Alexandra Voronin

Alexandra Andrejevna Voroninas far Andrej Sergejevitsj Voronin var lege og mora Irina Theodorovna von Kotzebue kom fra en fornem slekt.^[6] Da «Asja» var rundt tre år gammel, flyttet familien fra Sevastapol til Jalta på Krim.^[6] I begynnelsen av første verdenskrig i 1914 flyttet familien til Kharkov. Der gikk Alexandra på ballettskole og ble sendt til L. V. Dombrovskajas gymnas for unge kvinner («Dombrowsky pikegymnasium») som var en prestisjefylt internatskole.^[6] Under den russiske revolusjonen i 1917 flyktet tjenerne, og rom i herskapshuset deres ble konfiskert. Aleksandra returnerte til Krim for en periode da mora vurderte å flykte videre til Frankrike eller Romania. Familien ble også berørt av hungersnøden 1921–1922 i kjølvannet av bolsjevikenes revolusjon og den påfølgende borgerkrigen i Russland.^[6]

 

Voronin giftet seg med Quisling 21. august 1922, dagen etter at hun fylte 17 år.^[7] Paret hadde møtt hverandre på PomGol (Помощь голодающим, «hjelp til de sultende»), hovedkontoret for den utenlandske nødhjelpsadministrasjonen i Kharkov, den gang hovedstad i den autonome ukrainske sovjetrepublikken Ukraina. Der arbeidet den 35-årige kapteinen Quisling som medhjelper til Fridtjof Nansen, Folkeforbundets høykommisær for russiske flyktninger, i hans humanitære arbeid for sultrammede i Russland, Ukraina og Georgia.^[8] Voronin var 16 år gammel blitt ansatt som sentralborddame ved samme kontor.

Quisling arbeidet i Kharkov i to halvårsperioder i 1922 og 1923. Da paret vendte tilbake til byen året etter giftermålet, inngikk imidlertid Quisling ekteskap med den 22 år gamle økonomiutdannede sekretæren Maria Pasetsjnikova, en annen kollega ved nødhjelpskontoret og venninne av Alexandra, som da tok navnet Maria Quisling.

Fra høsten 1923 til sommeren 1924 bodde Quisling og hans to koner i Paris. Da alle tre kom tilbake til Norge i juni 1924, ble Voronin omtalt som «pleiedatter», et «barn» Vidkun tok seg av, istedenfor kone, som han året før hadde introdusert henne for familien som.^[7] Voronin sier at de ble skilt i 1924, men det finnes ingen dokumentasjon om en offisiell skilsmisse.^[9][10] Alexandra forlot Norge for godt seinere den sommeren.

 

Etter at Voronin reiste fra Norge etter oppholdet med Quisling-familien, dro hun til Frankrike der hun i Paris og Normandie ble del av et miljø av eksilrussere og kunstnere innen dans, teater og billedkunst. Hun ble kjent med blant annet Pablo Picasso som malte flere portretter av henne. Hun bodde også hos en tante i Nice.

I 1929 brøt Quisling all kontakt med Voronin, og hun flyttet til Shanghai i Kina. I 1933 annullerte den russisk-ortodokse erkebiskopen av Kina ekteskapet hennes med Quisling, som angivelig hadde forlatt henne i 1924, slik at hun kunne gifte seg med den prominente hviterussiske legen J. P. Ryabin. De fikk en sønn sammen.

Voronins andre ektemann døde i en ulykke i 1936, og samme år møtte hun og giftet seg med W. George Yourieff som hun hadde kjent siden ungdommen. Den russiskfødte arkitekten Yourieff var en velstående entreprenør og æreskonsul for Frankrike i Qingdao (Tsingtao) med fransk statsborgerskap. I 1949 migrerte de sammen til USA etter å ha unnsluppet de kinesiske kommunistene. De slo seg ned i Palo Alto, i nærheten av San Fransisco i California, der hun fortsatte som kunstmaler, noe hun hadde begynt med i sin tid i Frankrike. Ekteparet skrev seinere om Voronins liv med Vidkun Quisling, en bok som ble redigert og utgitt etter hennes død.^[6] W. George Yourieff døde i juli 1999, 94 år gammel.^[11]

Quisling stiftet i 1933 det antidemokratiske fascistpartiet Nasjonal Samling (NS). Under den nazistiske besettelsen av Norge fra 1940 til 1945 samarbeidet han tyskerne. Etter krigen ble Quisling henrettet for landssvik. Maria støttet sin mann i hele perioden, selv om hun ikke var politisk aktiv. Det er fortsatt uklart om Quisling formelt ble gift med Maria.^{[trenger referanse]}

• Vidkun Quislings to ekteskap

• Yourieff, Alexandra Andreevna Voronine (1999). Alexandra Voronine : Quislings unge hustru (på norsk). Oslo: Gyldendal. ISBN 8205257450. 
• Høidal, Oddvar (1988). Quisling : en studie i landssvik. Universitetsforlaget. ISBN 8200184013. 
• Dahl, Hans Fredrik (1991). Vidkun Quisling : En fører blir til. Aschehoug. ISBN 8257409049.