Rasisme

Å omtale folkegrupper som raser er sterkt omdiskutert.^[3] Blant biologer og psykologer er det vanlig å hevde at menneskeraser har reell eksistens, men at genetiske forskjeller mellom folkegrupper er irrelevante for å forstå forskjeller i kultur eller personlighet.^[4] Det finnes også biologer som er uenige i dette, blant annet Alan Templeton ved Washington University in St. Louis.^[5] Blant samfunnsforskere er det vanlig å hevde at menneskeraser er en ren sosial konstruksjon, det vil si en forestilling som er funnet opp som ikke har reell (biologisk) eksistens.^[6] Det er imidlertid et legitimt begrep innen humangenetikk og i omtale av tamdyr, der varianter er frembrakt ved planmessig avl. Et eksempel på dette er underarten tamhund, som deles inn i en rekke hunderaser.

Selv om fenomenet rasisme har eksistert i uminnelige tider fikk ordet rasisme først utbredelse på 1930-tallet. De fleste folkegrupper og nasjoner gjennom tidene har diskriminert andre folkegrupper på bakgrunn av etnisitet eller nasjonal opprinnelse. Vidkun Quisling brukte ordet rasisme i artikkelen «Skaff jødene en egen stat» i Fritt Folk i november 1938.^[7] På engelsk avløste begrepet racism det tidligere racialism, som Oxford English Dictionary definerte som «troen på en bestemt rases overlegenhet», med henvisning til første registrerte bruk i 1907. Kortformen racism oppsto i 1930-årene^[8][9] Oxford Dictionary angir 1936 som første registrerte forekomst av racism og definerer begrepet som «the theory that distinctive human characteristics and abilities are determined by race» og som synonym for racialism. Begrepet «rasister» skal også ha vært brukt av Lev Trotskij i 1930, i Istorija russkoj revoljutsii («Den russiske revolusjons historie»).^[10]

Rasisme kan også defineres til et system som medfører undertrykking basert på rasemessig forskjellsbehandling. Den personlige oppfatningen betyr i en slik definisjon lite, det er systemet (staten, organisasjonen osv.) som står for rasismen. Se for øvrig etnokrati. Rasismen nådde sitt høydepunkt i nyere historie med slavehandelen med afrikanere, holocaust og apartheid som noen eksempler.

I løpet av siste fjerdedel av det 20. århundre har det vært en dreining vekk fra diskriminering av etniske grupper, og alle former for rasisme regnes av det store flertall som en krenkelse av menneskets verdighet og rettigheter. Anklager om rasisme i dag regnes som svært alvorlige, og i enkelte land kan man bøtelegges for rasistiske ytringer. Det er gjort forsøk på å begrense rasisme gjennom flere internasjonale traktater. De forente nasjoner vedtok i 1966 Den internasjonale konvensjon om utryddelse av alle former for rasediskriminering, hvor definisjonen på rasisme er:

«...enhver distinksjon, ekskludering, restriksjon eller preferanse basert på rase, farge, avstamning eller nasjonalt eller etnisk opphav som har til formål eller effekt å nullifisere eller svekke anerkjennelse, nytelse eller utøvelse på like vilkår av menneskerettigheter og fundamentale friheter i det politiske, økonomiske, sosiale, kulturelle eller noe annet område i det offentlige liv.»

Bangstad og Døving beskriver rasisme slik:

«prosesser som tillegger mennesker naturgitte egenskaper på bakgrunn av deres tilhørighet og definerer disse som så negative at medlemmer av gruppen bør holdes på avstand»^[11]

Se også: Menneskerase

Historikere er ikke enige om når begrepet «rase» oppstod blant mennesker. På den ene siden har man dem som mener at det alltid har eksistert, mens man på den andre siden plasseres det så sent som i det 19. århundre. Inndelingen av mennesker i grupper basert på ytre, anatomiske trekk, eller antatt geografisk opprinnelse, er uansett eldre enn begrepet rasisme. Oxford English Dictionary angir at ordet «rasisme» først ble brukt i 1930-årene og var distinkt fra «raseteori», som hadde blitt brukt i et århundre før dette. På fransk opptrer ordet første gang i en ordbok i 1932, da definert som «et navn som gis til tyske nasjonalsosialister, som angir ikke bare nazi-partiet NSDAP, men hele bevegelsen.»

Rasisme som idé står for troen på at menneskeheten kan deles i ulike raser, hvorav noen er høyerestående og andre er laverestående. På 1800-tallet mente man innenfor vitenskapen at mennesker fra forskjellige steder i verden hørte til forskjellige menneskeraser. Disse forskjellige menneskerasene mente man hadde spesielle medfødte egenskaper som bare hørte til denne spesifikke rasen. Man mente at noen raser kunne være spesielt modige, eller at en rase kunne være mer eller mindre intelligent enn andre.

