Miami Dolphins
Miami Dolphins er et profesjonelt amerikansk fotballag basert i Miami, Florida. Dolphins konkurrerer i National Football League (NFL) som et medlem i American Football Conference (AFC) East-divisjon. Laget spiller hjemmekampene sine på Hard Rock Stadium i nordlige Miami Gardens, og har sitt hovedkvarter i Davie, Florida. Dolphins er det eldste profesjonelle sportslaget i Florida. De er det eneste laget i AFC East som ikke var et av oppstartslagene i American Football League (AFL).
Miami Dolphins | ||
---|---|---|
Miami Dolphins i NFL-sesongen 2023 | ||
| ||
Uniformer | ||
Maskot | T.D. | |
Lagfarger | Aqua, oransje, hvit, marineblå[1][2][3] | |
Laginformasjon | ||
Stiftet | 16. august 1965[4] | |
By | Miami Gardens | |
Kallenavn | • The Phins[5] | |
Conference | American Football Conference | |
Division | AFC East | |
Ledelse | ||
Eier | Stephen M. Ross[8] | |
General manager | Chris Grier | |
Hovedtrener | Mike McDaniel | |
Laghistorie | ||
Miami Dolphins (1965-nå) | ||
Meritter | ||
| ||
| ||
| ||
| ||
| ||
| ||
Hjemmebane | ||
Miami Dolphins' hjemmebane | ||
Stadionnavn | Hard Rock Stadium | |
Bygget | 1987 | |
Kapasitet | 64 767 |
Dolphins ble stiftet av advokat og politiker Joe Robbie og skuespiller og komiker Danny Thomas. laget begynte å spille i AFL i 1966. Regionen hadde ikke hatt et profesjonelt fotballag siden Miami Seahawks, som spilte i All-America Football Conference i 1946 før de ble den første utgaven av Baltimore Colts. I de første par årene hadde Dolphins sine treningsleiere og fasiliteter i Saint Andrew's School, en privatskole for gutter i Boca Raton. Da AFL ble sammenslått med NFL ble Dolphins med i NFL.
Laget nådde sitt første Super Bowl i Super Bowl VI, hvor de tapte 24–3 mot Dallas Cowboys. Det følgende året fullførte Dolphins NFLs eneste perfekte sesong, som avsluttet med en seier i Super Bowl etter å ha vunnet alle 14 seriespillkampene samt alle kampene i sluttspillet. De var det tredje laget i NFLs historie som fullførte en perfekt seriespill. Det neste året vant Dolphins Super Bowl VIII, og ble det første laget som hadde nådd tre Super Bowl på rad, og det andre laget (det første fra AFL/AFC) som vant to år på rad. Miami nådde også Super Bowl XVII og Super Bowl XIX, men tapte begge gangene.
Don Shula var lagets hovedtrener i lagets tidlige år, og er den mest vellykkede hovedtreneren i historien i forhold til antall kamper vunnet. Under Shula hadde Dolphins bare to sesonger hvor de tapte mer enn de vant. I løpet av perioden fra 1983 til 1999 ble quarterback Dan Marino en av de mest kjente pasningsspillerne i NFLs historie, og satte flere pasningsrekorder. Marino ledet laget til fem divisjonstitler, 10 sluttspillkamper og Super Bowl XIX før han pensjonerte seg etter 1999-sesongen.
Laget har ikke klart å oppnå suksess siden Marino pensjonerte seg, med kun seks turer til sluttspillet (2000, 2001, 2008, 2016, 2022 og 2023) og to divisjonstitler (2000 og 2008).
Historie
redigerUtdypende artikkel: Miami Dolphins’ historie
Miami Dolphins ble med i American Football League (AFL) da juristen Joseph Robbie og skuespilleren Danny Thomas fikk kjøpt en plass i 1965 for $7,5 millioner. Thomas solgte senere sin andel til Robbie.[9] Om sommeren 1966 hadde Dolphins en treningsleir i St. Pete Beach, og vanlige treninger ved Boca Ciega High School i Gulfport i Florida.[10]
Dolphins var dårligst i ligaen i de første fire sesongene, med et sammenlagtresultat på 15–39–2 under hovedtrener George Wilson, før Don Shula tok over i 1970. Shula hadde jobbet under Paul Brown og hadde blitt hentet fra Baltimore Colts etter et tap mot AFLs New York Jets to år tidligere. Shula fikk sin første trenerstilling fra daværende hovedtrener for Detroit George Wilson, som ansatte ham som defensive coordinator. I 1970 ble AFL og NFL slått sammen og Dolphins ble plassert i AFC East-divisjonen i NFLs nye American Football Conference.
Gjennom resten av det 20. århundre vokste Dolphins frem som et av de sterkeste lagene i NFL, gode på løp og med et solid forsvar. Mellom 1970 og 1999 hadde laget kun to tapende sesonger. Lagets beste periode var på 1970-tallet, da de fullførte den første perfekte sesongen i ligaens historie ved å avslutte seriespillet 14–0 i 1974 og med seier i Super Bowl samme år. Det var den første av to Super Bowl-seiere på rad, og tre turer til Super Bowl på rad. Laget hadde også noe suksess på 1980- og 1990-tallet. De nådde Super Bowl to ganger på begynnelsen av 1980-tallet, men tapte begge ganger. Fremtidig Hall of Famer, quarterback Dan Marino, skulle også sette sitt preg på ligaen i samme periode. Han endte opp med å sette flere pasningsrekoder i ligaen, hvorav flere ikke ble slått før på slutten av 2000-tallet. Etter å ha slått divisjonsrivalene Buffalo Bills i hver eneste kamp på 1970-tallet vokste det eventuelt frem en mer kompetitiv rivalisering på 1980- og 1990-tallet, hvor de to ligaene ofte spilte for dominans i AFC mens Jim Kelly tok over som quarterback for Bills. Dolphins hadde også en kompetitiv rivalisering med New York Jets gjennom store deler av lagets historie.
