Wicca

Wicca (fra gammelengelsk: wicca, «mannlig heks, trollmann, spåmann»)^[1] er en moderne paganistisk,^[2] synkretisk,^[3] jordsentrert religion. Den betraktes som en nyreligiøs bevegelse av religionsforskere, som utviklet seg fra vestlig esoterisme i England i løpet av første halvdel av 1900-tallet. Den ble introdusert for offentligheten i 1954 av Gerald Gardner, en pensjonert britisk embetsmann, med boken Witchcraft Today.^[4][1] Som en nyreligiøs bevegelse støtter wicca seg på gamle hedenske og hermetiske motiver fra 1900-tallet for teologiske og rituelle formål. Doreen Valiente sluttet seg til Gardner på 1950-tallet, og bygde videre wiccas liturgiske tradisjon av tro, prinsipper og praksiser, formidlet gjennom publiserte bøker samt hemmelig skriftlig og muntlig lære gitt videre kun til innviede.

Mange varianter av religionen har vokst og utviklet seg over tid, assosiert med en rekke forskjellige avstamninger, sekter og organisert trosretning, referert til som tradisjoner, hver med sin egen organisasjonsstruktur og sentraliseringsnivå. Gitt dens bredt desentraliserte natur, oppstår uenigheter over grensene som definerer wicca. Noen tradisjoner, samlet referert til som British Traditional Wicca (BTW), følger strengt initieringslinjen til Gardner og anser wicca som spesifikk for lignende tradisjoner, unntatt nyere, eklektiske tradisjoner (som opptar gamle tanker for å skape nye).^[5] Andre tradisjoner, også av religionsforskere, bruker wicca som et bredt begrep for en religion med trosretninger som er forskjellige på noen nøkkelpunkter, men som samtidig deler felles indre kjerne og praksis.

Wicca er typisk duoteistisk (tro på to guder),^[6] og ærer både en gudinne og en gud, tradisjonelt oppfattet som henholdsvis trippelgudinnen^[7] og den hornede guden.^[8] Disse gudene kan betraktes på en henoteistisk måte,^[9] som å ha mange forskjellige guddommelige aspekter som kan identifiseres med forskjellige hedenske guder fra forskjellige historiske gudeverdener. Av denne grunn blir de noen ganger referert til som «den store gudinnen» og «den store hornede guden», med den ærefulle «store» som betegner en personifisering som inneholder mange andre guddommer i deres egen natur. Disse to gudene blir noen ganger sett på som fasetter av en universell panteistisk guddommelighet (guddommen og verden er ett),^[10] sett på som en upersonlig kraft snarere enn en personlig guddom. Andre tradisjoner fra wicca omfavner polyteisme (flere guder), panteisme, monisme og monoteisme basert på forestillingen om gudeinnen.^[11][12]

Wicca-feiringer omfatter både månens sykluser, kjent som esbater^[13][14] og vanligvis assosiert med den trippelgudinnen, sammen med solens sykluser, sesongbaserte festivaler kjent som sabbater (basert på årshjulet for sesongmessige festivaler)^[15] og ofte assosiert med den hornede guden. På engelsk er Wiccan Rede et populært uttrykk for wiccamoral, ofte med hensyn til rituell utøvelse av magi.^[16][17]

Da wicca som religion først kom i offentlig oppmerksomhet, kalte dens tilhengere den vanligvis for witchcraft, «hekseri».^[18][19] Gerald Gardner – mannen som ble sett på som «wiccas far» – omtalte den som «De vises håndverk», «hekseri» og «heksekulten» på 1950-tallet.^[20] Gardner trodde på teorien om at forfulgte hekser faktisk hadde vært tilhengere av en hedensk religion som hadde overlevd, men denne teorien har nå blitt bevist feil.^[21] Som et navn på religionen utviklet wicca seg i Storbritannia i løpet av 1960-tallet.^[22] Den første dokumenterte bruken av navnet «wicca» var i 1962,^[23] og det ble deretter såpass populært at flere britiske utøvere grunnla et nyhetsbrev kalt The Wiccan i 1968.^[24]

Selv om det uttales annerledes, er det moderne engelske begrepet «wicca» lånt fra gammelengelske wicca [ˈwittʃɑ] og wicce [ˈwittʃe], hankjønns- og hunkjønnsbetegnelsen for henholdsvis heks, som ble brukt i [[Angelsaksere|angelsaksiske England i tidlig middelalder.^[25] Ved å ta denne betegnelsen i bruk i moderne tid, knyttet wicca-bevegelsen symbolsk til middelalderens førkristne fortid,[^[26] og vedtok en selvbetegnelse som ville være mindre kontroversiell enn «hekseri».^[27] Religionsviter og wicca-prestinne Joanne Pearson har bemerket at selv om «ordene witch (heks) og wicca er etymologisk knyttet, […] brukes de til å understreke forskjellige ting i dag.»^[28]

