Jerseys historie

 

Jersey har vært en øy i omtrent 8000 år og måler på det meste rundt 16 km øst mot vest og rundt 9,5 km nord til sør. Det tidligste sporet av menneskelig aktivitet på øya daterer seg omtrent til 250.000 år siden da grupper av jegere brukte grottene ved La Cotte de St Brelade som en base da de jaktet på mammut. Det var sporadisk aktivitet i området fra nomadiske jegere inntil mennesket, sannsynligvis fra dagens Spania, begynte å bosette seg i løpet av den neolittiske perioden som ble markert av byggingen av rituelle gravsteder som nå kalles for dysse.

Antallet, størrelsen og synlige steder for Jerseys megalittiske monumenter, spesielt monumentet på La Hougue Bie som har form av en tolv meter høy gravhaug, har gitt grunn til å anta at det var en sosial organisering over et stort område, kysten rundt hele øya, som var nødvendig for å kunne bygge dyssene. Arkeologiske spor viser at det var handelsforbindelser med Bretagne og kysten av England på denne tiden. Det synes som om øya var betydelig nok til at den inspirerte for store byggeprosjekter.

Selv om Jersey var en del av den romerske verden vet vi svært lite om øya før ut på 1000-tallet. Fra Antoninus Pius’ reiserute av 284 er det antatt at Jersey ble kalt Caesarea, Guernsey for Sarnia og Alderney for Riduna, men dette er blitt betvilt. Flere utgravninger har dog bekreftet at romerne benyttet øya som en handelsstasjon og sannsynligvis ble her i rundt 250 år.

Kanaløyene som da ble kalt for Lenur-øyene ble bosatt av britene da de migrerte til Bretagne på 400- og 500-tallet. Ulike helgener som den keltiske Samson av Dol og Branwaldr (Brelaed) var aktive i regionen. Den hellige Magloire fra Dol i Bretagne (død 586) dro til Sark en gang rundt 550 og derfra ble munker sendt til de andre Kanaløyene. Tradisjonen vil ha det til at det var Den hellige Helier (Helibertus), en asketisk eremitt som kom til Jersey fra Tongeren i dagens Belgia som brankte kristendommen til øya på omtrent samme tid. Han ble drept i 556, men ble siden skytshelgen for Jersey og har gitt navn til en landsby som siden ble øyas hovedstad, St. Helier.

Kong Karl den store sendte sine utsendinger til øya i 803. På den tiden ble den kalt for Angia, også stavet Agna.

For skipstrafikken langs franskekysten lå Jersey midt i skipsleia for vikinger fra Norge og Danmark fra 800-tallet og framover til 1000-tallet. Flere av disse gjorde landgang for kortere og lengre opphold, for fiendtlig syssel med plyndring og brenning til fredelig syssel med bosetning. Antagelig var Jersey i beste fall en base for videre ferd sørover eller innover Seine og områdene rundt Loire. Et langhus av norrøn type er blitt funnet ved Cobo foruten også i St. Helier.

En viss aktivitet på øya må de norrøne mennene ha hatt ettersom man mener at øyas navn kom fra dem. Endelsen «ey» er norrønt for øy og tilsvarende navn finnes flere steder i nordlige Europa. Første stavelse «Jers» er derimot vanskeligere å finne opprinnelsen til. Blant de kreative forslagene er teorien om at det er avledet fra jarth, norrønt for jord, eller den norrøne tittelen jarl, men kan også ha vært et personlig navn som Geir, noe som opprinnelig vil ha gitt navnet «Geirsøy», som lydmessig stemmer overens og siden forvansket til Jersey. Det har også blitt foreslått at navnet står for gressøya.^[1]

I 911 tok nordmannen Rollo, på norsk oftest omtalt som Gange-Rolv, kontroll over byen Caen fra dets innbyggerne og tradisjonen vil ha det til at området Normandie deretter ble tildelt ham av kong Karl den enfoldige. Da Rollo ble den franske kongens vasall var det begynnelsen på Hertugdømmet Normandie. Kanaløyene var politisk tilknyttet Bretagne inntil Rollos sønn Vilhelm Langsverd med makt la Cotentin-halvøya og Kanaløyene inn under hertugdømmet i 933. Stor normannisk innflytting preget øya, og det normanniske føydalsystemet ble utviklet.

I 1066 da Vilhelm Erobreren beseiret kong Harald Godwinson i slaget ved Hastings fortsatte han å styre sine franske besittelser som et selvstendig rike. Hertugene av Normandie eide betydelige eiendommer på øya, og normanniske familier levde på deres eiendommer dannet mange av de historiske normannisk-franske familienavnene på Jersey.