Etter at Marino og Shula pensjonerte seg samtidig som Tom Brady og New England Patriots begynte å dominere, opplevde Dolphins kraftige nedgangstider på 2000- og 2010-tallet, en periode hvor lagets nivå ble sett på som middelmådig.[11][12][13] De har kun nådd sluttspillet fire ganger siden Marino trakk seg, og har ikke klart å finne en stabil quarterback. Lagets dårligste sesongresultat kom i 2007 da de avsluttet seriespillet 1–15. De kom tilbake allerede året etter da de ble det første laget til å vinne divisjonen og nå sluttspillet etter å ha avsluttet fjoråret på sisteplass i ligaen. Samme sesong tok de en overraskende seier over New England Patriots i en bortekamp i uke 3 takket være Wildcat-angrepet, som også var Patriots’ første nederlag i seriespill siden 10. desember 2006, da det også var Dolphins som slo dem. Suksessen i 2008 var derimot ikke langvarig; per 2022 er dette fremdeles siste gang Miami vant divisjonstittelen.[14] Dolphins har allikevel klart å holde seg kompetitive mot Patriots til tross for dårlige resultater, med seiere i blant annet 2004, 2008, 2014, 2018, og 2019. Frem til 2020 var de også det siste laget i AFC East til å vinne divisjonstittelen utenom Patriots.
Mesterskap
redigerSuper Bowls
redigerSesong | Hovedtrener | Super Bowl | Sted | Motstander | Resultat | Sesongresultat |
---|---|---|---|---|---|---|
1972 | Don Shula | VII | L.A. Memorial Coliseum (Los Angeles) | Washington Redskins | 14–7 | 17–0 |
1973 | VIII | Rice Stadium (Houston) | Minnesota Vikings | 24–7 | 15–2 | |
Super Bowls totalt: | 2 |
AFC Championships
redigerSesong | Hovedtrener | Sted | Motstander | Resultat | Sesongresultat | |
---|---|---|---|---|---|---|
1971 | Don Shula | Orange Bowl (Miami) | Baltimore Colts | 21–0 | 12–4–1 | |
1972 | Three Rivers Stadium (Pittsburgh) | Pittsburgh Steelers | 21–17 | 17–0 | ||
1973 | Orange Bowl (Miami) | Oakland Raiders | 27–10 | 15–2 | ||
1982 | New York Jets | 14–0 | 10–3 | |||
1984 | Pittsburgh Steelers | 45–28 | 16–3 | |||
AFC Championships totalt: | 5 |
Rivaler
redigerDivisjon
redigerNew England Patriots
redigerDolphins dominerte over New England Patriots på 70- og 90-tallet, men det var noen merkbare øyeblikk også, inkludert kampen nå kjent som Snowplow Game. Etter at Tom Brady og Bill Belichick tok over har Patriots dominert så godt som hele AFC, især AFC East. Miami var en liten utfordring mot Patriots på 2000-tallet, da de vant flere kamper mot dem enn både Bills og Jets. En merkbar seier over New England er Miracle in Miami, som involverte konkluderte i en dramatisk touchdown i det siste minuttet av spilletid.[15]
Rivaliseringen blusset opp i 2005 da Nick Saban, Bill Belichicks defensive coordinator da han var med Browns, ble ansatt som Miamis nye hovedtrener, og da Saban nesten signerte Drew Brees, samt i 2008 da de to lagene kjempet for divisjonstittelen i AFC East. Miami og New England er de eneste to lagene som har gått ubeseiret i seriespillet, Dolphins i 1972 og Patriots i 2007, siden sammenslåingen av AFL og NFL.
Buffalo Bills
redigerDolphins og Buffalo Bills har lenge hatt en rivalisering, da det er store forskjeller mellom byene Miamo og Buffalo, især i forhold til klima og kultur. På 70-tallet dominerte Dolphins og vant alle de 20 kampene som ble spilt mot Bills gjennom tiåret. Dette endret seg på 80- og 90-tallet da Jim Kelly tok over som Bills quarterback. Selv om begge lagene spilte bra i perioden var det Bills som kom ut på toppen, og slo Dolphin alle fire gangene de møttes i sluttspillet på 90-tallet. Det var først etter at Kelly gikk av med pensjon at Dolphins vant i sluttspillet. Da Tom Brady og Patriots begynte å dominere på 2000-tallet, i kombinasjon med at både Kelly for Bills og Dan Marino fra Dolphins pensjonerte seg, har feiden mellom de to lagene blitt mindre viktig. Noen tidligere Dolphins-spillere har gått til Bills, inkludert Dan Carpenter, Chris Hogan, og Charles Clay.
Rivaliseringen vokste frem igjen på 2020-tallet, etter at lagene draftet Tua Tagovailoa og Josh Allen. Josh Allen er 9–2 mot Dolphins, men Tagovailoa ledet Dolphins til lagets første seier over Bills på åtte kamper i 2022, og til tross for at Dolphins tapte de to andre møtene det året var det knappe seiere for Bills, inkludert i sluttspillkampen.
New York Jets
redigerNew York Jets er kanskje Miamis bitreste rivaler. I likhet med rivaliseringen med Bills er dette motivert av forskjeller mellom de to byene, men ulikt rivaliseringen med Bills har dette vært noe mer konsistent gjennom årene. Noen merkbare øyeblikk inkluderer Dan Marinos fake spike, da Vinny Testaverde ledet Jets til et comeback i en kamp senere kjent som Monday Night Miracle, og da tidligere quarterback for Jets Chad Pennington skrev kontrakt med Dolphins og ledet laget til en divisjonstittel. De to lagene spilte også i AFC Championship i 1982, da Miami vant og gikk videre til å møte Washington Redskins i Super Bowl XVII.
