Philip Matthew Hannan
| Philip Matthew Hannan | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 20. mai 1913[1][2][3] Washington D.C. | ||
| Død | 29. sep. 2011[1][2][3][4] (98 år) New Orleans | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1939–), katolsk biskop (1956–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Gregoriana Catholic University of America St. John's College High School Theological College | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | St. Louis Cathedral | ||
| Utmerkelser | Pacem in Terris Award | ||
Philip Matthew Hannan (født 20. mai 1913 i Washington, D.C. i USA, død 29. september 2011 i New Orleans i Louisiana[5]) var katolsk erkebiskop av New Orleans. Philip Hannan ble ansett som en av de viktigere personligheter i amerikansk katolisisme på 1900-tallet.[6]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Philip Hannans far, Patrick Francis Hannan, hadde innvandret til USA da han var 18 år. Hans mor var Lillian Hannan. [7] Patrick Hannan fikk jobb som rørlegger, bygde opp sin bedrift så sterkt at den klarte seg gjennom depresjonsårene.[8]
Philip Hannan gikk på St. John's College High School i Washington. Han ville deretter søke seg til U.S. Military Academy på West Point, men ombestemte seg og ville bli prest, til foreldrenes overrraskelse. Han begynte så med collegestudier ved St. Charles College i Catonsville i Maryland og deretter ved sulpicianernes seminar. Philip Hannan studerte ved[Catholic University of America i Washington, D.C. og fra 1936 til 1939 ved Pontifical North American College i Roma. Han fikk lisensiatsgrad i teologi fra Det pavelige universitet Gregoriana, og tok doktorgrad i kirkerett fra Catholic University of America i 1948 med en avhandling med tittelen «Det kanoniske konsept 'congrua sustentatio' for sekulærpresteskapet».
I Roma opplevde han fascismen i Italia; i 2003 publiserte han en selvbiografi, «Rome: Living Under the Axis», om den tiden.
Prest
[rediger | rediger kilde]Han ble ordinert til prest den 8. desember 1939 for erkebispedømmet Baltimore-Washington av rektor for North American College, biskop Ralph Leo Hayes[9].
Sommeren 1940, etter at Andre verdenskrig hadde spredt seg til Vest-Europa, beordret amerikanske utenriksmyndigheter alle amerikanske seminarister å forlate Italia. Tilbake der tjente Hannan som prest i St. Thomas Aquinas Parish i Baltimore i Maryland.[10]
I 1942 vervet han seg til USAs hær og var feltprest i 82. luftbårne divisjon. Han deltok i Ardenneroffensiven ved årsskiftet 1944/1945.
Før erobringen av Köln skal han ha forhindret bombardement av katedraltårnene som ble ansett som potensielle observasjonspunkter. Senere var han på vegne av erkebiskop Frings i en kort periode fidusiær domprost,[11] og beskyttet katedralen med vaktposter mot plyndring. Derfor ble han ofte kalt «frelseren av Kölnerdomen». Kardinal Höffner utnevnte ham til æreskannik av katedralen i 1985 etter anmodning fra katedralkapitlet.[12]
Fader Hannan ble dessuten vitne til befrielsen av utsultede fanger ved konsentrasjonsleiren Wöbbelin ved Ludwigslust i Tyskland.[13][7]
Etter at han kom tilbake til USA, ble han Cancellarius Curiae fra det nyopprettede erkebispedømme Washington.
Hjelpebiskop i Washington
[rediger | rediger kilde]I 1956 ble Hannan utnevnt av pave Pius XII til titulærbiskop av Hieropolis, og hjelpebiskop av erkebispedømmet Washington. Den apostoliske delegat i USA, Amleto Giovanni Cicognani, bispeviet ham den 28. august 1956. Medkonsekrerende var Patrick Aloysius O'Boyle, erkebiskop av Washington, og John Michael McNamara, hjelpebiskop i Washington.
I løpet av denne tiden ble han venn med Kennedyfamilien. Hannan var i Roma i november 1963 da president Kennedy ble skutt og drept, om måtte da straks bryte opp fra Andre Vatiklankonsil og vende tilbake til Washington. Ved Kennedys statsbegravelse var kardinal Richard Cushing hovedcelebrant. Kennedyfamilien bad Hannan om å preke ved den resiterte requiemmesse.[14][7] Denne oppgaven ville normalt ha tilfalt erkebiskopen i Washington, som var Patrick O'Boyle, men han lot Hannan holde prekenen.[15] Hannan holdt senere også gravtalen for Jacqueline Kennedy Onassis (1994).[16][17]
Han var medlem av den amerikanske bispegruppe ved Det andre Vatikankonsil fra 1962 til 1965 og deltok på alle fire sesjonene som konsilsfader. Han var de amerikanske biskopers pressekontakt under konsilet.
