Labradorsten

 

Uttrykket labradorisering kommer fra labradoritt, som er en feltspat i plagioklasserien består av 50-30 % albitt og 50-70 % anortitt der denne egenskapen er fremtredende. Fargespillet kommer av vekslende variasjoner med innholdet av kalsium og natrium. Fargespillet i larvikitten blir i enkelte tilfeller betegnet som labradoriserende, mens den mer korrekte betegnelsen er Schiller effekt. Denne Schiller effekten skyldes mikroskopiske lameller av plagioklas i alkalifeltspat som gjør at lyset brytes i et blått fargespill.^[8]

Her er en liten oversikt over noen bergarter som selges som labradorsten. Larvikitt er ikke klassifisert som labradorsten, men den får bli med likevel.

 

• Lys labrador er egentlig lys larvikitt. Den brytes vest i Larvik, i Tveidalenområdet og litt inn Porsgrunn. Tveidalstypen har grå egenfarge og fargespillet er dominert av blått. Som handelsvare går den under navn som lys labrador, Blue Pearl, lys syenitt og lignende.^[9][10][11]

 

• Mørk labrador er egentlig mørk larvikitt. Den brytes øst i Larvik, i Tjøllingområdet og inn mot grensa til Sandefjord. De vanligste variantene er Klåstad-typen og Bergan-typen. Som handelsvare går de under navn som mørk labrador, Bergan syenitt, Emerald Pearl eller mørk syenitt. Det største bruddet ligger på Klåstad. Den går fra å være mørk til å bli nesten sort.^[12][13][14]

Labrador Antique er et handelsnavn for en variant av bergarten anortositt, med et høyt innhold av labradoritt. Den tas ut i Sirevaåg, Rogaland av bedriften Granit 1893.^[15]

Blue Antique er en annen labradorsten (anortositt), som tas ut ved Hellvik i Rogaland av bedriften Larvik Granite AS.