Conference
redigerJacksonville Jaguars
redigerDolphins har en geografisk rival i Jacksonville Jaguars, det eneste andre AFC-laget i Florida.[16] De to lagene møttes under en Monday Night Football-kamp i 1998.[17] Begge lagene møttes senere i divisjonsrunden i 1999 i det som endte opp med å bli quarterback Dan Marinos siste kamp. Jacksonvilles var klare favoritter før kampen etter en 9–7 sesong for Miami Dolphins og siste seed i sluttspillet, hvor Jacksonville endte sesongen 14–2 under Pro Bowl quarterback Mark Brunell; Jaguars vant kampen 62–7.[18] Jaguars sikret også en overraskende seier i 2021, en særs svak sesong for laget under den kontroversielle hovedtreneren Urban Meyer, da de sikret en comebackseier over Dolphins i London i uke 6.[19] Sammenlagt er stillingen 5–5, mens Jacksonville leder 1–0 i sluttspillet.
Indianapolis Colts
redigerDa Baltimore Colts ble med i AFC East etter sammenslåingen av AFL og NFL startet de en opphetet feide med Dolphins, etter en kontrovers som involverte ansettelsen av tidligere hovedtrener for Colts Don Shula tvingte Miami til å gi opp sitt draft pick i første runde. Dolphins og Colts møttes flere ganger i AFC-sluttspillet på 70-tallet, inkludert i AFC Championship-kampen som ledet opp til Super Bowl VI hvor Dolphins tapte mot Dallas Cowboys. Rivaliseringen roet seg ned på 80-tallet da Colts slet og flyttet til Indianapolis, men ble intenst igjen på slutten av 90-tallet frem til Colts ble flyttet til AFC South da NFL omorganiserte divisjonene i 2002.[20]
Interconference
redigerTampa Bay Buccaneers
redigerSiden Tampa Bay Buccaneers ble stiftet i 1976 har Dolphins og Buccaneers vært statsrivaler, da de var de eneste lagene i Florida frem til Jacksonville Jaguars ble med i NFL i 1995.
Historiske
redigerDolphins har også historiske rivaliseringer med andre lag i AFC, som Las Vegas Raiders, Los Angeles Chargers og Pittsburgh Steelers fra at lagene møttes ofte i sluttspillet i Don Shula-perioden.[20]
Fasiliteter
redigerStadioner
redigerDolphins spilte til å begynne med alle sine hjemmekamper i Miami Orange Bowl. De flyttet til Joe Robbie Stadium etter 1986-sesongen. Mellom 1993 og 2011 delte Dolphins stadionet med Major Leagu Baseball-laget Florida Marlins. Siden 1996 har stadionet hatt flere forskjellige navn, inkludert Pro Player Stadium, Dolphins Stadiu, LandShark Stadium, Sun Life Stadium, New Miami Stadium, og har siden august 2016 gått under navnet Hard Rock Stadium. Lagets fasiliteter befinner seg i Miami Gardens omtrent 15 miles nord for Miami. Dolphins deler Hard Rock Stadium med NCAA-laget Miami Hurricanse. Dolphins brukte over to år og $400 millioner på å renovere Hard Rock Stadium, hvor de bl.a. erstattet alle setene og flyttet de nederste setene nærmere banen. Omtrent 10 000 seter ble fjernet. Laget spilte sin første kamp på den renoverte banen i 2015.[21]
Trening
redigerDolphins' første treningsleir i 1966 ble avholdt på St. Pete Beach. På slutten av 1960-tallet ble leiren avholdt på Saint Andrew's School i Boca Raton. Mellom 1970 og 1993 avholdt Dolphins sine treningsleirer i Miami Gardens på Biscayne College, som senere skiftet navn til St. Thomas University.
I 1993 ble Miami Dolphins Training Facility åpnet på Nova Southeastern University i Davie, Florida. I 2006 fikk de installert et tak som gjorde det mulig for laget å trene til tross for dårlig vær, noe som er relativt vanlig i løpet av sommeren.[22]
Logoer og uniformer
redigerHoppende delfin (1966–2012)
redigerFra Dolphins ble stiftet og frem til 2012 var det ingen store endringer til logoen eller uniformene. Fargene var til å begynne med aqua og coral, og den original logoen var omrisset av en sol med en hoppende delfin med en fotballhjem markert med bokstaven M. Ved debuten i 1966 var delfinens hode nær midten av solen, i 1967 ble delfinen flyttet til midten av solen, men designet gikk tilbake til originalen mellom 1968 og 1973. I 1974 ble logoen gjort litt mindre og delfinen plassert i midten. Uniformene hadde hvite bukser med striper i aqua og coral, sammen med enten hvite eller aqua-fargede skjorter. På de hvite skjortene var nummerene i aqua og navnene hadde en ytterlinje i coral, med striper i begge farger på ermene. Disse uniformene ble brukt som hoveduniformene på bortekamper og hjemmekamper som ble spilt på dagtid på grunn av varmen i sørlige Florida. Laget hadde også aqua-fargede skjorter som i hovedsak ble brukt på kveldskamper på hjemmebane og i bortekamper hvor motstandrene hadde hvite uniformer. Denne uniformen hadde hvite nummer og navn med en ytterlinje i coral, med striper i coral og hvitt på ermene.
Logoen fikk en oppdatering i 1997 da solen ble forenklet og delfinen ble mørkere og fikk et mer seriøst ansiktsuttrykk.[23] Uniformene ble stort sett ikke endre, med unntak av at skrifttypen på nummerene ble endret og de fikk en marineblå skygge.
En sjelden gang har oransje skjorter blitt tatt i bruk. Disse er like de aqua-fargete uniformene men fargene er reversert. De ble først tatt i bruk en søndag i 2003 mot Washington Redskins. I 2004 ble uniformen brukt igjen under en Monday Night Football-kamp mot New England Patriots. På grunn av uniformenes farger har kampen blitt kjent som "The Night That Courage Wore Orange".[24] Uniformen ble også brukt i en mandagskamp i 2009 mot New York Jets. Det første tapet i de oransje uniformene kom en søndagskveld i 2010 mot Jets, og de ble ikke tatt i bruk igjen før en torsdagskveld i 2016 i et nederlag mot Cincinnati, selv om uniformen da inkluderte oransje bukser som en del av NFL Color Rush.
