Empire

I forskjellige land kan empire ha ulike navn, og på mange språk kalles stilen «klassisisme», som brukes på norsk om hele perioden da kunst og arkitektur hentet forbilder fra gresk og romersk oldtid. I Norge betegner empire den senere fasen av klassisismen. I Sverige kalles empiren ofte Karl Johansstil, etter kongen Karl Johan. I USA kalles stilen ofte «federal», siden den sammenfaller med den amerikanske selvstendigheten. I England kalles den tidlige stilen for «georgian» etter rekken av konger som het George, mens den senere delen, fram mot 1840, kalles «regency». I Tyskland kalles interiørene fra den senere delen av perioden for «Biedermeyer».

I Napoleonstiden hentet man bevisst forbilder fra romersk keisertid. Empirestilen fikk dermed et storslått preg, med rette linjer og militær orden. Også i draktskikkene søkte man tilbake til antikken, særlig i kvinnedraktene med høye liv og lette stoffer.

Det som opprinnelig utløste den store interessen for den klassiske romerske og greske kunsten og arkitekturen, var utgravningene i Pompeii. Napoleons felttog til Egypt i 1798 skapte også økt interesse for den klassiske, egyptiske arkitekturen, mens den greske frihetskampen i 1820-årene også inspirerte europeerne.

Egentlig var jo de greske templene og de romerske praktbyggene malt i sterke farger eller beriket med innslag av steinarter i sterke farger og mønstre. Disse gikk tapt gjennom århundrene, og dermed oppsto det kjølige, beinhvite idealet som preger empirebyggene.

I møbelkunsten ble enkle, massive former foretrukket, og møblene ble ofte finert med mørke, oversjøiske treslag som mahogny. Utskårne ornamenter ble sjelden brukt, mens innlegninger av mørkere og lysere treslag (ibenholt, sitrontre m.fl.) ble brukt til utsmykning. I tillegg ble praktmøbler ofte utstyrt med beslag og ornamenter av gullbronse. Den britiske blokaden etter 1806 førte til at tilgangen på eksotiske treslag ble dårligere, og i Frankrike ble det agitert for å bruke hjemlige treslag som valnøtt, lønn, lind og ask til erstatning. Av samme grunner ble norske empiremøbler i stor utstrekning laget av bjerk.

I Paris er Triumfbuen og Madeleine-kirken blant de fremste eksemplene på stilarten. Det nye USA lot seg påvirke av de klassiske greske og romerske idealene, og bygde i den såkalte «federal»-stilen. Byen Washington har en rekke praktbygg, bl.a. Capitol og Det hvite hus. København har en rekke empirebygg, siden sentrum av byen ble bombet i 1807, fremst blant dem er Vår Frue Kirke. I Tyskland regnes Paulskirche i Frankfurt am Main som noe av det beste innen stilarten. I St. Petersburg ble flere praktbygg i empirestil oppført etter Napoleonskrigens slutt, først og fremst Kazan-katedralen og Admiralitetsbygningen. Det nye Hellas bygde også i empirestil, inspirert av landets store fortid, noe som i dag kan sees på praktbyggene rundt Syntagmaplassen i Athen.

 

 

Betydelige empire-bygg i Norge er bl.a. Slottet, Oslo Børs og flere militære bygninger i Kvadraturen i Oslo, og Immanuelskirken i Halden. I likhet med alle andre importerte stilarter ble også empire-stilen «oversatt» til tre som materiale. Sentrum av Tromsø oppviser en betydelig samling trehus i empire-stil. Arendal gamle rådhus fra 1813 er en empirebygning av internasjonal målestokk. Norges største trekirke, Mandal kirke, er oppført i empire. Halden blir kalt Norges empireby.

• Empire