Sporvidde

Sporvidde er avstanden mellom innerkantene av skinnegangen i et jernbane-, T-bane- eller trikke-spor. En overveiende del av verdens jernbaner, anslått til 60%, har en sporvidde på 1435 mm, såkalt normalspor, som var den opprinnelige Stockton and Darlington banens sporvidde. Jernbane som er smalere kalles smalspor, og bredere kalles bredspor.

I jernbanens barndom var ikke utbygginger av nye linjer en del av en overordnet plan. Spor ble bygd samtidig på forskjellige strekninger uten å være tilknyttet andre jernbanelinjer. Valg av sporvidde ble derfor et spørsmål om kostnad og inntektsgrunnlaget på strekningen. Smale spor er billigere å legge, siden kurveradiene kan være mindre. Brede spor er dyrere, siden linjen måtte være rettere. Brede spor kan imidlertid bære større vekt og gir bedre stabilitet, noe som muliggjør kraftigere lokomotiver og høyere hastighet og nyttelast. Etter hvert som jernbanenettet ble utvidet, oppsto det stadig oftere sporbrudd – det vil si at to ulike sporvidder møttes. Sporbrudd førte til kostbar og tidkrevende omlastinger, og førte til økende behov for standardisering. I Storbritannia ble Stevensons sporvidde på 1 435 mm valgt som standard i 1846, og ble kalt normalspor. I Norge begynte omleggingen fra smalspor til normalspor i 1904, men legging av smalspor fortsatte helt til 1924.