forbindelsen til Broom Pit. Museumsfolk, spesielt fra Leeds University, fikk lov til ha sin virksomhet i en forlatt del av linjen, mellom Moor Road og GNR-forbindelsen. Eierne av banen da var Messrs. Clayton, Son & Co. Da Broom Pit ble stengt i 1968 stiftet museumsfolkene Middleton Railway Trust for å drive museumsjernbane. De gjenopprette Broom Pit opprettholdt kontinuerlig drift av banen.^[8]

 

I juni 1960 ble Middleton Railway den første jernbane med standard sporvidde som ble overtatt og driftet av frivillige uten betaling. Passasjertilbudet ble opprinnelig gitt i bare en uke og var en toetasjes vogn fra Swansea and Mumbles Railway (den største i Storbritannia med plass til 106 passasjerer). Denne ble trukket av et diesellokomotiv fra 1931 fra Hunslet Engine Company like i nærheten. Men frivillige fra Middleton Railway opererte deretter en frakttjeneste fra september 1960 til 1983.

Regulær passasjerdrift begynte 1969.

Middleton Steam Railway har et representativt utvalg av lokomotiver som er bygd i Jack Lane, Hunslet-området av de kjente maskinfabrikantene i Leeds som John Fowler & Co., Hudswell Clarke, Hunslet Engine Company, Kitson & Co. og Manning Wardle. Et av lokomotivene er "Sir Berkeley", som ble kjent i TV-versjonen av "Railway Children" i 1968. Lokomotivet eies av Vintage Carriages Trust of Ingrow nær Keighley.

Middleton Railway

0,59 km Hallam & Pontefract Lines 0,46 km Beza Road Balm Road Branch 0,27 km Tulip Street 0.04 km Moor Road former line towards city (removed) 0,00 km Museum & shed | Moor Road 0,16 km Motor- og vognoppbevaring 0,25 km M621 motorveg 0,39 km Dartmouth Branch 0.89 km John Charles Approach 0,95 km footbridge Mellom John Charles Centre og South Leeds High School 1,51 km Park Halt 1,54 km Banens ende Proposed extension into Middleton Park

Selv om banen med trafikk starter ved Moor Road, begynner linjen ved Balm Road Branch som går forbi Middleton Railway med Leeds - Sheffield linjen til Hallam & Pontefract Lines. Tilkoblingen til hovednettverket har imidlertid blitt lukket, slik at denne tilgangen ikke har blitt brukt siden 1990.^[8] Denne delen av sporet krysser Beza Road, Tulip Street og Moor Road. Denne muligheten er for tiden bare brukt ved spesielle anledninger ettersom linjen og sporvekslene trenger oppgradering om de skal være i regulær bruk.

Noen få meter fra Moor Road planovergang ligger Moor Road som er linjens viktigste stasjon. Her ligger maskinhus museet og verksteder sammen med en enkelt plattform for tog. Stedet var en gang en overgang mellom linjen til Midland Railway via "Balm Road Branch" og linjen til Kidacre Street kullgruve nær sentrum av byen.^[9]

Fra avgangen ved Moor Road railway station er et utvalg av lokomotiver og rullende materiell lagret før tunnelen. Tunnelen er den eneste som ligger på ruten og sørger for at jernbanen passere under motorvei M621. Den er rundt 263 fot (80 m) lang. Umiddelbart etter er krysset med Dartmouth Branch er et sidespor som en gang ga ulike lokale industribedrifter tilgang til hovedlinjen. Dette brukes av og til under spesielle arrangementer og har de siste årene blitt brukt til opplæring av jernbanebeidere. Denne sidegrensen ligger nær den tidligere forbindelsen til Great Northern line.

• Bilder fra forskjellige deler av banen
•  
  NER 1310 ved den nordligste delen av banen. Et regulært passasjertog på hovedlinjen passerer.
•  
  Seksjon av Balm Road Branch sett mot Moor Road stasjon fra krysset ved Beza Road.
•  
  Motorvogn med Moor Road-krysset. Moor Road stasjon ligger til venstre.
•  
  Plattform ved Moor Road.
•  
  From Moor Road station ved tunnelen.
•  
  Middleton Railway hovedlinje rett før tunnelen sett mot Moor Road station.
•  
  M621-tunnel i nord.
•  
  Plattform ved Park Halt.
•  
  Endepunkt, snuplassen ved Park Halt kan sees i det fjerne.

• Middleton Railway