I 2009 byttet Dolphins til sorte sko for første gang siden det tidlige 70-tallet, men gikk i 2011 tilbake til hvite sko.
Den siste kampen med gammelt design på logo og uniformer var den siste i 2012-sesongen, hvor Dolphins tapte 28-0 mot New England Patriots. Laget brukte de hvite skjortene i kampen.
Ny logo (2013–nå)
redigerEn ny logo og nye uniformer ble offentliggjort like før NFLs draft i 2013.[25][26][27] Den nye logoen hadde et nytt design på delfinen som nå svømmer foran en oransje sol. Delfinen er mer artistisk, bruker ikke en hjelm, og er en silhuett i aqua og marineblå.
Marineblå ble tatt i bruk som en hovedfarge for første gang, og oransje ble tatt mindre i bruk. Uniformene hadde både hvite bukser og aqua bukser, med like farger på skjortene. Dolphins fortsatte å brukte hvitt på hjemmebane, mens aqua i hovedsak ble tatt i bruk for kamper i beste sendetid. De hvite skjortene har nummer og navn i aqua med en unik skrifttype. Nummerene har oransje og marineblå ytterlinjer, mens navnene kun har marineblåe ytterlinjer. Aqua-skjortene har hvite nummer med orange og aqua-fargede ytterlinjer, og hvite navn med aqua-fargede ytterlinjer. Hjelmene er hvite med hvite ansiktsmasker, samme som før det nye designet, men marineblå brukes nå i stripen sammen med aqua og en mindre oransje stripe. Begge skjortene har "Dolphins" skrevet over nummerene, i lagets nye skrifttype. Buksene er enten aqua eller hvite, og har kun lagnavnet på seg.[28]
I 2018 gjorde laget mindre endringer på logoen og uniformene: De oransje og aqua fargene ble endret noe og marineblå ble fjernet fra draktene, men ikke fra logoen.[29]
Throwback-uniformer
redigerI 2015 brukte Dolphins aqua-uniformene fra 70-tallet i et par kamper. Fire år senere brukte de en hvit versjon av uniformene fra samme periode som en sekundær alternativ uniform. Aqua-uniformene ble brukt under Miracle in Miami-kampen i 2018 mot Patriots.
Color Rush-uniformer
redigerDen 26. september 2016 debuterte Dolphins lagets nye, helt oransje Color Rush-uniformer under en Thursday Night Football-kamp mot Cincinnati Bengals. Det var første gang siden 2010 at Dolphins brukte oransje uniformer. Uniformen ble brukt kun i den ene kampen før Dolphins droppet den. I senere år har de brukt lignende uniformer som er helt aqua-blå eller helt hvite etterhvert som NFL har lettet på reglene for uniformer.
Kultur
redigerKampsang
redigerSangen ble skrevet og komponert av Lee Ofman. Ofman presenterte sangen til Dolphins før 1972-sesongen fordi han ville at musikken skulle inspirere favorittlaget hans. Kampsangen ble snart en lykketalisman for Dolphins, som gikk gjennom hele sesongen ubeseiret frem til og inkludert Super Bowl VIII. Etter at laget vant Supert Bowl igjen neste år fikk sangen sikret sin plass blant tilhengere og spillere. Dolphins offentliggjorde en ny kampsang produsert av T-Pain og Jimmy Buffett med Pitbull 7. august 2009, i forkant av NFL-sesongen i 2009. Sangen ble brukt i den første hjemmekampen for lagets sesongoppkjøring mot Jacksonville Jaguar 17. august 2009, men ble ikke tatt i bruk igjen etter å ha blitt negativt mottatt av tilskuerene. Laget spilte Buffets «Fins» etter scoringer gjennom seriespill i 2009 istedenfor det tradisjonelle kampsangen.
Cheerleadere
redigerUtdypende artikkel: Miami Dolphins Cheerleaders
Lagets cheerleadere er kjent som The Miami Dolphins Cheerleaders.[30] Selskapet debuterte under navnet Dolphins Starbrites, en referanse til sponsoren Starbrite Car Polish, i 1978. Gruppens første koreograf var June Taylor, som ledet gruppen frem til hun pensjonerte seg i 1990.
Special Teams/Frivilligprogram
redigerI april 2010 stiftet Dolphins det første frivilligprogrammet i NFL. Special Teams er en frivillig organisasjon som hjelpe lokalsamfunnet i samarbeid med personalet i Dolphins, samt spillere og tidligere spillere. Deres oppdrag er å hjelpe samfunn og familier som trenger det, samarbeide med organisasjoner med veldedige formål, hjelpe til under Miami Dolphins Foundation sine arrangementer, og støtte lokalsamfunnet i krisetider. Programet ledes av Leslie Nixon og Sergio Xiques. Siden det ble startet opp har det støttet med over 250 000 timer arbeid i sørlige Florida.[31]
Maskotter
redigerT.D.
redigerUtdypende artikkel: T. D.
("The Dolphin") Fredag 18. april 1997 ble lagets første offisielle maskot introdusert. Den syv fot høye maskoten debuterte 19. april i Pro Player Stadium under lagets draft-fest. Laget avholdt en navnekonkurranse som fikk inn over 13 000 stemmer og dekket alle 50 statene samt 22 land. 529 forskjellige navn ble foreslått, og vinneren ble annonsert under det årlige Dolphins Award Banquet 4. juni 1997.
Dolfan Denny
redigerDenny Sym heiet på Miami Dolphins i 33 år og ledet tilskuerene i kampsang i sin glittrende coral- og aqua-hatt, fra Dolphins sin første kamp i 1966 til 2000. Sym døde 18. mars 2007, 72 år gammel.[32]
Flipper
redigerUtdypende artikkel: Flipper (maskot)
Fra 1966 til 1968 samt tidvis på 70-tallet hadde laget en levende delfin i en vanntank i den åpne (østlige) enden av Orange Bowl. Han hoppet i tanken for å feire touchdowns og field goal. Tanken som ble satt opp på 70-tallet var produsert av Evan Bush og vedlikeholdt mellom kampene av Evan Bush og Dene Whitaker. Flipper ble fjernet fra Orange Bowl etter 1968, og igjen på 70-tallet på grunn av stress.
