[go: up one dir, main page]
More Web Proxy on the site http://driver.im/

Baltimore Ravens er et profesjonelt amerikansk fotballag basert i Baltimore, Maryland. Ravens konkurrerer i National Football League (NFL), i ligaens American Football Conference (AFC) North-divisjon. Laget spiller hjemmekampene sine i M&T Bank Stadium og har hovedkvarter i Owings Mills.[7]

Baltimore Ravens
Amerikansk fotball Baltimore Ravens i NFL-sesongen 2023
Baltimore Ravens
Baltimore Ravens
Uniformer
Maskot Poe (kostyme)
Rise and Conquer (levende ravner)[1]
Lagfarger Lilla, sort, metallgull[2][3]
              
Laginformasjon
Stiftet 1996. februar 9; 28 år siden (9-02-1996)[4][5]
By Baltimore, Maryland
Kallenavn
Conference American Football Conference
Division AFC North
Ledelse
Eier Steve Bisciotti[6]
General manager Eric DeCosta
Hovedtrener John Harbaugh
Laghistorie
Meritter
  • Super Bowls: (2)
2000 (XXXV), 2012 (XLVII)
  • Conference-titler: (2)
AFC: 2000, 2012
  • Divisjonstitler: (7)
AFC North: 2003, 2006, 2011, 2012, 2018, 2019, 2023
  • Sluttspill: (15)
NFL: 2000, 2001, 2003, 2006, 2008, 2009, 2010, 2011, 2012, 2014, 2018, 2019, 2020, 2022, 2023
Hjemmebane
Baltimore Ravens' hjemmebane
Stadionnavn M&T Bank Stadium
Bygget 1998
Kapasitet 71 008

Ravens ble stiftet i 1996 da Art Modell, som da var eier av Cleveland Browns, annonserte planer om å flytte laget fra Cleveland til Baltimore.[8] Som en del av avtalen mellom ligaen og byen Cleveland, måtte Modell etterlate seg Browns sin historie og rekorder i Cleveland for et erstatningslag og personale som skulle ta over i 1999. I gjengjeld kunne han ta med sitt lag og ansatte til Baltimore, hvor de da stiftet et nytt lag. Laget eies av Steve Bisciotti og ble i 2023 verdsatt til $4,63 milliarder, som gjør Ravens til det 28. mest verdifulle laget i verden.[9]

Ravens har kvalifisert seg til sluttspill i NFL 15 ganger siden 2000 og vant Super bowl to ganger (Super Bowl XXXV og Super Bowl XLVII), AFC Championship Game to ganger (2000 og 2012), og har vunnet 17 kamper i sluttspillet, deltatt i AFC Championship Game fem ganger (2000, 2008, 2011, 2012 og 2023) og har vunnet syv divisjonstitler (2003, 2006, 2011, 2012, 2018, 2019 og 2023). Organisasjonen var ledet av general manager Ozzie Newsome fra 1996 frem til han pensjonerte seg etter 2018-sesongen, og har hatt tre hovedtrenere: Ted Marchibroda, Brian Billick og John Harbaugh. Forsvaret under 2000-sesongen satte flere rekorder og etablerte lagets rykte for å stole på sterkt forsvarsspill. Noen tidligere spillere som er blitt innlemmet i Pro Football Hall of Fame inkluderer middle linebacker Ray Lewis, safety Ed Reed og offensive tackle Jonathan Ogden.

Historie

rediger

Utdypende artikkel: Baltimore Ravens’ historie

Lagets navn

rediger

Navnet "Ravens" var inspirert av Edgar Allan Poes dikt The Raven.[2][10] Navnet ble valgt etter en avstemning med totalt 33 288 stemmer og er til ære for Poe som tilbrakte den tidligere delen av karrieren sin i Baltimore, og er begravd der.[11] The Baltimore Sun rapporterte også at tilhengere "liked the tie-in with the other birds in town, the Orioles, and found it easy to visualize a tough, menacing black bird."[12]

Det eksisterte også et Baltimore Ravens før det amerikanske fotballaget tok navnet, som spilte rullestolbasketball.[13] Laget ble stiftet i 1972 av Ralph Smith, andre vise-president i National Wheelchair Basketball Association (NWBA) og medlem av NWBA Hall of Fame[14]. Navnet "Ravens" var inspirert av Bob Ardinger, som var medlem av rullestolbasketballaget. På 90-tallet ble navnerettighetene solgt til fotballaget da de ankom byen, og rullestolbasketballaget skiftet navn til Maryland Ravens.

Bakgrunn

rediger

Etter den kontroversielle flyttingen av Colts til Indianapolis ble det flere ganger forsøkt å stifte et nytt NFL-lag i Baltimore. I 1993, i forkant av ligautvidelsen i 1995, var byen sett på som en favorittkandidat, bak St. Louis, til å få en av de to nye lagene.[15] Ligaen og lageiere var bekymret for potensielle rettstvister på grunn av konflikter mellom rivaliserende budgrupper dersom St. Louis fikk et lag, og i oktober ble Charlotte, Nord-Carolina den første byen som ble valgt. Flere uker senere hadde Baltimores bud for lag - under navnet Baltimore Bombers til ære for de lokalproduserte Martin B-26 Marauder-flyene - tre eierskapsgrupper klare[15] og en økonomisk pakke fra staten som inkluderte et $200 millioner rentefritt stadion og tillatelse til å ta opp til $80 millioner for personlige setelisenser.[16][17] Det var istedenfor Jacksonville, Florida som fikk et lag til tross for at byen hadde et mindre TV-marked og at byen hadde trukket sitt bud i løpet av sommeren og komt tilbake etter at daværende kommissær Paul Tagliabue oppfordret dem til det.[15] Til tross for at ligaen nektet for favorisering av noen byer over andre ble det rapportert at Tagliabue og hans gode venn og eier av Washington Redskins Jack Kent Cooke hadde snakt ut mot Baltimore på grunn av byens nærhet til Washington, D.C.,[15][17][18] og at Tagliabue hadde brukt komiteens første avstemningssystem for å hindre ligaeierne å stemme for Baltimore.[19] Dette resulterte i mye kritikk fra publikum, og The Baltimore Sun beskrev Tagliabue som "Anybody But Baltimore".[19] Guvernøren i Maryland William Donald Schaefer sa i etterkant at Tagliabue hadde skrytt av Baltimore og de foreslåtte eierne, mens han bak lukkede dører jobbet mot Baltimores bud.[19]

Innen mai 1994 hadde eieren av Baltimore Orioles, Peter Angelos, samlet en ny gruppe investorer, inkludert forfatter Tom Clancy, til å by på lag hvis eiere hadde uttrykt et ønske om å flytte.[20] Angelos fant en mulig partner i Georgia Frontiere, som var åpen til å flytte Los Angeles Rams til Baltimore. Jack Kent Coke var mot flyttingen, da han hadde planer om å bygge Redskins sitt nye stadion i Laurel, Maryland, nært nok Baltimore til å dempe interessen for å få inn en nytt lag til byen.[21] Dette førte til krangling mellom Cooke og Angelos, som anklaget Cooke for å være en "carpetbagger".[20] Ligaen overtalte eventuelt Rams' president John Shaw til å flytte til St. Louis istedenfor, som ledet til rykter om at Tagliabue nok en gang jobbet mot at Baltimore skulle få et lag, noe Tagliabue benektet.[22] I respons til sinnet i Baltimore, inkludert guvernør Schaefers trussel om å annonsere på høyttalere nøyaktig hvor Tagliabue befant seg i Camden Yards når han var på en Baltimore Orioles-kamp,[23] uttalte Tagliabue at Baltimore heller kunne bruke pengepakken fra staten på å bygge et nytt museum.[17] Etter dette la Angelos inn et avslått bud på $200 millioner om å flytte Tampa Bay Buccaneers til Baltimore.[24]

Etter flere mislykkede forsøk på å få et nytt lag så byen på muligheten om å overta Cleveland Browns, da eieren Art Modell hadde økonomiske problemer og hadde et dårlig forhold til byen Cleveland over nødvendige oppussinger på lagets stadion.

NFLs retur til Baltimore

rediger

Utdypende artikkel: Cleveland Browns flyttekontrovers

Den 6. november 1995 annonserte Modell sin plan om å flytte laget fra Cleveland til Baltimore det følgende året. Den påfølgende kontroversen var over da representanter fra Cleveland og NFL ble enige 8. februar 1996. Tagliabue lovet Cleveland at byen skulle få et NFL-lag, enten et helt nytt lag eller at et lag ble flyttet innen 1999.[25] Avtalen bestemte også at Browns sitt navn, farger, uniform og historie ville forbli i Cleveland, inkludert tidligere seiere og tilknytninger til Pro Football Hall of Fame. Modells lag i Baltimore, som beholdt alle spillerkontraktene, ville fremstå som et nytt lag.[26] Det var derimot ikke alle spillerne eller ansatte som ble med til Baltimore.

 
Art Modell flyttet Browns til Baltimore og var eieren av Ravens ut 2003.

Etter flyttingen ansatte Modell Ted Marchibroda som hovedtrener for sitt nye lag i Baltimore. Marchibroda var allerede velkjent etter å ha vært hovedtrener for Baltimore Colts på 70-tallet og Indianapolis Colts på 90-tallet. Ozzie Newsome, som var tight end for Browns i flere sesonger, tok jobben som Director of Football Operations. Han ble senere forfremmet til vise-president/General Manager.

Hjemmebanen for Ravens de første to sesongene var i Baltimores Memorial Stadium, som tidligere hadde vært hjemmebane for Baltimore Colts, Baltimore Orioles og Canadian Football League-laget Baltimore Stallions. Ravens flyttet til sitt nye stadion, nå kjent som M&T Bank Stadium ved siden av Camden Yards i 1998.

De tidlige årene og Ted Marchibroda-æraen (1996–1998)

rediger

Under NFLs draft i 1996 draftet Ravens, som hadde to picks i første runde, offensive tackle Jonathan Ogden som #4 totalt og linebacker Ray Lewis som #26 totalt. Både Ogden og Lewis spilte for Ravens i hele sin profesjonelle karriere og ble innlemmet i Pro Football Hall of Fame.

