Geografi

 

Den første kjente kulturen som aktivt utviklet geografi som en vitenskap var antikkens Grekenland. For eksempel fortelles det om Anaximander fra Milet at han skal ha vært den første som omkring 550 f.Kr. tegnet et kart over jorden og havet. Herodotos fra Halikarnassos (484–424 f.Kr.) skrev et stort antall geografiske tekster. Også Klaudios Ptolemaios (cirka 100 til 175 e.Kr.) samlet topografisk informasjon og ga ut instruksjoner om hvordan kart burde tegnes. Romerne utviklet senere avanserte kartografiske teknikker da de utforsket nye områder. I middelalderen videreutviklet i første rekke araberne Muhammad al-Idrisi, Ibn Battuta og Ibn Khaldūn teknikkene som var oppfunnet av grekerne og romerne, og utviklet også nye, egne teknikker. I Europa gikk interessen for geografien derimot tilbake. Vitenskapen ble holdt i live i Kina og Orienten.

Først etter Marco Polos oppdagelsesreiser økte geografiinteressen igjen i Europa. De lange oppdagelsesreisene på 1500- og 1600-tallet gjenopplivet interessen for geografien, verden fikk mer detaljerte kart og flere teoretiske idéer. I den såkalte opplysningstiden ble geografi en anerkjent vitenskap. Geografien ble en etablert akademisk disiplin ved universitetene rundt om i Europa (blant annet i Paris og Berlin). Flere geografiske foreninger ble stiftet på 1800-tallet, blant annet den franske Société de Géographie i 1821^[1], den britiske Royal Geographical Society i 1830^[2], det russiske geografiske selskap i 1845^[3] og de amerikanske American Geographical Society i 1851^[4] og National Geographic Society i 1888^[5]. Flere vitenskapsmenn som Immanuel Kant, Alexander von Humboldt, Carl Ritter og Paul Vidal de la Blache var delaktig i geografiens utvikling fra filosofisk til akademisk disiplin.

George Perkins Marsh (1801–1882) påpekte allerede i 1864 at menneskenes innvirkning på Jorden har betydning for geografien. Élisée Reclus (1830–1905) utviklet sidegrenen sosialgeografi og Albrecht Penck (1859–1945) var avgjørende for etableringen av geomorfologien. På 1900-tallet ble flere deldisipliner introdusert, fordelt på de to hovedgrenene naturgeografi og kulturgeografi.

Siden 1960-tallet blir geografien stadig mer brukt som bakgrunn for politiske beslutninger, for eksempel for by- og landskapsplanlegging eller i miljøspørsmål.

Geografene bruker fire beslektede fremgangsmåter:

• Systematisk – grupperer geografisk viten inn i kategorier, som kan utforskes globalt
• Regionalt – undersøker systematiske sammenhenger mellom kategorier for en bestemt region på planeten.
• Beskrivende – spesifiserer lokaliseringen av bestemte ting og befolkninger.
• Analytisk – spør hvorfor befinner bestemte ting og befolkninger seg i et bestemt geografisk område.

 

 

Innen naturgeografien studeres fysisk geografi, som behandler bergarter, mark, terrengformer, vann og klima, og biologisk geografi som omhandler organismers geografiske fordeling aover jorden. Se også geofag.

Denne grenen av geografien fokuserer på de naturlige forekomster og utbredelse av biologisk liv og geologisk materiale på jorden. De fysiske geografien gjør bruk av geologi for å forstå mønstre i bergarter, og jordsmonn, og biologi for å forstå utbredelsen og utviklingen av dyre- og planteliv. Den fysiske geografien vil gjerne kartlegge utbredelsen og utviklingen av de ulike elementene, og forstå sammenhengene mellom dem i tid og rom (økologisk geografi). Fysisk geografi omfatter også produksjonen av kart og bruken av navigasjon.

atmosfære – halvøy – by – kontinent – ørken – bukt – øy – innsjø – lagune – fjellkjede – hav – slette – elv – dal – økologi – klima – jord – meteorologi

Utdypende artikkel: Geomorfologi

Innen geomorfologien studeres jordens landformer og de prosessene som er skapt av disse, slik som forvitring, erosjon og slutningsprosesser og sedimentasjon. Selv ulike landformer, som esker e.l. studeres. Denne retningen er under innflytelse av både geologien og geografien.

Klimatologi er studiet av klimaet på lokalt, regionalt eller globalt nivå. Dette innbefatter alt fra studiet av mikroklimaet på for eksempel en veistrekning for å motarbeide glatte veier, til globale klimaendringer. Et sentralt spørsmål for dagens klimaforskning er å kartlegge hvor stor del av den globale klimaendringer i dag som skyldes menneskelig aktivitet.

Innen hydrologien studeres forekomster og prosesser i vannet på jorden. Den tidligere betegnelsen hydrografi benyttes i dag kun for kartlegging av hav, sjøer og vassdrag. I Norge studeres de fysiske aspektene av ferskvann innenn emnet hydrologi, og de biologiske og kjemiske aspektene innen limnologien. I andre land er det ofte vanlig at disse vitenskapsgrenene behandles likt.

Internasjonalt sett er oseanografi en betegnelse på studie av havets geologi, biologi, fysikk og kjemi. I Norden avgrenses emnet ofte til bare å innbefatte de fysiske og kjemiske sammensetningene av havet, som saltholdet og nitrogenets kretsløp.

Innen glasiologien studeres isbreer og innlandsis, samt egenskaper for snø og is.

Biogeografien studerer organismers geografiske fordeling rundt om på jorden. Faktorer som påvirker utbredelsen kan for eksempel være naturkatastrofer, kontinentens forflyttinger, fysiske barrierer, havnivåforskjeller, forandringer i klima-, vegetasjons- og terrengforholdene. Andre faktorer er organismenes evne til å tilpasse seg til de rådende miljøforholdene.

Denne grenen av geografien forsøker finne ut av de fysiske og kulturelle omstendigheter som har omgitt livet på jorden. De viser hvordan jorden fikk sin overflate, endringer som er skjedd, og hvordan organismer og etter hvert planter og dyr har klart å overleve der. Videreføringen er å kartlegge omstendigheter rundt menneskelig virksomhet.

Kulturgeografi, eller samfunnsgeografi, er den menneskelige eller politiske/kulturelle grenen av geografien fokuserer på de sosiale sammenhengene, de ikke-fysiske aspektene av hvordan verden henger sammen. Det undersøkes hvordan mennesker tilpasser seg til et landområde og til andre mennesker, og de endringer som det tilfører verden. Den kan igjen deles inn i disse hovedområdene: økonomisk geografi, politisk geografi, sosial geografi, økologisk geografi, kartografi og militær geografi.

Liste over stater – nasjon – stat – union – provins – amt – kommune – by – forstad

Byplanlegging bruker den geografiske vitenskapen for å hjelpe til å bestemme hvordan man skal utvikle (eller ikke utvikle) et landområde for å oppnå bestemte mål, slik som sikkerhet, skjønnhet, økonomiske muligheter, bevaring av bygninger og naturområder osv. Planleggingen av by- og landområder kan anses som anvendt geografi, selv om det også henter viten fra kunst og historie.

• Liste over stater
• Afrika
• Asia
• Europa
• Nord-Amerika
• Sør-Amerika
• Antarktika

• (en) Geography – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• Utdanning.no sin yrkesbeskrivelse av geograf
• Geografisk institutt, NTNU