Radio og TV
redigerI august 2010 lanserte laget sitt eget regionale TV-nettverk. Dolphins Television Network består av 10 TV-stasjoner i sørlige Florida som inngikk en avtale om å sende programmer produsert av laget.[33] sesongoppkjøringskamper blir sendt på TV gjennom WFOR i Miami-Dade og Broward-fylkene, med Bob Griese, tidligere QB og medlem av Pro Football Hall of Fame, og Nat Moore, tidligere WR for Dolphins, som ekspertkommentatorer. Radiosendingen ledes av Jimmy Cefalo som hovedkommentator og Joe Rose som ekspertkommentator i sesongoppkjøringskamper, og Griese i seriespillkamper.[34] Griese erstattet Jim Mandich som hadde vært ekspertkommentator over lengre tid. Mandich tapte kampen mot kreften i 2011. Radiodekning tilbys per 2023 av WINZ (940 AM) og WBGG-FM 105.9. Kamper sendes også på spansk på WNMA-AM 1210 med Raúl Striker Jr. som hovedkommentator og Joaquin Duro som ekspertkommentator.
Både sesongoppkjørings- og seriespillkamper sendes på WFOR gjennom CBS. Dersom laget spiller hjemme mot et lag i en annen conference på torsdagskvelder blir kampene sendt på WSVN, som eies av Fox. På søndagskvelder blir kampene sent på WTVJ, som eies av NBC.
Sesongrekorder
redigerUtdypende artikkel: Liste over Miami Dolphins’ sesonger
Rekorder
redigerDolphins-rekorder | |||
---|---|---|---|
Kategori | Spiller | Rekord | År spilt for Dolphins |
Passing[35] | Dan Marino | 61 361 passing yards | 1983–1999 |
Rushing[36] | Larry Csonka | 6 737 rushing yards | 1968–1979 |
Receiving[37] | Mark Duper | 8 869 receiving yards | 1982–1992 |
Scoring[38] | Olindo Mare | 1 048 poeng | 1997–2006 |
Coaching-seiere[39] | Don Shula | 257 seiere | 1970–1995 |
Spillere
redigerSpillerstall
redigerPro Football Hall of Fame
redigerDolphins har 10 spillere og én trener innlemmet i Pro Football Hall of Fame, som har tilbrakt mesteparten av eller hele karrieren i Miami Dolphins, eller på andre måter gitt mye for laget. Tre andre spillere og tre støttespillere som er innlemmet i æresgalleriet har bare brukt en "mindre del" av karrieren sin med Dolphins og er i hovedsak innlemmet for arbeid med andre lag.
Innlemmet for sin tid med Miami Dolphins |
Trøyenummer pensjonert |
Miami Dolphins Hall of Famers | |||||
---|---|---|---|---|---|
Spillere | |||||
Nr. | Navn | Posisjon | Sesong(er) | Innlemmet | |
42 | Paul Warfield | WR | 1970–1974 | 1983 | |
39 | Larry Csonka | FB | 1968–1974, 1979 | 1987 | |
62 | Jim Langer | C | 1970–1979 | 1987 | |
12 | Bob Griese | QB | 1967–1980 | 1990 | |
66 | Larry Little | G | 1969–1980 | 1993 | |
57 | Dwight Stephenson | C | 1980–1987 | 1998 | |
85 | Nick Buoniconti | LB | 1969–1974, 1976 | 2001 | |
13 | Dan Marino | QB | 1983–1999 | 2005 | |
34 | Thurman Thomas | RB | 2000 | 2007 | |
88 | Cris Carter | WR | 2002 | 2013 | |
55 | Junior Seau | LB | 2003–2005 | 2015 | |
99 | Jason Taylor | DE | 1997–2007, 2009, 2011 | 2017 | |
54 | Zach Thomas | LB | 1996–2007 | 2023 | |
Trenere og ansatte | |||||
Navn | Posisjon | Sesong(er) | Innlemmet | ||
Don Shula Hovedtrener | 1970–1995 | 1997 | |||
Bobby Beathard Director of player personnel | 1972–1977 | 2018 | |||
Bill Parcells Executive VP of football operations | 2008–2010 | 2013 | |||
Jimmy Johnson | Hovedtrener | 1996–1999 | 2020 | ||
George Young | Director of personnel and pro scouting | 1975–1978 | 2020 |
Pensjonerte numre
redigerMiami Dolphins har pensjonert tre numre:
- Nr. 12 for Bob Griese, som ble pensjonert under en Monday Night Football-sending i 1985.
- Nr. 13 for Dan Marino, som ble pensjonert 17. september 2000 under pause i en kamp mot Ravens på Sunday Night Football.
- Nr. 39 for Larry Csonka, som ble pensjonert 9. desember 2002 (30-årsdagen for Miamis ubeseirede sesong i 1972) under pausen i en kamp mot Bears på Monday Night Football.
Miami Dolphins pensjonerte numre
| ||
Bob Griese QB 1967–1980 Purdue |
Dan Marino QB 1983–1999 Pittsburgh |
Larry Csonka FB 1968-1974, 1979 Syracuse |
Dolphins har andre nummer som ikke har blitt gitt til noen spillere, eller ikke tas i bruk ofte:[40]
- No. 54 for Zach Thomas
- No. 99 for Jason Taylor
Individuelle priser gitt til Dolphins-spillere
redigerFet skrift viser spillere som er i Pro Football Hall of Fame.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Spillere valgt til NFL All-Decade og NFL 100 All-Time Teams
redigerFølgende er spillere og trenere fra Miami Dolphins som har blitt valgt til et "All-Decade Team" (tiårslag) eller NFL 100 All-Time Team av Pro Football Hall of Fames utvalgskomité.