 
Jonathan Ogden under Pro Bowl 2006. Ogden spilte offensive tackle for Ravens fra 1996 ut 2007 og ble innlemmet i Pro Football Hall of Fame i 2013

1998 markerte åpningen av et helt nytt stadion for Ravens, nå kjent som M&T Bank Stadium. Det originale navnet på stadionet var "PSINet Stadium". Samme år forlot quarterback Vinny Testaverde laget til fordel for New York Jets før 1998-sesongen og ble erstattet av Jim Harbaugh fra Indianapolis Colts, og senere Eric Zeier. Cornerbacken Rod Woodson ble med i Ravens etter en vellykket periode i Pittsburgh Steelers, og Priest Holmes fikk sin karrieres første spilleminutter og endte sesongen med 1 000 rushing yards. Ravens fullførte sesongen 6–10.

Brian Billick-æraen (1999–2007)

rediger
 
Ravens' tekstlogo

Etter tre tapende sesonger på rad ble Marchibroda byttet ut med Brian Billick som hovedtrener før 1999-sesongen. Billick hadde vært Offensive Coordinator for Minnesota Vikings sesongen før. Quarterback Tony Banks kom til Baltimore fra St. Louis Rams og hadde den beste sesongen i sin karriere med 17 touchdown passes og en pass rating på 81,2. Qadry Ismail ble også med og hadde en 1 000-yard sesong. Ravens slet til å begynne med og var 4–7 etter 11 uker, men fullførte sesongen 8–8.

På grunn av økonomiske problemer for organisasjonen bestemte NFL at Modell måtte begynne salget av laget. Den 27. mars 2000 godkjente NFL-eiere salget av 49% av Ravens til Steve Bisciotti. Avtalen inkluderte muligheten for Bisciotti til å kjøpe de gjenværende 51 for $325 millioner i 2004 fra Art Modell. Den 9. april 2004 godkjente NFL Bisciotti sitt kjøp av hovedandelen av klubben.

2000: Super Bowl XXXV-mestere
rediger

Banks delte spilletid med Trent Dilfer i 2000-sesongen. Begge spillerne hadde gode resultater (og nykommer Jamal Lewis' 1 364 rushing yards hjalp) men det var forsvaret som endte opp med å bli best kjent og reddet en offensive line som ofte hadde problemer i løpet av sesongen. Ray Lewis ble utpekt som Defensive Player of the Year. To av hans lagkamerater, Sam Adams og Rod Woodson ble utvalgt til Pro Bowl. Baltimore startet sesongen sterkt og gikk 5–1, men fikk problemer i midten av sesongen og på et punkt gikk de femten kamper uten å score en touchdown. Laget vant derimot sine siste syv kamper og avsluttet sesongen 12–4, og nådde sluttspillet for første gang.

I løpet av 2000-sesongen satte Ravens’ forsvar to merkbare NFL-rekorder. De slapp kun inn 165 poeng totalt, og slo Chicago Bears sin rekord fra 1986 på 187 poeng for 16-kampers sesong, som var den gamle rekorden.

Siden divisjonsrivalen Tennessee Titans avsluttet sesongen 13–3, måtte Ravens spille i wilddcardrunden. De dominerte Denver Broncos 21–3 i sin første kamp. I divisjonssluttspillet spilte de borte mot Tennessee. Lagene gikk uavgjort 10–10 inn i fjerde kvarter, da et field goal-forsøk fra Al Del Greco ble blokkert og returnert for en touchdown av Anthony Mitchell, og en interception av Ray Lewis ledet til en touchdown som ga Baltimore seieren 24–10. Ravens gikk videre til AFC Championship mot Oakland Raiders. Shannon Sharpes 96-yard touchdown tidlig i andre kvarter fulgt av at Raiders sin quarterback Rich Gannon førte eventuelt til enkel seier 16–3 for Ravens.

 
The Ravens møter President George W. Bush i 2001. Bush er i midten. Til venstre er Rod Woodson, og til høyre er Brian Billick.

Baltimore reiste så til Tampa for Super Bowl XXXV mot New York Giants, hvor Ravens sitt forsvar skaffet dem seieren. De fikk fire sacks og fem turnovers, hvor en var en interception fra Kerry Collins som førte til en touchdown av Duane Starks. Giants sitt eneste poeng kom fra en kickoff return fra Ron Dixon for en touchdown; Ravens svarte umiddelbart med en return av Jermaine Lewis. Ravens ble Super Bowl-mestere med en 34–7 seier, og ble da det tredje wildcardlaget i ligaens historie som vant Super Bowl.

2001–2007

rediger

I 2001 forsøkte Ravens å forsvare tittelen sin med Elvis Grbac som sin nye startende quarterback, men Jamal Lewis pådro seg en skade i første dagen av treningsleiren som plasserte han på reservelistene for sesongen, og en svak offensive line hindret lagets sjanser. Etter å ha startet 3–3 slo laget Minnesota Vikings i den siste uken for å få en plass i wildcardrunden etter å ha gått 10–6. I første runde vant Ravens 20–3 over Miami Dolphins hvor laget fikk tre turnovers og 347 yards mot Miami sine 151. I divisjonssluttspillet tapte Ravens 27–10 mot Pittsburgh Steelers etter at Grbac kastet tre interceptions.

Baltimore fikk problemer med lønnstaket i forkant av 2002-sesongen og ble nødt til å kvitte seg med noen av de viktigere spillerne. I NFLs draft i 2002 valgte laget Ed Reed som #24 totalt, som etter hvert ble en av de beste safetyene i NFLs historie og nådde ni Pro Bowls før han forlot Ravens til fordel for Houston Texans i 2013.

 
Trener Gary Zauner (front) og Brian Billick med Baltimore Ravens i 2003

I 2003 draftet Ravens sin nye quarterback Kyle Boller, men han ble skadet halvveis inn i sesongen og erstattet av Anthony Wright. Jamal Lewis rushet 2 066 yards i sesongen (inkludert en rekord på 295 yards i én kamp mot Cleveland Browns den 14. september). Etter å ha gått 10–6 vant Baltimore sin første divisjonstittel i AFC North.

Ray Lewis ble utpekt som Defensive Player of the Year for andre gang i sin karriere.

I april 2003 solgte Art Modell 49% av laget til Steve Bisciotti, en lokal forretningsmann. Etter sesongen solgte Modell resten av laget til Bisciotti, etter over 40 år som en eier av en NFL-lag.

 
Derrick Mason var Ravens’ beste hovedreceiver fra 2005 og ut 2010

For første gang i lagets historie begynte Ravens i 2006 en sesong med fire seiere på rad under quarterback Steve McNair. Etter svake resultater fra lagets offensive line i midten av sesongen fikk Offensive Coordinator Jim Fassell sparken i syvende uke. Billick styrte angrepet ut sesongen og ledet laget til en seiersrekke på fem kamper før de tapte mot Cincinnati Bengals i uke 13. Ravens avsluttet sesongen 13–3, lagets beste resultat så langt, og vant divisjonstittelen i AFC North. De møtte så Indianapolis Colts i sluttspillet, i et historisk møte mellom det nåværende og tidligere Baltimore-laget, hvor Ravens tapte 15–6. Colts vant Super Bowl i 2006.

 
Willis McGahee spilte fire sesonger som running back for Ravens

Etter en relativt sterk 2006-sesong avsluttet Ravens med et skuffende resultat i 2007, 5–11. Etter et 22–16 tap mot Miami Dolphins, som da ikke hadde vunnet en eneste kamp i sesongen, den 16. desember, som førte til at Billick fikk sparken på nyttårsdagen, en dag etter seriespillet var over. Han ble erstattet av John Harbaugh, Special Teams Coach for Philadelphia Eagles.

John Harbaugh/Joe Flacco-æraen (2008–2018)

rediger

2008: Harbaugh og Flacco signeres

rediger
 
Joe Flacco (høyre) og Kyle Boller under en treningsleir i 2008

Med John Harbaugh i sin første sesong som hovedtrener og Joe Flacco som quarterback overgikk Ravens forventninger og nådde sluttspillet som et Wild Card i 2008. Baltimore slo Miami 27–9 i Dolphin Stadium den 4. januar 2009 i wildcardrunden.[27] Seks dager senere vant Ravens mot Titans 13–10,[28] men tapte i neste runde 23–14 mot Steelers den 18. januar 2009.[29]

2009–2011

rediger
 
Ray Lewis under en seriekamp i 2008

Året etter, i 2009 kom Ravens igjen til sluttspillet som et wildcard, hvor de møtte og slo Patriots i første runde, men nådde ikke AFC Championship etter et nederlag 20–3 mot Indianapolis Colts i divisjonssluttspillet uken etter.

Baltimore nådde sluttspillet som et wildcard for tredje gang i 2010, hvor de knuste Kansas City Chiefs 30–7 i første runde, men som i fjoråret tapte de i neste runde mot Pittsburgh Steelers 24–31.

 
Terrell Suggs under en treningsøkt i 2011

I første uke av 2011-sesongen tok Ravens imot erkerivalene Pittsburgh Steelers og endte opp med å knuse dem 35–7, Ravens’ første seier mot Steelers med Ben Roethlisburger.

Ravens nådde sluttspillet som andre seed i AFC etter et sesongresultat på 12–4, og vant divisjonstittelen over Pittsburgh etter en tie breaker. Etter å ha slått Houston Texans i divisjonssluttspillet tapte Ravens mot New England Patriots 23–20 i AFC Championship Game.

Super Bowl XLVII-mestere (2012)
rediger
 
Jacoby Jones stuper inn i målsonen i andre kvarter av Super Bowl XLVII
 
Lombardi-trofeet blir presentert etter Super Bowl XLVII.

Terrell Suggs skadet seg i en basketballkamp i før 2012-sesongen og kunne ikke stille til kamp før flere uker inn i sesongen. Til tross for det klarte Ravens å vinne divisjonen sin med et sesongresultat på 10–6, men fikk fjerde seed for sluttspillet og måtte spille i wildcardrunden. Ravens møtte Indianapolis Colts på hjemmebane (Ray Lewis sin siste hjemmekamp) og vant 24–9, før de spilte mot Denver Broncos på bortebane i en kamp som endte 38–35 i Baltimores favør etter to ekstraomganger. Ravens vant sin andre conferencetittel da de møtte New England Patriots og vant 28–13.