Erkebiskop av New Orleans
[rediger | rediger kilde]I 1965 ble han utnevnt av pave Paul VI til erkebiskop av New Orleans. Han flyttet til byen bare uker etter at den var blitt rammet av orkanen Betsy, og ble en åndelig lederskikkelse under gjennoppbyggingen av både kirken og av erkebispedømmet.
Under hans tid skjedde det store forandringer. Andre Vatikankonsil ble avsluttet 8. desember 1965, og erkebiskop Hannan leded arbeidet med å implentere konsilsreformene. Han snstituerte et Social Apostolate-program i 1966 som skulle ble meget vidtfavnende med matassistanse til trengende kvinner, barn og eldre. Han reformerte også erkebispedømmets Catholic Charities-system, som skuller bli den største ikke-statlige sosialtjeneste i New Orleans' storbyområde.
Demografien var under endring, ved at mange katolske hvite flyttet ut i forstedene, mens Orleans Parish ble mer protestantisk. Nye kirker måtte bygges, mens tilstrøningen til sentrumskirkene sank.[18] På en tid da andre svømmebassenger i New Orleans-området var rasesegregert, åpnet erkebiskopen svømmebassenget i Notre Dame Seminary for alle.[7]
Hannan var leder av en minoritetsgruppe av de amerikanske biskoper som stemte imot hydrebrevet utarbeidet av National Conference of Catholic Bishops ved tittel The Challenge of Peace: God's Promise and Our Response (3. mai 1983). Hyrdebrevet avviste teorien om avskrekking og gikk inn for en frysning av atomvåpenutvikling i samarbeid med Sovjetunionen.[7] Hyrdebrevet fikk tilslutning fra 238 biskoper, mens ni (medregnet Hannan) stemte imot.
Erkebiskop Hannan var vertskap for pave Johannes Paul II under hans besøk i 1987.
Han var president for PBS TV-nettverk WLAE TV og non-profit organisasjonen Focus Worldwide TV.
I 1988 ble hans aldersbetingede avskjedssøknad innvilget av Johannes Paul II.
Senere år
[rediger | rediger kilde]Erkebiskop Hannan mottok både før og etter sin embedsperiode flere priser og æresbevisninger. Han mottok Times-Picayune Loving Cup fra New Orleans-avisen Times-Picayune. Av oppkallinger kan nevnes Archbishop Hannan High School i St. Tammany Parish i Louisiana, og Hannan Hall ved Catholic University of America. Han mottok æresdoktorgrader i juss fra Catholic University of America og Georgetown University. I 1994 ble han tildelt Fyrst Trpimir-ordenen.
I 1996 gikk Hannan offentlig ut med motstand mot å velge demokraten Mary Landrieu til det amerikanske senatet. Hun var fra en katolsk familie som tilhørte kretsen av Hannans personlige venner. Skjønt han ikke nevnte ved navn, eller anbefalte, Landrieus politiske republikanske motkandidat, Woody Jenkins, sa den pensjonerte erkebiskop at han var blitt bekymret over at Landrieus kandidatur ble støttet av Emily's List (en pro-abort amerikansk politisk aksjonskomité).[19][20] Hannans erklæring i 1996 er blitt betraktet som viktig for senere katolske prelater som har advart mot kandidater som har støttet friere abort, og i noen tilfeller har nektet dem nattverden (kommunion).[21]
Den 27. november2008, publiserte Hannan fra sitt hjem i Covington «Thanksgiving and Christmas Blessings» i avisenTimes-Picayune. Den fullsides hilsenen var for det meste en oppfordring til å engasjere seg mot provosert abort, særlig for å hindre at den onde (evil) Freedom of Choice Act skulle bli vedtatt i USAs kongress, og advarte mot president Barack Obamas abortengasjement. Den betalte helsiden tok opp høyesterettskjennelsen Roe v. Wade (1973) og advarte med et sitat fra Den amerikanske katolske bispekonferanse, at «a bad court decision will be enshrined in bad legislation that is more radical than the decision itself.»[22]
Biografisk
[rediger | rediger kilde]- Hannan, Philip, with Nancy Collins and Peter Finney, Jr. The Archbishop Wore Combat Boots – From Combat, to Camelot, to Katrina: A Memoir of an Extraordinary Life, hardcover, 457 pages, May 2010. Our Sunday Visitor Publishing (Huntington, Indiana); ISBN 978-1-59276-697-0.
