Thomas Fincke
| Thomas Fincke | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 6. jan. 1561[1] Flensburg (Hertugdømmet Slesvig)[2][3] | ||
| Død | 24. apr. 1656[4][1] (95 år) København (Danmark-Norge)[3] | ||
| Beskjeftigelse | Matematiker og lege | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Padova (1583–1587) (studieretning: medisin)[3] Universitetet i Basel (1583–1583) (studieretning: medisin)[3] Altes Gymnasium (1570–1577)[3] Universität Straßburg (1577–1582) (studieretning: matematikk)[3] | ||
| Gravlagt | Vor Frue kirke[5] | ||
| Arbeidssted | Københavns Universitet (1591–1642)[3] | ||
| Fagfelt | Matematikk og medisin | ||
| Doktorgrads- veileder | Conrad Dasypodius (matematikk) Hieronymus Fabricius (medisin) | ||
| Kjent for | Innfører begrepene tangent og sekant | ||
Thomas Fincke (også Finkius, på tysk Finck; født 6. januar 1561 i Flensburg i hertugdømmet Slesvig, død 24. april 1656 i København) var en dansk-tysk professor i medisin og matematikk.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Thomas Fincke var sønn av Anna Thorsmede og rådmann Jacob Fincke, en velutdannet mann og elev av Philipp Melanchthon. Etter fullført skolegang på Flensborg skole begynte Thomas Fincke på universitetet i Strasbourg i 1577. Her studerte han i fem år, med blant andre Johannes Sturm og Conrad Dasypodius som lærere. Deretter hadde han i løpet av et år korte opphold ved universitetene i Heidelberg, Jena, Wittenberg og Leipzig. I løpet av denne tiden studerte han matematikk, retorikk og andre filosofiske emner.
Etter et opphold på hjemstedet, vendte han seg til Universitetet i Basel der han publiserte Geometriae rotundi libri XIV (1583), som ble et utbredt og anerkjent verk. Det var i denne boken han introduserte navnene på de trigonometriske funksjonene tangens og secans.
Nå fulgte medisinske studier i Padova, Pisa, Firenze og andre steder. I 1587 ble han utnevnt til livlege for hertug Philip av Slesvig-Holsten-Gottorp på Gottorp slott. Hertugen døde allerede i 1590 og Fincke fikk i 1591 et professorat i matematikk ved Københavns Universitet. I 1602 ble han retorikkprofessor og året etter professor i medisin. Dette professoratet hadde han livet ut og lengre enn noen annen; riktignok holdt han ikke forelesninger etter 1641.
Den danske legen og naturvitenskapsmannen Ole Worm var gift med Finckes datter Dorothea.
Verk i utvalg
[rediger | rediger kilde]
- Geometriae rotundi libri XIV, Basel 1583
- Horoscopographia, Basel 1583, Schleswig 1591
- De constitutione philosophiae mathematicae, 1591
- De Hypothesibus astroitronomicis
- De Constitutione Medicinae
- De Peste
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b MacTutor History of Mathematics archive, besøkt 22. august 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g MacTutor History of Mathematics archive[Hentet fra Wikidata]
- ^ Dansk biografisk leksikon, Dansk Biografisk Leksikon-ID Thomas_Fincke_-_matematiker[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- (de) Moritz Cantor: «Finck, Thomas». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 7, Duncker & Humblot, Leipzig 1877, s. 13 f.
- Johann Heinrich Zedler: «Finck, Thomas» i Zedlers Universal-Lexicon, bind 9, Leipzig 1735, spalte 932 f.
- Carl Frederik Bricka : «Finck, Thomas» i Dansk Biografisk Lexikon. Gyldendal, 1887–1905
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- «Thomas Fincke» i Dansk Biografisk Leksikon, Den Store Danske Encyklopædi
- O'Connor, John J.; Robertson, Edmund F., «Thomas Fincke», MacTutor History of Mathematics archive, University of St Andrews.