Super Bowl XLVII ble spilt 3. februar 2013 mot San Francisco 49ers. Etter at Ravens bygget opp en ledelse på 22 poeng (28–6) innen tredje kvarter førte et strømbrudd på stadionet til at kampen ble satt på pause i 34 minutter (som ga kampen kallenavnet "Blackout Bowl").[30][31] Etter at kampen startet igjen utlignet San Francisco til 28–23 før fjerde kvarter. Mot slutten av fjerde kvarter satt Ravens på 5-poengs ledelse hvor 49ers hadde ballen like før kampens 2-minute-warning, men endte opp med en turnover etter downs. Ravens avsluttet kampen med å ta en safety for å beholde ledelsen og vinne Super Bowl. Baltimores quarterback Joe Flacco som fullførte 22 av 33 pasninger for 287 yards og 3 touchdowns ble utnevnt til kampens MVP.

2013–2018

rediger

2013 var lagets første sesong uten Ray Lewis. Ravens klarte ikke leve opp til forventningene etter fjorårets Super Bowl-seier, og kvalifiserte seg ikke til sluttspillet for første gang siden 2007.

Den 27. januar 2014 ansatte Ravens tidligere hovedtrener for Houston Texans Gary Kubiak som ny Offensive Coordinator etter at Jim Caldwell tok stillingen som hovedtrener med Detroit Lions. Den 15. februar 2014 ble running back Ray Rice og hans forlovede, Janay Palmer, arrestert etter et slagsmål i Revel Atlantic City i Atlantic City, New Jersey. Etter at TMZ publiserte en video som viste Rice som dro Palmer ut av en heis og slo henne bevistløs ble han suspendert fra de to første kampene av 2014-sesongen den 25. juli 2014, som førte til mye kritikk mot NFL.

Baltimore Ravens tapte sin første kamp den 7. september mot Cincinnati Bengals 23–16. Dagen etter, den 8. september, publiserte TMZ enda en video som klart viste at Rice slo Palmer. Baltimore Ravens avsluttet Rice sin kontrakt, som også senere ble suspendert på ubestemt tid av NFL. Til tross for å ha startet sesongen med et tap hadde laget fremdeles en sjanse til å nå sluttspillet som et wildcard før sesongens siste kamp, hjemme mot Cleveland Browns, hvor Ravens kom tilbake fra 10–3 ved starten til å vinne kampen 20–10. I sluttspillet vant Ravens 30–17 mot divisjonsrivalene Pittsburgh Steelers i wildcardrunden, men tapte mot New England Patriots 35–31 i divisjonsrunden.

2015-sesongen markerte lagets 20. år i NFL, som Ravens feiret med en ekstra logo på uniformene gjennom sesongen.[32] Der var høye forventninger til Ravens etter fjorårets sesong, især deres siste kamp mot Patriots i sluttspillet, men laget mistet flere viktige spillere som Joe Flacco, Justin Forsett, Terrell Suggs, Steve Smith Sr. og Eugene Monroe til skader. Sesongen endte opp med å være den først negative sesongen i John Harbaugh-Flacco-perioden. Den neste sesongen så en liten bedring, fra 5–11 til 8–8, men for andre året på rad klarte ikke Ravens å kvalifisere seg til sluttspillet, som var første gang laget hadde gått glipp av to sluttspill på rad siden 20042005. Sesongen etter endte 9–7, og ble det tredje året på rad hvor Ravens ikke nådde sluttspillet, som ikke hadde skjedd siden de tre første årene i lagets historie (19961998).

Lamar Jackson-æraen (2018–nå)

rediger
 
Lamar Jackson, Ravens’ quarterback siden 2018

Ravens draftet quarterback Lamar Jackson som #32 totalt under NFLs draft i 2018. Ravens lå midt på tabellen da Jackson tok over som startende QB etter at Flacco ble satt på reservelistene med en hofteskade. Laget vant seks av de neste syv kampene, og fullførte sesongen 10–6 og tok divisjonstittelen i AFC North for første gang siden 2012, og nådde sluttspillet for første gang siden 2014. Ravens tapte derimot i wildcardrunden av sluttspillet mot Chargers med Jackson som startende quarterback, som da ble den yngste quarterbacken i historien til å spille i en sluttspillkamp.

Etter sesongen var over sluttet Ozzie Newsome som lagets General Manager, og ble erstattet av assistenten Eric DeCosta.

Den 13. februar 2019 ble Ravens enige med Denver Broncos om å bytte Joe Flacco til dem for et pick i fjerde runde av NFLs draft i 2019. Byttehandelen ble offisiell da det nye ligaåret startet den 13. mars.[33] Ravens hadde sin beste sesong noensinne, med et seriespillresultat på 14–2. Den 8. desember 2019 ble Lamar Jackson den andre quarterbacken i NFLs historie til å nå 1 000 yards på løp i en sesong, under en bortekamp mot Buffalo Bills. Fire dager senere, torsdag 12. desember, slo Jackson Michael Vicks sesongrekord for flest yards på løp av en quarterback i en sesong på 1 037, i første kvarter av en hjemmekamp mot New York Jets. Den 17. desember ble det annonsert at 12 spillere for Ravens hadde blitt utvalgt til Pro Bowl 2020, som tangerte NFL-rekorden.[34] Laget sikret hjemmebanefordel i sluttspillet for første gang i lagets historie med en seier over Cleveland Browns 22. desember.

Ravens avsluttet sesongen med 3 296 yards på løp, mer enn noe annet NFL-lag i én sesong[35] og ble det første laget i NFLs historie til å ha i snitt 200 yards på pasning og på løp i hver kamp i en sesong.[36] Til tross for å ha blitt rangert som første seed i sluttspillet for første gang i lagets historie ble Ravens eliminert av sjette seed Tennessee Titans i divisjonsrunden. Lamar Jackson ble den andre spilleren i NFLs historie, etter Tom Brady i 2010, til å bli enstemmig valgt til AP NFL MVP.

I 2020 gikk Ravens 6–5 i sine 11 første kamper, men vant så fem strake for et sesongresultat på 11–5, andreplass i AFC North og en tur til sluttspillet som et wildcardlag med femte seed. De ledet også NFL i yards på løp for andre år på rad med 3 071 yards. I wildcardrunden slo de fjerde seed Tennessee Titans 20–13, før de tapte mot andre seed Buffalo Bills i divisjonsrunden, 17–3.

I 2021 satte Ravens rekorden for flest seiere i sesongsoppkjøringskamper på rad med 20. I uke 3 satte Justin Tucker en ligarekord for lengste field goal da han scoret fra 66 yards, en scoring som også sikret Ravens seieren. Uken etter tangerte de rekorden for flest kamper på rad med 100 yards eller mer på løp med 43 etter en seier over Denver Broncos. Laget hadde et sesongresultat på 8–3 innen uke 12, men tapte deretter seks strake og avsluttet sesongen 8–9, uten å nå sluttspillet og på sisteplass i AFC North. Jackson pådro seg en ankelskade i nederlaget mot Cleveland Browns i uke 14 og spilte ikke ut sesongen.[37]

Ravens tok divisjonstittelen i AFC North i 2023 med et sesongresultat på 13–4, og sikret første seed i AFC i sluttspillet.[38][39] De slo Houston Teanxs 34–10 i divisjonsrunden,[40] men tapte 17–10 mot Kansas City Chiefs i AFC Championship.[41]

Ravens signerte running backen Derrick Henry før 2024-sesongen, og ble i uke 6 det første laget i NFL til å ha seks kamper på rad med minst 150 yards og en touchdown både fra pasninger og på løp.[42]

Rivaler

rediger

Divisjon

rediger

Pittsburgh Steelers

rediger
 
Steelers' quarterback Ben Roethlisberger blir sacked av Bart Scott og Jarret Johnson.

Baltimores største rivaler er uten tvil Pittsburgh Steelers. De to lagene er basert en fem timers kjøretur fra hverandre, og er begge kjent for sin fysiske spillestil. De møtes to ganger i året i AFC North, og har møttes fire ganger i sluttspillet. Pittsburgh leder serien sammenlagt 30–24, og leder sluttspillkamper 3–1. Kamper mellom de to lagene er ofte veldig nære, og de fleste gangene de har møttes de siste fem årene har kampene endt med 4 eller færre poeng i forskjell.

Feiden blir sett på som en av de viktigste og mest intense i NFL i dag.[43]

Cincinnati Bengals

rediger
 
B.J. Sams (36) og Musa Smith (32) i en kamp mot Cincinnati Bengals i november 2006.

Bengals’ rivalisering med Baltimore Ravens begynte da det originale Browns flyttet til Baltimore og ble til Baltimore Ravens. Da Ravens’ defensive coordinator Marvin Lewis tok over som hovedtrener for Bengals ble rivaliseringen intensivert. Per slutten av 2023-sesongen leder Ravens 30–27 sammenlagt. Bengals vant i den eneste sluttspillkampen mellom lagene, i wildcardrunden i 2022.

Cleveland Browns

rediger

Rivaliseringen mellom Browns og Ravens i AFC North begynte da Cleveland Browns begynte å spille igjen i 1999 etter en pause på tre år fordi det originale Browns flyttet til Baltimore og ble til Baltimore Ravens. Rivaliseringen var rettet mer mot tidligere eier av Browns Art Modell, som stod bak flyttingen, enn mellom lagene. Rivaliseringen har stort sett vært ensidig, og Ravens ledet 36–14 sammenlagt etter 2023-sesongen. Lagene har aldri møttes i sluttspillet.

Conference

rediger

New England Patriots

rediger

Ravens møtte New England Patriots for første gang i 1996, men feiden startet først i 2007 etter et bittert nederlag (27–24) i en sesong hvor Patriots vant alle kampene utenom Super Bowl. Rivaliseringen eskalerte i 2009 da Patriots slo Ravens 27–21 i en kamp som involverte en konfrontasjon mellom Patriots quarterback Tom Brady og Ravens linebacker Terrell Suggs. De to fortsatte å kritisere hverandre i media etter kampen.[44] De to møttes igjen i Wild Card-kampen i 2009 og vant da 33–14; Ravens hadde over 250 rushing yards i kampen.

Per 2023-sesongen leder Patriots 11–5 sammenlagt. Lagene ligger likt i sluttspillet, 2–2. Ravens vant wildcard-runden i 2009 33–14 og AFC Championship i 2012 28–13. Patriots vant AFC Championship Game i 2011 23–20 og divisjonsrunden i 2014 35–31.

