Bjørn Helland-Hansen

Etter examen artium 1895 studerte Helland-Hansen medisin og fysikk ved Det Kongelige Frederiks Universitet, der han ble med nordlysforskeren Kristian Birkeland nordover og forfrøs flere fingre, som måtte amputeres. Etter hvert dreide interessen over på oseanografi, som han studerte i København under professor Martin Knudsen. I 1900 ble han tilsatt som hydrografisk assistent ved Norges fiskeristyrelse i Bergen, og innleda her et mangeårig samarbeid med Fridtjof Nansen, som var zoolog ved Bergen Museum. I åra 1900 til 1905 gjorde Helland-Hansen og Nansen flere tokt med det nybygde forskningsfartøyet «Michael Sars», først og fremst i Norskehavet, og i 1910 var han på Michael Sars-ekspedisjonen med John Murray (oseanograf) til Nord-Atlanteren.

I 1905 publiserte Helland-Hansen The Hydrography of the Faeroe-Shetland Channel, der han med utgangspunkt i Vilhelm Bjerknes' sirkulasjonssats utvikla en formel for beregning av hastighet i havstrømmer – Helland-Hansens strømformel. Som mangeårig leder av Den biologiske stasjon ved Bergens museum arbeidet Helland-Hansen med å knytte sammen de tidligere atskilte fagmiljøene innen fysisk oseanografi og marinbiologi. Han var en drivkraft i arbeidet med å få bygd et nytt og tidsmessig forskningsfartøy, og i 1912 ble Armauer Hansen sjøsatt.

I 1914 ble Helland-Hansen utnevnt til professor ved Bergen museum. Han tok initiativet til opprettelsen av Geofysisk institutt i 1917, og foreslo at Vilhelm Bjerknes skulle inviteres til å lede det nye instituttet. Han må derfor få mye av æren for dannelsen av den berømte Bergensskolen i meteorologi. Han sto også bak planleggingen av det kommende Chr. Michelsens Institutt, og ble instituttets første styreformann fra opprettelsen i 1930 til 1955. Også internasjonalt har Bjørn Helland-Hansen satt spor etter seg som leder og administrator. Fra 1936 til 1945 var han president for Den internasjonale assosiasjon for fysisk oseanografi, og fra 1946 til 1948 for Den internasjonale union for geodesi og geofysikk.

Han var sønn av Kristoffer Hansen (1848–1887) som var stenograf på Stortinget, og Nikoline (Lina) Mathilde Helland (1851–1933), som var telegrafist og bestyrerinne på Grønlands asyl. Bjørn giftet seg i København 1902 med prestedatter Anna Marie Krag (1881–1963), og de ble foreldre til seks barn, blant dem Bjørn Krag Helland-Hansen (1903-1985), som var lege og motstandsmann, Eigil Helland-Hansen (1910–1997) som drev innen reiseliv, og Peter Helland-Hansen som var arkitekt.

• Det Norske Videnskaps-Akademi, innvalgt i 1908
• ALexander Agassiz-medajen 1933 fra National Academy of Sciences
• St. Olavs Orden, ridder av 1. klasse 1936 og Kommandørkors 1946

• Über die Berechnung von Meeresströmungen, 1903 (sammen med Johan Sandström)
• The Hydrography of the Faeroe-Shetland Channel, 1905
• Current-measurements in Norwegian fiords, 1907
• De vestlandske østersbasiners naturforhold, 1907
• Bjørn Helland-Hansen og Fridtjof Nansen (1909). The Norwegian sea. Bergen. Arkivert fra originalen 16. desember 2009. 
• The ocean waters. An introduction to physical oceanography, 1912
• Bjørn Helland-Hansen og Fridtjof Nansen (1912). The Sea west of Spitsbergen. The Oceanographic observations of the Isachsen Spitsbergen Expedition 1910. Utgit for Fridtjof Nansens fond (Videnskapselsk. skrifter mat.nat., nr. 12, 1912). 
• Bjørn Helland-Hansen og Fridtjof Nansen (1920). Temperature variations in the North Atlantic Ocean and in the Atmosphere. Smithsonian Institution, Washington.  [Tysk utgave Temperatur-Schwankungen des Nordatlantischen Ozeans und in der Atmosphäre, 1917]
• Fram over Polhavet, 2 bd. 1930-31
• Physical oceanography and meteorology, 1930
• Festskrift til professor Bjørn Helland-Hansen i anledning hans virke i 25 år som formann i styret for Chr. Michelsens institutt, 1956

• (en) Bjørn Helland-Hansen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons