[go: up one dir, main page]
More Web Proxy on the site http://driver.im/Hopp til innhold

Ytre Enebakk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ytre Enebakk
Mari kirke i Ytre Enebakk
LandNorges flagg Norge
FylkeAkershus
KommuneEnebakk
Innbyggernavnytterbygding
Postnummer1914 Ytre Enebakk
Areal2,5 km²
Befolkning4 626[a] (2023)
Bef.tetthet1 850,4 innb./km²
Preposisjoni Ytre Enebakk
Kart
Ytre Enebakk
59°43′41″N 11°02′20″Ø

Ytre Enebakk skole
Mjærhallen
Fylkesvei 155 går gjennom bygda.
Vinteren 2021-2022 ble det anlagt isbane på Vågvann, ofte kalt bare Våg. Nordre del av bygda sees i bakgrunnen.

Ytre Enebakk er et tettsted i Enebakk kommune i Follo i Akershus. Tettstedet har 4 626[1] innbyggere per 1. januar 2023, og ligger ti kilometer sørvest for kommunesenteret Kirkebygda og 15 kilometer øst for Ski sentrum. Ytre Enebakk er omgitt av lave skogkledde åser og mange små innsjøer.

Ytre Enebakk var tidligere et samfunn basert på sagbruksvirksomhet og skogsdrift. I dag har de fleste av innbyggerne sitt arbeid utenfor bygda. Ytre Enebakk har et kjøpesenter med butikker, apotek og tannlege. Innbyggere i Ytre Enebakk handler for under halvparten så mye lokalt, sammenliknet med resten av landet. Store andeler av denne lekkasjen kan nok forklares i at Enebakk er en pendlerkommune med sterk tilknytning til Oslo og Ski kommune. Det forventes at innbyggertallet vil øke i årene som kommer. Ytre Enebakk har en av de yngste befolkningene i landet.

Navnet «Ytre Enebakk» kommer fra bygdas opprinnelige navn "Ytterbygda" eller "Ytterbygdsfjerdingen". Enebakk kommune bestod opprinnelig av fire «fjerdinger»: Ytre Enebakk (Ytterbygda), Kirkebygda, Flateby (Stranda) og Dalefjerdingen.

Totalt bor det rundt 10 000 mennesker i kommunen, hvorav de fleste i Ytre Enebakk og på Flateby. Den politiske, administrative ledelsen i kommunen er plassert i Kirkebygda, som ligger midt mellom Flateby og Ytre.

Ytre Enebakk har fem barnehager, egen barneskole og ungdomsskole.

Ytre Enebakk har lange tradisjoner innenfor vintersport og da særlig skihopp og langrenn. I denne delen av kommunen finner man Østbybakken, et moderne lysløypeanlegg og et løypenett som strekker seg langt innover i Østmarka. I Ytre Enebakk finnes også golfbanen til Østmarka golfklubb, samt skytebane, vannskianlegg, idrettshall, tennisbaner, fotballbaner (Drivplassen og Mjærstadion).

Driv IL er idrettslaget i Ytre Enebakk. Klubben har mange lag flere ulike idretter og aldersgrupper: Bl.a. fotball, håndball, friidrett, tennis, orientering og langrenn. Ved Mjær i Ytre Enebakk ligger også Enebakk Vannskilubb. Her er det blitt arrangert norgesmesterskap.

Kultur, natur og historie

[rediger | rediger kilde]

Mari kirke, som ble bygget på 1761, ligger i Ytre Enebakk. Man finner også mange spor av gammel sagbruksindustri langs Tangenelva, som renner mellom Våg og Mjær. Det er et aktivt historielag i Enebakk og de holder området langs denne elva ved like. Ved Våg finnes også badeplassen "Vikstranda" , tilrettelagt for rullestolbrukere. Innsjøene Våg og Langen innbyr til opplevelsesrike kanoturer.

Vassdragene i Ytre Enebakk består i hovedsak av Langen, Våg og Mjær, som utgjør en mindre del av Morsavassdraget. Vannene i Ytre Enebakk er artsrike, og i deler av det finner man dammuslingen Anodonta anatina. Av fisk er det gjedde, abbor, mort og brasme som er enklest å få. I tillegg finner man mange arter som ål, lake og laue. Det er flere lokale ørretstammer, blant annet i øvre del av Tangenelva, totalt er det ca. 10 fiskearter i vassdraget. Vassdraget inneholder kreps, men ikke i noen stor utstrekning. Vassdraget munner ut i Vansjø, Østfold.

Det er flere frimenigheter i Ytre Enebakk og Jehovas vitner har sitt hovedkontor for Norge her.

Skoler og barnehager

[rediger | rediger kilde]
  • Ytre Enebakk skole, klassetrinn 1-7
  • Mjær ungdomsskole, klassetrinn 8-10
  • Østmarkskollen barnehage (privat)
  • Ytre Enebakk barnehage (kommunal)
  • Fjellknatten deltidsbarnehage (privat)
  • Mari menighetsbarnehage
  • Nylende barnehage (privat)
  • Mjær barnehage (privat)

Severdigheter

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]