Tennessee Titans

rediger

Rivaliseringen mellom Ravens og Tennessee Titans begynte tidlig på 2000-tallet da de to lagene spilte i AFC Central, men vokste først frem mot slutten av 2010-tallet. Titans’ første nederlag i det nye Adelphia Coliseum var mot Ravens i 2000, og senere samme sesong var det Ravens som eliminerte Tennessee i sluttspillet. Både tilhengere og eksperter har påpekt at rivaliseringen mellom Ravens og Titans har vokst. Selv om det ikke er noe ondt blod mellom Baltimore og Nashville har kamper mellom lagene vært mer intense og inkludert krangling mellom spillere og trenere.

Beltway Bowl: Washington Commanders

rediger

Selv om lagene kun møtes hvert fjerde år har Ravens en geografisk rival i Washington Commanders, da lagenes stadium ligger rundt 65 km fra hverandre.[45][46] Commanders blokkerte over lengre tid NFL i å plassere et lag i Baltimore etter at Baltimore Colts flyttet til Indianapolis i 1984. Tidligere eiere Jack Kent Cooke hadde flere ganger blitt anklaget for å hindre byen i få et nytt lag frem til Cleveland Browns flyttet til Baltimore i 1996, som førte til at Cooke plasserte Redskins’ nye stadion i Landover i Maryland.[47][48][49] De to lagene møtes i sesongoppkjøringen hvert år.[50] Ravens leder sammenlagt, 4-3.[51]

rediger

Lagens første logo som ble brukt fra 1996 til 98 viste en ravn med utspredte vinger fra et skjold som viste bokstaven B, med ordet Ravens over og kløverbladkors under. Fourth Circuit Court of Appeals bekreftet en jurykjennelse om at logoen krenket opphavsretten til Frederick E. Bouchat, en amatørkunstner og sikkerhetsvakt i Maryland, men mente ikke at han var berettiget til mer enn 3 dollar i erstatning fra NFL.

Bouchat hadde sendt inn sitt design til Maryland Stadium Authority på faks etter han fant ut at Baltimore skulle få et NFL-lag. Han ble ikke kreditert for designet da logoen ble annonsert. Bouchat saksøkte laget og påstod at det var han som hadde designet emblemet; representanter for laget hevdet at logoen hadde blitt designet av dem. En rettskjennelse støttet Bouchat da de mente at Modell hadde tilgang til Bouchets verk. Faksen hadde blitt sendt til John Moag, som var på styret for Maryland Stadium Authority, som hadde kontor i samme bygg som Modell.[52] Bouchat endte opp med å ikke få økonomisk kompensasjon for skadene.[53]

The Baltimore Sun avholdt en avstemning med tre nye designer for logoen, hvor resultatet var et ravnehode i profil. Art Modell annonserte at han ville bruke logoen, men hadde lyst til at bokstaven B skulle inkluderes i designet. Den nye logoen, som ble introdusert i 1999, var av nettopp det, et ravnehode i profil med bokstaven B på seg. Den sekundære logoen er et skjold til ære for Baltimores historiske heraldikk, og inkluderer Calvert og Crossland-emblemer (som også brukes i flaggene for Maryland og Baltimore) samt bokstavene B og R.

Uniformer

rediger

Designet for Ravens sine uniformer har stort sett vært uendret siden lagets første sesong i 1996. Art Modell innrømte til ESPNs Roy Firestone at lagets farger, som ble introdusert tidlig i 1996, var inspirert av Northwestern Wildcats sin drømmesesong i 1995.[54] Hjelmene er sorte med lilla striper som strekker seg opp fra ansiktsmasken til kronen. Spillerne har vanligvis på seg lilla skjorter i hjemmekamper og hvite i bortekamper. I 1996 hadde laget sorte bukser med en stor hvit stripe i alle kampene.[55]

I 1997 gikk Ravens for en mer tradisjonell NFL-uniform, hvite bukser med sorte og lilla striper og skjorter med en annerledes skrifttype for nummerene. De hvite buksene ble brukt sammen med både borte- og hjemmeskjortene. Borteuniforment (hvite bukser og hvite skjorter) ble brukt under Super Bowl XXXV, ved slutten av 2000-sesongen.

I 2002-sesongen begynte Ravens tradisjonen med å ha hvite skjorter på for den første hjemmekampen, og til tider andre kamper i sesongen som hadde avspark klokken 13:00. Siden John Harbaugh ble hovedtrener i 2008 har laget også brukt de hvite skjortene når de har spilt hjemme i sesongoppkjøringen.

I november 2004 introduserte laget et alternativt uniformdesign med sorte skjorter og sorte bukser, samt sorte sokker. Den helt sorte uniformen ble først brukt i en hjemmekamp mot Cleveland Browns i en kamp som fikk kallenavnet "Pitch Black Night", og resulterte i en seier for Ravens. Uniformen har siden blitt brukt i viktige kamper og tidvis i kamper som blir sendt nasjonalt i beste sendetid.

Ravens begynte å bruke sorte bukser med de hvite skjortene igjen i 2008. Den 7. desember 2008 under en Sunday Night Football-kamp mot Washington Redskins introduserte Ravens en ny kombinasjon, sorte skjorter med hvite bukser, visstnok fordi John Harbaugh ikke likte hvordan den helt sorte uniformen så ut.[56] Ravens brukte igjen den helt sorte uniformen i en kamp mot New Orleans Saints den 19. desember 2010.[57]

Siden 2010 har Ravens brukt de sorte skjortene minst to ganger hver sesong. Fra 2011 til 2013 og igjen i 2015 brukte de den helt sorte uniformen en gang og den sorte og hvite en gang. I 2014 og 2016 brukte de helt sorte uniformer begge gangende de brukte alternative uniformer. I 2017 brukte de helt sorte uniformer to ganger, og sort på hvit en gang (til tross for at ligaen egentlig har bestemt at lag kan bruke alternative uniformer maks to ganger per sesong).

Den 5. desember 2010 gikk Ravens tilbake til sorte bukser med lilla skjorter i en kamp mot Pittsburgh Steelers under NBCs Sunday Night Football. Ravens tapte kampen 13-10. De brukte den samme uniformen igjen i en kamp mot Cleveland Browns den 24. desember 2011 hvor de vant 20-14. Denne kombinasjonen ble brukt en tredje gang mot Houston Texans den 15. januar 2012 i sluttspillet, hvor de vant 20-13, og igjen 6. januar 2013 i Wild Card-kampen i sluttspillet i det som skulle bli Ray Lewis sin siste hjemmekamp, hvor de slo Indianapolis Colts 24-9.

Fra laget ble stiftet og frem til 2006 brukte Ravens hvite sko til alle uniformene; de gikk over til sorte sko i 2007.

Den 20. desember 2015 tok laget i bruk gullfargede bukser for første gang, sammen med vanlige lilla skjorter i en kamp mot Kansas City Chiefs.[58] Selv om gull er en av lagets offisielle farger fikk lagene overveldende negativ respons på sosiale medier fra både tilhengere av laget og andre lag, med noen sammenligninger til rivalene Pittsburgh Steelers sine bukser, og sennep.[59][60]

I 2015-sesongen ble NFL Color Rush annonsert hvor lag skulle bruke stort sett ensfargede uniformer i noen kamper i beste sendetid. Det var meningen at dette skulle skje i tre kamper den sesongen; alle kampene skulle være på Thursday Night Football og begge de involverte lagene skulle bruke dem. Den følgende sesongen offentliggjorde ligaen uniformer for alle de 32 lagene og annonserte at de skulle brukes i alle Thursday Night-kampene det året, samt i julekampene. Ravens hadde en Thursday Night-kamp i 2016; de brukte sin helt lilla Color Rush-uniform og vant 28–7 over divisjonsrivalene Cleveland Browns.[61] De hadde enda en Thursday Night-kamp den følgende sesongen hvor de brukte den samme uniformen i en kamp mot Miami Dolphins hvor de vant 40-0. I julekampen i 2016 mot Pittsburgh Steelers brukte Ravens sine vanlige helt hvite uniformer, mens rivalene brukte Color Rush-uniformen.

Den 13. september 2018 debuterte Ravens en ny uniform i en bortekamp mot Cincinnati Bengals, med hvite skjorter og lilla bukser. De lilla buksene er lignende de som ble brukt for Color Rush, men har sidestriper i sort og hvitt; Color Rush-uniformene hadde sidestriper i gull og hvitt. Den 21. oktober mot New Orleans Saints brukte Ravens de nye lilla buksene med den vanlige lilla uniformen.

I sesongfinalen mot Cleveland Browns den 30. desember brukte Ravens den sorte uniformen med lilla bukser. Denne kombinasjonen ble igjen tatt i bruk den 11. oktober 2021 mot Indianapolis Colts under Monday Night Football, hvor Ravens vant 31–25 på overtid.

Musikkorps

rediger

Utdypende artikkel: Baltimore's Marching Ravens

Lagets musikkorps heter Baltimore's Marching Ravens. De begynte som Colts sitt musikkorps og har eksistert kontinuerlig siden 7. september 1947. De var med i kampanjen for å få et fotballag tilbake til Baltimore etter at Colts flyttet. Siden de ble værende i Baltimore etter at Colts flyttet har de fått kallenavnet "the band that would not die" og var emnet i en episode av ESPNs 30 for 30. Washington Commanders er det eneste andre laget i NFL som har et eget musikkorps.

Kjente spillere

rediger

Nåværende spillerstall

rediger
Spillerstall Baltimore Ravens
Quarterbacks (QB)

Running backs (RB)

Wide receivere (WR)

Tight ends (TE)

Offensive linemen (OL)

Defensive linemen (DL)

Linebackere (LB)

Defensive backs (DB)

Special teams

Treningsstall

Reservelister


Per 22. oktober 2024. Nykommere i kursiv.

53 aktive, 8 inaktive, 15 treningsstall (+2 exempt)


Pro Football Hall of Fame

rediger

Merk: Listen under viser spillere som offisielt har spilt for Ravens. For andre Hall of Famere, spillere hvis nummer har blitt pensjonert, og spillere som spilte for Baltimore Colts, se Indianapolis Colts. Nummer i fet skrift viser spillere som ble innlemmet som Ravens-medlemmer. For Cleveland Browns-spillere, inkludert de som er i Hall of Fame og de hvis nummer ble pensjonert, se Cleveland Browns.