Øyene forble en del av Hertugdømmet Normandie inntil 1204 da kong Filip II av Frankrike erobret Normandie fra kong Johan av England, men Kanaløyene forble den engelske kongens personlige eiendom og ble beskrevet som en kronbesittelse. Den såkalte Kong Johans konstitusjon er fundamentet for dagens moderne selvstyre. I 1226 bekreftet kong Johans sønn Henrik III av England de tidligere spesielle rettighetene som faren hadde gitt Kanaløyene. Normannisk lov ble opprettholdt, og Jersey forble en del av bispedømmet Coutances for ytterligere 300 år (inntil 1569).

Paris-traktaten av 1259 var en overenskomst mellom Ludvig IX av Frankrike og Henrik III av England hvor den engelske kongen endelig ga fra seg Normandie, unntatt Kanaløyene.

 

Fra 1204 og framover opphørte Kanaløyene å ligge i et fredelig bakevje og fikk oppmerksomhet som en potensiell konflikt mellom England og Frankrike. Festningen Mont Orgueil ble bygget på denne tiden for å tjenestegjøre som et kongelig befestningsanlegg og militærbase. I løpet av hundreårskrigen (1337–1453) ble øya angrepet gjentatte ganger^[2] og ble også okkupert i et antall år på 1380-tallet.

Ettersom øyas strategiske betydning for England var stor, greide øyboerne å forhandle fram et antall fordeler og privilegier for seg selv fra kongen. I løpet av Rosekrigene (1455–1487) ble Jersey okkupert av Frankrike for syv år (1461–1468) før Richard Harliston seilte til øya og krevde den tilbake på vegne av den engelske kongen.

I løpet av 1500-tallet gikk øyboerne over til den protestantiske religionen, og livet ble meget strengere. Den økte bruken av kuler og krutt i krig betydde at festningsverkene på øya måtte ombygges og forbedres. Et nytt festningsanlegg ble bygget for å beskytte St Aubin-bukta. Det nye Elizabeth Castle ble navngitt etter dronningen av Walter Raleigh da han var guvernør. Øyas milits ble reorganisert til hvert sogn som hadde to kanoner hver som vanligvis ble oppbevart i kirken. En av Sankt Peter-kanonene kan fortsatt sees ved enden av Beaumont Hill.

 

Produksjonen av strikkevarer nådde etter hvert et slikt omfang at det truet øyas evne til selv å produsere matvarer og det ble innført lovendringer som regulere hvem som kunne strikke og når. Øyboerne ble også involvert med fiske ved Newfoundland på denne tiden.^[3] Fiskebåtene forlot øya i månedene februar og mars etter gudstjeneste i St Brelade-kirken og de ville komme tilbake først i september og oktober. I løpet av 1640-tallet var England splittet i en borgerkrig og fiendtlighetene spredde seg også til Skottland og Irland. Jersey var delt, men øyboernes sympati og lojalitet lå hos det lokale parlamentet som støttet kongen.

Den framtidige kong Karl II besøkte øya i 1646 og på nytt i 1649 etter at hans far var blitt henrettet. Det var på Royal Square i St. Helier den 17. februar 1649 det historiske øyeblikket skjedde da Karl for første gang i offentlighet proklamerte seg selv som konge etter farens død. Oliver Cromwells parlamentsstyrker erobret til slutt Jersey i 1651. I anerkjennelse for den hjelp som ble gitt til kongen i hans eksil ga kong Karl II øyas bailiff og guvernør, George Carteret, et stort landområde i de amerikanske koloniene. George Carteret døpte disse områdene øyeblikkelig om til New Jersey, nå en del av USA.^[4][5]

Mot slutten av 1600-tallet styrket Jersey sine forbindelser med Amerika da mange øyboere emigrerte til New England og til nordøstlige Canada. Handelsmenn fra Jersey, med selskaper som Robins og Le Boutilliers, bygget opp en blomstrende forretningsimperium på fiskerier i Newfoundland og Gaspé.

 

Handelskammeret (Chamber of Commerce) ble grunnlagt den 24. februar 1768 og er det eldste i det britiske Samveldet av nasjoner.

Lovboken av 1771 etablerte for første gang en omfattende og ensartet lovverk for Jersey, og fra denne tiden ble funksjonene til Den kongelige domstol og Jerseys fylker avgrenset med eneste lovgivende forsamling med fullmakt.

Metodisme kom til Jersey i 1774, brakt til øya av fiskere som kom tilbake fra Newfoundland. Det ble konflikter med myndighetene da disse mennene nektet å delta i militsdrillingene som sammenfalt med kirkemøtene. Den kongelige domstol forsøkte å forby metodistmøter, men kong Georg III nektet å støtte en slik innblanding i religionsfriheten. Den første metodistprest på Jersey ble utpekt i 1783 og John Wesley prekte på Jersey i august 1789, hans ord ble tolket til den lokale dialekten for at også de fra landsbygda skulle bli forstå. Den første kirken bygget spesielt for metodistene ble reist i St. Ouen i 1809.