Forskere som er tilhengere av raseteorier deler gjerne menneskeheten inn i minst tre raser: den kaukasoide, den mongolske og den negroide rase. Dette var koblet sammen med blant annet geografisk utbredelse og enkelte utseendemessige kriterier. Det er i dag bred enighet om at det ikke finnes biologisk grunnlag basert på DNA alene for å dele menneskeheten inn i flere underarter eller «raser».^{[trenger referanse]}

Klassisk rasisme

Rasisme er tradisjonelt forstått som en oppfatning eller sett av holdninger som tar utgangspunkt i at mennesker kan deles inn i distinkte raser, og at disse kan rangeres etter deres verdi. Denne formen for rasisme kalles for klassisk rasisme. Den klassiske rasismen blir også kalt for den gamle rasismen og er mindre utbredt i dag enn hva den var før.

Nyrasisme (neorasisme)

Begrep som baserer seg på en oppfatning om at rasismen i løpet av 1900-tallet til i dag har endret seg. Tilhengerne av dette begrepet mener at det eksisterer mange ulike syn og begreper på hvordan rasismen har endret seg, hvor deres fellesoppfatning er at det har skjedd et retorisk skifte på den politiske høyresiden hvor ordet rase er erstattet med ordet kultur. Hovedgrunnen til dette er at forskjellen mellom de ulike kulturer er uforenlige og at kulturblandinger vi føre til konflikt. Skiftet fra rase til kultur blir av disse sett på som overgangen fra den klassiske rasismen til såkalt nyrasisme.

Forskjellen på nyrasismen og den klassiske rasismen er at nyrasismen ikke tar utgangspunkt i biologi. Nyrasismen omfatter både de menneskene som anses som synlig forskjellige og mennesker som ikke anses som synlig forskjellige^[12]. Nyrasisme bygger opp en motstand mot innvandring av ikke-vestlige flyktninger og innvandrere. 

 

Etter holocaust tok historikere fatt i forholdet mellom antisemittisme og annen rasisme. Man fant distinkte forskjeller mellom den tradisjonelle katolsk-kirkelige antisemittisme og den moderne rasisme; i førstnevnte var det religiøse faktorer mer enn rasetilhørighet som lå til grunn. Den moderne antisemittisme derimot, kan enklere defineres som en spesifikk form for rasisme.

Arthur de Gobineaus Essai sur l'inégalité des races humaines (1853–1855) hadde stor innflytelse i utviklingen av rasismen, sammen med Vacher de Lapouges antropososiologi og Herders anvendelse av rasebegrepet på nasjonalistisk teori, som førte til utviklingen av militant etnisk nasjonalisme. De forutsatte den historiske eksistensen av nasjonale raser som tyskere og franskmenn, som hadde utviklet seg fra de opprinnelige raser, som den ariske rase, og mente at politiske grenser måtte forholde seg til det de beskrev som rasemessige grenser.

På 1900-tallet har historikere vurdert om tanken på rasemessige overlegenhet og underlegenhet kom fra Amerikas forente stater i årene etter den amerikanske borgerkrigen, og at den europeiske tradisjonen hadde vært mer basert på nasjoner enn raser frem til dette.

En annen teori er at rasismen som ideologi oppstod i kolonitiden. Med kolonisering, utbytting, overgrep, jakt og drap av urbefolkning oppstod snart et behov for å legitimere disse handlingene. Dermed begynte forskere å arbeide for å påvise at hele folkeslag var født med forskjellige typer egenskaper. De hvite europeiske forskerne slo fast at nettopp hvite europeiske mennesker var født ærlige, intelligente og flittige, mens afrikanere var født dumme, løgnaktige og griske. Forskerne trakk opp grensene mellom forskjellige «menneskeraser». «Rasene» skulle også rangeres. Kanskje ikke veldig overraskende slo forskerne fast at «den hvite rasen», europeerne, sto øverst i rang.

Utdypende artikler: Fascisme og nasjonalsosialisme

Et vendepunkt i rasismens historie kom med nasjonalsosialismen, som baserte mye av sin politiske agenda på antisemittisk retorikk og teorier om rasemessig over- og underlegenhet. Forståelsen av den ytterste konsekvens av dette kom for de fleste først etter utbruddet av andre verdenskrig. Noen anti-nazistiske organisasjoner hadde blitt opprettet i løpet av 1930-årene, men med krigsutbruddet begynte den allierte propagandamaskinen å rette søkelyset mot rasismen i Tyskland. Ved krigens slutt hadde båndet mellom nazisme og rasisme blitt befestet i folks tanker, og det var en svært utbredt oppfatning at rasisme var noe som måtte bekjempes.^{[trenger referanse]}

 