Baltimore Ravens Hall of Famers
Spillere
Nr. Navn Posisjon Periode Innlemmet Merknader
26 Rod Woodson S 19982001 2009 Super Bowl XXXV-mester
82 Shannon Sharpe TE 20002001 2011 Super Bowl XXXV-mester
37 Deion Sanders CB 20042005 2011
75 Jonathan Ogden OT 19962007 2013 Super Bowl XXXV-mester
52 Ray Lewis LB 19962012 2018 Super Bowl XXXV- og XLVII-mester
Super Bowl XXXV MVP
20 Ed Reed S 20022012 2019 Super Bowl XLVII-mester
14 Devin Hester WR/RS 2016 2024

Pensjonerte numre

rediger

Ravens har ingen offisielle pensjonerte numre. Nummeret 19 blir derimot ikke utstedet ut av respekt for Baltimore Colts’ quarterback Johnny Unitas, utenom for Scott Mitchell i hans ene sesong med laget 1999.

I tillegg har nummerene 75, 52, 20, 55 og 73 ikke blitt utdelt etter at henholdsvis Jonathan Ogden, Ray Lewis, Ed Reed, Terrell Suggs og Marshal Yanda pensjonerte seg fra amerikansk fotball.

Ring of Honor

rediger

Utdypende artikkel: Baltimore Ravens Ring of Honor

 
Matt Stover er i Ring of Honor

Ravens har en "Ring of Honor" som omkranser banen på M&T Bank Stadium. 20 personer er innlemmet, inkludert 8 tidligere medlemmer av Baltimore Colts.[62]

Tabellnøkkel

Pro Football Hall of Fame-finalist[63]
Innlemmet i Pro Football Hall of Fame[64]
Fete numre indikerer trøynumre som ikke er i bruk
Medlemmer i Baltimore Ravens Ring of Honor
# Navn Posisjon(er) Sesonger i Baltimore Innlemmet Prestasjoner i Baltimore
21 Earnest Byner RB, trener 19962003 (8) 26. november 2000[65] "Tie between two cities"[66]
19 Johnny Unitas QB 19561972 (17) 20. oktober 2002[67] Valgt til Pro Bowl 10 ganger, All-Pro 7 ganger, NFL MVP 4 ganger
24 Lenny Moore HB 19561967 (12) Valgt til Pro Bowl 7 ganger, All-Pro 7 ganger
70 Art Donovan DT 19531961 (9) Valgt til Pro Bowl 6 ganger, All-Pro 4 ganger
77 Jim Parker OT 19571967 (11) Vagt til Pro Bowl 8 ganger, All-Pro 10 ganger
82 Raymond Berry WR 19551967 (13) Valgt til Pro Bowl 6 ganger, All-Pro 5 ganger
83 Ted Hendricks LB 19691973 (5) Valgt til Pro Bowl 3 ganger, All-Pro 3 ganger
88 John Mackey TE 19631971 (9) Valgt til Pro Bowl 5 ganger, All-Pro 3 ganger
89 Gino Marchetti DE 19531966 (14) Valgt til Pro Bowl 11 ganger, All-Pro 10 ganger
Art Modell Eier 19962003 (8) 3. januar 2004[68] Skaffet et NFL-lag i Baltimore
99 Michael McCrary DE 19972002 (6) 4. oktober 2004[69] Valgt til Pro Bowl 2 ganger, All-Pro 1 gang
58 Peter Boulware LB 19972005 (9) 5. november 2006[70] Valgt til Pro Bowl 4 ganger, All-Pro 1 gang, Defensive Rookie of the Year
75 Jonathan Ogden OT 19962007 (12) 26. oktober 2008[71] Valgt til Pro Bowl 11 ganger, All-Pro 9 ganger
3 Matt Stover K 19962008 (13) 20. november2011[72] Valgt til Pro Bowl 1 gang, All-Pro 1 gang
31 Jamal Lewis RB 20002006 (7) 27. september 2012[73] Valgt til Pro Bowl 1 gang, All-Pro 1 gang, Offensive Player of the Year, 2,000-yard club
52 Ray Lewis LB 19962012 (17) 22. september 2013[74] Valgt til Pro Bowl 13 ganger, All-Pro 10 ganger, 2× Defensive Player of Year, Super Bowl XXXV MVP
86 Todd Heap TE 20012010 (10) 28. september 2014[75] Valgt til Pro Bowl 2 ganger, All-Pro 1 gang
20 Ed Reed FS 20022012 (11) 22. november 2015[76] Valgt til Pro Bowl 9 ganger, All-Pro 8 ganger, Defensive Player of Year
Brian Billick Hovedtrener 19992007 (9) 29. september 2019[77] Super Bowl-vinner (XXXV), 2x AFC North-vinner, 4xSluttspill
92 Haloti Ngata DT 20062014 (9) 11. oktober 2021[77] Valgt til Pro Bowl 5 ganger, All-Pro 5 ganger
73 Marshal Yanda OG 20072019 (13) 4. desember 2022[78] Utvalgt til Pro Bowl 8 ganger, All-Pro 7 ganger
55 Terrell Suggs LB 20032018 (16) 22. oktober 2023[79] Utvalgt til Pro Bowl 8 ganger, All-Pro 2 ganger, Defensive Player of Year, Defensive Rookie of the Year

Draft picks i første runde

rediger

Baltimore Ravens hadde sitt første draft i 1996 hvor de valgte offensive lineman fra UCLA Jonathan Ogden som nummer fire i draftet og University of Miami linebacker Ray Lewis som nummer 24. Begge spillerne vant et Super Bowl med laget, ble valgt til Pro Bowl og All-Pro flere ganger og er medlemmer av Pro Football Hall of Fame. Sammen med picket i neste års draft var dette det høyeste picket i første runde Ravens har hatt. I 1996, 2000, 2018 og 2020 hadde Ravens to picks i første runde, men i 2004 hadde de ingen. To av spillerne som laget har valgt i første runde har nådd minst ti Pro Bowls.[80]

Lagrekorder

rediger

Pasningsspill

rediger
Statistikk Seriespill Sluttspill Nykommer
Karriere Sesong Kamp Karriere Sesong Kamp Sesong Kamp
Fullførte pasninger 3 499
Joe Flacco
436
Joe Flacco
2016
37
Joe Flacco
12-12-2016 @NE
Lamar Jackson
12-10-2021 IND
253
Joe Flacco
73
Joe Flacco
2012
31
Lamar Jackson
01-11-2021 TEN
257
Joe Flacco
2008
28
Joe Flacco
12-10-2008 @IND
Pasningsforsøk 5 670
Joe Flacco
672
Joe Flacco
2016
63
Elvis Grbac
23-09-2001 @CIN
447
Joe Flacco
126
Joe Flacco
2012
59
Lamar Jackson
11-01-2020 TEN
428
Joe Flacco
2008
43
Kyle Boller
07-09-2003 @PIT
Pasningsyards 38 245
Joe Flacco
4 317
Joe Flacco
2016
442
Lamar Jackson
12-10-2021 IND
3 223
Joe Flacco
1 140
Joe Flacco
2012
365
Lamar Jackson
11-01-2020 TEN
2 971
Joe Flacco
2008
302
Kyle Boller
19-10-2003 @CIN
Touchdownpasninger 212
Joe Flacco
36
Lamar Jackson
2019
5
Tony Banks
10-09-2000 JAX
Joe Flacco
12-10-2014 @TB
Lamar Jackson
08-09-2019 @MIA
25-11-2019 @LAR
12-12-2019 NYJ
31-12-2023 MIA
25
Joe Flacco
11
Joe Flacco
2012
4
Joe Flacco
10-01-2015 @NE
14
Joe Flacco
2008
2
Kyle Boller
19-10-2003 @CIN
Joe Flacco
02-11-2008 @CLE
09-11-2008 @HOU
23-11-2008 PHI
30-11-2008 @CIN
Lamar Jackson
9-12-2018 @KC
Intercepted 136
Joe Flacco
22
Joe Flacco
2013
5
Joe Flacco
29-09-2013 @BUF
10
Joe Flacco
3
Elvis Grbac
2001
Joe Flacco
2008, 2009
3
Elvis Grbac
20-01-2002 @PIT
Joe Flacco
18-01-2009 @PIT
12
Joe Flacco
2008
3
Kyle Boller
28-09-2003 KC
Joe Flacco
12-10-2008 @IND
18-01-2009 @PIT
Passer Rating 104,7
Lamar Jackson
98,0
Lamar Jackson
2019
158,3
Lamar Jackson
08-09-2019 @MIA
10-11-2019 @CIN
31-12-2023 MIA
88,6
Joe Flacco
117,2
Joe Flacco
2012
125,6
Joe Flacco
06-01-2013 IND
80,3
Joe Flacco
2008
120,2
Joe Flacco
19-10-2008 @MIA
Sacked 333
Joe Flacco
48
Joe Flacco
2013
7
Eric Zeier
21-12-1997 @CIN
Tony Banks
21-11-1999 @CIN
Jeff Blake
17-11-2002 @MIA
28
Joe Flacco
10
Trent Dilfer
2000
5
Joe Flacco
15-01-2011 @PIT
15-01-2012 HOU
32
Joe Flacco
2008
5
Joe Flacco
29-09-2008 @PIT
20-12-2008 @DAL
Yds/Pasningsforsøk 7,5
Lamar Jackson
8,26#
Eric Zeier
1997
12,92*
Jeff Blake
29-12-2002 @PIT
8,08#
Trent Dilfer
9,05*
Joe Flacco
2012
12,26*
Joe Flacco
06-01-2013 IND
6,94#
Joe Flacco
2008
12,91*
Joe Flacco
28-12-2008 JAX
Pasningsyards/kamp 246,5+
Vinny Testaverde
279,1#
Joe Flacco
2015
- 214,9#
Joe Flacco
285*
Joe Flacco
2012
- 185,7#
Joe Flacco
2008
-