- Hannan, Philip. Rome: Living Under the Axis, May 2003; ISBN 1-891903-32-2.
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
- Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871
- Pave Pius X (1835-1914) *1884
- Kardinal Gaetano de Lai (1853–1928) *1911
- Kardinal Raffaele Carlo Rossi (1876–1948) *1920
- Kardinal Amleto Giovanni Cicognani (1883–1973) *1933
- Erkebiskop Philip Hannan (1907–1988) *1948[23]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Finney, Peter. Clarion Herald. "Archbishop Hannan credits active aging to 'good genes'". Nov. 25, 1999.
- Finney, Peter. Clarion Herald. "Archbishop Hannan, 'Bearer of the Eucharist,' celebrates 60 years". Dec. 23, 1999.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 4. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Catalogue of the Library of the Pontifical University of the Holy Cross, oppført som Philip M. Hannan, Pontificia Università della Santa Croce ID 136454[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6p34htj, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.wdsu.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ https://www.nytimes.com/2011/09/30/us/archbishop-philip-m-hannan-dies-at-98.html
- ^ New Orleans: Unter den Vermissten war auch der Alterzbischof[død lenke], ORF, 6. september 2005.
- ^ a b c d e Hevesi, Dennis (30. september 2011). «Philip Hannan, 98, Dies; New Orleans Archbishop». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331.
- ^ «Archbishop Philip Hannan - Archbishop Hannan High School». www.hannanhigh.org.
- ^ «Archbishop Philip Matthew Hannan [Catholic-Hierarchy]». catholic-hierarchy.org. Besøkt 28. august 2022.
- ^ Saint Louis Cathedral "Archbishop Hannan, Eleventh Archbishop" Arkivert 11. oktober 2006 hos Wayback Machine. Arkivert 2006-10-11 hos Wayback Machine, stlouiscathedral.org; lest 8. juli 2015.
- ^ Robert Boecker: Erster Tag einer neuen Zeit. I: Kirchenzeitung für das Erzbistum Köln. Nr. 10, 2015, s. 9–11.
- ^ «Der „Retter des Doms“ starb mit 98 Jahren». Arkivert fra originalen 12. april 2015. Besøkt 2. september 2022.
- ^ Profile, catholicnews.com; lest 8. juli 2015.
- ^ Johnson, Haynes; Witcover, Jules (26. januar 1973). «LBJ Buried in Beloved Texas Hills». The Washington Post. s. A01.
- ^ Archbishop Hannan and the Kennedys: The Untold Story. WVUE [Fox] Channel 8, New Orleans. 25. november 2008.
- ^ "John Fitzgerald Kennedy" Arlington National Cemetery
- ^ "Jacqueline Kennedy Onassis Is Buried" New York Times 24. mai 1994
- ^ Nolan, Charles E.. A History of the Archdiocese of New Orleans. "The Post-Vatican II Years 1965–1989". Arkivert 4. oktober 2006 hos Wayback Machine. Arkivert 2006-10-04 hos Wayback Machine Mai 2001.
- ^ By FRANK RICHNOV. 2, 1996 (2. november 1996). «The Hidden Passion - The». New York Times. Besøkt 25. juli 2018.
- ^ Carr, Martha (29. juli 2007). «Landrieu donor list getting redder | NOLA.com». Blog.nola.com. Arkivert fra originalen 26. juli 2018. Besøkt 25. juli 2018.
- ^ «Bishop Bans Pro-choice Voters From Communion». Christianity Today. 1. mai 2004. Besøkt 25. juli 2018.
- ^ Signed by Philip M. Hannan and accompanied by his picture, the announcement presents a "Statement of the United States Conference of Catholic Bishops" and covers all of p. A15 in the 27 November 2008 Times-Picayune (Metro Edition). The ad "looks forward to working with President-elect Obama and the members of the new Congress for the common good of all" (i.e., "all" in a sense which includes prenatal children) and stresses the "watchman" concept in Psalm 127:1: "If the Lord does not build the house, in vain do its builders labor; if the Lord does not watch over the city, in vain does the watchman keep vigil."
- ^ www.catholic-hierarchy.org hannan, lest 2. september 2022