Fet skrift viser spillere som er i Pro Football Hall of Fame.
|
|
|
|
|
|
|
|
Spillere valgt til Pro Bowl
redigerFlere tidligere og nåværende spillere på Miami Dolphins har representert laget i Pro Bowl. Listen under viser alle nåværende og tidligere spillere fra Miami Dolphins som har blitt valgt ut til å delta i minst tre Pro Bowls.
Innlemmet i Pro Football Hall of Fame |
Miami Dolphins-spillere i Pro Bowl | ||||
Antall | Spiller | Posisjon | Sesonger | År i Pro Bowl |
---|---|---|---|---|
9 | Dan Marino | QB | 1983–1999 | 1983–1987, 1991–1992, 1994–1995 |
8 | Bob Griese | QB | 1967–1980 | 1967–1968, 1970–1971, 1973–1974, 1977–1978 |
7 | Zach Thomas | LB | 1996–2007 | 1999–2003, 2005–2006 |
7 | Richmond Webb | OT | 1990–2000 | 1990–1996 |
6 | Bob Kuechenberg | G | 1970–1984 | 1974–1975, 1977–1978, 1982–1983 |
6 | Jim Langer | C | 1970–1979 | 1973–1978 |
6 | Jason Taylor | DE | 1997–2007, 2009, 2011 | 2000, 2002, 2004–2007 |
5 | Bob Baumhower | DT | 1977–1986 | 1979, 1981–1984 |
5 | Mark Clayton | WR | 1983–1992 | 1984–1986, 1988, 1991 |
5 | Larry Csonka | FB | 1968–1974, 1979 | 1970–1974 |
5 | Larry Little | G | 1969–1980 | 1969, 1971–1974 |
5 | John Offerdahl | LB | 1986–1993 | 1986–1990 |
5 | Jake Scott | S | 1970–1975 | 1971–1975 |
5 | Bill Stanfill | DE | 1969–1976 | 1969, 1971–1974 |
5 | Dwight Stephenson | C | 1980–1987 | 1983–1987 |
5 | Cameron Wake | DE | 2009–2018 | 2010, 2012–2014, 2016 |
5 | Paul Warfield | WR | 1970–1974 | 1970–1974 |
4 | Xavien Howard | CB | 2016–2023 | 2018, 2020–2022 |
4 | Jake Long | OT | 2008–2012 | 2008–2011 |
4 | Sam Madison | CB | 1997–2005 | 1999–2002 |
4 | Ed Newman | DE | 1973–1984 | 1981–1984 |
3 | Dick Anderson | S | 1968-1977 | 1971–1973 |
3 | Nick Buoniconti | LB | 1969–1974, 1976 | 1969, 1972–1973 |
3 | Bryan Cox | LB | 1991–1995 | 1992, 1994–1995 |
3 | Mark Duper | WR | 1982–1992 | 1983–1984, 1986 |
3 | Brent Grimes | CB | 2013–2015 | 2013–2015 |
3 | Jarvis Landry | WR | 2014–2017 | 2015–2017 |
3 | Brock Marion | S | 1998–2003 | 2000, 2002–2003 |
3 | Mercury Morris | RB | 1969–1975 | 1971–1973 |
3 | Mike Pouncey | WR | 2011–2017 | 2013–2015 |
3 | Keith Sims | G | 1990–1997 | 1993–1995 |
3 | Patrick Surtain | CB | 1998–2004 | 2002–2004 |
Miami Dolphins 50 Greatest Players
redigerFor å feire lagets 50. sesong i NFL annonserte Dolphins i 2015 resultatene fra en avstemning fra mediene i Sør-Florida og lagets tilhengere over de 50 beste spillerne i lagets historie. Resultatene ble annonsert under halftime under en Monday Night Football-kamp mellom Dolphins og Giants. Listen under viser de 50 spillerne etter posisjon. Fet tekst indikerer at spilleren også er innlemmet i Pro Football Hall of Fame.[41]
Angrep:
- QB Bob Griese, Dan Marino, Earl Morrall
- HB Jim Kiick, Mercury Morris, Tony Nathan, Ricky Williams
- FB Larry Csonka
- WR Mark Clayton, Mark Duper, O.J. McDuffie, Nat Moore, Paul Warfield
- TE Bruce Hardy, Keith Jackson, Jim Mandich
- C Jim Langer, Mike Pouncey, Dwight Stephenson
- G Bob Kuechenberg, Larry Little, Ed Newman, Keith Sims
- T Norm Evans, Richmond Webb
Forsvar:
- DT Bob Baumhower, Tim Bowens, Manny Fernandez
- DE Doug Betters, Vern Den Herder, Bill Stanfill, Jason Taylor, Cameron Wake
- LB Kim Bokamper, Bob Brudzinski, Nick Buoniconti, Bryan Cox, A.J. Duhe, John Offerdahl, Zach Thomas
- CB Brent Grimes, Sam Madison, Patrick Surtain
- S Dick Anderson, Glenn Blackwood, Louis Oliver, Jake Scott
Special Teams:
- K Garo Yepremian
- P Reggie Roby
- ST Jim Jensen
Miami Dolphins Ring of Honor/Honor Roll
redigerMiami Dolphins Ring of Honor, tidligere Honor Roll, er en ring rundt det andre nivået i Hard Rock Stadium som hedrer tidligere spillere, trenere, eiere og støttespillere som har satt sitt preg på lagets historie. De hedres med en plakat som vender mot det øvre nivået i Hard Rock Stadium. Istedenfor et trøyenummer har Shula nummeret 347 som representerer antallet seiere han hadde som trener i NFL, hvorav 274 av dem var som Dolphins' hovedtrener.