+ = min. 500 forsøk, # = min. 100 forsøk, ∗ = min. 15 forsøk,

Statistikk Seriespill Sluttspill Nykommer
Karriere Sesong Kamp Karriere Sesong Kamp Sesong Kamp
Forsøk på løp 1 822
Jamal Lewis
387
Jamal Lewis
2003
36
Bam Morris
26-10-1997 @WSH
Priest Holmes
22-11-1998 @CIN
201
Ray Rice
103
Jamal Lewis
2000
30
Jamal Lewis
31-12-2000 DEN
Ray Rice
12-01-2013 @DEN
03-02-2013 vs. SF
309
Jamal Lewis
2000
35
Jay Graham
16-11-1997 PHI
Yards på løp 7 801
Jamal Lewis
2 066
Jamal Lewis
2003
295
Jamal Lewis
14-09-2003 CLE
750
Ray Rice
338
Jamal Lewis
2000
159
Ray Rice
10-01-2010 @NE
1 364
Jamal Lewis
2000
187
Jamal Lewis
19-11-2000 DAL
Yards per forsøk 6.0+
Lamar Jackson
6,9#
Lamar Jackson
2019
10,44*
Willis McGahee
03-01-2010 @OAK
3,73#
Ray Rice
6,46*
Ray Rice
2009
7,23*
Ray Rice
10-01-2010 @NE
4,93#
Bernard Pierce
2012
7,33*
Ray Rice
02-11-2008 @CLE
Touchdowns på løp 45
Jamal Lewis
14
Jamal Lewis
2003
3
Jamal Lewis
07-21-2003 CIN
19-11-2006 ATL
Willis McGahee
03-01-2010 @OAK
Gus Edwards
29-10-2023 @ARI
5
Ray Rice
4
Jamal Lewis
2000
2
Jamal Lewis
31-12-2000 DEN
Willis McGahee
18-01-2009 @PIT
Ray Rice
10-01-2010 @NE Lamar Jackson
20-01-2024 HOU
9
J.K. Dobbins
2020
2
Jamal Lewis
26-11-2000 CLE
31-12-2000 DEN
Jason Brookins
25-11-2001 @JAX
Yards per kamp 85,7+
Jamal Lewis
129,1#
Jamal Lewis
2003
- 71#
Jamal Lewis
113*
Ray Rice
2009
- 85,3*
Jamal Lewis
2000
-

∗ = minimum 15 forsøk, # = min. 100 forsøk, + = min. 500 forsøk

Mottakelser

rediger
Statistikk Seriespill Sluttspill Nykommer
Karriere Sesong Kamp Karriere Sesong Kamp Sesong Kamp
Mottakelser 471
Derrick Mason
107
Mark Andrews
2021
13
Priest Holmes
11-10-1998 TEN
Steve Smith
27-09-2015 CIN
38
Anquan Boldin
22
Anquan Boldin
2012
10
Todd Heap
09-01-2011 @KC
77
Zay Flowers
2013
12
Javorius Allen
06-12-2015 @MIA
Mottatte yards 5 777
Derrick Mason
1 361
Mark Andrews
2021
258
Qadry Ismail
12-12-1999 @PIT
616
Anquan Boldin
380
Anquan Boldin
2012
145
Anquan Boldin
06-01-2013 IND
841
Zay Flowers
2023
165
Torrey Smith
20-11-2011 CIN
Yds/Mot 16,86+
Torrey Smith
19,12#
Jermaine Lewis
1998
43*
Qadry Ismail
12-12-1999 @PIT
20,7#
Torrey Smith
38,33*
Shannon Sharpe
2000
29*
Anquan Boldin
06-01-2013 IND
18#
Demetrius Williams
2006
30,4*
Torrey Smith
25-09-2011 @STL
Mottatte TDs 43
Mark Andrews
14
Michael Jackson
1996
4
Marcus Robinson
23-11-2003 SEA
6
Anquan Boldin
4
Anquan Boldin
2012
2
Anquan Boldin
20-01-2013 @NE
7
Torrey Smith
2011
Marlon Brown
2013
Marquise Brown
2019
3
Torrey Smith
25-09-2011 @STL
Mottatte yds/kamp 60,2+
Derrick Mason
95,7#
Steve Smith
2015
- 77*
Anquan Boldin
95#
Anquan Boldin
2012
- 53,6#
Zay Flowers
2023
-

∗ = minimum 4 mottakelser, # = min. 20 mottakelser, + = min. 200 mottakelser

Statistikk Seriespill Sluttspill Nykommer
Karriere Sesong Kamp Karriere Sesong Kamp Sesong Kamp
TDs totalt 47
Jamal Lewis
15
Ray Rice
2011
Mark Ingram II
2019
4
Marcus Robinson
23-11-2003 SEA
6
Ray Rice
Anquan Boldin
4
Jamal Lewis
2000
Anquan Boldin
2012
2
(6 times)
9
J.K. Dobbins
2020
3
Torrey Smith
25-09-2011 @STL
Yds fra Scrimmage 9 214
Ray Rice
2 271
Jamal Lewis
2003
295
Jamal Lewis
14-09-2003 CLE
1 046
Ray Rice
394
Ray Rice
2012
159
Ray Rice
10-01-2010 @NE
1 660
Jamal Lewis
2000
170
Jamal Lewis
26-11-2000 CLE
Javorius Allen
06-12-2015 @MIA
All Purpose Yds 9 377
Ray Rice
2 271
Jamal Lewis
2003
308
Jermaine Lewis
07-12-1997 SEA
1 077
Ray Rice
619
Jacoby Jones
2012
290
Jacoby Jones
03-02-2013 mot SF
1 660
Jamal Lewis
2000
250
B.J. Sams
04-10-2004 KC

Returns

rediger
Statistikk Seriespill Sluttspill
Karriere Sesong Kamp Karriere Sesong Kamp
Kick Returns 139
Jermaine Lewis
59
B.J. Sams
2004
8
Corey Harris
13-12-1998 MIN
B.J. Sams
27-11-2005 @CIN
25
Jacoby Jones
14
Jacoby Jones
2012
6
Cory Ross
13-01-2007 IND
Jacoby Jones
10-01-2015 @NE
Kick Ret Yds 3 161
B.J. Sams
1 251
B.J. Sams
2004
243
Corey Harris
13-12-1998 MIN
627
Jacoby Jones
362
Jacoby Jones
2012
206
Jacoby Jones
03-02-2013 mot SF
Yds/KR 30,07
Jacoby Jones
32,8
Raheem Mostert
2015
53
Jacoby Jones
14-10-2012 DAL
26,64
Jermaine Lewis
37,8
Jermaine Lewis
2000
41,2
Jacoby Jones
03-02-2013 mot SF
Kick Ret TDs 4
Jacoby Jones
2
Jacoby Jones
2012
1
(9 ganger)
1
Jacoby Jones
03-02-2013 mot SF
Jermaine Lewis
18-01-2001 mot NYG
Punt Returns 231
Jermaine Lewis
57
Jermaine Lewis
1999
7
(5 ganger)
16
Jermaine Lewis
11
Jermaine Lewis
2000
6
Jim Leonhard
18-01-2009 @PIT
Punt Ret Yds 2 730
Jermaine Lewis
578
Jermaine Lewis
2000
184
Jermaine Lewis
07-12-1997 SEA
224
Jermaine Lewis
122
Jermaine Lewis
2000
99
Jermaine Lewis
20-01-2002 @PIT
Yds/PR 15,26
Tandon Doss
16,07
Lamont Brightful
2002
43,25
Jermaine Lewis
24-12-2000 NYJ
14
Jermaine Lewis
20,4
Jermaine Lewis
2001
33
Jermaine Lewis
20-01-2002 @PIT
Punt Ret TDs 6
Jermaine Lewis
2
Jermaine Lewis
1997, 1998, 2000
B.J. Sams
2004
2
Jermaine Lewis
07-12-1997 SEA
2000-12-24 NYJ
1
Jermaine Lewis
20-01-2002 @PIT
Total Return Yds 5 883
Jermaine Lewis
1 826
B.J. Sams
2004
275
Jermaine Lewis
07-12-1997 SEA
757
Jacoby Jones
472
Jacoby Jones
2012
181
Jermaine Lewis
20-01-2002 @PIT

Kicking

rediger
Statistikk Seriespill Sluttspill
Karriere Sesong Kamp Karriere Sesong Kamp
Ekstrapoeng 464
Justin Tucker
57
Justin Tucker
2019
8
Justin Tucker
31-12-2023 MIA
23
Justin Tucker
16
Justin Tucker
2012
5
Justin Tucker
12-01-2013 @DEN
Field Goals 395
Justin Tucker
38
Justin Tucker
2013, 2016
6
Justin Tucker
16-12-2013 @DET
05-10-2023 @TEN
16
Matt Stover
6
Matt Stover
2000
3
Matt Stover
14-01-2001 @OAK
Billy Cundiff
09-01-2011 @KC
Justin Tucker
03-01-2015 @PIT
Punts 862
Sam Koch
103
Kyle Richardson
1999
10
Kyle Richardson
20-09-1998 @JAX
24-12-2000 NYJ
Nick Murphy
28-11-2004 @NE
Sam Koch
05-11-2007 @PIT
80
Sam Koch
33
Kyle Richardson
2000
10
Kyle Richardson
31-12-2000 DEN
28-01-2001 NYG
Punt Yards 38 989
Sam Koch
4 355
Kyle Richardson
1999
491
Kyle Richardson
20-09-1998 @JAX
3 568
Sam Koch
1 318
Kyle Richardson
2000
444
Sam Koch
15-01-2012 HOU
Yards / Punt 45,23
Sam Koch
47,35
Sam Koch
2014
54,67
Sam Koch
08-12-2013 MIN
44,6
Sam Koch
50
Sam Koch
2014
53,75
Sam Koch
15-01-2011 @PIT

Forsvar

rediger
Statistikk Seriespill Sluttspill
Karriere Sesong Kamp Karriere Sesong Kamp
Interceptions 61
Ed Reed
9
Ed Reed
2004, 2008
2
(12 ganger) Ed Reed
9
Ed Reed
3
Duane Starks
2000
Lardarius Webb
2011
2
Duane Starks
14-01-2001 @OAK
Ed Reed
13-01-2007 IND
04-01-2009 @MIA
Lardarius Webb
15-01-2012 HOU
Corey Graham
12-01-2013 @DEN
Int Ret Yds 1541
Ed Reed
358
Ed Reed
2004
150
Ed Reed
23-11-2008 PHI
168
Ed Reed
93
Duane Starks
2000
76
Ed Reed
04-01-2009 @MIA
Int Ret TDs 7
Ed Reed
2
Rod Woodson
1998, 1999
Chris McAlister
2006
Ed Reed
2008
Terrell Suggs
2008
Marcus Peters
2019
1
(44 ganger)
1
(5 ganger)
Sacks (siden 1982) 132,5
Terrell Suggs
17
Elvis Dumervil
2014
4
Michael McCrary
08-11-1998 OAK
Peter Boulware
07-01-2002 MIN
12,5
Terrell Suggs
6
Michael McCrary
2000
3
Michael McCrary
31-12-2000 DEN
Terrell Suggs
15-01-2011 @PIT

