Viborg landsting
Utseende
Viborg landsting var et av Danmarks tre hovedting i middelalderen. De to andre lå i Ringsted og Lund. Viborg landsting eksisterte til 1805.
Landstinget hadde sete for Nørrejylland i Viborg fra tidlig middelalder. Frem til 1655 mottok danske konger kongehyllingen i forbindelse med innsettelsen på Viborg landsting.
Før ca. 1550
[rediger | rediger kilde]- Landstinget hadde dømmende makt.
- Landstinget hadde lovgivende makt. Jyske Lov f.eks. vedtatt av landstinget i 1241.
- Landstinget skulle opprinnelig velge konger. Senere skulle tinget bare hylle nye konger.
- Landstinget kunne opprinnelig også fatte beslutning om krig og fred.
Etter ca. 1550
[rediger | rediger kilde]- Landstinget var appellrett for saker fra herredsting, birketing og byting. Større saker kunne appeleres til Rettertinget, etter 1661 til Højesteret.
- Kjøp og salg av herregårder skulle tinglyses på Viborg landsting. Dette gjaldt både for hovedgårdene i Nørrejylland og i Sønderjylland (Slesvig).
I 1700-tallet
[rediger | rediger kilde]Snapstinget i Viborg fungerte som en avdeling av landstinget. Snapstinget kontrollerte bank- og kreditvesen i Jylland. Snapstinget var også et almindelig marked for bl.a. korn og kyr.