I USA ble afrikanere brukt som slaver fra 1600-tallet inntil slaveriet ble opphevet i sydstatene gjennom proklamasjonen om emansipering i 1863, og i de gjenværende slavestatene ved den 13. grunnlovsendring i 1865. Rekonstruksjons-perioden etter borgerkrigen ga de tidligere slavene fulle politiske rettigheter, men dette førte til økende rasistisk motivert diskriminering i sydstatene. Mange stater innførte etter 1877 såkalte Jim Crow-lover som begrenset stemmeretten, og som befestet rasediskriminering i alle offentlige sammenhenger; på skoler, transportmidler, spisesteder og offentlige toaletter osv. Også i USAs forsvarsstyrker ble raseskillet gjennomført. Forsøk på å få disse lovene erklært som grunnlovsstridige ble lenge avvist av USAs høyesterett, fordi den konstitusjonelle garantien om «likhet for loven» ble tolket som tilfredsstillende ivaretatt gjennom tjenester som i navnet var «separate but equal» (adskilte, men likeverdige). Etter den andre verdenskrig vokste motstanden mot rasediskriminering blant svarte amerikanere som hadde tjenestegjort i krigen eller flyttet fra sydstatene for å bemanne krigsindustrien i nordstatene. Organisasjonen mot rasediskriminering, NAACP, førte i 1954 den første vellykkede rettssak mot skolestyret i byen Topeka og fikk medhold i høyesterett for at raseskillet i skolene var grunnlovsstridig. Flere tilsvarende rettssaker gjorde etter hvert slutt på rettslig basert rasediskriminering, men det tok (og vil ta) lang tid å fjerne faktisk rasediskriminering. Etter mange demonstrasjoner med til dels voldelige episoder i årene omkring 1960, og med Martin Luther King som en viktig pådriver, ble de siste raselovene opphevet gjennom Civil Rights Act i 1964 og Voting Rights Act i 1965.

Sionisme er en ideologi som i det meste av den arabiske verden og mye av den tredje verden for øvrig anses som synonymt med rasisme. FN vedtok i 1975 resolusjon 3379 at «sionisme er en form for rasisme og rasediskriminering». Resolusjonen ble tilbakekalt i 1991, men i arabiske land har fortsatt dette synspunktet stor gjennomslagskraft.

Rasisme kan uttrykkes individuelt (noen forskere er ikke helt enige i dette, jfr. innledningen) gjennom eksplisitte tanker og følelser og handlingene som springer fra disse.

Den kan videre uttrykkes strukturelt eller institusjonelt. En studie utført i 2003 av Marianne Bertrand ved University of Chicago og Sendhil Mullainathan ved Harvard University kom frem til at jobbsøkere i USA som hadde navn som «hørtes svarte ut» hadde 50 % mindre sjanse enn andre til å bli innkalt til intervju, uansett hvordan deres CV så ut. En ekstrem form for strukturell rasisme fantes i apartheid-systemet som man hadde i Sør-Afrika.

Den svenske sosiologen Anders Lange betrakter rasismen som et negativt bilde av de andre, men så negativt at det fratar personer menneskelighet.^[13]

 

FNs har vedtatt en rekke erklæringer for bekjempelse av rasisme

• 1948: FNs konvensjon : Verdens erklæring om menneskerettigheter
• 1963: FN-erklæringen: avskaffelse av alle former for rasediskriminering
• 1965: FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering
• 1966: 21. mars: Internasjonal dag for avskaffelse av rasediskriminering
• 1973: FNs konvensjon om undertrykkelse og avstraffelse av forbrytelsen apartheid
• 1978: Den første verdenskonferansen mot rasisme.
• 1983: Den andre verdenskonferansen mot rasisme.
• 1973–1982: Første tiår for å bekjempe rasisme og diskriminering
• 1983–1992: Andre tiår for å bekjempe rasisme og diskriminering
• 1994–2003: Tredje tiår for å bekjempe rasisme og diskriminering
• 2001: Verdenskonferansen mot rasisme, diskriminering, fremmedhat og intoleranse

FN går inn for at vi i dette tiåret skal få et bredere syn på rasisme. Dette inkluderer at vi må få en større forståelse for at rasisme påvirker samfunnet og hindrer det i å utvikle seg.

• Rasistiske vitser
• De nasjonalsosialistiske bevegelser
• Nynazisme
• Nasjonalisme
• Antirasisme
• Likestilling
• Menneskerettigheter
• Rasismeparagrafen

• Sindre Bangstad, Cora Alexa Døving Hva er rasisme Universitetsforlaget 2015 ISBN 9788215023861
• Jon Bing Ansvar for ytringer på nett : særlig om formidlerens ansvar Universitetsforlaget 2008 ISBN 9788215012797
• Torgeir Skorgen Rasenes oppfinnelse - Rasetenkningens historie ISBN 9788243001893
• Temanummer Rasisme i tidsskriftet Agora 03-04/2014
• Pollan, Sonja (1978). Vi selv og de andre. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 8200017788. 

• Artikkel om rasisme Arkivert 27. april 2016 hos Wayback Machine. på nettstedet til Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter
• [1] Live Vedeler Nilsen: Historien om den norske rasismen