Eksepsjonelle prestasjoner

rediger
Statistikk Karriere Sesong Sluttspillkamper Nykommer
Antall 300+ yard passing-kamper 32
Joe Flacco
6
Joe Flacco
2012
2
Joe Flacco
1
Kyle Boller
2003
Antall 100+ yard rushing-kamper 32
Jamal Lewis
12
Jamal Lewis
2003
2
Jamal Lewis
Ray Rice
7
Jamal Lewis
2000
Antall 100+ yard receiving-kamper 9
Anquan Boldin
Mark Clayton
Steve Smith
5
Steve Smith
2014
3
Anquan Boldin
2
Torrey Smith
2011
Kamper med 1+ TD 39
Jamal Lewis
10
Jamal Lewis
2003
Ray Rice
2011
5
Anquan Boldin
Ray Rice
5
Jamal Lewis
2000
Kamper med 2+ TD 11
Ray Rice
5
Willis McGahee
2009
1
(6 times)
2
Jamal Lewis
2000
Clarence Moore
2004
Kamper med 3+ TD 2
Jamal Lewis
1
(10 times)
0 1
Torrey Smith
2011

Andre karriererekorder

rediger

Alle rekorder per 18. desember 2019 via Pro-Football Reference.com[81]

Personale

rediger

Hovedtrenere

rediger

Nåværende personale

rediger
Baltimore Ravens personale
Administrasjon
  • Eier – Steve Bisciotti
  • President – Sashi Brown
  • Executive vice president/general manager – Eric DeCosta
  • Executive vice president – Ozzie Newsome
  • Vice president of player personnel – George Kokinis
  • Director of player personnel – Mark Azevedo
  • Director of college scouting – Andrew Raphael
  • Assistant director of college scouting – Joey Cleary
  • Assistant director of pro personnel – Corey Frazier
  • Vice president of football administration – Nick Matteo
  • Konsulent – Pat Moriarty
Hovedtrenere
Offensive coaches
  • Offensive coordinator – Todd Monken
  • Quarterbacks – Tee Martin
  • Director of football strategy/assistant quarterbacks – Daniel Stern
  • Running backs – Willie Taggart
  • Wide receivers – Greg Lewis
  • Tight ends – George Godsey
  • Offensive line – George Warhop
  • Assistant offensive line – Travelle Wharton
  • Run game coordinator – Travis Switzer
  • Offensive assistant – Danny Breyer
  • Offensive quality control – Adam Schrack
  • Offensive football analyst – Prentice Gill
 
Defensive coaches
  • Defensive coordinator – Zachary Orr
  • Senior advisor – Dean Pees
  • Defensive line – Dennis Johnson
  • Assistant defensive line/outside linebackers – Matt Robinson
  • Inside linebackers – Mark DeLeone
  • Secondary – Doug Mallory
  • Pass rush coach – Chuck Smith
  • Assistant to the head coach/defensive assistant – Megan Rosburg
  • Defensive quality control – Brendan Clark
  • Defensive football analyst – Noah Riley
Special teams coaches
Strength and conditioning
  • Director of high performance – Sam Rosengarten
  • Strength and conditioning coordinator – Scott Elliott
  • Assistant strength and conditioning – Kaelyn Buskey
  • Strength and conditioning intern – Kevin Hartman
  • Strength and conditioning – Ron Shrift
  • Strength and conditioning – Anthony Watson

Trenerstall
Administrasjon

 
Kart over radiopartnere.

Ravens har en avtale med radiostasjonene WIYY (98 Rock) og WBAL 1090 AM, begge eid av Hearst Television, med Gerry Sandusky (sportsreporter for WBAL-TV siden 1988) som hovedkommentator, og analytikerne Dennis Pitta (Baltimore Ravens TE 2010–2016) og Jarret Johnson (Baltimore Ravens LB 2003–2011).

WBAL-TV sender også sesongoppkjøringskamper og programmer produsert av laget gjennom sesongen. Programmene blir syndikert til WJLA-TV i Washington, WGAL i HarrisburgLebanonYorkLancaster, Pennsylvania-markedene, og ble frem til 2017 sendt i resten av regionen av CSN Mid-Atlantic. I januar 2017 annonserte Ravens at de hadde avsluttet kontrakten med CSN Mid-Atlantic da nettverket hadde kuttet ned på dekningen av andre lag i regionen til fordel for mer fokus på Washington Capitals og Washington Wizards - hvis kamper blir sendt på CSN Mid-Atlantic og hvis eier har en andel i nettverket. Laget annonserte at de skulle finne en ny partner; frem til 2010 var det MASN som holdt rettighetene.[82]

Ravens sine seriespillkamper blir vanligvis sendt på WJZ-TV som en del av CBS’ rettigheter til AFC, men kampene blir av og til sendt på WBAL (Sunday Night Football og på kabel-TV) eller WBFF-TV (Thursday Night Football).