I 1992, da laget feiret 20 år siden de hadde en perfekt sesong, ble Miamis «1972 Undefeated Team» innlemmet i Honor Rollen. 20 år senere ble tidligere defensive coordinator Bill Arnsparger innlemmet, og hans plakat tok da plassen for «1972 Undefeated Team». En oppdatert plakat med «1972 Perfect Season Team 17–0» ble hengt opp i et av hjørnene av Hard Rock Stadium, med plakater for Super Bowl VII og Super Bowl VIII på hver side.
Innlemmet i Pro Football Hall of Fame |
Trøyenummer pensjonert |
Per 2024 er følgende innlemmet
Miami Dolphins Honor Roll | ||||
---|---|---|---|---|
Nr. | Navn | Posisjon(er) | År med laget | Innlemmet |
— | Joe Robbie | Eier / Grunnlegger | 1966–1989 | 1990 |
39 | Larry Csonka | FB | 1968–1974, 1979 | |
12 | Bob Griese | QB | 1967–1980 | |
62 | Jim Langer | C | 1970–1979 | |
42 | Paul Warfield | WR | 1970–1974 | |
85 | Nick Buoniconti | LB | 1969–1974, 1976 | 1991 |
1972 Undefeated Team | 1992 | |||
66 | Larry Little | G | 1969–1980 | 1993 |
57 | Dwight Stephenson | C | 1980–1987 | 1994 |
67 | Bob Kuechenberg | G | 1970–1984 | 1995 |
347 | Don Shula | Hovedtrener | 1970–1995 | 1996 |
89 | Nat Moore | WR | 1974–1986 | 1999 |
13 | Dan Marino | QB | 1983–1999 | 2000 |
83 | Mark Clayton | WR | 1983–1992 | 2003 |
85 | Mark Duper | WR | 1982–1992 | |
40 | Dick Anderson | S | 1968–1977 | 2006 |
78 | Richmond Webb | OT | 1990–2000 | |
73 | Bob Baumhower | DT | 1977–1986 | 2008 |
75 | Doug Betters | DE | 1978–1987 | |
13 | Jake Scott | S | 1970–1975 | 2010 |
84 | Bill Stanfill | DE | 1969–1976 | |
88 | Jim Mandich | TE / Radiokommentator | 1970–1977 / 1992–2004, 2007–2010 | 2011 |
— | Bill Arnsparger | Defensive coordinator | 1970–1973 1976–1983 |
2012 |
Laget fra Super Bowl VII 1972 Perfect Season Team 17–0 Laget fra Super Bowl VIII |
OPPDATERT innlemmelse fra 1972 | |||
99 | Jason Taylor | DE | 1997–2007, 2009, 2011 | |
54 | Zach Thomas | LB | 1996–2007 | |
56 | John Offerdahl | LB | 1986–1993 | 2013 |
75 | Manny Fernandez | DT | 1968–1975 | 2014 |
95 | Tim Bowens | DT | 1994–2004 | 2024 |
Joe Robbie Alumni Plaza «Walk of Fame»
redigerJoe Robbie Alumni Plaza Walk of Fame ble først etablert i 2011 for å anerkjenne de beste spillerne fra Miami Dolphins, inkludert de som er innlemmet i Pro Football Hall of Fame, Honor Roll samt andre spillere som ikke har fått samme nivå av anerkjennelse samt samfunnsledere som har kommet fra organisasjonen. «Walk of Famen» ligger på nordsiden av Hard Rock Stadium med en bronsestatue av Joe Robbie, den originale grunnleggeren og eieren av Miami Dolphins fra 1966 til 1989. Fet skrift indikerer de som også er innlemmet i Pro Football Hall of Fame.
Per 2018 er følgende innlemmet:
- Class of 2011: Nick Buoniconti, Larry Csonka, Bob Griese, Jim Langer, Larry Little, Joe Robbie, Dan Marino, Don Shula, Dwight Stephenson, Paul Warfield
- Class of 2012: Tim Bowens, A.J. Duhe, Manny Fernandez, Nat Moore, Earl Morrall, Don Strock
- Class of 2013: Kim Bokamper, Mercury Morris, O.J. McDuffie, Keith Sims
- Class of 2014: Jeff Cross, Sam Madison, Tony Nathan, Ed Newman
- Ingen ble innlemmet mellom 2015 og 2017 på grunn av konstruksjonsarbeid
- Class of 2018: Dick Anderson, Mark Clayton, Mark Duper, Jon Giesler, John Offerdahl, Jason Taylor
Draft picks i første runde
redigerUtdypende artikkel: Liste over Miami Dolphins' draft picks i første runde
Personale
redigerHovedtrenere
redigerUtdypende artikkel: Liste over hovedtrenere for Miami Dolphins
Nåværende personale
rediger
|
|
Referanser
rediger- ^ «Miami Dolphins Uniforms: Historically Modern». MiamiDolphins.com (på engelsk). NFL Enterprises. 19. april 2018. Besøkt 8. mai 2019.
- ^ «Miami Dolphins Logo History» (PDF). 2023 Miami Dolphins Media Guide (på engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 5. mars 2024.
- ^ «Miami Dolphins Team Capsule» (PDF). 2022 Official National Football League Record and Fact Book (på engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 5. mars 2024.
- ^ «Miami Dolphins Team Facts». ProFootballHOF.com (på engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 25. februar 2019.
- ^ «The Best Nickname in Every Team's NFL History». Bleacher Report (på engelsk). 27. juli 2013. Besøkt 8. september 2023.
- ^ «Miami Dolphins». Sports Ecyclopedia (på engelsk). Besøkt 8. september 2023.
- ^ Wolfe, Cameron (25. august 2022). «1972 Miami Dolphins: The inside story of the only perfect season in NFL history». NFL.com (på engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 5. mars 2024. «The Dolphins began the season 4-0, with three relatively easy wins and a big scare against the Minnesota Vikings in Week 3. Miami was led by the three-headed rushing attack of Csonka, Morris and Kiick, as well as its "No-Name Defense," which was so called because of a lack of superstars.»
- ^ «Dolphins Front Office». MiamiDolphins.com (på engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 17. november 2022.