 

1700-tallet var en periode preget av politisk spenning mellom Storbritannia og Frankrike og hvor de to nasjonene hadde sammenstøt over hele verden etter hvert som deres ambisjoner vokste. På grunn av Jerseys geografiske posisjon var øya mer eller mindre kontinuerlig mobilisert.

I løpet av Den amerikanske uavhengighetskrigen (1775 – 1783) ble det forsøkt to ganger å invadere øya. I 1779 ble Vilhelm V av Oranien forhindret i å gjøre landgang i St Ouen-bukta. Den 6. januar 1781 erobret en styrke ledet av baron Philippe de Rullecourt St. Helier i et dristig overfall, men ble deretter beseiret av en britisk hær ledet av major Francis Peirson (Se Slaget i Jersey). En kortvarig fred fulgte på grunn av den franske revolusjonskrigen (1792–1802) og Napoleonskrigene (1800–1815), men da disse ble avsluttet ble Jersey endret for alltid. I årene 1799–1800 ble over 6000 russiske soldater innkvartert på Jersey etter at de ble evakuert fra Nederland.

Den første trykkeripresse ble introdusert på Jersey i 1784.

Den franske myntenheten livre tournois hadde blitt benyttet som lovlig valuta på Jersey i århundrer, men ble avskaffet i løpet av den franske revolusjonen. Selv om det ikke ble preget nye mynter forble myntenheten lovlig å bruke på Jersey helt fram til 1837 da tilgang på mynter minsket i en slik grad at det skapte vanskelighter for handelen og betaling. Øya gikk da offisielt over til å prege egne valuta, pound sterling, også kalt Jerseypund.

 

Militære veger ble anlagt, stundom ved å tvinge gjennom med våpenmakt fra jordeierne, av guvernør George Don for å knytte sammen kystfestningene med havna i St. Helier. De nye vegene fikk en uventet effekt på jordbruket da freden igjen var etablert. Bønder som tidligere hadde vært i isolerte dalene kunne nå med enkelhet transportere jordbruksvarene fram til øyas viktigste havn hvor skip seilte lasten til markedene i London og Paris. I sammenheng med dampskip og jernbaner ble ikke Jerseys jordbruk lenger så isolert som tidligere. De nye transportforbindelsene gjorde også sitt til at de første turistene begynte å besøke øya.

Det store antallet av engelsktalende soldater stasjonert på øya og antallet av pensjonerte offiserer og engelsktalende arbeidere som kom til øya på 1820-tallet fikk Jersey til gradvis å bli omformet til engelsktalende kultur.

Jersey ble en av de største skipsbygginger av treskip på De britiske øyer, og totalt ble det bygget over 900 fartøyer. I løpet av slutten av 1800-tallet da avsetningen av øyas produksjon av eplesaft og ullprodukter dalte vendte øya isteden oppmerksomheten over på utviklingen av to luksusprodukter, Jerseykyr og Jerseys «kongelige poteter». Kyrne var et resultat av omhyggelig og selektiv foredling, mens potetene var et resultat av rene tilfeldighet.

Den anarkistiske filosofen Peter Kropotkin som besøkte Kanaløyene i 1890, 1896 og 1903 beskrev Jerseys jordbruk i sin bok Brødets erobring.

1800-tallet så også framveksten av turisme som en betydningsfull industri som fikk sitt klimaks i perioden fra slutten av den andre verdenskrig og fram til 1980-tallet.

 

Engelsk språk framfor fransk-normannisk ble første gang benyttet i politiske debatter på Jersey i 1901, og den første lovgivning som skrevet på engelsk var Loven om inntektsskatten av 1928.

Følelsesmessig ble 1900-tallet dominert av okkupasjonen av Jersey av tyske tropper i årene fra 1940 til 1945. Rundt 8000 øyboere ble evakuert, 1200 øyboere ble sendt til leirer i Tyskland og over 300 øyboere ble arrestert og dømt til fengsel og konsentrasjonsleirer på det europeiske kontinentet (hovedsakelig til Neuengamme). 20 mennesker døde som et resultat.

Øyboerne måtte holde ut nær sultedøden i løpet av vinteren 1944-1945^[6] etter at øya ble isolert fra det tyskokkuperte Europa av allierte tropper som invaderte Normandie, men Røde Kors-skipet Vega kom i tide for å forhindre sultekatastrofen i desember 1944. Frigjøringsdagen, 9. mai, er blitt markert som en offentlig fridag. Kanaløyene var de eneste britiske områdene som ble invadert og okkupert av tyske tropper i løpet av den andre verdenskrig.

De hendelser som hadde den mest omfattende effekt på Jersey i moderne tider har vært fremveksten av finansindustrien på øya fra 1960-tallet og framover.

• Syvret, Marguerite & Stevens, Joan (1998): Balleine's History of Jersey, ISBN 1-86077-065-7