Referanser

rediger
  1. ^ «Ravens Mascots». BaltimoreRavens.com (på engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 22. januar 2024. 
  2. ^ a b «Naming Baltimore's Team: Ravens». BaltimoreRavens.com (på engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 9. mars 2019. 
  3. ^ «Baltimore Ravens Team Capsule» (PDF). 2022 Official National Football League Record and Fact Book (på engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 22. januar 2024. 
  4. ^ «Ravens History». BaltimoreRavens.com (på engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 9. mars 2019. 
  5. ^ «Baltimore Ravens Team Facts». ProFootballHOF.com (på engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 31. juli 2019. 
  6. ^ «Ravens Front Office Roster». BaltimoreRavens.com (på engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 4. juli 2020. 
  7. ^ «Ravens Contact Us». BaltimoreRavens.com (på engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 18. november 2019. 
  8. ^ «The Jaguars – NFL Relocations and the LA Stadium Plan». Metro Jacksonville (på engelsk). 29. januar 2010. Besøkt 9. mars 2019. 
  9. ^ Ozanian, Mike; Teitelbaum, Justin. «Daily Cover The World’s 50 Most Valuable Sports Teams 2023». Forbes (på engelsk). Besøkt 16. juli 2024. 
  10. ^ «Franchise nicknames». ProFootballHOF.com (på engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 28. februar 2020. 
  11. ^ «Baltimore Ravens Team History». ProFootballHOF.com (på engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 28. februar 2020. 
  12. ^ Morgan, Jon. «Ravens never out of focus: Probable NFL name consistent favorite in polls, group research» (på engelsk). The Baltimore Sun. Arkivert fra originalen 5. oktober 2011. Besøkt 9. mars 2019. 
  13. ^ Pollak, Lisa (1. september 1996). «THE OTHER RAVENS They lacked money, prestige -- heck, even the right equipment. But they were extraordinary athletes with extraordinary determination. Long before football came back to town, this was Baltimore's dream team.». The Baltimore Sun (på engelsk). Arkivert fra originalen 23. desember 2019. Besøkt 24. desember 2019. 
  14. ^ «Ralph Smith» (på engelsk). National Wheelchair Basketball Association. 17. august 2014. Besøkt 28. august 2020. 
  15. ^ a b c d Litsky, Frank (1. desember 1993). «PRO FOOTBALL; N.F.L. Expansion Surprise: Jacksonville Jaguars» (på engelsk). The New York Times. Besøkt 9. mars 2019. 
  16. ^ Babington, Charles; Denlinger, Ken (6. november 1995). «Modell Announces Browns' Move to Baltimore». The Washington Post (på engelsk). Besøkt 9. mars 2019. 
  17. ^ a b c Burke, Mike (12. januar 1997). «A bitter pill still lodged in the throat of Baltimore». Cumberland Times-News (på engelsk). Arkivert fra originalen 18. juli 2013. Besøkt 9. mars 2019. «... despite its misgivings about the whole thing, Baltimore then went out and sought the Cleveland Browns...» 
  18. ^ Waldron, Thomas (7. desember 1996). «Redskins back city on Browns, Jack Kent Cooke drops opposition to move to Baltimore». The Baltimore Sun (på engelsk). Arkivert fra originalen 4. oktober 2013. Besøkt 9. mars 2019. 
  19. ^ a b c Stellino, Vito (5. desember 1993). «In museum of gall, Tagliabue's expansion remark is masterpiece» (på engelsk). The Baltimore Sun. Arkivert fra originalen 14. desember 2015. Besøkt 9. mars 2019. 
  20. ^ a b Olesker, Michael (10. mai 1994). «Angelos wants a football team, nobody laughs». The Baltimore Sun (på engelsk). Arkivert fra originalen 5. november 2013. Besøkt 9. mars 2019. 
  21. ^ Simers, T.J. (4. desember 1993). «Rams owner describes interest in Baltimore». The Baltimore Sun (på engelsk). Arkivert fra originalen 4. oktober 2013. Besøkt 9. mars 2019. 
  22. ^ Stellino, Vito (26. mars 1995). «Trial may force NFL to address Baltimore». The Baltimore Sun (på engelsk). Arkivert fra originalen 4. oktober 2013. Besøkt 9. mars 2019. 
  23. ^ Rosenthal, Ken (6. september 1998). «In this museum, a history lesson for Tagliabue». The Baltimore Sun (på engelsk). Arkivert fra originalen 14. september 2013. Besøkt 9. mars 2019. 
  24. ^ Morgan, Jon (15. desember 1994). «Rams moving closer to St. Louis». The Baltimore Sun (på engelsk). Arkivert fra originalen 4. oktober 2013. Besøkt 9. mars 2019. 
  25. ^ Downey, Mike (14. februar 1996). «Nice Seeing You, Seahawks». Los Angeles Times. Arkivert fra originalen 29. august 2010. 
  26. ^ Morgan, Jon (9. februar 1996). «Deal clears NFL path to Baltimore». The Baltimore Sun (på engelsk). Arkivert fra originalen 25. august 2012. Besøkt 9. mars 2019. 
  27. ^ «Pennington throws four interceptions in loss» (på engelsk). The Associated Press. 4. januar 2009. Besøkt 9. mars 2019. 
  28. ^ «Stover's FG with 53 seconds left boots Ravens into AFC Championship Game» (på engelsk). Associated Press. 11. januar 2009. Besøkt 9. mars 2019. 
  29. ^ «Polamalu's INT return secures Steelers' Super Bowl berth» (på engelsk). The Associated Press. 18. januar 2009. Besøkt 9. mars 2019. 
  30. ^ Battista, Judy (4. februar 2013). «Power Fails and 49ers Surge, but Ravens Win». The New York Times (på engelsk). Besøkt 9. mars 2019. 
  31. ^ Bandini, Paolo (4. februar 2013). «Ravens survive 49ers comeback and power failure to win Super Bowl». Guardian UK (på engelsk). Besøkt 9. mars 2019. 
  32. ^ «Ravens Unveil Special 20th Anniv. Logo For 2015 Season» (på engelsk). CBS Baltimore. 23. april 2015. Besøkt 9. mars 2019. 
  33. ^ Teope, Herbie (13. februar 2019). «Broncos agree to trade for Ravens QB Joe Flacco». NFL.com (på engelsk). Besøkt 9. mars 2019. 
  34. ^ «Baltimore Ravens tie Pro Bowl record with 12 selections». APNews.com (på engelsk). 18. desember 2019. Besøkt 18. desember 2019. 
  35. ^ «Despite lacking star power, Ravens beat Steelers 28-10». ESPN.com (på engelsk). 29. desember 2019. Besøkt 31. desember 2019. 
  36. ^ Schiller, Joe (30. desember 2019). «Late for Work 12/30: Ravens Finish Regular Season in Style vs. Steelers». BaltimoreRavens.com (på engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 31. desember 2019. 
  37. ^ «2021 Baltimore Ravens Statistics & Players». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 10. januar 2022. 
  38. ^ «2023 Baltimore Ravens Rosters, Stats, Schedule, Team Draftees, Injury Reports». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 20. oktober 2024. 
  39. ^ Hensley, Jamison (10. januar 2024). «'Still not completely over it:' Ravens hope to learn from 2019 postseason flop». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 20. oktober 2024. 
  40. ^ Hensley, Jamison (10. januar 2024). «'Hungry' Lamar powers Ravens' second-half surge». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 20. oktober 2024. 
  41. ^ Taylor, Nate; Zrebiec, Jeff; Holder, Larry (28. januar 2024). «Chiefs head to fourth Super Bowl in 5 years with win vs. Ravens». The Athletic (på engelsk). Besøkt 20. oktober 2024. 
  42. ^ Phoenix, Kyle (14. oktober 2024). «Late for Work: Ravens Have the NFL's Most 'Dangerous' Offense». BaltimoreRavens.com (på engelsk). Besøkt 20. oktober 2024. 
  43. ^ Naimoli, Alyssa (5. mai 2017). «Top NFL Rivalries of All Time». CBS Local Sports (på engelsk). Arkivert fra originalen 23. mars 2019. Besøkt 5. desember 2019. 
  44. ^ «Tom Brady, Terrell Suggs Trash Talk After Game» (på engelsk). The Huffington Post. Besøkt 9. mars 2019. 
  45. ^ «Are The Ravens and Redskins Really Rivals?». Fox Sports (på engelsk). 30. juni 2017. Besøkt 2. april 2024. 
  46. ^ Zimmerlee, Connor (21. juli 2023). «Regional Rivalry Brewing? How Commanders Sale Impacts Ravens». Sports Illustrated (på engelsk). Besøkt 2. april 2024. 
  47. ^ Shapiro, Leonard; Maske, Mark (8. desember 1993). «Baltimore NFL Backers Say Cooke Undercut Efforts To Land Team». The Washington Post (på engelsk). Besøkt 2. april 2024. 
  48. ^ Howard, Johnette (31. januar 2013). «Cleveland, Baltimore could have forever changed meeting». ESPN (på engelsk). Besøkt 2. april 2024. 
  49. ^ Miller, Kenny (31. juli 2015). «Tagliabue Couldn’t Stop Baltimore!». Russell Street Report (på engelsk). Besøkt 2. april 2024. 
  50. ^ Bumbaca, Chris (21. august 2023). «Washington Commanders end Baltimore Ravens' preseason win streak at 24 games». USA Today (på engelsk). Besøkt 2. april 2024. 
  51. ^ «Baltimore Ravens vs. Washington Commanders Results». FootballDB.com (på engelsk). Besøkt 2. april 2024. 
  52. ^ «BOUCHAT v. BALTIMORE RAVENS INCORPORATED». Findlaw (på engelsk). 3. oktober 2000. Besøkt 9. mars 2019. 
  53. ^ Bouchat v. Balt. Ravens Football Club, 346 F.3d 514, 519 (4th Cir. 2003), cert. denied 541 U.S. 1042 (2004) ("The damages trial was conducted over a period of six days, from July 17 to 24, 2002. On July 23, 2002, at the close of the evidence, the jury was asked to decide whether the Defendants had proven, by a preponderance of the evidence, that the Non-Excluded Merchandise Revenues were attributable entirely to factors other than the Defendants' infringement of Bouchat's copyright. If the jury found that they were not, then it was charged to decide the percentage of the Non-Excluded Merchandise Revenues attributable to factors other than the infringement. After a full day of deliberations, the jury answered the first question in the affirmative, thereby denying Bouchat any monetary recovery.")
  54. ^ Deneen, Mike (18. februar 2014). «The Strange Story of "The Modell Bowl"». insidenu.com (på engelsk). Arkivert fra originalen 22. februar 2014. Besøkt 9. mars 2019. 
  55. ^ «Evolution Of The Ravens Uniform». BaltimoreRavens.com (på engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 31. mars 2022. 
  56. ^ «Back in black». Ravens Insider (på engelsk). 10. juni 2010. Arkivert fra originalen 12. juni 2010. Besøkt 9. mars 2019. 
  57. ^ «Ravens Alternate Black Jerseys for 2010 Announced». BaltimoreRavens.com (på engelsk). 12. desember 2010. Arkivert fra originalen 16. juni 2010. Besøkt 9. mars 2019. 
  58. ^ Downing, Garrett (20. desember 2015). «Ravens Wearing Gold Pants, Purple Jerseys Sunday». BaltimoreRavens.com (på engelsk). NFL Enterprises, LLC. Arkivert fra originalen 22. desember 2015. Besøkt 9. mars 2019. 
  59. ^ Sessler, Marc (22. desember 2015). «What was up with those gold-tinged Ravens pants?» (på engelsk). National Football League. Besøkt 9. mars 2019. 
  60. ^ Edholm, Eric (20. desember 2015). «Did Ravens rob rival Steelers' closets for this week's pants?» (på engelsk). Yahoo! Sports. Arkivert fra originalen 23. desember 2015. Besøkt 9. mars 2019. 
  61. ^ Downing, Garrett (13. september 2016). «Ravens To Go With All-Purple Uniforms For Color Rush Game». BaltimoreRavens.com (på engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 29. november 2019. 
  62. ^ «Ravens Ring of Honor». BaltimoreRavens.com (på engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 10. mars 2019. 
  63. ^ «Hall of Famers: Yearly Finalists». ProFootballHoF.com (på engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 30. mars 2020. 
  64. ^ «Years – Hall of Famers». ProFootballHoF.com (på engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 9. oktober 2019. 
  65. ^ Platania, Joe (2. juni 2011). «Team Usually Wins 'Ring Of Honor' Games» (på engelsk). Arkivert fra originalen 8. oktober 2016. Besøkt 10. mars 2019. 
  66. ^ Lombardi, Tony. «Earnest Byner Needs to Remove His own Placard off Baltimore ROH» (på engelsk). Arkivert fra originalen 8. august 2012. Besøkt 10. mars 2019. 
  67. ^ «Unitas inducted into Ravens' Ring of Honor». ESPN (på engelsk). Associated Press. 20. oktober 2002. Besøkt 10. mars 2019. 
  68. ^ Hensley, Jamison (6. januar 2004). «Modell: I'll never forget farewell». The Baltimore Sun (på engelsk). Arkivert fra originalen 8. juni 2011. Besøkt 10. mars 2019. 
  69. ^ Wilson, Aaron (5. oktober 2004). «Raven's McCrary inducted into Ring of Honor». RavensInsider.com (på engelsk). MSN. Arkivert fra originalen 14. desember 2013. Besøkt 10. mars 2019. 
  70. ^ «Baltimore Ravens News – RAVENS NOTEBOOK». ProFootball24x7.com (på engelsk). 26. januar 2009. Arkivert fra originalen 26. januar 2009. Besøkt 10. mars 2019. 
  71. ^ «Ring Of Honor: Jonathan Ogden». BaltimoreRavens.com (på engelsk). NFL Enterprises, LLC. 31. januar 2011. Besøkt 3. juni 2020. 
  72. ^ «Media Advisory: Matt Stover Ring of Honor». BaltimoreRavens.com (på engelsk). NFL Enterprises, LLC. 20. november 2011. Besøkt 3. juni 2020. 
  73. ^ «Jamal Lewis Ring Of Honor Induction». BaltimoreRavens.com (på engelsk). NFL Enterprises, LLC. 28. september 2012. Besøkt 10. mars 2019. 
  74. ^ Schmuck, Peter (22. september 2013). «Ex-Ravens linebacker Ray Lewis inducted into team's Ring of Honor: Team honors two-time Super Bowl champion at halftime of game vs. Texans». The Baltimore Sun (på engelsk). Arkivert fra originalen 14. desember 2013. Besøkt 10. mars 2019. 
  75. ^ Downing, Garrett (13. mai 2014). «Todd Heap Going Into Ravens Ring of Honor». BaltimoreRavens.com (på engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 3. juni 2020. 
  76. ^ «Ed Reed gets emotional at Ravens' ring of honor induction» (på engelsk). Fox Sports. 22. november 2015. Besøkt 10. mars 2019. 
  77. ^ a b «Brian Billick, Haloti Ngata Going Into Ravens’ Ring of Honor». BaltimoreRavens.com (på engelsk). 29. mai 2019. Besøkt 30. september 2019. 
  78. ^ «Marshal Yanda to Join Ring of Honor on Dec. 4». BaltimoreRavens.com (på engelsk). 13. september 2022. Besøkt 17. september 2022. 
  79. ^ Brown, Clifton (23. august 2023). «Terrell Suggs to Join Ring of Honor». BaltimoreRavens.com (på engelsk). Besøkt 29. august 2023. 
  80. ^ «Baltimore Ravens Draft History». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 20. november 2021. 
  81. ^ «Baltimore Ravens Team Encyclopedia» (på engelsk). Pro-Football-Reference.com. Besøkt 18. desember 2019. 
  82. ^ Barker, Jeff (19. januar 2017). «Comcast SportsNet will no longer partner with Ravens». The Baltimore Sun (på engelsk). Arkivert fra originalen 16. oktober 2017. Besøkt 10. mars 2019. 

Videre litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger