Thorin Eikenskjold

Thorin Eikenskjold er en fiktiv person i det litterære verket Hobbiten av J.R.R. Tolkien. I boken er Eikenskjold en dverg fra Midgard av Durins folk og sønn av Thráin II, eldste sønn av kong Thrór

Han ble født i år 2746 i det tredje tideverv, og han ble drevet i eksil sammen med sin far, kong Thráin, og de andre overlevende dvergene fra Erebor da dragen Smaug slo seg ned der i 2770 T.T.. Etter slaget av Azanulbizar i 2799, da han som ung dverg (bare 53 år) marsjerte med en stor hærstyrke til Nanduhirion (sindarin for Dimrenndalen) under Morias østport. Thorins skjold ble knekt og derfor brukte han en eikegren til å forsvare seg selv med, derav kommer tilnavnet Eikenskjold.

Thorin ble konge i eksil av Durins folk som Thorin II Eikenskjold etter at hans far døde.

I Hobbiten, kommer han og 12 andre dverger på besøk til hobbiten Bilbo Lommelun etter råd fra Gandalv Grå, for å ansette han som innbruddstyv, for å stjele tilbake deres tapte skatt av Smaug. Thorin var spesielt interessert i å få tak i Arkenstein, og ble rasende da Bilbo tok den for å bruke den i forhandlinger med alvekongen Thranduil av Myrkskog, som også ville ha en del av skatten. Denne konflikten ble avbrutt av et angrep av orker og varger, og dvergene sluttet seg til alvene og mennene fra Dale og Esgaroth, og de store ørnene kom også til hjelp. Dette slaget er blitt hetende Femhærerslaget. I dette slaget ble Thorin dødelig såret, men før han døde fikk han gjort opp med Bilbo, ved å rose hobbitens modige og gode karakter. Hans siste ord var til Bilbo og lød slik: Hvis flere av oss satte mat og gammen og sang høyere en spinket, ville det være en lystigere verden. Men lei eller lystig må jeg forlate den nå. Farvel!(fra Kap. 18 i Hobbiten) De tolv dvergene i Thorins følge var: Fíli, Kíli, Óin, Glóin, Ori, Dori, Nori, Balin, Dwalin, Bifur, Bofur og Bombur.

Navnet Thorin Eikenskjold har Tolkien henta fra det norrøne diktet Voluspå^[1], hvor Durin lister opp navn på dvergene som ble skapt av Ymes kropp

Thorin bar alveklingen «Orcrist» helt inn i det siste slaget. Han fant det i en trollhule ikke så langt fra Kløvendal (etter så vidt å ha reddet livet fra de samme trollene). Han brukte det gjennom hele ferden til Erebor og det ble gravlagt sammen med ham og Arkensteinen etter hans død. Orcrist er Sindarin for Ork kløver. Det ble laget av alvene fra Gondolin, som ikke bare ble gjort til et dyrebart våpen, men også et fryktet våpen, spesielt blant alvenes tradisjonelle fiender: orker og andre onde vesener fra Midgard. Som Stikk og Glamdring kunne også Orcrist merke om det var orker i nærheten og advare bæreren ved å sende ut et blått lys fra bladet. I Hobbiten blir Thorin dødelig såret i Femhærerslaget, og etter hans død blir Orcrist plassert oppå Thorins grav og i sangene fortelles det at det alltid lyste i mørket dersom fiender nærmet seg (Hobbiten: Kap. 18, Reisen tilbake).

I 1977 kom det ut et hørespill av Hobbiten, og her blir han spilt av Hans Conreid.^{[trenger referanse]}