- ^ «Football League Trying Dixie Expansion». The Nevada Daily Mail (på engelsk). Associated Press. 21. juli 1965. s. 10. Besøkt 26. februar 2019.
- ^ Armistead, Tom (4. august 1966). «On the Departing Dolphins: Observations and Conclusions». Evening Independent.
- ^ Salguero, Armando (30. oktober 2018). «One way for Miami Dolphins to escape mediocrity: Trade these players if possible». Miami Herald (på engelsk). Besøkt 27. august 2022.
- ^ Beguiristain, Joseph (20. oktober 2011). «The 5 Moves That Put the Miami Dolphins into Mediocrity». Bleacher Report (på engelsk). Besøkt 27. august 2022.
- ^ Barnwell, Bill (19. august 2015). «The Dolphins' Mission of Mediocrity». Grantland (på engelsk). Besøkt 27. august 2022.
- ^ Robeson, Andrew. «Bill Parcells: Why The Dolphins' 2008 Season Was Possible». Bleacher Report (på engelsk). Besøkt 27. august 2022.
- ^ «Miracle in Miami: Dolphins Stun Patriots with Last-Second Touchdown» (på engelsk). Boston: WBZ-TV. 9. desember 2018. Besøkt 3. mars 2019.
- ^ Rosen, Eli (22. september 2020). «Jaguars, Dolphins face off in All-Florida Matchup on Thursday Night Football». WRUF.com (på engelsk). Besøkt 12. september 2023.
- ^ Frenette, Gene (24. september 2020). «Gene Frenette: Jaguars-Dolphins first 1998 meeting was electric, riveting to end». Jacksonville.com (på engelsk). Besøkt 12. september 2023.
- ^ «Jaguars blow out Dolphins 62-7 in Dan Marino's final game». Jaguars.com (på engelsk). Besøkt 12. september 2023.
- ^ Collins, Ben (17. oktober 2021). «NFL London: Jacksonville Jaguars beat Miami Dolphins 23-20 in thriller». BBC (på engelsk). Besøkt 12. september 2023.
- ^ a b Galicia, Thomas (22. juli 2010). «Who Are the Miami Dolphins' Biggest Non-AFC East Rivals?» (på engelsk). Bleacher Report. Besøkt 26. februar 2019.
- ^ Sutta, David (10. august 2015). «Fans Excited About $425 Million Renovation To Sun Life Stadium». CBS Miami (på engelsk). CBS. Besøkt 26. februar 2019.
- ^ «Miami Dolphins - NFL Football Training Facility» (på engelsk). ASATI. Arkivert fra originalen 3. november 2007. Besøkt 26. februar 2019.
- ^ «Historical Highlights» (på engelsk). Miami Dolphins. 3. juni 2002. Arkivert fra originalen 4. juni 2002. Besøkt 26. februar 2019.
- ^ rebellionmx (12. oktober 2009). The Night Courage Wore Orange. Dec. 20, 2004. (YouTube) (på engelsk). Besøkt 26. februar 2019.
- ^ Sessler, Marc (27. mars 2013). «Miami Dolphins confirm they have new logo». NFL.com (på engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 26. februar 2019.
- ^ Pugh, Jesse (29. mars 2013). «Dee Confirms Logo Evolution» (på engelsk). The Finsiders. Arkivert fra originalen 21. august 2016. Besøkt 26. februar 2019.
- ^ Florio, Mike (27. mars 2013). «Dolphins confirm new logo». Pro Football Talk (på engelsk). NBC Sports. Besøkt 26. februar 2019.
- ^ Kent, Andy (25. april 2013). «Marino: New Logo Is About Tradition». MiamiDolphins.com (på engelsk). NFL Enterprises, LLC. Arkivert fra originalen 9. juni 2018. Besøkt 26. februar 2019.
- ^ Salguero, Armando (10. april 2018). «Miami Dolphins tweak their uniforms» (på engelsk). Miami Herald. Besøkt 26. februar 2019.
- ^ «Dolphins Cheerleaders». MiamiDolphins.com (på engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 11. mai 2020.
- ^ «Miami Dolphins». MiamiDolphins.com (på engelsk). Besøkt 25. desember 2020.
- ^ «Miami superfan Denny Sym dead at 72 – NFL – ESPN» (på engelsk). Sports.espn.go.com. 19. mars 2007. Besøkt 26. februar 2019.
- ^ «Miami Dolphins Launch Regional TV ‘Network’» (på engelsk). Television Broadcast. 16. august 2010. Arkivert fra originalen 20. august 2010.
- ^ Biggane, Brian (19. august 2011). «Bob Griese joins Miami Dolphins radio team, trying to fill void left by the late Jim Mandich». The Palm Beach Post (på engelsk). Arkivert fra originalen 21. september 2011. Besøkt 26. februar 2019.
- ^ «Miami Dolphins Career Passing Leaders» (på engelsk). Pro Football Reference. Besøkt 26. februar 2019.
- ^ «Miami Dolphins Career Rushing Leaders» (på engelsk). Pro Football Reference. Besøkt 26. februar 2019.
- ^ «Miami Dolphins Career Receiving Leaders» (på engelsk). Pro Football Reference. Besøkt 26. februar 2019.
- ^ «Miami Dolphins Career Scoring Leaders» (på engelsk). Pro Football Reference. Besøkt 26. februar 2019.
- ^ «Miami Dolphins All-Time Coaching Wins» (på engelsk). Pro Football Reference. Besøkt 26. februar 2019.
- ^ Nogle, Kevin (11. mai 2016). «Are the Dolphins creating a backlog of jersey numbers to retire?». www.thephinsider.com (på engelsk). Besøkt 26. februar 2019.
- ^ «Miami Dolphins Top 50 Players of All Time». Miami Herald (på engelsk). Besøkt 2. juni 2021.
Eksterne lenker
rediger- (en) Offisielt nettsted
- (en) Miami Dolphins – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Miami Dolphins – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Miami Dolphins på National Football Leagues nettsider