I tidlige kilder refererte «wicca» til hele religionen i stedet for til en spesifikk tradisjon.^[29] I de følgende tiårene begynte medlemmer av særskilte tradisjoner – de kjent som britisk tradisjonell wicca – å hevde at bare de skulle kalles wiccan, og at andre tradisjoner ikke måtte bruke det.^[30] Fra slutten av 1980-tallet og utover ble det publisert forskjellige bøker som utbredte wicca og som igjen brukte den tidligere, bredere definisjonen av ordet.^[31] På 1980-tallet var det således to konkurrerende definisjoner av ordet «wicca» i bruk blant de hedenske og esoteriske samfunnene, den ene bred og inkluderende, den andre smal og ekskluderende.^[22] Blant lærde av hedenske studier er det den eldre, bredere, inkluderende betydningen som foretrekkes.^[22]

Ved siden av «wicca» kaller noen utøvere fortsatt religionen Witchcraft (hekseri, trolldom) eller bare the Craft (håndverket).^[32] Å bruke ordet Witchcraft i denne sammenhengen kan føre til forvirring med andre, ikke-religiøse betydninger av Witchcraft så vel som andre religioner — som satanisme — hvor utøvere også noen ganger beskriver seg selv som «hekser» og bruker også en del av de samme symbolene, eksempelvis pentagram.^[18] Et annet begrep som noen ganger brukes som et synonym for wicca er «hedensk hekseri»,^[18] selv om det også finnes andre former for moderne hedenskap — slik som typer germansk paganistisme eller særskilt åsatru.^[33] Fra 1990-tallet og framover begynte forskjellige wiccanere å beskrive seg selv som «tradisjonelle hekser», selv om dette begrepet også ble brukt av utøvere av andre magisk-religiøse tradisjoner, som nypagansk hekseri, trosforestillinger under new age som identifiserer seg med hekser, skjønt det er ikke klare grenser mellom disse.^[34] I noen spillefilmer og populærkulturer, som TV-programmene Buffy, vampyrenes skrekk og Charmed, har ordet «wicca» blitt brukt som et synonym for hekseri generelt, også for ikke-religiøse og ikke-hedenske former.^[35]

I Wicca æres gudene på åtte viktige fester eller sabbater (årshjulet) gjennom året. De fire store (merket i fet skrift) og de fire små (jevndøgn og solverv):

• Samhain (31. oktober)
• Yule (ca. 21. desember – vintersolverv)
• Imbolc (1. februar)
• Ostara (ca. 21. mars – vårjevndøgn)
• Beltane (1. mai)
• Litha (ca. 21. juni – sommersolverv)
• Lammas (1. august)
• Mabon (ca. 21. september – høstjevndøgn)

Gudene æres også månedlig på måneriter som kalles esbater.

Wicca har ingen hellige skrifter. Wicca lever derimot etter The Wiccan Rede, som har følgende læresetning: An it harm none, do what ye will, «Gjør hva du vil, så lenge det ikke skader deg selv eller andre».

Standard

• Gardner, Gerald (2004): Witchcraft today, Citadel , ISBN 978-0806525938
• Gardner, Gerald (2022): The Meaning of Witchcraft, Weiser Books, ISBN 978-1578637898
• Holland, Eileen (2008): The Wicca Handbook, Weiser Books, ISBN 978-1578634385
• Crowley, Vivianne (1997): Wicca: The Old Religion In the New Millennium, Element, ISBN 978-0722532713

Faglitteratur

• Doyle White, Ethan (2010): «The Meaning of "Wicca": A Study in Etymology, History and Pagan Politics», The Pomegranate: The International Journal of Pagan Studies. 12 (2), s. 185–207. doi:10.1558/pome.v12i2.185. ISSN 1528-0268. S2CID 154160260.
• Doyle White, Ethan (2016): Wicca: History, Belief, and Community in Modern Pagan Witchcraft. Brighton: Sussex Academic Press. ISBN 978-1-84519-754-4.
• Hutton, Ronald (2017): The Witch: A History of Fear, from Ancient Times to the Present. Yale University Press. doi:10.2307/j.ctv1bzfpmr. ISBN 9780300231243.
• Morris, William, red. (1969): The American Heritage Dictionary of the English Language. New York: American Heritage Publishing. ISBN 0-395-09066-0; s. 1548.
• Rountree, Kathryn (2015): «Context is Everything: Plurality and Paradox in Contemporary European Paganisms», Rountree, Kathryn, red.: Contemporary Pagan and Native Faith Movements in Europe: Colonialist and Nationalist Impulses. New York: Berghahn. ISBN 978-1-78238-646-9; s. 1–23.
• Pearson, Jo (2001): «"Going Native in Reverse": The Insider as Researcher in British Wicca», Nova Religio: The Journal of Alternative and Emergent Religions. 5 (1), s. 52–63. doi:10.1525/nr.2001.5.1.52. JSTOR 10.1525/nr.2001.5.1.52.

• Wicca - heksenes religion, Wicca.no. Arkivert fra originalen 3. mars 2021
• «Jakter på hekser» fra Forskning.no
• Pagan Federation International - Norge - PFI Norge